Korset er av hedensk opprinnelse

KORSET, som du kan se på kirkenes spir og altre og hengende i et kjede rundt halsen på mange mennesker, er virkelig et symbol som skriver seg fra hedensk religion. Det ble tilbedt over hele den hedenske verden lenge før kristendommens tid. Mange autoriteter på det religiøse og historiske område innrømmer dette, noe vi nå skal komme nærmere inn på.

I The Catholic Encyclopedia, 1908-utgaven, bind 4, står det følgende på side 517: «Korstegnet, som i sin enkleste form dannes av to linjer som krysser hverandre i rett vinkel, er både i Østen og i Vesten av langt eldre dato enn innførelsen av kristendommen. Det skriver seg fra en meget fjern periode i menneskenes historie.» Presten W. D. Killen sier noe lignende på side 316 i sin bok The Ancient Church: «Helt fra den tidligste del av oldtiden ble korset dyrket i Egypt og Syria. Det ble holdt i like stor ære av Østens buddhister, og noe som er enda merkeligere, er at da spanjerne første gang kom til Amerika, fant de dette velkjente tegnet blant de gjenstander som ble brukt i tilbedelsen i avgudstemplene i Anahuac. Det er også bemerkelsesverdig at hedningene ved begynnelsen av vår tidsalder pleide å gjøre korsets tegn på sin panne når de feiret noen av sine hellige mysterier.»

Tilhører du et av kristenhetens kirkesamfunn? Hvis du gjør det, har da kirken fortalt deg at korset er et hedensk symbol? Hvis den ikke har gjort det, har den skjult sannheten for deg. Den har oppmuntret deg til å ære noe som ikke er noe annet enn et hedensk symbol. «Men,» sier du kanskje, «betraktet ikke de første kristne korset som et symbol på kristendommen?» Nei, det gjorde de ikke. Det var først omkring midten av det tredje århundre av vår tidsregning at mennesker som påberopte seg å være kristne, begynte å bruke det som et slikt symbol. An Expository Dictionary of New Testament Words av W. E. Vine sier på side 256 i bind 1: «Ved midten av det tredje århundre etter Kristus hadde kirkesamfunnene enten avveket fra eller forvrengt visse læresetninger i den kristne religion. I den hensikt at de frafalne kirkesystemer skulle oppnå større prestisje, ble hedninger opptatt i kirkesamfunnene uten å måtte bli gjenfødt ved tro, og de fikk lov til å beholde en stor del av sine hedenske tegn og symboler. Tau eller T i dens mest alminnelige form, med tverrstykket litt senket, ble således antatt som noe som representerte Kristi kors.»

I begynnelsen av det tredje århundre skrev Minucius Felix til hedningene i Octavius og viste hvilken innstilling de kristne hadde hatt til korset fram til da. Han sa: «Vi hverken tilber eller setter vårt håp til kors. Det er meget sannsynlig at dere, som helliggjør guder av tre, tilber trekors som om de var deler av deres guder. . . . Deres seierstroféer er ikke bare en avbildning av et enkelt kors, men også av korsfestede.» (The Ante-Nicene Christian Fathers, bind 4, side 191) De sanne kristne hverken æret korset eller betraktet det som et symbol på sann kristendom.

Mange mennesker hevder at korset blir brukt av kirkesamfunnene som et symbol fordi Kristus døde på et kors. Det er det kirkesamfunnene sier, men det er ikke riktig. Tidsskriftet Die Kirche der Heimat, som blir utgitt av den evangelisk-lutherske statskirke i Schleswig-Holstein, innrømmet i nummeret for 2. august 1951 at en ikke med sikkerhet kan si at Jesus døde på et kors: «Det er neppe mulig å fastslå om korset på Golgata hadde en tverrbjelke, eller om det bare var en enkel pel, om det hadde T-form, eller om det hadde en tverrbjelke plassert tvers over den opprettstående pelen.»

Det at ordet «kors» forekommer i mange bibeloversettelser, er ikke noe bevis for at Kristi henrettelsesredskap hadde den form som kirkesamfunnene påstår. Ordet «kors» betegner gjenstander av en rekke forskjellige former. En kan for eksempel nevne den enkle, opprettstående pel, som på latin kalles crux simplex; crux commissa, som var formet som bokstaven T; crux decussata, som var formet som bokstaven X; og crux immissa, som var formet som bokstaven T, men som hadde tverrbjelken lenger nede. Hvordan kan en da vite hvilken av disse formene det siktes til når en finner ordet «kors» i en bibeloversettelse?

Det greske ordet som kirkesamfunnene har oversatt med ordet «kors», er stauros’, men for bibelskribentene sto ikke dette ordet for det kors som kirkesamfunnene har som et symbol på kristendommen. Dette ordet betydde simpelthen en opprettstående pel. Angående dette sier boken An Expository Dictionary of New Testament Words av W. E. Vine, bind 1, side 256: «Stauros betegner hovedsakelig en opprettstående pel eller stake. Forbrytere som skulle henrettes, ble naglet til slike peler. Hverken substantivet eller verbet, stauroō, som betyr å feste til en pel eller stake, hadde opprinnelig noe å gjøre med den kirkelige form, en pel med en tverrbjelke. Den sistnevnte form skriver seg fra det gamle Kaldea og ble brukt som et symbol på guden Tammuz.»

Legg også merke til hva som sies i The Companion Bible, som er utgitt av Oxford University Press. På side 186 i tillegget sies det: «Homer bruker ordet stauros om en alminnelig pel eller stake eller om en enkel trestokk. Dette er den måten ordet ble brukt på av alle de greske klassikere. Det betyr aldri to trestokker som krysser hverandre i en eller annen vinkel, men betyr alltid bare én stokk. Derfor blir ordet xulon [som betyr en trestokk] brukt i forbindelse med måten vår Herre døde på, og det er gjengitt med ’tre’ i Apostlenes gjerninger 5: 30; 10: 39; 13: 29; Galaterne 3: 13 og 1 Peter 2: 24. . . . Det er ikke noe i det greske nytestamente som tyder på at det ble brukt to trestokker. . . . En har derfor fullgodt bevis for at Herren ble drept på en opprettstående pel og ikke på to trestokker som krysset hverandre i en eller annen vinkel.»

Det kors som blir brukt av kristenhetens kirkesamfunn, har ikke det aller minste med kristendommen å gjøre. Det er tvert imot et symbol som skriver seg fra de gamle hedenske religioner, religioner som sannhetens gud fordømte og advarte Israels nasjon mot. (5 Mos. 7: 16, 25, 26) Det var et anerkjent symbol i det gamle Egypts religion.

Det egyptiske korset, crux ansata, hadde en ring på toppen. Denne kombinasjonen representerte det mannlige og det kvinnelige forplantningsorgan. I sin bok Sex and Sex Worship omtaler O. A. Wall det kvinnelige symbol på dette korset — ringen — ved hjelp av det hinduiske ordet yoni og sier på side 359: «Crux ansata (kors med hank) ble brukt over hele verden, fra India, Assyria, Babylon og Egypt til Sverige og Danmark (runer) og på det vestlige kontinent. . . . Det er det egyptiske hankekors, symbolet på livet, for det representerer det kvinnelige yoni i forening med det mannlige tau-kors.»

Hvis ditt kirkesamfunn har korset som et symbol og bruker det i sine gudstjenester, må dette kirkesamfunns tilbedelse på bakgrunn av de ovennevnte kjensgjerninger sies å være hedensk. Hvordan kan en hedensk tilbedelse ha den sanne Guds godkjennelse? Du må ta avstand fra alle babyloniske former for tilbedelse og komme sammen med dem som tilber Skaperen i sannhet. — Åpb. 18: 4.