Septuaginta — ved det han deretter sier: «Dersom han unndrar seg, har min sjel ikke lyst til ham.» Så oppsummerer han det hele ved å si: «Vi er av dem som tror til sjelens frelse.» — Rom. 1: 17; Gal. 3: 11; Heb. 10: 38, 39.

13. Hva blir understreket med hensyn til Guds dommer ved den nøyaktige oppfyllelsen av Habakuks profetier angående Juda og Babylon?

¹³ Habakuks profeti er meget nyttig i dag for kristne som trenger å bli styrket. Den viser at en må stole på Gud. Den er også nyttig ved at den advarer andre om Guds dommer. En gjør klokt i å ta lærdom av følgende kraftige advarsel: Tro ikke at Gud dryger med å fullbyrde sine dommer; fullbyrdelsen «skal ikke utebli». (Hab. 2: 3) Profetien om at Juda skulle bli ødelagt av Babylon, ble oppfylt, og erobringen av Babylon selv uteble heller ikke, for mederne og perserne inntok byen i 539 f. Kr. For en kraftig påminnelse dette er om å vise tro på Guds ord! Apostelen Paulus fant det således nyttig å sitere Habakuk (1: 5) da han advarte jødene på sin tid om ikke å handle troløst: «Se da til at ikke det kommer over eder som er sagt hos profetene: Se, I foraktere, og undre eder og bli til intet! for en gjerning gjør jeg i eders dager, en gjerning som I ikke vil tro om noen forteller eder det.» (Ap. gj. 13: 40, 41) De troløse jøder ga like lite akt på det Paulus sa, som de hadde gitt akt på Jesu advarsel om Jerusalems ødeleggelse, og de måtte ta følgene av sin troløshet da romerske hærstyrker ødela Jerusalem i år 70. — Luk. 19: 41—44.

14. a) Hvordan oppmuntrer Habakuks profeti vår tids kristne til å legge en sterk tro for dagen? b) Hvilken gledebringende tillit kan de som elsker rettferdighet, nå ha i samsvar med det som sies i profetien?

¹⁴ Habakuks profeti oppmuntrer på lignende måte de kristne i vår tid til å legge en sterk tro for dagen i en verden som er fylt med vold. Den hjelper dem til å undervise andre og til å besvare det spørsmål som mennesker over hele verden har stilt: Vil Gud fullbyrde sin hevn over den ugudelige? Legg igjen merke til profetiens ord: «Bi etter det! For komme skal det, det skal ikke utebli.» (Hab. 2: 3) Uansett hvor urolige forholdene vil komme til å bli på jorden, vil den salvede levning av Rikets arvinger huske Habakuks ord angående Jehovas tidligere gjerninger da han har fullbyrdet sin hevn: «Du drar ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede.» (3: 13) Jehova har for lang tid siden vært deres «Hellige» og deres «klippe» som skal straffe den urettferdige og gi liv til alle dem han favner i sin kjærlighet. Alle som elsker rettferdighet, kan fryde seg i hans rike og overhøyhet idet de sier: «Jeg vil fryde meg i [Jehova], jeg vil juble i min frelses Gud. [Jehova], Israels Gud, er min kraft.» — 1: 12; 3: 18, 19.

Spørsmål fra leserne

● Kan innvigde kristne være til stede ved begravelser som blir holdt av andre religiøse organisasjoner? — C. S., USA.

Noen kristne føler seg kanskje forpliktet til å være til stede ved en kirkelig begravelse fordi de står i takknemlighetsgjeld til avdøde, fordi avdøde eller en av de sørgende er en nær slektning av dem, eller på grunn av press fra en vantro ektefelle. Før en er til stede ved en slik begravelse, bør en imidlertid overveie hvilke ting det kan medføre og hva en kanskje kan gjøre i stedet. Selv om den kristne menighet ikke forbyr sine medlemmer å overvære begravelser som blir holdt av andre religiøse organisasjoner, kan det være ytterst farlig og forbundet med en rekke problemer å gjøre det.

For det første er det godt å huske at en kirkelig begravelse ikke blir holdt først og fremst for å gi venner av familien en anledning til å trøste de etterlatte. Vanligvis har en gjort det før begravelsen, enten ved å sende et brev til de pårørende eller ved å avlegge et besøk i hjemmet. En kirkelig begravelse er i virkeligheten en gudstjeneste. Det er derfor sannsynlig at den vil omfatte en preken som framkaster slike ubibelske forestillinger som at menneskesjelen er udødelig, og at alle gode mennesker kommer til himmelen. Den kan også omfatte en ubibelsk handling, for eksempel det å gjøre korsets tegn, og presten vil høyst sannsynlig lede hele forsamlingen i bønn. I betraktning av befalingen i Åpenbaringen 18: 4 kan en kristen naturligvis ikke være med på dette.

I denne forbindelse kan det nevnes at en japansk begravelse kan utgjøre en virkelig prøve for innvigde kristne. Når en er til stede ved en begravelse i Japan, blir ens navn ropt opp, og så ventes det at en skal gå fram og ofre røkelse til den døde og be en bønn. Av denne grunn har mange japanske kristne funnet ut at det beste er ikke å være til stede ved slike begravelser.

Enkelte innvigde kristne har vært til stede ved kirkelige begravelser fordi de har ønsket å være sammen med de etterlatte og støtte dem. De har derfor vært til stede ved bisettelsen og prekenen i kirken eller kapellet og til og med gått med til graven. De har kanskje kunnet gjøre alt dette uten å måtte delta i en handling som er preget av falsk religion. Men det er naturligvis åndelige farer forbundet med å gå til et hvilket som helst sted hvor falsk tilbedelse blir utøvd.

En kristen hustru som har en vantro mann som ønsker at hun skal være til stede ved en kirkelig