Sammenkomster etter Kristi død
1. a) Sluttet Jesu Kristi etterfølgere å komme sammen da Jesus var død? b) Hvordan oppmuntret Kristus dem når de holdt møter under vanskelige forhold?
DE SOM var blitt utvalgt og opplært av Jesus til å utgjøre en del av den kristne menighet, fikk sin tro satt på en hard prøve som følge av begivenheter som inntraff i forbindelse med Jesu død, og forfølgelsen av hans etterfølgere. Trass i at de var i stor fare, unnlot de ikke å oppfordre hverandre til å komme sammen for å tilbe og takke Gud. Kristus Jesus var derfor til stede på noen av de kristnes sammenkomster etter sin oppstandelse. På grunn av frykt for jødene kom disiplene sammen bak stengte dører. Jesus kom sammen med dem for å oppmuntre og oppbygge dem. Det må ha vært en enestående opplevelse å være til stede der i rommet da Jesus kom inn, trass i at dørene var stengt, og høre ham tale igjen. Dette og andre beviser for Jesu oppstandelse tilskyndte uten tvil de kristne til å komme med takksigelse. Jesus arrangerte møter med disiplene etter sin oppstandelse. På et fjell i Galilea sa han til dem: «Jeg har fått all myndighet i himmel og på jord. Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» — Matt. 28: 18—20, NW; Joh. 20: 19—22.
2. Hva ble framholdt på det siste møtet Kristus var til stede på på jorden?
2 Apostlenes gjerninger begynner med en beretning om kristne møter og veiledning som Kristus ga med hensyn til hva som skulle gjøres i framtiden. «Og da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulle vike fra Jerusalem, men bie på det som Faderen hadde lovt, som I, sa han, har hørt om av meg; for Johannes døpte vel med vann, men I skal døpes med den Hellige Ånd ikke mange dager heretter. Da de nå var kommet sammen, spurte de ham: Herre! gjenreiser du på den tid riket for Israel? Han sa til dem: Det tilkommer ikke eder å vite tider eller timer som min Fader har fastsatt av sin egen makt; men I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder, og I skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende. Og da han hadde sagt dette, fór han opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øyne.» (Ap. gj. 1: 4—9) Dette var den siste sammenkomst på jorden hvor Jesus Kristus var synlig til stede.
Grunner til å komme med takksigelse på pinsedagen
3. Hvilken enestående opplevelse hadde de kristne som var samlet på pinsefestens dag?
3 Etter Jesu Kristi himmelfart fortsatte hans trofaste etterfølgere på jorden å komme sammen for å be og drøfte viktige åndelige ting. Jødenes høytider ga de kristne en anledning til å komme sammen på ett sted, og som trofaste kristne benyttet de anledningen til å samles på pinsefestens dag i år 33 e. Kr. Kan du ikke tenke deg hvordan noen av de kristne måtte ha følt det hvis de hadde unnlatt å komme sammen med de andre ved denne anledning? Bibelen sier ikke noe som tyder på at det på forhånd ble gitt beskjed om at det ville inntreffe noe spesielt ved denne anledningen, men hvor glade må de ikke ha vært for at de «alle [var] samlet på samme sted»! De om lag 120 innvigde tjenere for Jehova hadde en enestående opplevelse: «Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et framfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger liksom av ild, som skilte seg og satte seg på enhver av dem. Da ble de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale.» — Ap. gj. 2: 2—4.
4. a) Hva tilskyndte Guds ånd hans tjenere til å gjøre den dagen? b) Nevn noen av de grunnene de da hadde til å være takknemlige.
4 Jehova sendte her sin virksomme kraft, den hellige ånd, for at den skulle tilskynde hans innvigde tjenere til å ta del i forkynnelsesarbeidet. Mirakuløs kraft fra Gud fikk den lille forsamlingen til å avlegge et stort vitnesbyrd til ære for Guds navn. De kristne frambar sitt budskap på mange språk, som ble forstått av dem som befant seg i Jerusalem på dette tidspunkt. Dette var noe som skapte stor forbauselse blant dem som forsto det som ble sagt. Peter fikk anledning til å holde en offentlig tale under denne sammenkomsten. Talen inneholdt veiledning for dem som var samlet, og også for de ikke-kristne som var så nær at de kunne høre. Peter ble tilskyndt av Jehova Gud til å benytte skriftsteder og kraftige argumenter for å overbevise forsamlingen om at Jehova Gud virkelig hadde sendt Jesus som Kristus, at Jesu kraftige gjerninger var fra Gud, og at Jesus var blitt oppreist fra de døde og nå befant seg ved Jehovas høyre hånd i himmelen. Peter oppfordret forsamlingen til å la seg frelse. Hans tale var så overbevisende at den lille gruppen av kristne fikk mye å gjøre den dagen. Gruppen på cirka 120 besto av menn og kvinner. Det var derfor sannsynligvis mindre enn 100 menn som fikk det travelt med å døpe de om lag 3000 nye kristne lovprisere av Jehova. Dette åndelige festmåltid på pinsedagen brakte således ære til Jehova og markerte et kjempemessig skritt framover for utbredelse av det gode budskap. Det er vanskelig å tenke seg at noen av dem som var til stede, kunne unngå å bli fylt av takknemlighet overfor Jehova. — Ap. gj. 2: 22—41.
5. Nevn noen av de velsignelser Guds folk oppnådde etter pinsedagen.
5 Fra da av begynte de kristne under ledelse av den hellige ånd en stor undervisningskampanje i hele Romerriket og utover dets grenser. De fortsatte å holde fast ved apostlenes lære, ved bønnen, ved møtedeltagelsen og ved lovprisningen av Gud. De «hadde yndest hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot seg frelse, til menigheten». (Ap. gj. 2: 42, 46, 47) I tidens løp ble det opprettet menigheter overalt i det området som ble kalt Palestina. Guds tjenere fortsatte å tre fram for ham med takksigelse. De fulgte med interesse og glede med i hvordan den synlige, teokratiske organisasjon ved Jehovas ånds hjelp gikk framover. Etter hvert som organisasjonen ble utvidet, oppsto det forfølgelse. Jehova holdt imidlertid alltid sine tjenere oppe gjennom forfølgelsen og styrket dem. — Ap. gj. 5: 14; 6: 7; 8: 1, 14, 40.
6. a) Hvordan ledet den hellige ånd det slik at også ikke-jøder ble tatt med i menigheten? b) Hvilken andel hadde Paulus i å samle de kristne?
6 I om lag tre og et halvt år var de som hadde vært sammen med Jesus, vitne til at store skarer jøder begynte å tro på Jesus Kristus og vendte seg til den rene tilbedelse av Jehova. Det må ha sett ut for dem som om en stor utvidelse var i gang. Til sine tider har de sikkert grunnet på Jesu ord om at de skulle være hans vitner like til jordens ende. Når de så hen til Jehova for å få veiledning, ble de ikke skuffet. Ved den hellige ånd ble Peter ledet til Cesarea, hvor et nytt felt for utvidelse ble åpnet i og med at Jehova godtok Kornelius og andre hedninger som sine innvigde tjenere. På denne måten ble det mulig for hedninger så vel som kjødelige etterkommere av Israel å komme sammen for å tilbe Jehova som kristne. I løpet av de neste årene hadde den kristne organisasjon en kolossal vekst. (Ap. gj. 11: 19—21) Det styrende organ fortsatte å holde til i Jerusalem, men det ble sendt representanter til alle slags byer og provinser, og kristne møter ble holdt i et stort område i det første århundre av vår tidsregning. Apostelen Paulus fikk det privilegium å ha en betydelig andel i det teokratiske utvidelsesprogrammet. Han samlet folk sammen overalt. (Ap. gj. 14: 21—28) I sitt brev til hebreerne kommer han med denne oppfordringen: «La oss holde fast ved den offentlige kunngjøring av vårt håp uten å vakle, for han er trofast som ga løftet. Og la oss ta hensyn til hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger og ikke unnlater å komme sammen, som noen har for skikk, men oppmuntrer hverandre, og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg.» — Heb. 10: 23—25, NW.
Sammenkomster i de «siste dager»
7. Hvorfor er det så viktig at de kristne i vår tid kommer sammen?
7 De ovennevnte ord av apostelen Paulus har hatt stor betydning for de kristne helt siden de ble nedskrevet. Selve den uttrykksmåte Paulus valgte, viser at ordene har spesiell betydning for dem som lever i de «siste dager», for han sier: «Og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg.» Hvis det noen gang i særlig grad skulle være nødvendig å holde fast ved håpet uten å vakle og oppgløde andre til kjærlighet og gode gjerninger, måtte det være i de «siste dager». Det Paulus skrev, var i full overensstemmelse med det Jesus Kristus sa. Han oppfordret sine tjenere til å være sammen. I Matteus 18: 20 kommer han inn på de velsignelser en oppnår ved å være sammen med andre kristne. Han sier der: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» De som kommer sammen i Kristi Jesu navn, oppnår velsignelser gjennom ham. Og når slike velsignelser vil bli utøst over to eller tre, vil de naturligvis også bli utøst over 200 eller 300, over 20 000 eller 30 000 eller enda flere. Bibelen gir mange beviser for at Kristus Jesus til stadighet viser dem som trer fram for Jehova med takksigelse, sin gunst.
8, 9. a) Nevn noen av de grunnene vi har til å frambære takksigelse. b) Hva foruten økt forståelse av Bibelen har gitt grunn til stor glede?
8 Som vi allerede har sett, ble mange velsignelser utøst over Guds tjenere når de kom sammen i gammel tid. Vi husker de gode ting som apostelen Peter kunne fortelle på pinsedagen og den gang da Kornelius ble opptatt i menigheten av kristne. Det viste seg at den måten skriftsteder ble anvendt på ved disse anledninger, ga forsamlingen grunn til å frambære takksigelse. Men nå i denne tiden, som Bibelen kaller de «siste dager», har vi enda flere grunner til å frambære takksigelse. Det er blitt kastet mye større lys over Guds hensikter. Mange av de begivenheter som er forutsagt i Bibelens profetier, har funnet sted. «Hedningenes tid», som Jesus omtalte, har utløpt. Året 1914 ble et merkeår hva Guds hensikter angår. Jehova har i sin kjærlighet latt sine vitner se oppfyllelsen av Åpenbaringen 12, som beskriver hvordan Riket ble født i himmelen og Satan og hans demoner ble kastet ut av himmelen og ned til jorden. Kjensgjerningene viser at det onde snart skal fjernes, og at tiden er inne til at de kristne kan løfte sine hoder og glede seg, fordi deres forløsning eller utfrielse er nær. — Luk. 21: 24, 28.
9 De kristne som lever nå i de «siste dager», er svært takknemlige overfor Jehova for den klare forståelse de har fått av Matteus, kapittel 24. Etter hvert som årene har gått siden 1914, er forståelsen av de punktene Jesus nevnte ifølge Matteus’ beretning, blitt klarere. Fra 1922 av har betydningen av å forkynne Kongen og Riket vært godt kjent, og Jehova Gud har sørget for at Jesu profeti i Matteus 24: 14 har kunnet gå i oppfyllelse. Når det gode budskap om Riket skal forkynnes over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, må noen forkynne. Selv om Guds vitner var få i 1922 sammenlignet med nå, har Jehovas velsignelse i sannhet gitt resultater, og tallet på dem som forkynner det gode budskap om Riket, har økt voldsomt. Jehova Gud har ikke bare oppreist den «lille hjord», men på sine sammenkomster eller stevner har Guds tjenere også fått forståelse av betydningen av Åpenbaringen 7: 9—17 og har identifisert en «stor skare». Det gode budskap om Riket blir nå forkynt i over 200 land. Antallet av dem som tar del i denne virksomheten, passerte for en tid siden en million og fortsetter å øke jevnt fra år til år. Når det blir arrangert spesielle sammenkomster, for eksempel for å feire minnet om Jesu Kristi død, kommer tallet opp i flere millioner, og også dette tallet øker fra år til år. Det er lett å finne mange grunner til å tre fram for Jehova med takksigelse nå i de «siste dager».
10. Hvilke materielle ting er vi særlig takknemlige for?
10 Foruten at Jehova Gud har sørget for at det finnes mennesker som kan forkynne det gode budskap, har han også skaffet til veie de materielle ting som trengs for at denne enorme virksomheten skal kunne holdes i gang. Guds innvigde tjenere har de ting de trenger for å kunne produsere bibler og bibelsk litteratur, og millioner av eksemplarer blir sendt ut hver måned, noe som fører til at det gode budskap blir utbredt verden over i stadig større tempo. Jehova har oppreist dem som utgjør den «tro og kloke tjener» som Jesus omtalte i Matteus 24: 45—47, og en flom av åndelige sannheter er av den grunn blitt frambrakt nå i de «siste dager». Det er en tid med åndelige festmåltider, hvor en kan tilegne seg mange åpenbarte sannheter. Det blir sørget for at menigheten av Guds tjenere over hele jorden regelmessig får åndelig føde.
11. a) På hvilken måte bringer store kristne sammenkomster økte velsignelser? b) Hvorfor er de kristne takknemlige for å se at deres trofaste brødre bevarer sin ulastelighet?
11 Med jevne mellomrom kommer Guds folk sammen for å forsyne seg av denne åndelige føde. Dette har ført til at det hersker en enestående enhet blant Jehova Guds tilbedere verden over. Dette har mange ganger kommet til uttrykk på Jehovas vitners internasjonale stevner. Bare det at det har vært mulig å holde slike store sammenkomster, er i seg selv en grunn til å takke Jehova. Hvem som helst som har anledning til å delta i en av Guds folks sammenkomster, kan se seg omkring og se at han har mange brødre og søstre. Noen av disse har allerede tjent Jehova i mange år. Ved sitt nærvær setter disse et godt eksempel og gir grunn til å takke Gud for dem som har holdt ut i tjenesten for ham i årenes løp. De som tjener Gud nå i de «siste dager», vet at utholdenhet er nødvendig, og at det finnes noen som er motstandere av utbredelsen av det gode budskap. Men det forholder seg på samme måte i dag som det gjorde etter pinsedagen i år 33. Jehova sørger for at anledningen er der. Han holder sin omsorgsfulle og beskyttende hånd over sitt organiserte folk og gir sine tjenere åndelig styrke, slik at de kan holde ut under mange forskjellige omstendigheter og forhold. De kristne i vår tid er fulle av takknemlighet overfor Jehova for den teokratiske organisasjon han har bygd opp. Vi føler oss tilskyndt til å si det samme som apostelen Paulus sa i 2 Tessalonikerne 1: 3—5: «Vi er skyldige til å takke Gud alltid for eder, brødre, som tilbørlig er, fordi eders tro vokser rikelig, og kjærligheten til hverandre tar til hos hver og en iblant eder alle, så vi selv roser oss av eder i Guds menigheter for eders tålmodighet og tro under alle eders forfølgelser og de trengsler som I holder ut — et varsel om Guds rettferdige dom — for at I skal finnes verdige til Guds rike, det som I og lider for.»
12. a) Hvordan blir Kristi bud i Johannes 13: 34, 35 fulgt nå? b) Hvilken oppfordring inneholder Salme 95?
12 Som Bibelen har forutsagt, er det alle slags mennesker som nå utgjør Jehova Guds menighet. Det er virkelig en fornøyelse å kunne se og være iblant en slik variert forsamling av kristne. Vi blir tilskyndt til å gi uttrykk for vår takknemlighet for at det nye bud som Jesus nevnte i Johannes 13: 34, 35, blir fulgt. Selv om Guds tjenere tilhører alle nasjonaliteter, raser og folkeslag, binder sann kristen kjærlighet dem sammen. Hver og en viser interesse for sin neste og ikke bare for seg selv. Jehova har bevirket dette ved hjelp av den forenende kraft som hans ånd og hans Ord representerer. Det som samler de kristne nå i de «siste dager», er tilbedelsen av Jehova, og det er stadig anledning til å være med på å utøve denne tilbedelsen i de over 26 000 kristne menighetene som nå finnes rundt om i verden. I likhet med Guds trofaste tjenere i gammel tid ønsker hans tjenere nå i de «siste dager» å være forent i tilbedelsen av ham, og de sier til andre: «Kom, la oss kaste oss ned og bøye kne, la oss knele for [Jehovas], vår skapers åsyn! For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder.» — Sl. 95: 6, 7.
13. Hvorfor blir alle som leser Vakttårnet, innbudt til å komme sammen med Jehovas vitner og tilbe Jehova?
13 Alle som leser Vakttårnet, blir innbudt til å komme regelmessig til Jehovas vitners Rikets saler rundt om i verden. Alle har god grunn til å delta i tilbedelsen av Jehova Gud og frambære takksigelse til ham. Når du nå har lest om de velsignelser Jehovas tilbedere har fått del i både i gammel og ny tid, ser du da hvor viktig det er å komme sammen med Guds tjenere? Ønsker du å motta åndelige velsignelser nå og i framtiden? De hvis Gud er Jehova, de som er det folk han før, er nå fylt av glede, og de kan se fram til å oppnå evig liv i lykke under hans rettferdige styre. (Sl. 37: 9—11) Vær en tilbeder av Jehova. Gi i takknemlighet uttrykk for din tro på Jehova i forening med andre tilbedere av ham. Da vil du aldri bli skuffet. «For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. Det er jo ingen forskjell på jøde og greker; de har alle den samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham; for hver den som påkaller Herrens [Jehovas, NW] navn, skal bli frelst.» — Rom. 10: 11—13.
[Bilde på side 516]
De 120 kristne på pinsedagen i år 33 e. Kr. må ha blitt fylt av takknemlighet overfor Gud og gledet seg over at de «alle [var] samlet på samme sted»