Kan alle raser leve sammen som brødre?
MENER du at det er umulig? Hvis du gjør det, er du på ingen måte alene om det. Det er mange mennesker som har en slik oppfatning. Og når en ser litt nærmere på de deler av verden hvor mennesker av forskjellige raser lever tett innpå hverandre, er det mange ting som tyder på at mulighetene for at de skal kunne leve sammen som brødre, ikke er særlig store.
I de land hvor en går inn for en opphevelse av raseskillet, blir en stilt overfor mange problemer. Regjeringen i De forente stater har for eksempel store raseproblemer å kjempe med. Den blir utsatt for stadig større påtrykk fra ekstremister på begge sider. På den ene side blir den stilt overfor høylytte krav fra en stadig voksende del av den hvite befolkning som hevder at opphevelsen av raseskillet går altfor fort, og at negrene får altfor mye hjelp. På den annen side blir de stilt overfor de krav som blir reist av de aggressive representanter for Black Power, som hevder at utviklingen går altfor langsomt. Noen går til og med så langt at de gjør seg til talsmenn for geriljakrig som et middel til å få regjeringen til å oppfylle deres krav. I mange byer er situasjonen på det rasemessige område som en kruttønne, og det skal bare en liten gnist til for at raseurolighetene igjen skal blusse opp.
I Storbritannia, hvor raseuroligheter for ikke lenge siden praktisk talt var et ukjent begrep, blir myndighetene nå stilt overfor stadig større problemer på dette område. I de senere år har det vært en stor tilstrømning av immigranter fra Vestindia og India til industribyene. Spørsmålet om hvorvidt mennesker av forskjellige raser kan leve sammen i fred som brødre, er plutselig blitt aktuelt for disse byene, og kjensgjerningene viser at situasjonen ikke er særlig oppmuntrende. På grunn av de tiltagende raseproblemene har Storbritannia vært nødt til å treffe beslutninger som berører de ikke-hvite immigrantene, og som kan gi anledning til strid.
Politiske kommentatorer i Sør-Afrika-republikken er ikke sene til å henlede folks oppmerksomhet på de raseuroligheter som begynner å gjøre seg gjeldende i andre land. De føler at de på den måten til en viss grad kan rettferdiggjøre den sørafrikanske rasepolitikk, som går under betegnelsen apartheid, et nederlandsk ord som betyr «atskillelse». For dem som er imot denne politikken i Sør-Afrika, står imidlertid apartheid som selve innbegrepet av intoleranse og urettferdighet. De hevder at apartheid er nedverdigende, og at det ikke er noe annet enn et uttrykk for en selvisk raseideologi som har til hensikt å beskytte den hvite manns interesser i denne delen av Afrika.
Sørafrikanerne benekter dette på det kraftigste. I et forsøk på å rettferdiggjøre sin regjerings politikk gjør politiske kommentatorer flittig bruk av uttrykket «atskilt utvikling» som et synonym for apartheid. Hensikten er, hevder de, ikke bare å skille mennesker av forskjellige raser fra hverandre, men snarere å gi hver rase anledning til å utvikle seg i samsvar med sin egen kultur og sosiale bakgrunn og i samsvar med sine egne evner og muligheter.
Til støtte for sitt syn peker en på de såkalte Bantustans, områder som er reservert for forskjellige stammer av den afrikanske befolkning, og som myndighetene har opprettet. I disse kan befolkningen nyte et stort mål av indre selvstyre, og disse samfunnene kan nærmest utvikle seg til en stat i staten. Det er blitt gjort forsøk på å oppmuntre hvite industriherrer til å opprette fabrikker ved grensene til disse «Bantustans» (såkalte grenseindustrier). Dette ville skaffe til veie arbeidsmuligheter i disse områdene, som for en stor del er underutviklet sett fra et industrielt synspunkt.
Uansett hvilke fordeler eller ulemper som kan knytte seg til en slik «atskilt utvikling», blir den av mange betraktet som et tegn på at mennesker av alle raser under de nåværende forhold ikke kan leve sammen som brødre.
Ledende menn innen regjeringen i Sør-Afrika har ved en rekke anledninger oppfordret befolkningen til å gå inn for å skape gode forhold mellom rasene. Især har de oppfordret den européiske eller hvite befolkning til å behandle de fargede med respekt. Det er imidlertid et spørsmål hvilken virkning slike anmodninger har på den holdning det store flertall inntar.
Sør-Afrikas motstandere betrakter enhver rettferdiggjørelse av apartheid eller «atskilt utvikling» som det rene hykleri og setter til stadighet spørsmålstegn ved ærligheten til dem som gjør seg til talsmenn for denne politikken. Sørafrikanerne gir imidlertid igjen med samme mynt og kommer med lignende anklager mot de vestlige nasjoner som kritiserer Sør-Afrikas rasepolitikk, men som i stor utstrekning har de samme fordommene og den samme rasediskrimineringen å stri med.
Forskjellige årsaker til rasefordommer
Faktum er at rasefordommer og rasediskriminering er et resultat av menneskenes nedarvede ufullkommenhet og selviskhet. Ingen menneskelig regjering kan, uansett hvilken politikk den fører, ved hjelp av lovgivning forandre menneskenes tenkemåte når det gjelder slike spørsmål.
Hva er det egentlig som forårsaker rasefordommer? Hvilke faktorer bidrar til å skape de tilsynelatende uovervinnelige problemer som oppstår når mennesker av forskjellige raser skal forsøke å leve sammen som brødre?
De forskjellige raser skiller seg fra hverandre også når det gjelder andre ting enn hudfargen. Det er ikke til å komme forbi. Ulikheter når det gjelder vaner og skikker og levemåter, setter sitt preg på de forskjellige raser. Men slike ting behøver ikke å være årsak til friksjoner og diskriminering. Det finnes mennesker med dårlige vaner og manérer blant enhver rase, både blant de hvite, de brune, de svarte og de gule. Men bør slike ting få oss til å nære fordommer mot en hel rase? De som gjør det, forsøker ofte bare å rettferdiggjøre en eller annen mer dyptgående årsak til at de inntar en slik holdning.
En av de ting som uten tvil i første rekke er årsak til fordommer mellom forskjellige raser eller mellom forskjellige grupper av mennesker, er deres økonomiske stilling. Enkelte av de faktorer som er med til å skape rasefordommer, er av samme karakter som de faktorer som bidrar til at det oppstår klasseskille blant mennesker som tilhører samme rase. De mennesker som har noe, er vanligvis ikke særlig villige til å dele med dem som ikke har så mye. «Hvorfor skulle vi være det?» resonnerer de kanskje. «Vi (den rasen eller den klassen vi tilhører) har arbeidet for det vi har; vi har rett til det.» Slike argumenter blir ofte brukt til forsvar for at en bestemt rase eller klasse nyter visse fordeler framfor andre mennesker.
Sterke rasefordommer gjør seg ofte gjeldende i de områder hvor den gruppen som er best stilt økonomisk sett, er i mindretall rasemessig sett. Det samme kan sies om de områder hvor levestandarden til en bestemt gruppe i samfunnet blir truet ved at folk av en annen rase flytter inn i området. Det kan også være at folk på stedet er redd for at disse nye skal tilby seg å arbeide mot mindre betaling, slik at de som har bodd der fra før, kan komme til å miste sitt arbeid. Om en slik frykt er berettiget, er en annen sak. Uansett hvordan det forholder seg, er det en kjensgjerning at deres frykt for å komme til å lide økonomisk tap og deres frykt for at «standarden» i samfunnet skal komme til å synke, er faktorer som i høy grad bidrar til å skape rasemessige motsetninger. Det er således tydelig at det er en rekke faktorer som er med til å skape fordommer rasene imellom.
Din innstilling er viktig
Hvordan reagerte du da du først leste tittelen på denne artikkelen, «Kan alle raser leve sammen som brødre?»? Skyv ikke fra deg dette spørsmålet som noe uvesentlig, især ikke hvis du hevder at du er en innvigd kristen. Din innstilling overfor mennesker av andre raser er av stor betydning. Den kan i virkeligheten være avgjørende for hvorvidt du vil oppnå Guds velsignelse og vinne evig liv. Kan den være av så stor betydning? Ja, den kan virkelig det!
Hvordan reagerer du hvis du bor i et land hvor det er regjeringens politikk å begrense kontakten mellom de forskjellige raser, og hvor ens villighet til å godta en person av en annen hudfarge som ens bror i ordets virkelige forstand ikke blir satt på noen særlig hard prøve? Skyver du problemet fra deg med den begrunnelse at landets myndigheter har tatt seg av det på en tilfredsstillende måte? Hvordan ser du selv innerst inne på mennesker som tilhører en annen rase? Hvis du hevder at du er en kristen og følger Bibelens prinsipper, kan du da akte mennesker av en annen rase, en såkalt underlegen rase, ’høyere enn deg selv’, slik som apostelen oppfordrer de kristne til å gjøre? (Fil. 2: 3) Dette innebærer ikke å akte andre høyere enn seg selv på grunn av den måten de er utrustet på, fysisk eller mentalt, men å gjøre det på grunn av deres stilling overfor Gud. Kan du når anledningen byr seg, behandle slike mennesker med den rette respekt og vise dem en slik kjærlighet som den Bibelen sier at de kristne skal vise hverandre?
Hva vi enn måtte mene om keiserens lover, kan vi ikke bryte dem eller kjempe imot dem. De kristne har fått befaling om å «gi keiseren hva keiserens er». (Mark. 12: 17) Det kreves imidlertid ikke av dem at de i strid med Bibelens prinsipper skal innta den samme negative holdning til mennesker av en annen rase som deres naboer eller arbeidskamerater kanskje inntar.
Enkelte som på grunn av rasefordommer ikke kan se tingene i det rette perspektiv, går så langt at de hevder at mennesker av andre raser ikke engang er i besittelse av de mest grunnleggende menneskelige egenskaper. Mennesker av alle raser kan imidlertid legge de samme egenskaper for dagen, og de har de samme følelser. De kan føle foreldreansvar, være glad i barn, vise omsorg for andre og elske det som er godt, og hate det som er ondt.
Uansett hvor primitive forhold de lever under, og uansett hvor begrenset deres utdannelse er, kan mennesker av alle raser bli innvigde kristne og vende om fra denne gamle ordnings onde handlemåte. Guds ånd virker på mange mennesker av alle raser i vår tid og får dem til å frambringe den hellige ånds frukt. (Gal. 5: 22) Sanne kristne kan ikke benekte Guds evne til å virke på mennesker på en slik måte.
Tillater du deg å forsvare din innstilling overfor mennesker av en annen rase ved å peke på enkelte av deres svakheter, svakheter som uten tvil skyldes mangel på utdannelse eller anledning til å skaffe seg en utdannelse, eller som er et resultat av det miljø de kommer fra? Eller vil du som en kristen i kjærlighet unnskylde slike ting og ikke se på slike mennesker etter hva de er i kjødet, men heller se på dem på samme måte som Gud, som ikke gjør forskjell på folk, uansett hvilken rase eller hudfarge de er av? (Ap. gj. 10: 34, 35) Dette er i sannhet ransakende spørsmål! Den måten du besvarer dem på, kan ha en avgjørende innvirkning på ditt liv.
Lev sammen som brødre nå!
Det kristne samfunn av Jehovas vitner viser allerede nå at det går an for mennesker av alle raser å leve sammen som brødre. Hvordan gjør de det? Hvis du noen gang har vært til stede ved et stort, internasjonalt stevne for Jehovas vitner, har du sett dette bli demonstrert på en slående måte, for der kommer disse kristne menneskene av alle raser — hvite, brune, gule og svarte — sammen for å oppbygge hverandre og glede seg over fellesskapet med hverandre uten at det forekommer diskriminering av noe slag.
Selv på slike steder som i Sør-Afrika, hvor menneskenes lover gjør det umulig for Jehovas vitner å komme sammen på den måten, føler de den samme samhørighet med sine kristne brødre som Jehovas vitner andre steder, og gir uttrykk for den når anledningen byr seg. Selv om det for eksempel der i landet ikke er mulig for forskjellige raser å samles til store stevner, byr forberedelsene til disse stevnene på mange anledninger til samarbeid, noe en med glede benytter seg av. Dette er ikke bare et eksempel på «toleranse», men på ekte, kristen kjærlighet.
Vi kan være forvisset om at i den nye ordning under Guds elskede Sønns, Jesu Kristi, lenge lovte rikes styre vil det ikke være noen rasefordommer. Vi kan være overbevist om at mennesker av alle raser da vil leve sammen som brødre. Men det betyr ikke at alle mennesker av alle raser vil komme til å gjøre det, for ikke alle vil bli velsignet av Gud og få liv i denne nye ordning. Men «alle som påkaller ham», uansett hvilken rase de tilhører, vil bli hørt av ham, for han gjør «ingen forskjell» på folk. — Rom. 10: 12.
Allerede nå, i de «siste dager» for den nåværende tingenes ordning, viser «en stor skare . . . av alle ætter og stammer og folk og tunger» at de er sanne tilbedere av den høyeste Gud, Jehova. — 2 Tim. 3: 1—5; Åpb. 7: 9.
Hvis slike tilbedere av Jehova håper å få leve sammen som brødre i Guds nye ordning, bør de ikke da allerede nå leve sammen som brødre, i den utstrekning myndighetenes lover tillater det? La din tro på Guds løfte om at mennesker av alle raser en gang skal leve sammen som brødre, komme til uttrykk i den måten du behandler mennesker av andre raser på nå, især dem som er innvigde kristne.
[Bilde på side 389]
I Jehovas kristne vitners samfunn lever mennesker av alle raser nå sammen som brødre