Noen menn kom til troen
1. Hvilken innstilling hadde apostelen Paulus til forkynnelsen av det gode budskap?
APOSTELEN Paulus var en nidkjær evangelist. Han var villig til å dra like til jordens ender for å forkynne det gode budskap om Guds rike. Mens han var i Aten, hadde han en rekke samtaler med lærde menn, blant annet med epikureiske og stoiske filosofer. Det ble et ordskifte mellom dem. «Noen sa [om Paulus]: Hva mener vel denne ordgyter? Andre igjen sa: Han synes å være en som forkynner utenlandske guddommer — det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og oppstandelsen.» (Ap. gj. 17: 18) Det tok ikke lang tid før de førte Paulus opp til dommerhøyden, Areopagos, slik at de kunne få vite hva han hadde å si. Mens Paulus sto midt på Areopagos, sa han: «Atenske menn! I alle måter ser jeg at I er ivrige i eders gudsfrykt.» — Ap. gj. 17: 22.
2. Hvordan avla Paulus et stort vitnesbyrd om den sanne Gud?
2 Når vi leser det 17. kapittel i Apostlenes gjerninger, versene 22 til 34, lærer vi mye om hva Paulus hadde å fortelle om Gud. Paulus påpekte at innbyggerne i Aten hadde et alter med innskriften: «For en ukjent Gud.» Paulus benyttet dette faktum til å understreke det han ville ha fram. Han sa til den store skare mennesker som sto omkring ham, at de uten å vite det dyrket «Gud, han som gjorde verden og alt som i den er». Det var ham Paulus skulle forkynne om for dem. Denne ’ukjente Gud’, som Paulus tilba, trengte ikke til noe, for han var selv den som «gir alle liv og ånde og alle ting». Paulus sa videre: «Han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike.» Disse menneskene kunne finne Gud, for han var ikke så langt borte at de ikke kunne komme i forbindelse med ham. Paulus gjorde atenerne oppmerksom på at det er ved Jehova Gud vi lever og rører oss og er til, noe også noen av deres skalder hadde sagt: «For vi er også hans ætt.»
3. Hva var det Paulus sa som virkelig ga atenerne noe å tenke på?
3 Paulus fikk dem virkelig til å våkne da han fortalte at universets Gud hadde «fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved en mann som han har bestemt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å oppreise ham fra de døde». (Ap. gj. 17: 22—31) Dette var noe nytt! De menn og kvinner som hørte Paulus’ tale på Areopagos, fikk virkelig noe å tenke på. «Alle atenerne og de fremmede som oppholdt seg der, ga seg ikke stunder til annet enn å fortelle eller høre nytt.» Paulus hadde virkelig noe nytt å fortelle dem, og noen av dem reagerte positivt og kom til troen. «Da de hørte om dødes oppstandelse, spottet noen, men andre sa: Vi vil høre deg ennå en gang om dette.» — Ap. gj. 17: 21, 32.
4. Hva ble resultatet av Paulus’ forkynnelse i Aten og Korint?
4 En kan aldri vite hvilket inntrykk «ordet om riket» vil gjøre på et annet menneske, eller hva slags jord sannhetens sæd faller i. Vil den falle ved veien, på steingrunn eller blant torner, eller vil den falle i god jord og bære frukt? Apostelen Paulus så at hans arbeid bar frukt, og det gjorde ham meget lykkelig. Den bibelske beretning forteller at da Paulus gikk bort fra dem, var det noen menn som «holdt seg til ham og kom til troen, iblant dem også Dionysius, en av Areopagos-dommerne, og en kvinne ved navn Damaris, og noen andre med dem». (Ap. gj. 17: 33, 34) Den sæd som Paulus sådde, bar altså frukt, i dette tilfellet ved at en dommer, en kvinne og noen andre kom til troen. Paulus selv hadde tidligere vist seg å være god jord, for da «ordet om riket» hadde sunket ned i hans hjerte og sinn, ble han en virkelig forkynner, en som bar 100 fold. Husk at han for eksempel opprettet menigheten i Korint. Han skrev til den: «I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker, idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men på hjertets kjødtavler.» — 2 Kor. 3: 2, 3.
5. Hvordan følger sanne kristne i vår tid Paulus’ eksempel?
5 Sanne kristne gir akt på Jesu befaling: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem.» (Matt. 28: 19, 20, NW) Paulus bestrebet seg på å gjøre dette, og han oppnådde gode resultater. Alle mennesker som har lært Jehova og hans elskede Sønn, Kristus Jesus, å kjenne, må følge det eksempel Paulus satte. I likhet med apostlene må sanne kristne i vår tid hjelpe de mennesker som de forkynner for, til å forstå Guds Ord. De må være lærere og hjelpe hver disippel eller lærling til å forstå «ordet om riket». Jesus sa: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matt. 24: 14, NW) Det er denne befalingen Jehovas vitner bestreber seg på å følge. Når de har gjort noen til disipler, må disse innvie sitt liv og bli døpt i vann for fullt ut å tilkjennegi overfor Jehova og Kristus Jesus og sine brødre at de for framtiden skal gjøre Guds vilje, slik den kommer til uttrykk i Guds skrevne Ord.
6. Innebærer det å gjøre disipler bare å føre mennesker fram til innvielse og dåp?
6 Men arbeidet med å gjøre disipler slutter ikke med dette. Alle døpte vitner for Jehova må fortsette å lære. De må fortsette å studere Guds Ord, Bibelen. De ønsker å holde alt det Jesus befalte sine etterfølgere. Dette er naturligvis noe som tar tid. Men vi behøver ikke å vente med å begynne å gjøre disipler til vi vet alt. Så snart vi har lært om de vidunderlige ting Jehova har gjort for menneskene ved å sende sin Sønn som vår gjenløser, og om de vidunderlige ting han gjør ved sitt rike, ønsker vi at også andre skal få høre «ordet om riket». Vi ønsker å innplante Guds Ord i andre menneskers hjerte og sinn, fordi vi vet at ordet kan frelse deres liv. Husk hva Paulus sa til disippelen Timoteus: «Gi stadig akt på deg selv og på din undervisning. Hold ved med dette, for ved å gjøre det vil du frelse både deg selv og dem som hører på deg.» — 1 Tim. 4: 16, NW.
7. Hva kreves av døpte troende, slik det framgår av det som skjedde på pinsedagen og i tiden deretter?
7 Døpte troende som tar del i arbeidet med å gjøre disipler, må således fortsette å bære frukt — noen 100 fold, noen 60 fold og noen 30 fold. Er det for mye forlangt av sanne kristne? Da Jesus for opp til himmelen, var det 120 innvigde, døpte jøder som var rede til å utføre det arbeid han hadde påbegynt, og ivrige etter å få vite hva de skulle gjøre. På pinsedagen ble de alle sammen salvet med hellig ånd til å forkynne om Riket. Det var tusener av andre mennesker som hadde hørt om Jesus og hans budskap, men som ikke hadde tatt noe standpunkt. Disse måtte treffe en avgjørelse. Da Peter sto fram for dem og sa: «La eder frelse fra denne vanartede slekt», ble «de som nå tok imot hans ord, . . . døpt, og det ble på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler». (Ap. gj. 2: 40, 41) Tenk på det arbeid Jesus utførte, og på den frukt han frambrakte! Tenk også på apostlene Peter, Johannes og Paulus og andre medlemmer av den første menighet, og tenk på den frukt de frambrakte! Og når vi tenker på den frukt som blir frambrakt nå, er det tydelig at det er mange som kommer til troen. Hvilken andel har du hatt i dette arbeidet?
En stor skare kommer til troen
8, 9. Hvordan viser Jehovas folk at de er trofaste, og hvilken innvirkning har dette hatt på andre?
8 I løpet av tjenesteåret 1969 har Jehovas vitner vært meget virksomme i 203 land og øysamfunn, slik det framgår av tabellen på sidene 134—137. Alle de som har innvigd sitt liv til Jehova og er blitt døpt som et symbol på sin innvielse, må vise at de er trofaste. Det er et bevis for at Guds Ord virkelig er blitt innplantet i dem. De er fast besluttet på å legge vekk all urenhet og den ting som tar overhånd, moralsk dårlighet, og de tar med mildhet imot innplantningen av ordet, som de vet er i stand til å frelse dem. De ønsker å dele det gode de har fått del i, med andre. Jehovas vitner fortsetter derfor trofast å forkynne det gode budskap verden over. — Matt. 24: 14.
9 Når en leser årsrapporten, som Selskapet har utarbeidet på grunnlag av rapporter det har fått fra de forskjellige avdelingskontorene rundt om i verden, ser en at det har skjedd noe bemerkelsesverdig. Jesus sa at hans disipler skulle gjøre andre til disipler, og det er nettopp det Jehovas vitner har gjort i løpet av det siste året. (Matt. 28: 19, 20) Se bare hvor mange som er blitt døpt (ingen spebarn) i tjenesteåret 1969. Det er tydelig at Jehovas vitner har forkynt og undervist hele tiden og virkelig bestrebet seg på å gjøre Jehova Guds vilje. I løpet av disse 12 månedene var det 120 905 personer som traff sin avgjørelse og ble døpt. De ønsket at Guds Ord skulle bli innplantet i deres hjerte og sinn, slik det er innplantet i alle Guds innvigde tjeneres hjerte og sinn. De har tatt et avgjort standpunkt for Jehova. Fra nå av vil de gjøre Jehovas vilje, slik den kommer til uttrykk i Jehovas skrevne Ord.
10, 11. På hvilke måter ble Jehovas folk velsignet i tjenesteåret 1969?
10 Dette har vært et meget glederikt år for Jehovas vitner. Jehova Gud har rikelig velsignet deres bestrebelser for å forkynne det gode budskap over hele jorden. En av årets store begivenheter var Jehovas vitners internasjonale stevner med mottoet «Fred på jorden», som ble holdt i Nord-Amerika og Europa i juli og august, og hvor 840 572 personer var til stede. Både disse og de som ikke fikk anledning til å komme til et av stevnene, er fast besluttet på å fortsette å forkynne det gode budskap om Riket. De elsker alle sammen fred, for de tilber fredens Gud. (2 Kor. 13: 11) Vi har fortsatt et arbeid å utføre, og vi ser at Jehova har velsignet sitt folks bestrebelser, slik at de nådde et høydepunkt på hele 1 336 112 forkynnere i tjenesteåret 1969. I løpet av året var det gjennomsnittlig 1 256 784 Ordets tjenere som brukte noe tid i felttjenesten hver måned. Alle disse kan naturligvis ikke bruke hele sin tid til å utbre det gode budskap om Riket, men alle innvigde, døpte disipler er ordinerte Ordets tjenere. Av disse var det imidlertid 76 515 døpte Ordets tjenere som brukte hele sin tid i forkynnelsen som misjonærer, spesialpionerer, alminnelige pionerer og feriepionerer. De brukte mellom 100 og 150 timer i måneden til å utbre det gode budskap om Riket. De andre, som utgjør en stor, verdensomfattende menighet, brukte gjennomsnittlig mellom 10 og 15 timer hver måned til å forkynne om Guds rike og innplante sannhetens ord i folks hjerte og sinn.
11 Dette arbeidet krever naturligvis en god del tid, og det er forunderlig å tenke på at disse 1 336 112 forkynnerne til sammen brukte 239 769 076 timer i forkynnelsen av det gode budskap om Riket. I hvilke greiner av tjenesten ble denne tiden brukt? Jo, den ble hovedsakelig brukt i hus-til-hus-arbeidet, gjenbesøksarbeidet, bibelstudiearbeidet og bladarbeidet. Noe av denne tiden ble også brukt til å holde offentlige foredrag. Hvilken glede må ikke disse forkynnerne føle! De har virkelig bestrebet seg på å innplante «ordet om Riket» i andres sinn. Hvilken velsignelse har ikke det vært for dem som har lyttet til dem!
12. a) Hvordan har hjemmebibelstudiearbeidet vært til hjelp for folk? b) Hva viser tallet på dem som var til stede på minnehøytiden, med hensyn til interessen for Guds Ord?
12 I løpet av tjenesteåret ble det ledet gjennomsnittlig 1 097 237 hjemmebibelstudier hver måned. Dette er virkelig fantastisk! Jehovas vitner er ivrige etter å gjøre mennesker av alle folkeslag til disipler og hjelpe dem til å få kunnskap om Guds sannhet ved å undervise dem ut fra Guds Ord slik at de kan stille seg på den rette side og ta standpunkt for Guds rike, som menneskenes eneste håp. Den 1. april etter klokken 18 kom Jehovas vitner og andre som hadde vist interesse for Guds hensikter, sammen til den årlige høytiden til minne om Jesu Kristi død, og hele 2 719 860 var samlet verden over den kvelden. Av disse var det bare 10 368 som forsynte seg av emblemene, brødet og vinen, og derved tilkjennega at de så fram til å bli Jesu Kristi medarvinger i himmelsk herlighet.
13, 14. Fortell hvor mye litteratur som ble levert og trykt i tjenesteåret 1969.
13 Det er også mange andre interessante trekk ved det arbeid Jehovas vitner utfører. Distribueringen av bibler og bibelsk litteratur er også noe som gleder vårt hjerte. Jehovas vitner er klar over at de ikke kan bruke hele sin tid til å studere Bibelen med folk i deres hjem. Men de kan levere dem bibelsk litteratur, slik at de kan lære mer om Jehova Gud. I løpet av det siste året leverte Jehovas vitner 14 474 862 bibler og innbundne bøker, 11 111 743 brosjyrer og 186 257 878 eksemplarer av bladene Vakttårnet og Våkn opp!, litteratur på over 160 forskjellige språk. De tegnet dessuten 2 131 667 abonnementer på disse bladene.
14 For å kunne dekke den store etterspørselen trykte Selskapet 27 936 033 bibler og innbundne bøker på 160 språk i sine trykkerier. Det har store trykkerier i De forente stater, Vest-Tyskland, Finland, Sverige, Danmark, Sør-Afrika, England, Sveits, Australia og Canada, og foruten bibler og bøker ble det trykt hele 159 395 598 eksemplarer av Vakttårnet og 166 356 756 eksemplarer av Våkn opp!
15, 16. a) Hvilket syn har Jehovas vitner på de nåværende forhold, og hva får det dem til å gjøre? b) Hva må folk selv gjøre før de kan bli døpte disipler?
15 De tusener av mennesker som har innvigd seg til Jehova, har vært villige til å bruke mye av sin tid til å distribuere denne viktige bibelske litteraturen for å innplante Guds Ord i andres hjerte og sinn.
16 Jehovas vitner vet at det er meget viktig at dette arbeidet blir utført, og at det blir utført under Jehova Guds ledelse. De vet at enden for denne onde tingenes ordning er nær. Nå når de ser at folkene engstes i fortvilelse, gleder de seg over å kunne forkynne et budskap om fred og håp, et budskap som er basert på en sikker grunnvoll, Guds Ord. Profetiene går i oppfyllelse nå, og de blir tydelig forklart i Selskapet Vakttårnets publikasjoner. Det at profetiene går i oppfyllelse, er grunnen til at Jehovas vitner føler at det er så presserende å fortelle alle at de må bli Kristi Jesu disipler. Vi kan forsikre dere om at Jehovas vitner i de årene som ligger foran oss, vil foreta mange flere besøk i menneskenes hjem idet de fortsetter å forkynne det gode budskap om Guds rike samtidig som de kunngjør hevnen fra vår Gud. Jehovas vitner ønsker å gjøre mennesker av alle folkeslag til disipler og lære dem å holde alt det som blir befalt i Bibelen, slik at de kan bli døpt i Faderens, Sønnens og den hellige ånds navn. Men før dette kan skje, må disse menneskene selv «med mildhet [ta] imot innplantningen av det ord som er i stand til å frelse deres sjeler». — Jak. 1: 21, NW.
[Oversikt på sidene 134 til 137]
JEHOVAS VITNERS VERDENSRAPPORT FOR TJENESTEÅRET 1969
(Se årgangen)