Del 4

Hans livs opprinnelse

33. a) Hva ga Jesus i egenskap av Sønn Ham som var hans Far? b) I hvilken grad skal ifølge Jesus alle mennesker ære Sønnen?

VI HAR nå ut fra Johannes’ egne skrifter fått rikelig med beviser for at Jesus Kristus er Guds Sønn. Dette er i seg selv et bevis for at Jesus som en Sønn er avhengig av Gud og ikke likestilt med Gud. En sønn er ikke større enn sin far, men ifølge Guds påbud må en sønn ære sin far. Som Guds Sønn sa Jesus: «Jeg ærer min Fader.» (Joh. 8: 49) Hvordan kan da noen si at han gjorde seg selv til Gud eller til en som var likestilt med Gud, da han sa: «Faderen dømmer heller ikke noen, men har gitt Sønnen hele dommen, for at alle skal ære Sønnen, liksom de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham»? (Joh. 5: 22, 23) Jesus sa ikke her at vi skulle ære ham som om han var Faderen eller som om han var Gud. Han sa ikke at vi skulle ære Sønnen like meget som Faderen.

34. Hvorfor skulle Sønnen æres, og hvor meget skulle han æres?

³⁴ Les Jesu ord om igjen og legg merke til hvorfor han sa at han skulle bli æret liksom Faderen skal bli æret. Jesus sa at Faderen hadde utnevnt ham til å være dommer, til å handle som stedfortreder eller representant for Gud, den høyeste dommer. Som Guds utnevnte dommer fortjente følgelig Sønnen å bli æret. Ved å ære Sønnen viser vi respekt for Guds utnevnelse av Sønnen til dommer. Hvis vi ikke ærer Sønnen som dommer, ærer vi heller ikke «Faderen, som har sendt ham». Dette betyr imidlertid ikke at vi ærer Sønnen som om han var Gud selv, eller at vi ærer Sønnen like mye som Gud, som sendte Sønnen.

35. a) Hvem var det som æret Jesus, og hvor meget æret han ham? b) Hvor stor var Jesus i forhold til Gud og Abraham?

³⁵ Heller ikke Gud, Faderen, æret eller herliggjorde Sønnen som en som er likestilt med ham, men han æret eller herliggjorde sin Sønn, Jesus Kristus, mer enn alle sine andre sønner. Den som Gud ærer eller herliggjør, bør også vi ære. Ja, Gud krever i virkeligheten at vi skal gjøre det. Jesus sa: «Ærer jeg meg selv, da er min ære intet; det er min Fader som ærer meg, han som I sier er eders Gud.» (Joh. 8: 54) Jesu Far var jødenes Gud. De betraktet ikke Jesus som et gudmenneske, som Gud i kjødet, og Jesus ga seg heller ikke ut for å være Gud. Jesus sa at den Guddom som jødene sa var deres Gud, var den som æret ham. Jesus fortsatte så med å si at han ikke var så stor som Gud, men at han var større enn Abraham, ettersom han hadde hatt en førmenneskelig tilværelse i himmelen.

36. Hva betyr tittelen «far», og hva fikk derfor Guds Sønn av sin himmelske Far?

³⁶ Tittelen «far» betyr opphav eller utspring, en som avler eller frambringer avkom. Var Jesus avhengig av Gud for å få liv, ettersom Gud var Jesu Far? Det er bare Jesu egne ord som kan gi et overbevisende svar på dette spørsmålet. Legg nå merke til det Jesus sa i denne forbindelse: «De døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. For liksom Faderen har liv i seg selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.» (Joh. 5: 25, 26) Som Faderen er Gud livets kilde, og han gir sin Sønn den forrett å ha liv i seg selv. Vi kan derfor forstå det Johannes 1: 4, 5 sier om Ordet eller Logos: «I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.»

37. Fra hvem og gjennom hvem kommer det livet som lyser for menneskene?

³⁷ Livet som lyser for menneskene, som går ned i dødens mørke, kommer fra Faderen i egenskap av Kilden og gjennom Sønnen i egenskap av kanalen. Sønnen fikk livet fra Faderen. Apostelen Peter kunne derfor med rette si til sin Mester, Jesus Kristus: «Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds hellige.» — Joh. 6: 68, 69.

38. Hvilken sammenligning trakk Jesus mellom sitt eget livs opprinnelse og det liv de får som spiser ham ved tro?

³⁸ Da Jesus talte om seg selv som et menneskelig offer som skulle gis for at troende mennesker kunne få liv, viste han hvem han hadde fått sitt eget liv fra. Han sa: «Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham. Liksom den levende Fader har utsendt meg, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter meg, leve ved meg.» (Joh. 6: 56, 57) De som spiser Jesus og lever ved ham, begynner å leve ved hjelp av ham. På samme måte begynte Jesus å leve ved hjelp av Gud. Hvis Sønnen, Jesus, hadde vært like evig som sin Far og ikke hadde hatt noen begynnelse, hvordan kunne han da si: «Jeg lever ved Faderen»? Jesus var derfor virkelig en Sønn av Gud, i og med at han hadde fått liv av Gud. Han fikk sitt liv fra sin himmelske Far akkurat som et menneske som spiser av Jesu menneskelige offer ved tro, får liv gjennom Jesus og lever ved ham. Hvis det ikke hadde vært for Jesu menneskelige offer, kunne et slikt menneske aldri få evig liv i Guds nye verden. Hvis det ikke hadde vært for Gud, ville derfor Sønnen aldri ha fått liv.

39, 40. a) Hva krevdes det av Jesus for at han skulle få fortsette å leve? b) Hvordan ble det at Jesus var avhengig av Gud for å få liv, vist på en annen måte?

³⁹ Jesus måtte være lydig mot Gud, sin himmelske Far, for å kunne fortsette å leve. Det var derfor meget passende at Jesus anvendte profeten Moses’ ord på seg selv da Djevelen fristet ham ved å si at han skulle forvandle steiner til brød for å bryte sin 40 dager lange faste: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» (Matt. 4: 4) At Jesus er avhengig av Gud, Faderen, hva liv angår, blir også vist på en annen måte. Hvordan? Jo, ved at Gud oppreiste sin Sønn, Jesus, fra de døde på den tredje dag etter at han hadde gitt sitt menneskeliv som et offer.

⁴⁰ I Johannes 5: 21 talte Jesus om Guds makt til å oppreise de døde og gi dem liv. Han sa: «Liksom Faderen oppvekker de døde og gjør levende, således gjør også Sønnen levende hvem han vil.» Jesus oppreiste ikke seg selv fra døden. Han kunne ikke oppreise seg selv, men var avhengig av at hans udødelige Far i himmelen ville oppreise ham fra døden. På den tredje dag etter Jesu offerdød oppreiste Gud sin Sønn og ga ham liv igjen, og hans Sønn tok imot det og begynte å leve igjen. Det var nettopp dette Jesus hadde sagt: «Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen. Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.» — Joh. 10: 17.

41. Hvordan og hvorfor ga Jesus sitt liv, og hvordan tok han det igjen?

⁴¹ Jesus ga sitt liv (gresk: psykhé; sjel). Det var naturligvis de romerske soldater som, tok livet av ham på Golgata, men Jesus tillot at de fikk gjøre det, og dette var i harmoni med hans Fars vilje eller med det påbud hans Far hadde gitt ham. Jesus tok igjen sitt liv, ikke ved at han tok sitt menneskelige offer bort fra alteret, eller ved at han oppreiste seg selv til liv, men ved at han på den tredje dag oppsto fra de døde på Guds befaling. Jesus tok sitt liv igjen ved å motta livet fra sin Fars hånd ved hans bemyndigelse. Som Jesus sa: «Jeg har rett til å ta det igjen; dette bud har jeg fått av min Far.» — New English Bible.

42. Hvordan er Jesus «den første og den siste»?

⁴² Jesus lever nå igjen i himmelen. Etter at han hadde vendt tilbake til sin Far i himmelen, viste han seg i et syn for apostelen Johannes og sa: «Jeg er den første og den siste og den levende; og jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og til dødsriket.» Han var den første og den siste hva oppstandelsen angår, for Johannes omtaler ham som «Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte blant de døde . . . Ham som elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod». (Åpb. 1: 17, 18, 5) Han var den første på jorden som Gud oppreiste fra de døde til å være «levende i all evighet». Han var også den siste som Gud på en direkte måte oppreiste, for nå har Gud gitt makten til å låse opp, «nøklene til døden og til dødsriket», til den oppstandne Jesus. Under sitt rikes herredømme kommer derfor Jesus som Dommer til å oppreise og gi liv til hvem han vil.

43. a) Hva hevder treenighetslærens tilhengere at Åpenbaringen 3: 14 betyr? b) Hvis skapning eller skaperverk er det Jesus taler om der?

⁴³ Alt dette hjelper oss til å få den rette forståelse av det den oppstandne Jesus ga Johannes befaling om å skrive til menigheten i Laodikea i Lilleasia. Jesus sa: «Så sier han som er Amen, det troverdige og sanndru vidne, Guds skapnings begynnelse.» (Åpb. 3: 14, LB)a Treenighetslærens tilhengere hevder at dette betyr at Jesus Kristus var den som påbegynte Guds skapning, at han var opphavet eller opphavsmannen til Guds skapning. De peker på at An American Translation, Moffatts oversettelse og den vanlige norske oversettelsen sier: «Opphavet til Guds skapning.» Legg merke til uttrykket: «Guds skapning.» Dette kan naturligvis ikke bety skapelsen av Gud, for Gud er uskapt. Jesus sa «Guds skapning». Han sa ikke «det som er skapt av meg», som om han snakket om ting som var skapt av ham. Han snakket om noe som var blitt skapt av en annen, nemlig om Guds skaperverk.

44, 45. a) I hvilken kasus står det greske ordet for «Gud» i nominativ eller i genitiv? b) Hva blir ifølge grammatikere vist ved den såkalte subjektive genitiv?

⁴⁴ I den greske tekst står ordet for «Gud» [Theoũ] i genitiv. Akkurat som på norsk kan genitivsformen på gresk uttrykke en rekke forskjellige forhold eller forbindelser som det er mellom det ordet som står i genitiv, og den personen eller den tingen dette ordet styrer.

⁴⁵ Ifølge dr. A. T. Robertson finnes det en rekke forskjellige slags genitiver på gresk, for eksempel eiendomsgenitiv, egenskapsgenitiv, subjektiv genitiv og objektiv genitiv.b En gresk grammatikk forklarer genitivsformen på følgende måte: «Subjektiv genitiv. Vi har subjektiv genitiv når substantivet som står i genitiv, utfører handlingen og således står som subjekt til det verbale innhold av det substantivet det styrer. . . . Jesu Kristi forkynnelse. Rom. 16: 25.»c En annen gresk grammatikk forklarer betydningen av subjektiv genitiv slik: «SUBJEKTET for en handling eller følelse: . . . folkets velvilje (det vil si: som folket føler).»d

46. a) Hva slags genitivform kunne ordet «Gud» ha i Åpenbaringen 3: 14? b) Hva betyr ordet «begynnelse» i Ordspråkene 8: 22 i Septuaginta?

⁴⁶ Uttrykket «Guds skapning» kan således bety at det er en skapning Gud eier, eller som tilhører Gud. Grammatikalsk sett kan det også bety at det er en skapning som Gud har frambrakt. Ved sine skrifter hjelper apostelen Johannes oss til å få rede på hva slags genitiv som er brukt på gresk. De som har utarbeidet de kristne skrifters greske tekst, er enig i at de greske ordene i Åpenbaringen 3: 14 er sitert eller lånt fra Ordspråkene 8: 22.e ifølge Charles Thomsons oversettelse av Septuaginta heter det i Ordspråkene 8: 22: «Herren skapte meg, Hans veiers begynnelse, for sine gjerninger.» Ordet «begynnelse» (gresk LXX: arkhé) betyr på ingen måte her en som begynner, et opphav eller en opphavsmann. Det betyr ganske enkelt det første Gud skapte, eller det Gud opprinnelig skapte. Det er den samme tanken som kommer fram i Åpenbaringen 3: 14, hvor det står «Guds skapnings begynnelse». Ordet «Gud» må derfor stå i den subjektive genitivform.

47. a) Når var det et avbrekk i Ordets liv? b) I hvilken forstand var Jesus Kristus «Guds skapnings begynnelse»?

⁴⁷ Johannes gjenga Jesu uttalelse om at han hadde fått liv av sin Far, Gud. Det ble et avbrekk i Jesu liv, ikke da «Ordet ble kjød», men da han ble drept som et menneske og var død i tre dager. Deretter ble han oppreist til liv igjen ved den allmektige Guds makt for å leve i all evighet som en udødelig person . . . Ved sin oppstandelse var Jesus Kristus Guds skapning i den forstand at han tilhørte Gud, men ved skaperverkets begynnelse var Jesus Guds skapning i den forstand at han var frambrakt av Gud. Som Ordet «i begynnelsen» i himmelen var han den første Guds skapning, «den fornemste Guds skapning». (Yg) Gud gjorde alle andre ting ved hjelp av ham, slik det framgår av Johannes 1: 3. Han var ikke opphavet eller opphavsmannen til Guds skapning. Han var Guds første skapning.

48. a) Hvorfor kan det sies at New World Translation gjengir Åpenbaringen 3: 14 riktig? b) Hvem er det som har skapt alt, ifølge Johannes’ skrifter?

⁴⁸ New World Translation gjengir Åpenbaringen 3: 14 riktig, for den sier: «Begynnelsen til det Gud skapte.» Johannes anvender ikke tittelen Skaper (Ktístes) på Jesus Kristus i noen av sine skrifter, men Johannes sier at den som har skapt alt, er «Herren Gud, den allmektige, han som var og som er [ho ōn] og som kommer», han som sitter på sin himmelske trone. Om ham blir det sagt: «Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få prisen og æren og makten; for du har skapt alle ting, og fordi du ville, var de til og ble de skapt!» (Åpb. 4: 8—11; 10: 5, 6) Ordet var Guds første himmelske skapning.

«Min Herre og min Gud»

49. Hva er bakgrunnen for at Tomas sa til Jesus: «Min Herre og min Gud»?

⁴⁹ Treenighetslærens tilhengere hevder at apostelen Tomas’ ord i Johannes 20: 28 beviser at Jesus Kristus er Gud. Tomas hadde sagt til de andre apostlene at han ikke ville tro at Jesus var blitt oppreist, før Jesus materialiserte seg for ham og lot ham stikke sin finger i gapet etter naglene som han var blitt festet til pelen med, og stikke sin hånd i Jesu side, hvor en romersk soldat hadde stukket inn et spyd for å forvisse seg om at han var død. Uken etter viste derfor Jesus seg på nytt for apostlene og sa til Tomas at han skulle gjøre som han hadde sagt, og overbevise seg selv: «Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!» I den greske grunntekst lyder denne uttalelsen bokstavelig ord for ord: «Herren til meg og Guden til meg.»

50. Må det at den bestemte artikkel står foran ordet Gud, nødvendigvis bety at Jesus ble tiltalt som Gud selv?

⁵⁰ Treenighetslærens tilhengere hevder at ettersom Tomas benyttet uttrykket «Guden» da han tiltalte Jesus, så beviser det at Jesus var den egentlige Gud, en Gud som består av tre personer. Professor C. F. D. Moule sier imidlertid at det at den bestemte artikkel står foran det greske ordet for Gud, ikke nødvendigvis betyr dette.f For å kunne bli klar over hva apostelen Tomas mente, må vi imidlertid ta i betraktning hvordan situasjonen var da han kom med denne uttalelsen.

51. Hvilket budskap fikk Tomas fra Jesus på Jesu oppstandelsesdag, og hva visste derfor Tomas om Jesus og hans tilbedelse?

⁵¹ Mindre enn to uker tidligere hadde Tomas hørt Jesus si i bønn til sin himmelske Far: «Dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.» (Joh. 17: 3) På den fjerde dagen etter at Jesus hadde bedt denne bønnen, på sin oppstandelsesdag, sendte han et spesielt budskap til Tomas og de andre disiplene ved hjelp av Maria Magdalena. «Jesus sier til henne: Rør ikke ved meg! for jeg er ennå ikke fart opp til Faderen; men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud! Maria Magdalena kommer og forteller disiplene: Jeg har sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.» (Joh. 20: 17, 18) Ut fra Jesu bønn og det budskap Tomas hadde fått gjennom Maria Magdalena, visste Tomas således hvem hans egen Gud var. Hans Gud var ikke Jesus Kristus, men hans Gud var Jesu Kristi Gud, og hans Far var Jesu Kristi Far. Tomas visste derfor at Jesus hadde en Gud som han tilba, nemlig sin himmelske Far.

52. Hvorfor bør vi ikke legge en gal betydning i Tomas’ ord: «Min Herre og min Gud»?

⁵² Hvordan kunne da Tomas full av glede og begeistring over å se den oppstandne Jesus for første gang komme med et utbrudd og tiltale Jesus som om han var den eneste levende, sanne Gud, den Gud som har navnet Jehova? Hvordan kunne Tomas med sin uttalelse mene at Jesus var «den eneste sanne Gud», eller at Jesus var Gud ved at han var den annen person i en treenighet? Hvordan kan vi i betraktning av det Tomas hadde hørt Jesus si, legge en slik betydning i Tomas’ ord: «Min Herre og min Gud»?

53. Hvorfor irettesatte ikke Jesus Tomas for det han sa?

⁵³ Jesus ville ha irettesatt Tomas hvis han hadde forstått det slik at Tomas mente at han, Jesus, var «den eneste sanne Gud» som Jesus hadde kalt «min Gud» og «min Fader». Jesus ville selvfølgelig ikke ta en tittel fra sin Gud og Far eller ta hans enestående stilling fra ham. Det at Jesus ikke irettesatte Tomas, noe han ville ha gjort hvis Tomas hadde tiltalt ham på en urett måte, viser at Jesus var klar over hvordan Tomas’ ord skulle forstås, og det på en måte som er i samsvar med Bibelen. Det samme var apostelen Johannes. g

54. Hva ville Johannes her hatt en ypperlig anledning til å forklare i forbindelse med Johannes 1: 1?

⁵⁴ Johannes var til stede og hørte Tomas utbryte: «Min Herre og min Gud.» Sa Johannes at den eneste slutning vi kan trekke av Tomas’ ord, er at Jesus var Gud, «den eneste sanne Gud» som har navnet Jehova? (Sl. 35: 23, 24, NW) Dette ville ha vært en utmerket anledning for Johannes til å forklare Johannes 1: 1 og si at Jesus Kristus, som var Ordet som ble kjød, var Gud selv, at han var «Gud Sønn, den annen person i den hellige treenighet». Men var det den konklusjon Johannes kom til? Er det den konklusjon Johannes ønsker at hans lesere skal komme til? Lytt til den konklusjon han kom til, og som han ønsker at vi skal komme til:

55, 56. a) Hva var det Johannes ville ha oss til å tro om Jesus Kristus ved det han skrev i sin beretning? b) Hvilken konklusjon kommer vi til i likhet med Johannes?

⁵⁵ «Jesus sier til [Tomas]: Fordi du har sett meg, tror du; salige er de som ikke ser og dog tror. Også mange andre tegn gjorde Jesus for sine disiplers øyne, tegn som ikke er skrevet i denne bok; men disse er skrevet for at I skal tro [for at vi skal tro hva?] at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at I ved troen skal ha liv i hans navn.» — Joh. 20: 29—31.

⁵⁶ Det Johannes skrev i sin beretning om Jesu liv, overbeviser oss om at Jesus er «Guds Sønn», men får oss ikke til å tro at Jesus er Gud, eller at Messias er Gud. Treenighetslærens tilhengere forvrenger sannheten ved å si: «Gud Sønn.» Vi tar imidlertid Johannes’ ord slik de lyder: «Messias, Guds Sønn.» Vi kommer til den samme konklusjon som Johannes, nemlig at Jesus er Sønn av Ham som Jesus kalte «min Fader» og «min Gud» i det samme 20. kapittel av Johannes’ evangelium. Tomas tilba følgelig ikke «Gud Fader» og «Gud Sønn» på en og samme tid som likestilte i en «treenig Gud».

57. a) Hva var Tomas klar over i forbindelse med Jesu Far da han sa til Jesus: «Min Gud»? b) Hvordan hjelper kapitlene fire og fem i Åpenbaringen oss til å forstå den rette betydning av Johannes 14: 28?

⁵⁷ Tomas tilba den samme Gud som Jesus Kristus tilba, nemlig Jehova Gud, Faderen. Da Tomas tiltalte Jesus som «min Gud», må han derfor ha betraktet Jesu Far som Guden til en Gud og følgelig som en Gud som var høyere enn Jesus Kristus, som en Gud som Jesus selv tilba. Åpenbaringen 4: 1—11 gir en symbolsk beskrivelse av denne Gud, «Herren Gud, den allmektige», som sitter på den himmelske trone, og som lever i all evighet. Idet neste kapittel, i Åpenbaringen 5: 1—8, blir Jesus Kristus omtalt som Guds lam som kommer til Herren Gud, den allmektige, som sitter på sin trone, og tar en bokrull ut av Guds hånd. Dette hjelper oss til å forstå hva Jesus mente da han sa til Tomas og de andre apostlene: «Jeg går til, Faderen; for Faderen er større enn jeg.» (Joh. 14: 28) Jesus betraktet således sin Far som Herren Gud, den allmektige, som ikke har noen like, og som er større enn sin Sønn.

[Fotnoter]

I den greske oversettelsen Septuaginta lyder Ordspråkene 8: 22: «Kýrios éktisen me arkhèn hodôn autoû eis érga autoû.» Se også The Septuagint Version — Greek & English, utgitt av S. Bagster and Sons, Limited.

For å vise at et ord som står i vokativ, på gresk vanligvis har den bestemte artikkel foran seg, vil vi påpeke at hva for eksempel de ordene angår som står i tiltaleform i 1 Peter 2: 18 og 3: 1, 7, hvor det i den vanlige norske oversettelsen står: «I tjenere! vær eders herrer undergitt . . . Likeså I hustruer . . . Likeså I ektemenn», så har de tilsvarende greske ordene den bestemte artikkel foran seg. Det samme er tilfelle i Kolossenserne 3: 18 til 4: 1: «I hustruer! . . . I menn! . . . I barn! . . . I fedre! . . . I tjenere! . . . I herrer!»

Vi slutter oss imidlertid ikke til en slik antagelse.