Det gode budskap forkynnes verden over
«Hvor fagre er på fjellene dens føtter som kommer med gledesbud, som forkynner fred, som bærer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er blitt konge!» — Es. 52: 7.
1, 2. Hvordan ser jorden ut for en som ser den ute fra verdensrommet, og hvordan reagerte englene da Gud skapte den?
SE FOR deg jorden slik den så ut på det bilde som første gang ble tatt av den, av astronautene om bord på Apollo 8. Se den for deg der den henger i det mørke rommet, opplyst av solens stråler, slik at den ser ut som en kjempemessig, mangefarget bowling-kule. Mellom de dunaktige, hvite skyene kan en skimte de blå verdenshavene og de brune og grønne landområdene. For en vakker planet Gud skapte for menneskene! Gud har et godt budskap til alle som bor på den. Vet du hva det går ut på?
2 Når en betrakter jorden fra et punkt langt ute i rommet, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor Bibelen sier at Guds himmelske sønner «ropte av fryd» da Gud skapte jorden. (Job 38: 7) Den skiller seg så totalt ut fra alle andre planeter i vårt solsystem at englene følte seg tilskyndt til å bryte ut i fryderop og sammen prise dens Skaper, Jehova Gud. Da Gud så dannet levende skapninger på jorden og skapte mennesket som kronen på sitt jordiske verk, hadde de enda større grunn til å rope av fryd.
3, 4. Hva har skjedd med jorden fordi menneskene har forsøkt å styre seg selv, uten Guds hjelp?
3 Men hva har skjedd med jorden siden Gud skapte mennesket? Fordi menneskene gjorde opprør mot sin Skaper og vendte ham ryggen, er forholdene på jorden nå langt fra ideelle. Menneskene har stolt på sin egen visdom og forsøkt å styre jorden uten Guds hjelp. Dette har resultert i et forferdelig kaos. Menneskene er blitt splittet i nasjonalistiske grupper som er uenige og strides innbyrdes. Byene er blitt store asfaltjungler, hvor folk raner hverandre og oppfører seg som ville dyr. Uroligheter og voldshandlinger, urettferdighet og opprør setter overalt sitt preg på samfunnet.
4 I sin uforstand ødelegger menneskene til og med sitt eget miljø, som de er avhengige av for å kunne leve. De forurenser luften, elvene, sjøene og havet. De har ødelagt fruktbare landområder ved sine uforstandige jordbruksmetoder, og de har hensynsløst slaktet ned store mengder ville dyr, slik at mange dyrearter nå er utdødd. Menneskenes forsøk på å styre seg selv, uten Guds hjelp, har i sannhet slått fullstendig feil.
Noe bedre i vente
5, 6. Hva er det gode budskap Gud har til menneskene, og hvordan vil han gjøre ende på krigene?
5 Skaperen av denne vakre planet har et godt budskap til alle som «sukker og jamrer over alle de vederstyggelige ting som skjer». (Esek. 9: 4) Han har opprettet et rike, og ved hjelp av dette rike vil han styre hele jorden med rett og rettferdighet. Under dette rikes styre vil menneskene ikke lenger være oppdelt i stridende nasjonale grupper, men vil kunne glede seg over varig fred.
6 En av Bibelens profetier taler om dette som om det allerede har funnet sted, og sier: «Kom, se [Jehovas] gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden! Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hogger spydet av; vognene brenner han opp med ild.» (Sl. 46: 9, 10) Disse gamle krigsredskaper som ble brukt på den tid da denne profetien ble nedskrevet, står her som et symbol på alle slags krigsvåpen. Det vil ikke bli bruk for våpen under Guds rikes fredelige, rettferdige styre.
7. Vis hvem som er hjørnesteinen i Guds rike, og forklar hvorfor menneskene i Guds ordning vil følge en rett handlemåte.
7 Den som skal være konge i dette rike, er allerede blitt uttatt og innsatt i sitt embete. Det er ingen annen enn Jehova Guds prøvde og trofaste Sønn, Jesus Kristus. Han blir i en av Bibelens profetier omtalt som «en prøvd stein, en kostelig, fast hjørnestein». (Es. 28: 16) Hele Guds rike er bygd opp om ham, dets Konge. Denne profetien, som ble uttalt av Esaias, forteller videre at det styre som vil bli utøvd av Guds rike ved Jesus Kristus, vil være et styre som er preget av rett og rettferdighet. «Og jeg vil gjøre rett til målesnor og rettferdighet til lodd.» (Es. 28: 17) Akkurat som en loddsnor blir brukt under oppføringen av en søyle eller vegg for at den skal bli loddrett, vil egenskapen rettferdighet, som vil gjøre seg gjeldende i Guds ordning, få menneskene til å handle rett. Hvor annerledes er det ikke i vår tid, under ufullkomne menneskers urettferdige styre! Onde mennesker «har gjort løgn til [sin] tilflukt og svik til [sitt] skjul». — Es. 28: 15.
8. Hvorfor vil ingen behøve å frykte eller føle seg utrygg under Guds rikes styre?
8 Ettersom rett, rettferdighet og fred vil prege det styre som blir utøvd over jorden av de rettferdige herskerne i Guds rike, vil ingen ha grunn til å nære frykt eller føle seg utrygg. De onde vil være borte og vil ikke lenger kunne utgjøre noen trusel mot menneskenes liv og eiendom. Skaperen har forsikret oss om at ’den ugudelige ikke skal være mer’. (Sl. 37: 10) Jorden vil ikke lenger være full av mennesker som begår voldshandlinger og gjør opprør mot og krenker Guds lover, men den vil være bebodd av mennesker som er saktmodige og adlyder disse lovene. Jesus Kristus forutsa selv dette da han sa: «Salige [lykkelige, NW] er de saktmodige, for de skal arve jorden.» Dette er i sannhet et godt budskap! — Matt. 5: 5; Sl. 37: 11.
9. Forklar hvorfor budskapet om Guds rike, og spesielt budskapet om at det er blitt opprettet, er et godt budskap.
9 I betraktning av Guds enestående hensikt med jorden er det tydelig at budskapet om hans rike er et godt budskap. Det forsikrer oss om at de onde ikke vil få regjere på jorden for bestandig, og det gir oss håp om at det vil bli langt bedre forhold på den i framtiden. Det at Guds rike er blitt opprettet i himmelen, og at vi nå lever i de siste dager for denne onde tingenes ordning, er et spesielt godt budskap. Til dem som setter sin lit til dette rike i denne tiden, sa Jesus Kristus: «Men når dette begynner å skje, da rett eder opp og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.» — Luk. 21: 28.
Begynte i det første århundre
10. a) Når og hvordan ble kunngjøringen av det gode budskap påbegynt? b) Hvordan kunne det sies at Riket var nær på den tiden?
10 Kunngjøringen av det gode budskap om Riket begynte i det første århundre av vår tidsregning. Det var Jesus Kristus som tok opp dette arbeidet, og hans etterfølgere fikk befaling om å delta i det. «Og når I går av sted, da forkynn dette budskap: Himlenes rike er kommet nær!» (Matt. 10: 7; 4: 12—17) Selv om Guds rike ennå ikke var opprettet på den tiden, var det passende å forkynne dette budskap, og det kunne sies at Riket var nær, ettersom dets salvede konge, Jesus Kristus, var til stede som dets representant.
11. Hvordan viste Jesus ved sitt eksempel på hvilken måte det gode budskap skulle forkynnes?
11 Jesus brakte det gode budskap om Riket direkte til menneskene ved å gå til dem og forkynne for dem. «Og Jesus gikk omkring i hele Galilea og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet [det gode budskap, NW] om riket.» (Matt. 4: 23) Han forkynte også for menneskene i deres hjem. Han forkynte i hjemmet til Sakkeus i Jeriko, i hjemmet til Matteus og i hjemmet til en synagogeforstander hvis datter hadde dødd, for å nevne noen få. (Luk. 19: 5; Matt. 9: 9, 10, 18, 23) Han forkynte også i fjellskråningene, ved stranden og på torgene. Og han forkynte for alle slags mennesker — for embetsmenn, prester, kjøpmenn, fiskere, skatteoppkrevere, skjøger, soldater og andre. Jesus satte derved et eksempel for sine etterfølgere, som også skulle forkynne det gode budskap om Riket.
12. Hvordan oppfylte Jesus profetien i Esaias 61: 1, 2?
12 Da Jesus gikk omkring og forkynte det gode budskap, oppfylte han profetien i Esaias 61: 1, 2: «Herrens, [Jehovas] Ånd er over meg, fordi [Jehova] har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de saktmodige; han har sendt meg. . . til å utrope et nådens år fra [Jehova] . . . til å trøste alle sørgende.» For de saktmodige, nedtrykte menneskene på den tiden var det at han kom som en forkynner av det gode budskap om Riket, et gledebringende syn. Hans føtter ville være fagre for dem. Menneskene ville være takknemlige for at han hadde kommet til dem, på grunn av alle de gode ting han gjorde for dem. Han ga de sørgende trøst og de nedtrykte håp. De lærte av ham at Gud hadde til hensikt å skape noe bedre ved hjelp av sitt rike.
13. vis hvordan Jesu disipler fulgte Jesu eksempel etter pinsedagen.
13 Jesu disipler fulgte hans eksempel, og etter pinsedagen i år 33 e. Kr. forkynte de evangeliet eller det gode budskap om Riket overalt hvor de dro fram, til og med da de ble spredt på grunn av forfølgelse. «De som nå var atspredt, dro omkring og forkynte evangeliets ord.» (Ap. gj. 8: 4) Profetien i Esaias 52: 7 fikk på den måten også sin oppfyllelse på dem: «Hvor fagre er på fjellene dens føtter som kommer med gledesbud, som forkynner fred, som bærer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er blitt konge!» De som dro til andre land, forkynte også det gode budskap. Bibelen inneholder detaljerte opplysninger om hvordan apostelen Paulus og de som reiste sammen med ham, gjorde dette i flere land i løpet av en periode på mange år. I likhet med Jesus gikk de direkte til menneskene. De besøkte menneskene i deres hjem, og de snakket med dem på torgene og på andre steder hvor det var mange samlet.
14. Hvilke anstrengelser gjorde Paulus seg for å hjelpe menneskene til å bli kjent med Guds hensikter?
14 Apostelen Paulus sa til en gruppe mennesker i Lilleasia som på grunn av hans anstrengelser hadde tatt imot det gode budskap om Guds rike: «I vet hvordan min ferd iblant eder var hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia, at jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som jeg måtte utstå ved jødenes etterstrebelser; hvorledes jeg ikke holdt tilbake noe av det som kunne være eder til gagn, men forkynte eder det og lærte eder det offentlig og i husene [fra hus til hus, NW].» (Ap. gj. 20: 18—20) Ja, han gjorde seg virkelig store anstrengelser for at folk skulle bli kjent med de gode ting som Gud har i beredskap for menneskene. Var ikke hans føtter «fagre» i deres øyne som ble trøstet ved det gode budskap?
15. Hvordan kan vi være sikre på at profetien i Esaias 52: 7 får sin anvendelse på Jesu salvede etterfølgere?
15 Profetien i Esaias 52: 7 får sin oppfyllelse på Jesu salvede etterfølgere, som har håp om å få herske sammen med ham. Det var noe Paulus selv viste. De forkynner også fred. De bærer «godt budskap» og forkynner frelse. Paulus viste hvor viktig det er at de forkynner det gode budskap for andre, da han skrev: «Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? og hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er noen som forkynner? og hvorledes kan de forkynne uten at de blir utsendt? som skrevet er: Hvor fagre deres føtter er som forkynner fred, som bærer godt budskap!» (Rom. 10: 14, 15) Legg merke til at Paulus siterte profetien i Esaias 52: 7 og anvendte den på dem som følger Jesu eksempel og forkynner det gode budskap.
16. Hva ble resultatet av den forkynnelse som ble utført av den kristne organisasjon i det første århundre?
16 På grunn av den nidkjærhet de som tilhørte den første kristne menighet, la for dagen i forkynnelsen, ble det gode budskap forkynt i mange land, og mange kom til troen. Bibelen forteller om resultatene av den første misjonsreise som ble foretatt av Paulus og Barnabas gjennom Kypros og Lilleasia, og sier: «Da de nå kom dit, samlet de menigheten og fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.» (Ap. gj. 14: 27) De menneskene i disse landene som lyttet til det Paulus og Barnabas forkynte for dem, og kom til troen, var meget takknemlige for at de hadde kommet til dem. De betraktet i sannhet føttene til dem som forkynte det gode budskap for dem, som «fagre». Det gode budskap ble således utbredt over hele det romerske verdensrike, og mange mennesker ble en del av Guds organisasjon. Men det var bare begynnelsen.
Budskapet forkynt «over hele jorderike»
17, 18. Hva hendte med den kristne organisasjon etter apostlenes død?
17 Etter apostlenes død begynte den kristne organisasjon å bli fordervet på grunn av ødeleggende trosoppfatninger som ble ført inn i den gjennom falske religioner. Enkeltpersoner begynte også å forkynne sine egne oppfatninger og forårsaket derved at det oppsto partier i menighetene. Disse personene, som mente at de selv var svært betydningsfulle, samlet enkelte av menighetens medlemmer omkring seg og gikk sine egne veier. Alt dette var forutsagt av apostelen Paulus: «Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant eder, som ikke skåner hjorden; ja, blant eder selv skal det framstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene etter seg.» — Ap. gj. 20: 29, 30.
18 Som følge av at den kristne organisasjon på den måten ble ødelagt, oppsto det en religion som så ut til å være kristen, men som i virkeligheten var blandet opp med falske, hedenske læresetninger. Ettersom den var full av hedenske oppfatninger og skikker, ble den mindre anstøtelig for innbyggerne i det romerske verdensrike, og til slutt ble den den framherskende religionen der. Denne fordervede organisasjonen forkynte naturligvis ikke det gode budskap om Riket, og den oppmuntret heller ikke sine tilhengere til å gjøre det. De som tilhørte den, døde i åndelig henseende.
19. Har Guds kristne organisasjon gjort bruk av sverdet for å omvende menneskene?
19 Dette viser at dette ikke var den sanne kristne organisasjon, noe som også framgår av at den gjorde bruk av militærmakt for å tvinge folk i hele Europa til å bli såkalte kristne. Det var ikke den måten Jesus ga sine etterfølgere befaling om å gjøre disipler på. Slike tvungne omvendelser ble resultatet av den feilaktige tankegangen til menn som satte sine egne idéer høyere enn Guds Ords sannhet. Slike menn var blitt en presteklasse, som forkynte menneskers religiøse filosofier for passive kirkemedlemmer som utgjorde en underordnet lekmannsklasse. Dette var ikke Guds måte å gjøre tingene på, og den religiøse organisasjonen som sto bak dette, var ikke hans organisasjon. Forkynnelsen av det gode budskap opphørte, men det var ikke Guds vilje at den skulle opphøre for bestandig. Det var Guds vilje at det gode budskap skulle forkynnes på hele den bebodde jord.
20. Fortell om hvordan forkynnelsen av det gods budskap ble gjenopptatt.
20 I den siste halvdel av det 19. århundre, etter at forkynnelsen av det gode budskap hadde ligget nede i mange hundre år, sørget Gud for at dette arbeidet ble gjenopptatt. Det hele begynte med en liten gruppe bibelstudenter i Allegheny i Pennsylvania i USA. Medlemmene av denne gruppen var blitt klar over at kristenhetens kirkesamfunn ikke utførte det oppdrag som Jesus Kristus ga sine etterfølgere, men i stedet var blitt oppslukt av politikk og sosial virksomhet, forkynte filosofi og ubibelske læresetninger og fulgte menneskelige tradisjoner. Disse etterfølgere av Jesus Kristus i nyere tid, som forsto at det gode budskap måtte bli forkynt, ga i likhet med profeten Esaias uttrykk for at de var villige til å tjene. Denne profeten sa: «Da hørte jeg [Jehovas] røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg, send meg!» (Es. 6: 8) Denne gruppe av trofaste kristne tok således under ledelse av Charles Taze Russell opp arbeidet med å forkynne det gode budskap om Riket, som så lenge var blitt forsømt. Guds kristne organisasjon begynte å komme til syne igjen.
21, 22. a) Hvordan har antallet av forkynnere av det gode budskap økt siden 1870-årene? b) Hvordan har disse forkynnerne oppfylt Jesu profeti angående de «siste dager», og hvordan har de fulgt Jesu eksempel?
21 Fra denne ringe begynnelse i 1870-årene har gruppen av forkynnere av det gode budskap vokst slik at den i dag består av en organisasjon av over en million aktive kristne Jehovas vitner. Dette er Guds organisasjon, og den har utført det arbeid som Jesus sa skulle utføres i de siste dager for denne verdslige tingenes ordning, idet den har forkynt det gode budskap om Riket «over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag». — Matt. 24: 14.
22 Enhver innvigd, døpt person i denne kristne organisasjon er en forkynner. Alle i Jehovas organisasjon er aktive i åndelig henseende, og de blir stadig oppfordret til å fortsette å ta aktivt del i tjenesten. Det var den måten Jehovas organisasjon virket på i det første århundre, mens apostlene ennå var i live. Disse kristne har fulgt Jesu eksempel. De har oppsøkt menneskene i deres hjem, og de har dratt overalt hvor de har kunnet finne mennesker som har vært villige til å lytte til dem. For takknemlige mennesker som er blitt trøstet ved det gode budskap som de har brakt dem, utgjør de et fagert syn.
23. Vis hvordan Guds organisasjon i vår tid i sannhet forkynner det gode budskap over hele jorden.
23 I det første århundre ble forkynnelsen av det gode budskap hovedsakelig konsentrert om landene omkring Middelhavet, men i dag ser vi at det blir forkynt over hele jorden, slik som Jesus forutsa at det skulle bli. I 1970 var Jehovas vitner travelt opptatt med å forkynne det gode budskap i 206 land. De brukte over 267 millioner timer i dette arbeidet, og de leverte 232 millioner stykker litteratur som forklarer Guds Ord og hensikter. Dette er virkelig den omfattende forkynnelse av det gode budskap som Jesus for 1900 år siden forutsa skulle finne sted i de siste dager for den verdensomfattende ordning som består av onde mennesker.
En forkynnende organisasjon
24, 25. Hvorfor må de som Gud bruker, være tilsluttet en organisasjon, og hvilket bevis har vi for at det var en organisasjon på de første kristnes tid?
24 For at det gode budskap i samsvar med Guds hensikt skal kunne bli forkynt over hele jorden, er det nødvendig med en organisasjon. Det er nødvendig å forene de anstrengelser som de hundretusener av kristne som Gud benytter for å få utført dette forkynnelsesarbeidet, gjør seg. Organisasjonens styrende organ må lede arbeidet med tanke på at de ’beste resultater skal oppnås, og avgjøre spørsmål som det kan være uenighet om. En slik organisasjon eksisterte etter pinsedagen i år 33 e. Kr., og dens styrende organ besto av de 12 apostler foruten noen andre modne kristne i Jerusalem. Denne gruppen traff avgjørelser, utnevnte personer som skulle tjene i spesielle stillinger, og avgjorde stridsspørsmål. Dens avgjørelser var bindende for hele organisasjonen av kristne på den tiden, slik det framgår av det 15. kapittel i Apostlenes gjeringer.
25 Når vi leser det 15. kapittel i Apostlenes gjeringer, og særlig versene 23 til 29, blir vi kjent med hvordan det styrende organ i Guds organisasjon virker. Et stridsspørsmål som hadde oppstått blant de kristne i Antiokia i Syria, og som ikke kunne avgjøres av den lokale menighet, ble lagt fram for det styrende organ. Etter at det hadde hørt hva saken dreide seg om, traff det en avgjørelse, og menigheten i Antiokia fikk så beskjed om hva den gikk ut på.
26. Forklar hvem som utgjør det styrende organ i Guds organisasjon i vår tid.
26 Den organisasjon som Gud i vår tid har dannet for at den skal forkynne det gode budskap om Riket, har også et styrende organ. Det representerer den «tro og kloke tjener»-klasse av salvede kristne, som Jesus omtalte i Matteus 24: 45—47. Disse salvede kristne har fått i oppdrag å dele ut åndelig føde «i rette tid», og de utfører dette oppdraget gjennom det styrende organ. Dette styrende organ er så å si identisk med de salvede direktører for Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania (Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, innregistrert i Pennsylvania).
27. Hvordan kan det sies at Guds organisasjon utelukkende fremmer Guds interesser?
27 Til forskjell fra kristenhetens kirkesamfunn, som er opptatt av politikk og sosiale reformer, og som driver forretningsforetagender eller investerer penger i slike foretagender, har Guds organisasjon av trofaste vitner konsentrert seg om én ting, nemlig forkynnelsen av det gode budskap om Riket. Den har ikke tapt av syne det oppdrag som Jesus ga sine etterfølgere, og som gikk ut på at de skulle ’gjøre disipler av mennesker av alle folkeslag’ og lære dem ’å holde alt det han hadde befalt dem’. (Matt. 28: 19, 20, NW) Den oppfyller derfor i vår tid Jesu profeti om den verdensomfattende forkynnelsen av det gode budskap om Riket. — Matt. 24: 14.
28, 29. Hvem lærte Jesus opp til å være forkynnere av det gode budskap, og hvordan følger Guds organisasjon i vår tid Jesu eksempel hva dette angår?
28 Da Jesus forkynte det gode budskap om Riket, lærte han opp alminnelige mennesker, for eksempel fiskere og skatteoppkrevere, til å bli forkynnere og undervise andre i Guds sannhetsord. I motsetning til de skriftlærde og fariseerne, som hadde fått opplæring ved datidens høyere religiøse skoler, hadde disse vanlige menneskene Guds velsignelse og var blitt bemyndiget av Gud til å forkynne. De gjorde hans vilje, noe de skriftlærde og fariseerne ikke gjorde.
29 På lignende måte gir Guds organisasjon i vår tid vanlige mennesker av alle samfunnslag opplæring, slik at de kan bli forkynnere og undervise andre i Guds Ord. De behøver ikke å gå på et religiøst seminar for å bli bemyndiget av Gud til å forkynne. Guds organisasjon lærer til og med barn opp til å forkynne det gode budskap. I likhet med fiskerne på Jesu tid blir disse vanlige menneskene opplært til å gjøre noe som de sannsynligvis aldri hadde drømt om at de ville kunne gjøre.
30. Hvilken opplæring får de som blir sendt til andre land, og hva er resultatet blitt av de anstrengelser disse har gjort seg?
30 Organisasjonen har også opprettet en spesiell skole som lærer opp slike som skal sendes til andre land som misjonærer. I løpet av fem måneder foretar elevene ved denne skolen et intenst studium av Bibelen, foruten at de får undervisning i et fremmed språk. Når de kommer til det fremmede landet som de har fått i oppdrag å arbeide i, benytter de 150 timer i måneden til å forkynne det gode budskap om Riket og underviser befolkningen i Guds Ords sannheter. Slike som er blitt uteksaminert ved denne spesielle skolen, som blir kalt Gilead, har ’begynt å forkynne det gode budskap i mange land og på mange øyer hvor det ikke var blitt forkynt før. De har hjulpet tusenvis av mennesker til å ta standpunkt for Guds rike.
Hvor lenge vil forkynnelsen fortsette?
31, 32. Hva er den verdensomfattende forkynnelsen av det gode budskap et bevis for, og hva har Guds organisasjon gjort som en oppfyllelse av Esaias 52: 7?
31 Den kjensgjerning at det gode budskap nå blir forkynt over hele jorden i en utstrekning som savner sidestykke, er i seg selv et bevis for at vi lever i de siste dager for denne onde tingenes ordning med dens menneskelagde regjeringer. Jesus gjorde det klart at når denne forkynnelsen og de andre verdensbegivenheter som han forutsa, fant sted, ville det være «endens tid», og den endelige klimaks ville være nær. — Luk. 21: 28.
32 Vi har levd i «endens tid» siden 1914 e. Kr. I løpet av denne tiden har Jehovas organisasjon av vitner ’forkynt fred’, ’båret godt budskap’ og sagt: «Din Gud er blitt konge!» Det var dette profeten Esaias forutsa. — Es. 52: 7; Åpb. 11: 17, 18.
33. Hvorfor er det viktig at enhver som ønsker å få del i de velsignelser som det å tilhøre Jehovas organisasjon bringer, forkynner det gode budskap?
33 Den tid som nå gjenstår til å forkynne det gode budskap i, er meget kort. Det er fremdeles mye som skal gjøres, for, som Jesus sa, er ’høsten stor, men arbeiderne få’. (Matt. 9: 37) Hvis du ønsker å få del i de velsignelser som Gud har i beredskap for dem som tilhører hans organisasjon, bør du slutte deg til den nå. Ta del i innsamlingsarbeidet ved å bli en aktiv forkynner av det gode budskap. La menneskene bli kjent med Jehova Guds hensikter i forbindelse med vår vakre jord. Bli en av dem som Esaias profeterte om, en av dem som skulle forkynne fred og bære godt budskap.