Spørsmål fra leserne
● Hvilket syn har Jehovas vitner på bruken av tobakk? — J. G., USA.
Bibelen sier ikke direkte noe om hvilket syn Guds tjenere bør ha på bruken av tobakk. Dette er forståelig, ettersom tobakk ifølge et oppslagsverk ikke ble benyttet i de bibelske land før over 1500 år etter at nedskrivningen av Bibelen var fullført. Når vi leser i den, vil vi imidlertid lett forstå at bruken av tobakk, uansett om en røyker, tygger eller snuser den, er en uren vane, en vane som er i strid med Bibelens prinsipper. Det er grunnen til at Jehovas vitner på det sterkeste fraråder bruken av tobakk, og de betrakter enhver kristen som ikke avlegger denne vanen, som åndelig umoden.
Den måten som det er mest vanlig å bruke tobakk på, er å røyke den, enten i form av sigaretter eller sigarer eller i pipe. At røyking er en medvirkende årsak til kreft, hjertesykdommer og mange andre nedbrytende og farlige sykdommer, er det ikke nødvendig for oss å dokumentere her. Det er alminnelig kjent. Den fare en utsetter seg for ved å røyke, er så stor at mange land har underlagt sigarettreklamen visse begrensninger. Det foreligger ikke så mange opplysninger om risikoen ved bruk av skråtobakk og snus. Undersøkelser har imidlertid vist at det er større sannsynlighet for at de som har disse vanene, skal få kreft, enn de som ikke har dem, og at bruken av tobakk har innvirkning på deres nervesystem og luktesans.
Det er naturligvis fornuftig å unngå noe som utgjør en slik trusel mot ens helse og liv. Og dette er spesielt viktig for de kristne, ettersom deres tilbedelse av Gud kommer inn i bildet. Hvordan gjør den det? Jo, i Romerne 12: 1 sies det at de kristne må framstille sitt legeme som «et levende, hellig, Gud velbehagelig offer». Hvis de brukte tobakk, som skader legemet, ville de berøve Gud noe av det de har innvigd til ham, ved å forkorte sitt liv og skade sin helse. Tror du at Gud har behag i det?
Modne kristne vil dessuten gi akt på formaningen: «La oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt!» (2 Kor. 7: 1) Bruken av tobakk er i strid med dette inspirerte rådet. Tenk på de merker og flekker som mange av dem som røyker sigaretter eller tygger skrå, har på hendene og i munnen. Og tenk på hvordan neseborene og lungene blir besmittet når en røyker eller snuser. Den urenhet som bruken av tobakk medfører, sprer seg også til ens omgivelser: Det etterlates aske, nikotinflekker og brente huller. Tror du at Jesus ville ha ignorert betydningen av renhet og tillagt seg en så uren vane som bruken av tobakk? Husk at de kristne skal følge hans eksempel. — 1 Pet. 2: 21.
Røyking er også i strid med prinsippet om at «du skal elske din neste som deg selv». (Jak. 2: 8) Hvordan det? I en kommentar til dette veiledende prinsipp for de kristne skrev apostelen Paulus: «Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt; derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse.» (Rom. 13: 9, 10) Hvis du noen gang har sett en som røyker, stå og snakke med en annen og innhylle dem begge i skadelig røyk, eller sett noen røyke i en bil eller en buss eller et tog uten tanke på det ubehag han forårsaker for dem som sitter i nærheten, og som må innånde det ubehagelige irritament som han blåser ut, så vil du forstå hvorfor det å røyke ikke er å vise nestekjærlighet. De kristne får denne oppfordringen: «Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!» — 1 Kor. 10: 24.
Hva er egentlig årsaken til at et menneske har begynt å bruke tobakk, for eksempel ved å røyke? Han begynte kanskje å røyke for mange år siden for å vise at han turde, eller for å virke mer voksen og for å være som de andre, men hvorfor fortsetter han å røyke? Er det fordi han liker det? Sannsynligvis ikke. En sigarett kan kanskje gjøre ham roligere eller gi ham en viss tilfredsstillelse, men den kjensgjerning at han blir nervøs og rastløs når han ikke får tak i tobakk, viser bare at han er blitt en slave av denne vanen. Han følger ikke fullt ut Bibelens oppfordring om å utvise selvkontroll. — 1 Kor. 9: 25—27.
Enten den som røyker, er en «kjederøyker» eller ikke, viser det faktum at det er vanskelig for ham å kvitte seg med denne vanen, at han har vanskelig for å utvise selvkontroll. Dette framgår også av at mange føler at de er nødt til å røyke selv om de ikke har noe sted å gjøre av asken, ikke har råd til å røyke eller må låne sigaretter av andre. Det er ingen tvil om at slike mennesker trenger å gi akt på følgende råd: «[Dere må] til deres tro føye dyd, til deres dyd kunnskap, til deres kunnskap selvkontroll.» — 2 Pet. 1: 5, 6, NW.
Ettersom bruken av tobakk er i strid med de råd som gis til de kristne, vil en som ennå ikke har lagt av denne vanen, ikke være så uklanderlig som en utnevnt tjener i den kristne menighet bør være. De som har det privilegium å være tilsynsmenn og assisterende tjenere, må være eksempler med hensyn til kristen modenhet. (1 Tim. 3: 2, 10) I tillegg til at en av de førnevnte grunner bør slutte å røyke, bør en bestrebe seg på å legge av denne vanen for at en skal kunne få spesielle privilegier i menigheten, for eksempel bli utnevnt som tjener eller som heltidsforkynner.
Ettersom ens dåp i vann er en så betydningsfull begivenhet i ens liv, skulle det være et utmerket tidspunkt å legge av denne vanen når en blir døpt, hvis en ikke allerede har gjort det. Men sett at du allerede er døpt og fortsatt bruker tobakk? Situasjonen er likevel ikke håpløs. Andre har klart å slutte å røyke, og du kan også klare det. Men det vil naturligvis kreve at du utviser selvkontroll. Denne egenskapen er en frukt av Guds ånd, og for å kunne utvise større selvkontroll må du få mer av Guds hellige ånd. Og det kan du få hvis du ber Jehova om det og så handler i samsvar med din bønn. (Luk. 11: 13) Kom sammen med kristne på møter hvor Guds ånd er til stede. Les regelmessig Guds inspirerte Ord. Snakk om Jehova og den rene, nye ordning som han har gitt løfte om, i stedet for å tenke på hvordan du kan få tilfredsstilt din trang til tobakk.
Den beste måten å slutte å bruke tobakk på er kanskje å slutte brått. Gjør det ikke i hemmelighet, men fortell dine venner og din familie at du har bestemt deg for å slutte å røyke, slik at de kan støtte og oppmuntre deg. Innrett deg slik at du kan være sammen med modne kristne til de tider da du vet at trangen til tobakk vil melde seg. Du bør ikke nøle med å ringe til eller besøke noen av dine kristne venner hvis du føler at du vil komme til å gi etter for trangen til tobakk. Og be framfor alt til Jehova om at han må gi deg styrke, og om at han må gi deg av sin hellige ånd. Vær lik Paulus, som sa: «Jeg formår alt i ham som gjør meg sterk.» — Fil. 4: 13.
Til alle innvigde kristne som ennå ikke har sluttet å bruke tobakk, sier Guds Ord således inntrengende: La ikke denne urene vanen bli enda mer inngrodd. Forsøk å overvinne den ved å utvise større selvkontroll. Tenk på din helse og ditt liv. Tenk på dem du omgås. Tenk også på din innvielse til Jehova, som ditt evige liv er avhengig av. Tusenvis av andre mennesker har klart å slutte å bruke tobakk, og du kan også gjøre det. Utsett det ikke. Gjør det nå!
● I hvilken forstand er det sant, slik det framgår av 1 Johannes 5: 18 (NW), at «enhver som er blitt født av Gud, ikke praktiserer synd, men Han som er født av Gud, vokter ham, og den onde får ikke tak på ham»? — N. B., USA.
For å forstå dette skriftstedet må en ha klart for seg noe som apostelen Johannes gjentatte ganger understreker i sitt brev, nemlig at det er forskjell på å begå en synd og forsettlig praktisere synd. I det ovenfor nevnte skriftstedet sier han ikke at en kristen som er født av Gud, ikke synder. Han viser tidligere i brevet at de kristne begår synder, når han skriver: «Dette skriver jeg til eder for at I ikke skal synde; og om noen synder, da har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige.» — 1 Joh. 2: 1.
Sanne kristne begynner imidlertid ikke å praktisere synd, slik det framgår av det Johannes videre sier: «Hver den som gjør [praktiserer, NW] synd, han gjør [praktiserer, NW] og lovbrudd, og synden er lovbrudd. Og I vet at han er åpenbart for å bortta våre synder, og synd er ikke i ham. Hver den som blir i ham, synder ikke [praktiserer ikke synd, NW]; hver den som synder [praktiserer synd, NW], har ikke sett ham og ikke kjent ham. Mine barn! la ikke noen forføre eder! den som gjør [fortsetter å øve, NW] rettferdighet, er rettferdig, liksom han er rettferdig. Den som gjør [fortsetter å gjøre, NW] synd, er av djevelen.» — 1 Joh. 3: 4—8.
Det Johannes understreker i 1 Johannes 5: 18, er derfor at de som er født av Gud, ikke praktiserer synd. Men legg merke til at han sier ikke at en som er født av Gud, ikke kan praktisere synd. Det er et faktum at noen som har vært født av Gud, har praktisert synd, Det var en mann i menigheten i Korint som gjorde det, og apostelen Paulus påbød de kristne i menigheten der å utstøte ham, noe de gjorde. Ingen som praktiserer synd, kan bli regnet som kristen. — 1 Kor. 5: 1—13; 2 Kor. 2: 5—11.
En bør i denne forbindelse være klar over at de som nedskrev Bibelen, ofte tok det for gitt at enkelte ting ville bli forstått uten videre, akkurat som skribenter i dag gjør. Apostelen Paulus sier for eksempel i Kolossenserne 1: 16 at i Jesus Kristus ble alle ting i himmelen og på jorden skapt. Men av Åpenbaringen 3: 14 (NW) framgår det at Jesus selv er skapt — han er «begynnelsen til det Gud skapte» — og derfor er ordet «andre» føyd til i New World Translation. Denne oversettelsen gjengir derfor Kolossenserne 1: 16 slik: «Ved hjelp av ham ble alle andre ting skapt . . .» Det er tydelig at det er dette apostelen ville ha fram. Men det kan jo tilføyes at hvis ikke treenighetslæren, som sier at Jesus er uskapt, hadde vært så utbredt, hadde det ikke vært nødvendig å tilføye ordet «andre».
Vi kan ta for oss et annet eksempel. På pinsedagen siterte apostelen Peter profetien i Joel 3: 1, hvor det blant annet står: «Jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød», og anvendte denne profetien på det som fant sted den dagen. Vi legger imidlertid merke til at Guds ånd ikke bokstavelig talt ble utgytt over alt kjød den gangen. Men den ble utgytt over «alt slags kjød», altså ikke bare over noen få utvalgte slik som i tidligere tider, men over sønner og døtre og treller og trellkvinner. I New World Translation står det derfor at ånden ble utgytt over «alt slags kjød», for det er utvilsomt det som menes. — Ap. gj. 2: 17, 18.
Det forholder seg på samme måte med 1 Johannes 5: 18, hvor Johannes sier at den som er født av Gud, ikke praktiserer synd. Som allerede nevnt, sa han ikke at en som er født av Gud, ikke kan praktisere synd. Det framgår tydelig hva han mente, av det han sa tidligere i brevet: «Enhver som fortsetter å være i forening med ham [Jesus Kristus], praktiserer ikke synd.» (1 Joh. 3: 6, NW) Nei, ingen som er avlet av Gud, vil praktisere synd. Ingen venter at en kristen skal gjøre det, og han ønsker selv ikke å gjøre det. Det apostelen Paulus sa til de kristne i menigheten i Korint like etter at han hadde påbudt dem å utstøte ham som hadde praktisert synd, er helt i tråd med dette. Paulus sa: «Således var det med somme av eder; men I har latt eder avtvette, I er blitt helliget, I er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd.» Paulus ga her i virkeligheten uttrykk for det samme som Johannes skrev om i 1 Johannes 5: 18, nemlig: ’Nå er dere kristne, og dere praktiserer ikke synd lenger.’ — 1 Kor. 6: 9—11.
Apostelen Johannes sier videre: «Han som er født av Gud, vokter ham, og den onde får ikke tak på ham.» Jesus Kristus er «Han som er født av Gud». Etter sin oppstandelse og himmelfart har han som en levende og mektig åndeskapning vært i stand til å vokte dem som er født av Gud, slik at den onde, Satan Djevelen, ’ikke får tak på dem’. Jesus sa selv noe som viste at han ville vokte sine etterfølgere. Like før han vendte tilbake til sin Far, sa han: «Se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende!› En av de ting han har gjort og gjør for sine etterfølgere, er å tjene som «talsmann hos Faderen» ved å gå i forbønn for dem når de har begått synder. Han tjener som et «sonoffer» (NW), ikke bare for de synder som blir begått av dem som er «født av Gud›, men også for alle synder som blir begått av de «andre får», som har håp om liv på jorden. Heller ikke de praktiserer synd. — Matt. 28: 20; 1 Joh. 2: 1, 2; Joh. 10: 16.
Vi forstår altså at de som er «født av Gud», og som fortsetter å være i forening med Kristus, ikke praktiserer synd. Deres medarbeidere, de «andre får», viser sin trofasthet på samme måte. Det er ikke dermed sagt at de kristne aldri kan begynne å praktisere synd. Jesus Kristus, «Han som er født av Gud», hjelper imidlertid sine etterfølgere til å unngå å bli fanget av Satan Djevelen.