Trøst for de nedtrykte

«JEG føler meg så nedtrykt. Hvorfor er jeg slik? Hva har jeg gjort? Jeg skulle jo trøste andre, og så kan jeg ikke engang trøste meg selv. Har jeg gjort en utilgivelig synd? Jeg tror at Gud har forlatt meg!» Ja, en kristen som helt uventet føler seg nedtrykt, kan nok ha slike tanker

Nedtrykthet er en meget plagsom følelse, men den er ikke ualminnelig. En moden tilsynsmann, for eksempel, kan mot slutten av flere timers studium plutselig bli grepet av deprimerende tanker. En middelaldrende kvinne som arbeider hardt for å greie sine forpliktelser, kan føle seg nedtrykt og motløs. En nidkjær tjener i menigheten som har hjulpet mange mennesker til å ta standpunkt for sannheten, kan føle seg svært nedtrykt. En ung mor som leder mange hjemmebibelstudier, kan føle seg nedslått og klage over at Gud ikke ser ut til å stå henne så nær som hun hadde håpet han skulle gjøre. En ung heltidstjener som er oppdratt i «Jehovas tukt og myndige råd», kan plutselig føle seg knust av deprimerende tvilstanker. En eldre, kristen forkynner med mange år i heltidstjenesten bak seg kan begynne å frykte for at han på en eller annen måte har tapt i løpet for å vinne den himmelske livets krone.

En vanlig erfaring

Dette er imidlertid ikke noe nytt for dem som studerer Bibelen. I år 50 formante apostelen Paulus de kristne i Tessalonika til å ’trøste de mismodige’. (1 Tess. 5: 14) Etter at Peter hadde fornektet Jesus for tredje gang, «[gikk han] ut og gråt bitterlig», sikkert ytterst nedtrykt på grunn av det han hadde gjort. På veien til Emmaus sto Kleopas og en annen disippel «stille med sorgfullt åsyn» og ga uttrykk for hvor skuffet de var over at Jesus var død, han som de hadde håpet var den som skulle forløse Israel. (Luk. 22: 62; 24: 13—21) Paulus skrev følgende i sitt annet brev til de kristne i Korint: «Idet vi alltid er i trengsel, men ikke kuet, tvilende, men ikke mistvilende, forfulgt, men ikke oppgitt, nedslått, men ikke tilintetgjort.» «For heller ikke da vi kom til Makedonia, hadde vårt kjød noen ro, men vi trengtes på alle måter: utenfor oss var strid, inneni oss frykt; men Gud, som trøster de nedbøyde, han trøstet oss ved Titus’ komme.» — 2 Kor. 4: 8, 9; 7: 5, 6.

Trofaste tjenere for Jehova før Kristi tid følte seg også undertiden nedtrykt. Den rettskafne Job hadde så mange byrder at han snakket som om Gud ikke lenger var med ham: «Som i de dager da Gud vernet om meg, . . . da Guds vennskap hvilte over mitt telt, da den Allmektige ennå var med meg.» (Job 29: 2, 4, 5) Israelittene arbeidet så hardt under det egyptiske slaveåk at selv da Jehova gjennom Moses sendte dem et håpets budskap, ville det motløse folket ikke tro på det. (2 Mos. 6: 6—9) Elkanas elskede hustru Hanna var så skuffet over sin ufruktbarhet og over at hennes medbeilerske hadde krenket henne så dypt, at «hun gråt og ville ikke ete». (1 Sam. 1: 5—7) Den plagede salmisten, som følte seg bedrøvet og forlatt, skrev: «Jeg må si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor skal jeg gå i sørgeklær under fienders trykk?» (Sl. 42: 10) Følelsen av å være nedtrykt ser ut til å være noe som Guds tjenere både i fortiden og i vår tid ofte har fått erfare, og årsakene til dette er stort sett de samme i vår tid som før i tiden.

Årsakene

Nedtrykthet er et midlertidig tap av optimisme, mot og håp, og når man lider av dette, sier man at man er «nedfor». Som vi har sett, kan man bli nedtrykt av å gjennomgå prøvelser, av å føle at man kommer til kort, av å bli dypt skuffet, av å mangle en klar forståelse av Guds hensikter og av å bli utsatt for press. Ettersom det er så mange forhold som spiller inn, er det ofte vanskelig å si med bestemthet hva som er årsaken til at man føler seg nedtrykt. En pike som er borte fra hjemmet, kan være uten arbeid, føle seg ensom og ha hjemlengsel. Fysisk og mental tretthet kan også føre til at man blir nedtrykt. Noen ganger kan årsakene være at man har dårlig helse eller plages av bekymringer. Periodiske forandringer i forbindelse med kroppens hormoner kan virke sterkt på humøret, og kvinner i overgangsalderen blir ofte nedtrykt. Eldre mennesker kan bli det på grunn av at kreftene svikter, eller fordi de frykter for at de bare er til bry. Hvis en er trett og sliten etter langt og hardt arbeid, eller hvis ens sinn er trett som følge av intenst studium og utilstrekkelig søvn og hvile, kan en begynne å få et pessimistisk og negativt syn på livet. Dette er noen av de mest vanlige årsaker til at man blir nedtrykt. Nå og da kan nedtryktheten bli så sterk at den grenser til åndelig sykdom, noe som fører til at ens tro blir svekket, og at en ikke klarer å hente trøst fra Bibelen. En som er åndelig syk, innbiller seg at Gud av en eller annen grunn har vendt ryggen til ham, og han begynner å tvile på Guds løfter. Uansett hva årsaken kan være, er det alltid vondt å føle seg nedtrykt.

Botemidlet

Akkurat som årsaken til at man blir nedtrykt, kan være en bestemt faktor eller flere samvirkende faktorer, kan også botemidlet bestå i en eller flere forholdsregler. Ettersom man ofte ikke tenker klart når man er nedtrykt, trenger man å bli styrket, for da vil man få et klarere syn på problemene. Hvis du føler deg nedtrykt, bør du så langt råd er sørge for at du får nok hvile og alt du ellers trenger for å føle deg frisk. Hvis du har dratt for store veksler på din fysiske styrke, bør du foreta en forandring i din timeplan. Sørg for at du ikke sitter for lenge oppe om kvelden, slik at du får for lite søvn. Når man er frisk og uthvilt, ser man gjerne mer optimistisk på sine problemer, og kan derved bli kvitt sin nedtrykthet med ganske enkle midler. Man kan veie grunnene for håpløshet mot grunnene for håp og på den måten holde sine tanker under kontroll.

Uansett hva man er nedtrykt for, og spesielt hvis det er vanskelig å fjerne årsaken, vil en kristen i oppriktighet påkalle Jehova i Jesu navn. Den inspirerte salmisten kommer med denne oppfordringen til oss: «Kast på [Jehova] det som tynger deg! Han skal holde deg oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.» «[Jehova] støtter alle dem som faller, og oppreiser alle nedbøyde.» (Sl. 55: 23; 145: 14) Profeten Esaias forsikrer oss om at Jehova virkelig vil ha omsorg for oss når vi er nedfor: «For så sier den Høye, den Opphøyde, han som troner evinnelig, og hvis navn er hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerte levende.» — Es. 57: 15.

Når du har kastet alt det som tynger deg, på Jehova, bør du bruke så meget tid som mulig til å komme nær til Gud ved å studere Bibelen. Ordspråket sier: «Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.» (Ordspr. 12: 25) At Guds gode Ord kan bringe glede tilbake til hjertet og lys til sorgfulle øyne, blir bekreftet av Salme 19: 8, 9: «[Jehovas] lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; [Jehovas] vitnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige [uerfarne, NW] vis; [Jehovas] befalinger er rette, de gleder hjertet; [Jehovas] bud er rent, det opplyser øynene.»

Hvis årsaken til at du er nedtrykt, er at du er dypt skuffet over deg selv eller andre eller har motgang, bør du huske at prøvelsen kan føre til mye godt hvis du utholder den. Peter sier at «den som har lidd i kjødet, har avholdt seg fra synder, for at han resten av sitt liv i kjødet kan leve, ikke for menneskers lyster, men for Guds vilje». (1 Pet. 4: 1, 2, NW) Ja, prøvelser kan få oss til å se at vårt sikre håp ligger i å gjøre Guds vilje, og vi kommer da ut av prøvelsene med en dypere forståelse av dette. De kristne venter ikke bare at deres tro skal bli prøvd ved tukt og tilrettevisning, men også ved prøvelser: «Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en liten stund skal ha det tungt i mange slags prøvelser. Det skjer jo for at deres tro skal bli prøvd og bli enda kosteligere enn gull, som nok er forgjengelig, men står sin prøve i ild. Slik skal den vise seg å bli til lov og pris og ære når Jesus Kristus åpenbares.» (1 Pet. 1: 6, 7, UO) Det er selvfølgelig ikke Jehova som bringer prøver over oss, og gjør at vi blir nedtrykt. Han er all trøsts Gud, og han vil ikke at «en eneste av disse små skal fortapes». — Matt. 18: 14.

Tvil

Men hvis nå nedtrykthet og tvil gjør at du ikke blir trøstet av Bibelen, hva så? Trekk ikke den slutning at Jehova er blitt din fiende fordi om din tro er svak. Tvil var ikke et ukjent begrep for Guds trofaste tjenere i den bibelske tid. Jehova forlot ikke israelittene fordi om de til å begynne med ikke ville tro, men han utfridde dem. (2 Mos. 12: 51) Jesus støtte ikke apostelen Tomas fra seg fordi han tvilte på hva de som hadde sett den oppstandne Jesus, fortalte, men han hjalp ham kjærlig til å bli kvitt sin vantro. (Joh. 20: 24—29) Jesu kjødelige brødre, Jakob og Judas, viste ikke tro på Jesus før etter hans oppstandelse, men det at de til å begynne med var vantro, forhindret ikke at de senere ble Jesu hengivne og nyttige tjenere. Jakob kunne med forståelse sammenligne en tvilende mann med «havsbølgen, som drives og kastes av vinden». (Jak. 1: 6) I sitt inspirerte brev kunne Judas med medfølelse gi de kristne følgende oppfordring: «Fortsett også å vise barmhjertighet mot noen som tviler; frels dem ved å rive dem ut av ilden.» (Jud. 22, 23, NW) En som blir reddet på denne måten, kan overleve den ildprøve Paulus omtaler i 1 Korintierne 3: 10—15: «Enhver se til hvorledes han bygger videre! For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostelige steiner, tre, høy, strå, da skal enhvers verk bli åpenbart; for dagen skal vise det, for den åpenbares med ild, og hvordan enhvers verk er, det skal ilden prøve. Om det verk som en har bygd, står seg, da skal han få lønn; om ens verk brenner opp, da skal han tape lønnen [må han bære tapet, UO], men selv skal han bli frelst, dog således som gjennom ild.»

Hvis du er i en åndelig sett syk tilstand, bør du følge Jakobs råd og ’kalle til deg menighetens eldste, og de skal be over deg og salve deg med olje i Herrens navn, og troens bønn skal hjelpe deg, og Herren skal reise deg opp’. (Jak. 5: 14, 15) Jehovas modne tilsynsmenn forstår hva som feiler deg. De vil gni inn den beroligende trøstens «olje» fra Guds Ord og foreskrive en timeplan som omfatter bibelstudium, tjeneste og samvær med nidkjære kristne, og dette vil etter hvert hjelpe deg til å bli kvitt dine nedstemmende tanker.

På grunn av at de kristne alltid er lykkelige når de gir, er det å søke etter dem som «sukker og jamrer over alle de vederstyggelige ting som skjer» nå før Harmageddon, den beste motgift for et nedtrykt og ulykkelig sinn. Ved å trøste slike mennesker vil du trøste deg selv. (Esek. 9: 4; 2 Kor. 1: 3—7) Mange modne kristne kan bekrefte hvor sant dette er, og de husker ordene i Salme 126: 5, 6: «De som sår med gråt, skal høste med fryderop. De går gråtende og bærer den sæd de strør ut; de kommer hjem med fryderop og bærer sine kornbånd.» Uansett om vi har medgang eller motgang eller føler oss nedtrykt, bør vi være opptatt med å så Rikets sæd, for da vil vi «med fryderop» høste en rik lønn. — Mark. 4: 14, 20.

Vi har nå sett at Jehovas trofaste tjenere har holdt ut i tider da de var nedtrykt, både i den førkristne, i den kristne og i vår moderne tid. Ettersom nedtrykthet er en tilstand som man kan komme ut av ved å søke hjelp hos Jehova i hans Ord og hans organisasjon og ved å ha fornuftig omsorg for sin kropp, har de nedtrykte god anledning til å bli trøstet og fatte mot. Husk at den trofaste Job i virkeligheten ikke ble forlatt av Jehova, at Hannas skuffelse og engstelse forsvant da hun fødte Samuel og fem andre barn, at Peters fornektelse ikke var utilgivelig, at Paulus’ nedtrykthet åpnet veien til glede, og at Tomas’ tvilstanker ikke diskvalifiserte ham i løpet for å vinne det evige liv. Derfor bør heller ikke du la nedtrykthet eller andre prøvelser få diskvalifisere deg. Paulus sa: «Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.» (1 Kor. 10: 13) Dette gjelder også nedtrykthet. Gi derfor ikke opp å gjøre det som er rett. Måtte «håpets Gud fylle eder med all glede og fred i eders tro, så I kan være rike på håp ved den Hellige Ånds kraft!» — Rom. 15: 13.