Hvem vil lovprise kongen?

«Jeg vil lovsynge deg, min Gud og konge, og velsigne ditt navn til evig tid. Jeg vil love deg hver eneste dag og prise ditt navn til evig tid.» — Sal. 145: 1, 2.

1. Hva sa kong David om Jehova som konge, og hvorfor?

KONG David skrev lovsanger til sin himmelske Konge, Jehova Gud. Noen vil kanskje synes det er nokså uvanlig at en jordisk konge på en så kraftfull måte lovpriser en annen som sin konge, en konge som er høyere enn han. Men David hadde god grunn til å gjøre det. Hans uttalelser var et utslag av verdsettelse av denne Kongen, Jehova. David la en mild holdning for dagen overfor denne Kongen, en holdning som vitner om visdom. (Jak. 3: 13, NW) David var en lojal tilbeder av Jehova og stod i et enestående nært forhold til denne «herre over alle konger». — Dan. 2: 47.

2, 3. a) Nevn noen eksempler i Salmene på hvordan David gav uttrykk for verdsettelse av Jehova. b) Hva er noe av det David sier om Jehova og hans kongedømme i 1. Krønikebok?

² De mange uttalelser av David som vi finner i Bibelen, viser hva det var som gjorde at han satte så stor pris på sin Konge, Jehova Gud. Salme 19 viser at David satte pris på Jehova som Skaper, Lovgiver og Gjenløser. Salme 24 omtaler Jehova som jordens eier, som ærens konge og som den veldige. I Salme 103: 19 gir David uttrykk for sin verdsettelse av Jehovas kongedømme med disse ordene: «[Jehova] har reist sin trone i himmelen, han rår som konge over alt.» Deretter oppfordrer David engler og mennesker til å love eller prise Jehova. Davids lovsang i 1. Krønikebok 16: 8—36 understreker hvor stor pris David satte på Jehova.

³ Mot slutten av sin regjeringstid gav David overfor hele folket uttrykk for de følelser han hadde hatt i hele sitt liv. Han sa: «Lovet være du, [Jehova], vår ættefar Israels Gud, fra evighet til evighet! [Jehova], din er storheten, makten, herligheten, æren og høyheten, ja alt i himmelen og på jorden. Ditt er riket, [Jehova], og du er opphøyet og har alt i din makt. Rikdom og ære kommer fra deg, og du rår over alle ting. I din hånd er kraft og styrke. Alt har du makt til å gjøre stort og sterkt. Så takker vi deg nå, vår Gud, og priser ditt herlige navn.» — 1. Krøn. 29: 10—13.

STRIDSSPØRSMÅLET OM KONGEDØMMET

4. Hva var det som skjedde på Samuels tid, og som førte til at Israel fikk en menneskelig konge, og hvordan ble nasjonene rundt Israel en snare for dem?

⁴ Jehovas kongedømme ble et stridsspørsmål i Israel kort tid før David ble født. Det var henimot slutten av Samuels embetstid som dommer, slik det fremgår av 1. Samuel 8: 4—20. Men hva var det som fikk Jehovas paktsfolk til å be om å få en konge som kunne herske over dem, og på den måten forkaste Jehova? De sa til Samuel at de ville være lik alle de andre nasjonene. Jehova advarte dem gjennom Samuel om hvilken pris de ville måtte betale for å bestrebe seg på å være lik de andre nasjonene og ha en menneskelig konge over seg. De var i virkeligheten langt bedre stilt med Jehova som konge. — Se også 5. Mosebok 4: 7.

5. Hvordan ble kongedømmet et stridsspørsmål på Gideons tid?

⁵ Dette spørsmålet var kommet opp tidligere i Israels folks historie, da Jehova under Gideons ledelse gav dem seier over midjanittene. «Israelittene sa til Gideon: ’Du skal rå over oss, både du og din sønn og din sønnesønn; for du har berget oss fra midjanittene.’ Men Gideon svarte: ’Jeg skal ikke rå over dere og ikke sønnen min heller. Det er [Jehova] som skal rå over dere.’» (Dom. 8: 22, 23) Gideon avviste lojalt anmodningen fra Israels folk og stadfestet at Jehova skulle være konge over dem. Ikke lenge etter Gideons død myrdet imidlertid en av sønnene hans, Abimelek, de fleste av brødrene sine og gjorde seg selv til konge. Men hans regjeringstid ble kortvarig, og han fikk en tragisk død. (Dom., kap. 9) Disse begivenhetene var godt kjent i Israel. De viser hvordan Jehovas kongedømme var blitt gjort til et stridsspørsmål ned gjennom århundrene. I løpet av hele denne tiden hadde det også vært mulig for den enkelte å vise sin lojalitet overfor Jehova som konge.

6. Hva viser den tidlige historie angående kongedømmet, og hva skulle utfallet bli ifølge Jehovas profeti?

⁶ Guds Ord viser at de som tilhørte de verdslige nasjoner, hadde konger over seg helt fra et svært tidlig tidspunkt i historien. Ikke lang tid etter vannflommen ble menneskenes riker organisert i opposisjon til Jehova, slik det blir vist i 1. Mosebok 10: 8—12 (NW). Dette fant sted under innflytelse av Satan Djevelen, som var den som fra begynnelsen av drog Jehovas herredømmes rettmessighet i tvil ved å gjøre opprør mot Jehova og forsøke å vende andre skapninger bort fra tilbedelsen av ham. Jehova har latt det gå en tid for at denne onde skapningen skulle få anledning til å forsøke å bevise sin påstand. Han har også åpenbart hvordan det hele vil ende. — 1. Mos. 3: 15.

JEHOVAS STORHET FÅR HANS TJENERE TIL Å LOVPRISE HAM

7. a) Hvilken rolle spilte Jehovas ånd i Davids liv? b) Hvordan skiller Salme 145 seg ut?

⁷ Det var Samuel som under Jehovas ledelse salvet David. «Fra den dagen kom [Jehovas] Ånd over David og var med ham siden.» (1. Sam. 16: 12, 13) David er et godt eksempel på hvordan Jehovas ånd virker på hans lojale tjenere. Det var Guds ånd som fikk David til å skrive alle de salmene hvor han lovpriser Jehova. (2. Sam. 23: 2) Et av de fineste uttrykkene for lovprisning er Salme 145. Denne salmen priser, lover og opphøyer Jehovas godhet, storhet, velde, rettferdighet, evige eksistens, uransakelighet og barmhjertighet. Noe som viser hvor høyt de jødiske lærde setter denne salmen, er den kjensgjerning at den forekommer tre ganger i deres daglige liturgi. På hebraisk blir Salmenes bok kalt Tehillimʹ, som betyr «Lovsanger». Salme 145 er den eneste salmen som har dette ordet som overskrift i entall, «en lovsang».

8. Hva ligger i Davids beslutning om å lovprise Jehovas navn til evig tid?

⁸ Allerede åpningsversene i denne salmen er et uttrykk for stor glede og verdsettelse:

«Jeg vil lovsynge deg, min Gud og konge, og velsigne ditt navn til evig tid. Jeg vil love deg hver eneste dag og prise ditt navn til evig tid.» (Sal. 145: 1, 2)

Bibelkommentatorer tolker vanligvis Davids beslutning om å prise Guds navn «til evig tid» slik at det betyr så lenge David levde. Men ligger det ikke en annen mening i den beslutning David her gir uttrykk for? For å kunne prise Guds navn til evig tid må en leve for evig. Hadde ikke David håp om å oppnå evig liv? De som utgjør den ’store skare’ av de «andre får» i vår tid, har som klasse betraktet nettopp dette håpet. De ser fram til å kunne prise og love Jehovas navn til evig tid fordi de har håp om aldri å måtte dø, men å kunne fortsette å leve på jorden. — Sef. 2: 3; Joh. 11: 26; Åp. 7: 14—17; 21: 4.

9. Hva kan sies om hvorvidt menneskene fullt ut forstår Jehovas gjerninger?

⁹ Davids lovsang fortsetter:

«Stor er [Jehova], ja, høylovet er han, uransakelig er hans storhet.» (Sal. 145: 3)

Vitnesbyrdet om Jehovas storhet er noe menneskeslekten har kunnet se fra skapelsen av. (Rom. 1: 20) Det er imidlertid forholdsvis få mennesker som i oppriktighet har lovprist Jehova, trass i hans storhet og alt det han har skapt, som vi alle høster gagn av. Jehova og hans skaperverk er så enestående at menneskene bare så vidt har begynt å utgrunne noen av de innviklede ting han har frembrakt. Patriarken Job hadde i likhet med David den rette verdsettelse, for han omtalte Gud som ’han som gjør storverk som ingen kan granske, og under som ingen kan telle’. (Job 5: 9; 9: 10; 26: 14) Og etter at apostelen Paulus hadde drøftet Guds storslagne hensikter, følte han seg tilskyndt til å utrope: «Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier!» — Rom. 11: 33, 34.

10. Hvordan har en «slekt» talt til en annen «slekt» om Jehovas storverk?

¹⁰ «Slekt etter slekt skal prise din gjerning, fortelle om de storverk du gjør.» (Sal. 145: 4)

Ja, slekter eller generasjoner har kommet og gått, og det har alltid vært noen blant menneskene som har fortalt om Jehovas storverk. Men kan det ikke også sies at den salvede levning utgjør en «slekt» eller generasjon som har prist Jehovas gjerninger overfor en annen «slekt», den ’store skare’ av «andre får», slik at de som tilhører denne skare, i sin tur kan fortelle andre om Jehovas storverk? Jo! Ved nøye å granske Guds Ord har vi enten vi tilhører den åndelige «slekt» eller den jordiske, lært Jehovas gjerninger og storverk å kjenne. Hvilket privilegium er det ikke å kunne fortelle andre om dette! (Se det eksempel David setter ved å tale om Jehovas storverk i Salme 68.)

11. Hvordan viser vi at vi er interessert i Jehovas herlighet og hans under?

¹¹ «De taler om din herlighet og høye majestet, jeg grunder på dine under.» (Sal. 145: 5)

Hvis vi skal kunne lovprise vår Skaper på rette måte, må vi tenke på og i vårt hjerte være opptatt av hans herlige person og hans undergjerninger. (Matt. 12: 34) Hvordan viser du at du er opptatt av dette? Tar du deg tid til å studere de ting Gud har fortalt i sitt Ord? Mediterer du så over det du leser, og lar det synke ned, slik at det kan gjøre et varig inntrykk? Hvordan kan vi tale vel om eller lovprise Jehova hvis vi ikke har en dyp overbevisning og virkelig har kjærlighet til ham? Når vi setter pris på Jehovas herlighet og storhet, vil det hjelpe oss til å tale på en begeistret, overbevisende og positiv måte om den store Konge.

12. Hvorfor er det godt for oss å tale om Jehovas mektige gjerninger?

¹² «De taler om dine mektige gjerninger, jeg forteller om dine storverk.» (Sal. 145: 6)

Ja, det er mye mer vi kan fortelle om. Bibelen forteller om mange mektige gjerninger og viser hvordan Jehova Gud har demonstrert sin makt til gagn for sine trofaste tjenere, mens det har gått ut over dem som har gjort seg selv til fiender av Gud. Mange av disse mektige gjerninger i fortiden utgjør profetiske bilder og veiledning som vår generasjon trenger å bli gjort kjent med. Ja, «alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom det tålmod og den trøst som skriftene gir». (Rom. 15: 4) Når vi taler om og offentlig kunngjør disse tingene, utfører vi en tjeneste og deltar i en kjærlighetsgjerning til gagn for andre. Det tjener til å advare dem angående Jehovas hensikter i forbindelse med den tid som ligger foran oss. De som forteller om disse tingene, høster også selv gagn av dette, slik det blir vist i tilfellet med vaktmannen som blir omtalt i Esekiel 3: 17—19. Den forestående ’store trengsel’ vil utgjøre en ytterligere demonstrasjon av Jehovas storhet når det gjelder å gjennomføre sin åpenbarte hensikt. La oss derfor kunngjøre den så lenge Jehova gir oss anledning til det i denne tingenes ordning. Vi kan følge det eksempel Jesus Kristus satte ved å kunngjøre Guds advarsel, hans domsbudskap. — Matt. 10: 28—30; Luk. 19: 41—44.

13, 14. a) Hvorfor bør Jehovas godhet nevnes? b) Hvilken grunn har vi til å synge av fryd?

¹³ «De kaller fram minnet om all din godhet og synger av fryd om din rettferd.» (Sal. 145: 7)

Vi må ikke bare fortelle verden om Jehovas store makt, men også om hans godhet og rettferd. Gjennom hele historien har Jehova Gud vist godhet mot sine tjenere. Når de har tjent ham trofast, har de alltid fått del i storslagne velsignelser. Helt fram til denne dag har Jehova vist en enestående godhet mot dem som elsker ham, noe som har fått dem til stadig å gi uttrykk for sin verdsettelse. En slik lovprisning har naturligvis tiltrukket seg manges oppmerksomhet, slik at de også har fått erfare Jehovas store godhet. Når en tenker over tingene gang på gang, bidrar det til at de fester seg i minnet. Dette er en stor velsignelse og bidrar til at vi aldri mister vår verdsettelse av den måten Jehova har handlet med sitt folk på. Det er virkelig gagnlig til stadighet å kunngjøre offentlig Jehovas godhet mot oss.

¹⁴ Har vi ikke nå grunn til å synge av fryd? Adams fall gjorde at vi alle ble syndere og måtte dø. (Rom. 5: 12) Men i forbindelse med sin rettferdighet viste Jehova stor kjærlighet ved å gjøre det mulig for menneskene å komme ut av denne vanskelige situasjonen. Dette ble muliggjort ved Jesu Kristi gjenløsningsoffer. Gjennom Jehovas skrevne Ord har vi lært hans rettferdige veier å kjenne og sett hvordan han har handlet med sine jordiske barn. Det er en glede å se dette, og det er i sannhet noe som gir oss grunn til å synge av fryd om Jehova. Vi har god grunn til å følge det eksempel som ble satt av kong David, som utbrøt: «Jeg setter min lit til din trofasthet, mitt hjerte skal juble over din frelse. Jeg vil synge for [Jehova], for han har gjort vel imot meg.» — Sal. 13: 6.

15. Hvilke eksempler har vi på Jehovas barmhjertighet, langmodighet og kjærlighet?

¹⁵ «Nådig og barmhjertig er [Jehova], langmodig og rik på miskunn. [Jehova] er god mot alle, barmhjertig mot alle sine skapninger.» (Sal. 145: 8, 9)

Helt fra begynnelsen av menneskenes historie har Jehovas enestående egenskaper kommet til uttrykk overfor den menneskelige familie idet han har gjennomført sin hensikt, som går ut på å frelse noen av menneskene. Hvordan Jehova vil gjøre dette, ble vist på vannflommens tid. (1. Pet. 3: 20) David var virkelig gjenstand for Jehovas barmhjertighet og hadde all grunn til å love Jehova. Jesus minner oss på en enestående måte om Jehovas kjærlighet ved de ord han uttalte i Johannes 3: 16, 17. Verdsettelse av denne kjærlighet burde få oss til å prise Jehova og tilskynde oss til også å vise andre kjærlighet. Apostelen Johannes argumenterte på denne måten: «Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham. Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.» — 1. Joh. 4: 9—11.

16—18. a) Hvilken handlemåte blir alle oppfordret til å følge mens det ennå er tid? b) Hva betyr Jehovas barmhjertighet for oss? c) Hvilken verdsettelse som Paulus viste, gjør vi vel i å etterligne?

¹⁶ Når vi ser hvordan vår generasjon handler overfor Jehova, og når vi leser om menneskenes ondskap og deres voldshandlinger ned gjennom århundrene, kan vi virkelig si at Jehova er sen til vrede. Hvor takknemlige burde vi ikke være for at vi lever i en tid da Jehova fremdeles viser tålmodighet! Verdsettelse av Peters ord i 2. Peter 3: 9 og 15 burde tilskynde oss til å sette pris på Jehovas store barmhjertighet og miskunnhet eller kjærlige godhet: «Herren . . . er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt [bli tilintetgjort, NW], men at alle skal nå fram til omvendelse. Og når Herren i sitt tålmod dryger med å komme, så skal dere se det som en mulighet til frelse.»

¹⁷ Vi vet at den tingenes ordning som er underlagt Satan, er dømt til tilintetgjørelse, og vi vil derfor oppfordre alle mennesker til å se på Guds tålmodighet på en alvorlig måte og ta de nødvendige skritt for å oppnå frelse før det er for sent. (Sef. 2: 3; Åp. 18: 4) Hvor takknemlige kan vi ikke være for at vi har tatt disse livreddende skrittene! Som kjødelige etterkommere av Adam er vi imidlertid fortsatt underlagt det skrøpelige kjød, og vi begår feil, akkurat som David og andre gjorde. Fordi det forholder seg slik, lærte Jesus oss å be: «Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere. Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.» — Matt. 6: 12, 13.

¹⁸ Den foranstaltning Jehova har truffet gjennom Jesus Kristus, betyr så mye for oss alle. Måtte vi alltid vise verdsettelse av Jehovas miskunnhet og barmhjertighet og alt det han har gjort for oss. Apostelen Paulus hadde en slik verdsettelse, for han sa: «Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten, . . . Det er et troverdig ord, vel verdt å ta imot: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere; og blant dem er jeg den største. Men når jeg fikk barmhjertighet, var det for at Jesus Kristus først skulle vise hele sin tålmodighet på meg, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv. Han som er konge i evighet, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være pris og ære i all evighet! Amen.» (1. Tim. 1: 12, 15—17) Vår takknemlighet burde tilskynde oss til å lovprise Jehova mer og mer, idet vi stadig taler om hans kongedømme.