Spørsmål fra leserne

• I The Watchtower for 1. oktober 1960 (Vakttårnet for 15. februar 1961) sto det at da den kristne menighet fikk sin begynnelse på pinsedagen, hadde den «hos seg seks av de åtte jødiske troende som ble benyttet til å skrive ned de øvrige 27 bøker i Bibelen». En av dem som ikke var til stede var selvfølgelig apostelen Paulus. Hvem var den andre? — M. W., Indonesia.

Av Apostlenes gjerninger 1: 13, 14 framgår det tydelig at av de kristne greske skrifters skribenter var Matteus, Johannes og Peter til stede, for i dette skriftstedet blir alle de trofaste apostlene nevnt. Og ettersom skriftstedet viser at Jesu brødre, det vil si hans halvbrødre, også var der, innbefatter dette også Jakob og Judas. Det er to grunner til å tro at Markus var en av dem som først kom til troen på Jesus. For det første var han sannsynligvis den unge, lite påkledde mannen som flyktet den natten Jesus ble forrådt, for Markus er den eneste som omtaler dette, og hadde det vært en annen enn ham ville han sikkert ha omtalt ham ved navn. For det annet brukte den første menighet hans mors hjem som et sted for tilbedelse, og dette tyder på at både hun og hennes sønn Markus var blitt Jesu etterfølgere før hans død.

Dermed blir det bare Lukas tilbake foruten Paulus. Det framgår av innledningen til hans evangelium at han etter all sannsynlighet ikke var til stede på pinsedagen, for han taler om dem «som fra først av var øyenvitner og ble ordets tjenere, [og som] har overgitt oss det», noe som viser at han selv ikke var et øyenvitne. Dessuten blir Lukas omtalt for første gang, men bare innbefattet i det personlige pronomenet «vi», etter omvendelsen av Saulus, som senere ble apostelen Paulus. — Luk. 1: 2; Ap. gj. 16: 10.

• Da Jesus innstiftet minnet om sin død og pakten om Riket med sine etterfølgere, spiste han da selv av brødet og drakk av vinen? — F. S., USA.

Jesus sa angående disse emblemene: «Ta, spis! Dette betyr mitt legeme.» «Drikk av det, alle sammen.» Det synes derfor ikke fornuftig å trekke den slutning at Jesus spiste av brødet, som representerte hans eget kjødelige legeme, eller at han drakk av vinen, som representerte hans eget blod. Selv om det ikke er noe skriftsted som gir oss noen direkte opplysninger angående dette, er det likevel logisk å trekke denne slutning. — Matt. 26: 26, 27, NW.

• Må søstrene tildekke sitt hode når de holder tredje og fjerde elevtale på den teokratiske tjenesteskolen? — D. H., USA.

Nei, det er ikke nødvendig for søstre å tildekke sitt hode når de holder disse elevtalene. De underviser ikke innvigde brødre, men de viser bare sin egen evne til å undervise i den hensikt å få veiledning. Ettersom dette er hensikten med at de holder disse elevtalene, og ettersom det er brødre som har tilsyn med skolen, er det ikke nødvendig for søstrene å tildekke sitt hode. Av samme grunn er det heller ikke nødvendig at de tildekker sitt hode når de er med på demonstrasjoner under tjenestemøtet.

• Hva mente Jesus med ordene: «I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft. For i oppstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte»? (Matt. 22: 29, 30) Hva var det i de hebraiske skrifter sadduseerne burde ha kjent til angående oppstandelsen og det at oppstandelsens barn ikke skulle gifte seg? — A. E., USA.

Sadduseerne trodde ikke på en oppstandelse, noe som går klart fram av de evangeliske beretningene og også av beretningen i Apostlenes gjerninger 23: 6—10, som forteller om den striden som oppsto mellom fariseerne og sadduseerne på grunn av at Paulus sa at han trodde på de dødes oppstandelse. Det listige spørsmålet sadduseerne stilte, gjaldt en kvinne som hadde vært gift med sju brødre etter hverandre, og hvem av dem som skulle få henne til hustru i oppstandelsen. De spurte om dette for å prøve å vise at Jesus hadde tatt feil, men han vendte deres eget argument mot dem selv og viste at det var de som hadde tatt feil. Da han gjorde dette, kunne han ha sitert mange skriftsteder som viser at de døde skal oppstå, for eksempel Job 14: 13—15, Hoseas 13: 14 og Daniel 12: 13. Men ettersom sadduseerne hevdet at det bare var Mosebøkene som var inspirert, benyttet Jesus seg av Jehovas ord til Moses ved den brennende tornebusken for å bevise det han sa. — Matt. 22: 31, 32.

Dette var i virkeligheten et mesterlig trekk fra Jesu side, for sadduseerne roste seg av at de kjente Mosebøkene, men likevel hadde de ikke sett de klare uttalelsene angående oppstandelsen som Jesus hadde påpekt for dem. De hadde ikke forstått betydningen av det Gud sa til Moses ved den brennende tornebusken for å vise at han, Jehova Gud, ikke er de dødes Gud, men de levendes. Hvis Abraham, Isak og Jakob, som da var døde, skulle få liv igjen for å tilbe sin felles Gud, måtte de komme tilbake fra de døde i en oppstandelse. Jehova Gud var i stand til å utføre det mirakel som de dødes oppstandelse er. — 2 Mos. 3: 6.

Det at Gud hadde makt til å gjennomføre en oppstandelse, var i virkeligheten blitt tilkjennegitt av Jesus selv som Guds Sønn før sadduseerne forsøkte å sette ham fast med sitt listige spørsmål. Av disse gode grunner kunne Jesus uten omsvøp fortelle disse sadduseerne at når alt kom til alt, så var de ikke så smarte likevel, at det var galt av dem ikke å tro på de dødes oppstandelse, og at deres uriktige oppfatning angående dette skyldtes at de ikke kjente til det som Moses og de andre profetene hadde skrevet, eller den kraft Gud har til å utføre mirakler.

Jesus viste sadduseerne at det problem de hadde i forbindelse med oppstandelsen, ikke var noe problem i det hele tatt da han fortalte dem at de som blir oppreist til liv på jorden, hverken tar til ekte eller gis til ekte, og at det av den grunn ikke ville bli noe spørsmål med hensyn til hvem kvinnen skulle bli gift med som i denne gamle verden hadde vært gift med sju brødre etter hverandre. Jesus viste dermed at selv om sadduseerne var fortrolige med de skrevne beretninger, særlig med Moseloven, så hadde de ikke noen virkelig kjennskap til deres betydning og profetiske verdi. Hadde sadduseerne kjent skriftene, ville de også ha visst hva de lærte om oppstandelsen. Hadde de kjent Guds kraft, ville de ha forstått at Gud er i stand til å mestre et hvilket som helst problem i forbindelse med oppstandelsen.

• I Habakuk 3: 3 står det: «Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet.» Dette skriftstedet er blitt brukt til å vise hvor Gud kom fra. Er det rett å anvende det på denne måten? — J. F., USA.

Nei, det er det ikke. Det blir ikke vist at Jehova kommer fra Teman i den forstand at han hadde sin begynnelse der eller at han har sin bolig der. Jehova Gud har ikke noen begynnelse hverken på jorden eller i himmelen. Han er «fra evighet til evighet». Hans bolig er imidlertid i himmelen: «Himmelen er min trone.» — Sl. 90: 2; Es. 66: 1.

Dette er en profeti om Guds komme i ødeleggende vrede i Harmageddon-slaget, som profeten sammenligner med Guds gjerninger i gammel tid. I sitt syn ser profeten at Gud kommer fra Teman, eller som fotnote «e» i New World-oversettelsen viser, at Gud kommer fra syden. I gammel tid førte Jehova i virkeligheten sitt folk seierrikt fra Sinai berg til Jerusalem gjennom landet Teman. I Moses’ velsignelse i 5 Mosebok 33: 2 og i Deboras sang i Dommerne 5: 4, 5 blir det samme omtalt: «[Jehova] kom fra Sinai, han steg opp for dem fra Se’ir [som Teman er en del av]; han strålte fram fra Parans fjell.» «[Jehova], da du gikk ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, da bevet jorden, himlene dryppet, skyene dryppet av vann. Fjellene skalv for Herrens åsyn, Sinai der borte skalv for [Jehovas], Israels Guds åsyn.»