Gud som person

HVORDAN ER GUD? Hvordan beskriver Bibelen Gud? Den beskriver ham ikke som en upersonlig energikilde eller et abstrakt «høyere prinsipp», men som en intelligent Person som har følelser og liker og misliker forskjellige ting. Denne beskrivelsen er i samsvar med sunn fornuft. Hvordan det?

Du har kanskje sett opp på himmelen en stjerneklar kveld, i likhet med dem du ser på illustrasjonen på neste side. Har ikke den storslagenhet og orden som preger stjernehimmelen, gjort inntrykk på deg? Kan du tro at en blind, upersonlig kraft har frambrakt en slik enestående orden ved en tilfeldighet? Eller er stjernehimmelen et intelligent sinns verk?

Det svaret en forretningsmann kom med da han ble spurt om hvorfor han trodde på en intelligent Skaper, var fornuftig:

«Det tar en pike her på fabrikken et par dager å lære å sette sammen de 17 delene som en kjøttkvern består av. Det kan være at disse millioner av verdener med deres atskilte baner, som det er slik vidunderlig likevekt mellom i verdensrommet — det kan være at de bare er blitt til ved en tilfeldighet.

Det kan være at de endelig ordnet seg i et system etter å ha tumlet rundt en milliard år. Jeg vet ikke — for jeg er bare en fabrikant. Men det vet jeg, at en kan riste de 17 delene til en kjøttkvern i en vaskebalje i de neste 17 milliarder årene, men det blir ikke en kjøttkvern av det.»

Akkurat som bare et fornuftutstyrt menneske kan sette sammen delene til en kjøttkvern til et nyttig redskap, er det logisk å trekke den slutning at vårt høyt organiserte univers bare kan ha fått den orden det bærer preg av, av en intelligent Person som har en fryktinngytende kraft.

Bibelen uttaler seg i full overensstemmelse med denne fornuftige slutning. Den sier:

«Løft øynene mot det høye og se: Hvem var det som skapte disse? Han om mønstrer deres hær og fører dem ut og nevner alle ved navn. Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig at ikke en av dem savnes.» — Jes. 40: 26.

Når vi studerer himmelen, begynner vi derfor å forstå sannheten i en annen uttalelse som Bibelen kommer med om Gud: «Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.» — Rom. 1: 20.

En Gud som er i besittelse av ’evig kraft’

Når vi studerer det majestetiske universet, blir vi slått av den kraft som kommer til uttrykk der. Solen utvikler en fantastisk mengde energi. Men en av stjernene på den praktfulle nattehimmelen, Arcturus, har en diameter som er 24 ganger så stor som solens, og et volum som er 25 600 ganger så stort som solens! Og en annen stjerne har en diameter som er 560 ganger så stor som solens! Tenk på hvilken kraft de representerer. Og tenk på hvilken kraft han som har skapt dem, må være i besittelse av!

Noen lyspunkter på himmelen er ikke enkle stjerner, men hele stjernehoper. Vårt univers er så stort at målinger blir foretatt ved hjelp av lysår (den avstand lyset med sitt hastighet på 300 000 kilometer i sekundet tilbakelegger på et år, nemlig cirka ti billioner [10 000 000 000 000] kilometer). Noen stjerner befinner seg i virkeligheten milliarder av lysår borte! På bakgrunn av disse opplysningene kan vi godt forstå det som sies om Gud i Bibelen i Salme 8: 4, 5:

«Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske siden du kommer det i hu, et menneskebarn siden du tar deg av det?»

Ja, hvor små og ubetydelige er ikke vi sammenlignet med stjernehimmelen! Guds «evige kraft» har virkelig kunnet ses «helt fra skapelsen av». Stor makt er imidlertid ikke nødvendigvis en egenskap som gjør at vi føler oss tiltrukket av en person. Men Guds egenskaper omfatter langt mer.

En lykkelig og gavmild Skaper

Når du ser kattunger leke eller otrer som aker nedover en sklie og ut i vannet, forteller ikke da det deg noe om deres Skaper? Han må være lykkelig. Den Gud som har skapt apekatten, må ha humoristisk sans. Tenk også på de frydefulle utropene et barn kommer med når det får se en fuglunge! Alt dette stemmer med Bibelens beskrivelse av Skaperen som «den lykkelige Gud». — 1. Tim. 1: 11, NW.

Og hva synes du at det faktum at jorden frambringer en uendelig variasjon av næringsrik og velsmakende føde, forteller deg? Vitner det ikke om at vi har en gavmild Skaper? Gud har ikke bare gitt menneskene det som er nødvendig. Han fant glede i frambringe variasjon og overflod.

«Men hva med de stedene hvor folk sulter? Hvor kommer Guds gavmildhet til uttrykk der?» vil noen kanskje spørre. Hvis en god og kjærlig far gjorde i stand et lekkert måltid for alle sine barn og sørget for at det var rikelig med mat og drikke til alle og noen av barna så krafset til seg det mest og lot de andre få praktisk talt ingenting — ville det da være mangel på gavmildhet fra farens side som, var grunnen til at noen barna ikke fikk nok? Forskere i vår tid hevder at en tredjedel av jordens befolkning spiser to tredjedeler av den mat som blir produsert.

Ville det være nok mat til alle på jorden hvis maten ble jevnt fordelt? I en rapport om emnet heter det:

«Årsaken til verdens stadig mer alvorlige ernæringsproblem er ujevn fordeling av forsyningene landene imellom, innen de enkelte land og blant familier som befinner seg på ulike inntektsnivåer. Statistiske undersøkelser for hele verden som er basert på den totale matproduksjon pr. person, tyder på at det for øyeblikket ikke er noen verdensomfattende matmangel når det gjelder kvantitet (kalorier) eller kvalitet (proteiner).» — Rapport fra den amerikanske presidents vitenskapelige rådgivningskomité, The World Food Problem.

Når vi mennesker bearbeider og dyrker jorden på rette måte, vanner tilstrekkelig og gjør bruk av effektive jordbruksmetoder, blir vi forbauset over å se hvor mye jorden kan frambringe. Ja, det finnes en overflod og en uendelig variasjon av føde her på jorden og i verdenshavene foruten utallige arter blomster og blomstrende planter med en betagende skjønnhet.

Hva viser alt dette om Ham som har skapt det? Han er i sannhet en gavmild Gud, en Gud som er i stand til å «øse ut . . . velsignelse i rikt mål». Han kan ’åpne sin hånd og mette alt som lever, med det som godt er’. Og husk at han gjør dette av sin gavmildhets rikdom, ikke for å få noe igjen. — Mal. 3: 10; Sal. 145: 16; 50: 9—13.

En Gud vi kan vende oss til

Noen synes kanskje at en himmelsk Gud som er så stor, må være langt borte, og at det er vanskelig for dem å komme i et personlig forhold til ham. Bibelen sier imidlertid at Gud «er jo ikke langt borte fra en eneste en av oss». — Apg. 17: 27.

Jehova Gud er ikke en Gud som det er vanskelig å nærme seg. Han sier selv: «Jeg hadde svar for dem som ikke spurte, jeg var å finne for dem som ikke søkte meg. Til et folk som ikke påkalte meg, sa jeg: ’Her er jeg! Her er jeg!’» Det er tydelig at han vil at vi skal vende oss til ham og komme i et nært forhold til ham. — Jes. 65: 1.

På den tiden da Bibelen ble skrevet, hadde Gud trofaste tilbedere som vitnet om ham for andre og gjorde dem kjent med hans navn, Jehova, og hans personlighet. (Jes. 43: 12) Gud brukte sine trofaste vitner til å hjelpe andre til å nærme seg ham. Han sendte til og med sin Sønn til jorden for at han skulle ’vise oss hvem Gud er’. Sønnens etterfølgere tjente som «utsendinger for Kristus» og snakket med andre om Gud og forklarte hva Bibelen sier om ham. Også i vår tid har Jehova sine vitner. De oppsøker folk i deres hjem for å snakke med dem om Gud. De forkynner ikke sin egen filosofi, men viser hvordan Bibelen beskriver den Allmektige. Oppriktige mennesker kan ved deres hjelp lære Gud å kjenne. — Joh. 1: 18; 2. Kor. 5: 20.

De blir hjulpet til å verdsette at de lover som styrer universet, vitner om at Gud er en nøyaktig Lovgiver. Slike lover skaper orden. Bibelen viser at Jehova Gud har morallover. (1. Kor. 6: 9, 10) Han vet at disse lovene er til gagn for menneskene, og han kunne tvinge oss til å leve i samsvar med dem. Men han har skapt mennesket med en fri vilje.

I stedet for å tvinge sine regler på oss lar Gud oss treffe et valg. Hans Ord sier: «Velg i dag hvem dere vil tjene.» «I dag tar jeg himmel og jord til vitne på at jeg har lagt fram for dere liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og din ætt kan få leve! Du skal elske Herren din Gud, adlyde ham og holde fast ved ham!» — Jos. 24: 15; 5. Mos. 30: 19, 20.

Legg merke til verbet «velg». Hvordan kunne vi velge, hvis vår skjebne var forutbestemt, slik noen tror? Og hvordan kunne vi rolig nærme oss Gud hvis vi trodde at han er en som piner mennesker i all evighet? Legg merke til at vi må velge mellom «liv og død», ikke mellom liv og evig pine. Vår kjærlige Skaper ville aldri kunne pine noen i all evighet. Men av hensyn til sine lojale undersåtter vil han tilintetgjøre dem som nekter å leve i samsvar med hans rettferdige prinsipper. Han tilbyr oss kjærlig hjelp, slik at vi kan lære hans prinsipper å kjenne og leve i samsvar med dem. Ja, vi kan fritt vende oss til Skaperen. Hvor godt er det ikke å føle at vi kan gjøre det, ikke fordi vi må, men fordi vi vil! — Sal. 145: 20.

En kjærlig Gud

Hva slags personer er det du føler deg tiltrukket av og får kjærlighet til? Er det ikke personer som har medfølelse, som er glad i deg, og som prøver å vise det på mange måter ved å være uselviske og kanskje til og med bringer store offer for din skyld? Det er en slik person Bibelen viser at Gud er. Det at han kan ’voldes sorg’ og bli «krenket», viser at han har ømme følelser og er interessert i andre. — Sal. 78: 38—41.

For cirka 6000 år siden ble hele menneskeslekten rammet av en stor tragedie. Satan, en åndeskapning som gjorde opprør mot Guds styre, påvirket våre første foreldre til å være ulydige mot Guds uttrykte lov, med den følge at de ble dømt til døden. — 1. Mos. 3: 1—19.

Vi, deres etterkommere, arvet ufullkommenhet og død fra dem. Vår himmelske Far ville ha vært i sin fulle rett hvis han hadde latt hele menneskeslekten fortsette å være i en slik situasjon og til slutt dø ut og bli borte for bestandig. Hva var det som fikk ham til å handle annerledes? Det var uselvisk kjærlighet! Men for en pris han betalte!

Hans lov krevde at det ble tilveiebrakt et tilsvarende offer når noe gikk tapt. (5. Mos. 19: 21) Et fullkomment liv (Adams) gikk tapt. Dette gjorde det nødvendig at et fullkomment liv ble ofret. Det fantes mange engler i himmelen, og en hvilken som helst av dem kunne naturligvis ha blitt bedt om å frambære dette offeret, men det skjedde ikke. Men Gud elsket oss så høyt at han sendte «den han var særlig glad i», «sin elskede Sønn»; til jorden for at han skulle bli et menneske og så gi sitt liv som det nødvendige gjenløsningsoffer for menneskeheten. (Ordsp. 8: 30, NW; Ef. 1: 6) For et stort offer Gud brakte! Og hvor store velsignelser har ikke vi oppnådd som følge av det! For en kjærlig Gud han er!

«Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet. Og Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham. Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» — 1. Joh. 4: 8—10.

Dette er en Gud som vi bør tilbe av kjærlighet. Dette bringer oss tilbake til den franske tenkeren Blaise Pascals «veddemålsargument», som vi var inne på i den forrige artikkelen. Pascal prøvde å overbevise skeptikere ved å resonnere: på denne måten: ’Tro på Gud; ’du har ingenting å tape. Hvis Gud eksisterer, vil alle dine forventninger bli innfridd; hvis han ikke eksisterer; har du ikke tapt noe.’ Men dette er ikke det rette motiv for å tjene Gud. Pascal tok sitt utgangspunkt i egeninteressen. Han hevdet at det var god spekulasjon å tro på Gud. Hva er noen få års offer, sammenlignet med evige velsignelser? Selv om Pascal uten tvil hadde de beste motiver, kom han til å gjøre bruk av det samme argument som det Guds største fiende benytter.

Et eksempel på dette har vi i den bibelske beretning (Job, kapitlene 1 og 2) om en ulastelig mann i gammel tid. Den viser at Satan hevder at Guds skapninger bare tjener Gud av egen interesse, ikke av kjærlighet, underforstått at Jehova bestikker sine tjenere for å få dem til å støtte hans styre eller herredømme.a Men Satan tar feil. Jehova styrer med kjærlighet, og hans sanne tilbedere velger å tjene ham av uselvisk kjærlighet. De som tjener ham i kjærlighet, går ifølge hans hensikter en strålende framtid i møte. — Sal 84: 11, 12; 110: 3; Jak. 1: 12.

Ditt personlige forhold til Gud

Føler du behov for å revidere ditt gudsbegrep etter denne drøftelsen? Bibelen skildrer Gud som en lykkelig, gavmild og kjærlig Person. Selv om han har ærefryktinngytende makt, kan vi tillitsfullt vende oss til ham. Ja, han oppfordrer oss til å komme nær til ham. Ønsker du ikke å bli bedre kjent med en slik Gud som dette? Bibelen forteller mye mer om ham, og Jehovas vitner vil meg glede vise deg det, uten at det skal koste deg noe.

Du må aldri tenke at du ikke er «god nok» til å nærme deg Gud. Hans Ord sier: «Herren er nær hos alle som kaller, hos alle som ærlig kaller på ham.» (Sal. 145: 18) Ved å ’kalle på’ Gud i oppriktighet gjennom bønn og ta til deg stadig mer nøyaktig kunnskap fra Bibelen kan du lære hans krav å kjenne og ’oppnå den glede det gir å oppfylle dem. Du kan virkelig lære Gud å kjenne. Det vil gi deg håp om en evig, strålende framtid under denne store Persons kjærlige omsorg. — Joh. 17: 3.

[Fotnote]

[Bilde på side 5]

Himlene forteller om en Gud hvis visdom langt overgår var visdom

[Bilde på side 6]

Skaperverket forteller at Gud vil at vi skal glede oss over livet

[Bilde på side 7]

Jordens fruktbarhet vitner om en gavmild Gud