Et rett motiv for å tjene Gud
1. Hvordan er de kristnes motiv for å tjene annerledes enn verdslige menneskers motiv for valg av livsgjerning?
EN SOM velger tjenesten som sin livsgjerning, kan være sikker på at hans venner vil komme til å spørre ham hvorfor han er blitt en forkynner. Er det fordi han virkelig mener at det er Guds vilje, eller hva er grunnen til at han har truffet et slikt valg? En som utdanner seg til å bli jurist eller lege, gjør det kanskje fordi han mener at han har spesielle evner i den retning, eller fordi det vil gi ham en god inntekt eller en posisjon i samfunnet. En annen vil kanskje bli lærer på grunn av den anledning det gir ham til å innvirke på sine elevers liv. Men det er sjelden å finne en som velger en livsgjerning av helt og holdent uselviske motiver. Det var imidlertid tilfelle med Jesu disipler, og slik forholder det seg også med sanne kristne i vår tid.
2. Hvilken holdning inntok disiplene til tjenesten?
2 Hvorfor ga Jesus opp sitt tømmermannsyrke i stedet for å bruke sine evner i det yrket og bli en berømt håndverker? Hvorfor ga legen Lukas opp sitt innbringende yrke for å bruke sitt liv i forkynnergjerningen? Hvorfor ga apostlene opp å være fiskere? Det var så visst ikke egeninteresse eller et ønske om å få en fremtredende posisjon i samfunnet som fikk disse mennene til å slutte seg til en som ble omtalt som ’foraktet og forlatt av mennesker’. (Es. 53: 3) De tok del i forkynnergjerningen sammen med Jesus fordi de visste at han hadde sannheten. Da flere av disiplene tok anstøt på grunn av et vanskelig lærespørsmål, sa Jesus til de 12: «Vil også I gå bort?» Men Peter svarte: «Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.» De visste at det å lære sannheten å kjenne og tjene Gud ville føre til evig liv for dem, og derfor forandret de villig hele sin levemåte for å kunne delta i forkynnergjerningen. — Joh. 6: 67, 68.
3. Hvorfor ga en prest opp sin stilling?
3 Akkurat som det på Jesu tid var stor forskjell på det pralende, selviske presteskap og apostlene, som hadde sluttet seg til ham av kjærlighet til sannheten, så er det også i vår tid stor forskjell på kristenhetens betalte presteskap og dem som underviser og forkynner frivillig som Jehovas vitner. (Matt. 23: 5—8; Mika 3: 11) Noe som tydelig viser dette, er en kommentar av en forhenværende prest som sto gjengitt i Saturday Evening Post for 17. november 1962: «Vi var ikke bare bekymret på grunn av denne hendelse eller på grunn av vår kirke, men på grunn av hva forkynnelsen i sin alminnelighet hadde kommet til å bety. Vi tenkte på mine medprester i vårt distrikt. Alle anså seg for å være kristne. Likevel så det ut til å være en kappestrid mellom oss om å få den største økning i antall medlemmer, den mest imponerende bygningen, de mest framstående medlemmene . . . Noen benyttet skamløse metoder for å gjøre seg til venner med dem som kunne hjelpe dem til å bli forfremmet til mer framstående kirker. Vi drøftet aldri teologiske spørsmål eller hvordan vi bedre skulle kunne dekke våre menigheters åndelige behov. På prestemøtene dreide talen seg for det meste om bygninger og lønninger eller knep i forbindelse med kampanjer for å skaffe medlemmer . . . Det var ikke en slik tjeneste jeg hadde følt meg kalt til.» Selv om han fremdeles trodde på Jesus Kristus, sluttet han som prest ettersom han mente at han ville kaste bort sitt liv ved å fungere som en slags underholdningsarrangør eller være med på hva som for ham ikke var annet enn et søndagsmorgen-samvær for gjensidig beundring.
4. Hva var Jesus interessert i? Hva hadde Paulus å si om det rette motiv for å tjene?
4 Det var ikke det å få mange medlemmer eller ha en i økonomisk henseende rik menighet eller den største kirken som interesserte Kristus eller de som tjente sammen med ham. Jesus var interessert i å finne dem som ville tilbe Gud i ånd og sannhet, ikke i å få store menneskemasser til å komme og høre ham holde søvndyssende prekener. Han påpekte at den vei som fører til ødeleggelse, ville være bred, men at den vei som fører til livet, ville være smal og vanskelig å følge. Apostelen Paulus var også klar over at det var noen som tjente Gud med et urett motiv. Som han sa: «Somme [forkynner] Kristus av avind og for kivs skyld [i konkurranseånd, NW].» Det ser også ut til å være tilfelle i vår tid da prestene kappes om å ha de største bygningene eller det største antall tilhørere i sine kirker. Paulus fortsatte imidlertid med å si: «Men andre dog også av velvilje; disse forkynner Kristus av kjærlighet, . . . men hine gjør det av trettesyke, ikke med ren hu [et rent motiv, NW].» — Fil. 1: 15—17.
5. Hvordan bør virkelig interesse for den sanne tilbedelse komme til uttrykk?
5 Jehova ser ikke bare på den tjeneste en person utfører, eller på hans stilling, men han ser på hjertet for å avgjøre hvilket motiv de har som tjener ham. Enhver kristen bør derfor granske sitt eget motiv for å tjene Gud og avgjøre om han gjør det av personlige grunner eller i konkurranseånd eller om han gjør det av kjærlighet og velvilje og med et rent motiv. La ikke din tjeneste være en slik «tjeneste» som den en passiv tilbeder utfører, som er tilfreds så lenge det ikke kreves noe av ham. Slike mennesker vil ikke engang ta seg tid til å drøfte sin tro. Den forhenværende presten som vi tidligere siterte, klaget over dette og sa: «Folket ville heller høre om sin oppfatning av kristendommen enn om Jesu . . . Det var ikke bare det at de ikke ville høre om den; de ville heller ikke snakke om den.» Han fant at de som underviste søndagsskoleklassene, trakk seg unna ytterligere veiledning, og da han prøvde å få i stand et omfattende kirkeprogram for små diskusjonsgrupper i medlemmenes hjem med tanke på deres åndelige utvikling, var det aldri mer enn ti til stede, og innen to måneder hadde det hele stoppet opp. Det er i sannhet stor forskjell på dette og på den kristendom Jesus forkynte da han sa: «Du skal elske Herren [Jehova, NW] din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.» Jesus var et eksempel for oss ved å vise at sann tilbedelse kommer til uttrykk i tjeneste. — Matt. 22: 37.
Villig tjeneste for Jehova
6. Hvilken innstilling legger tusenvis av kristne for dagen i vår tid?
6 Akkurat som salmisten for lenge siden forutsa, er det i dag mange mennesker på jorden som ønsker å tjene Jehova av hele sitt hjerte. David profeterte: «Ditt folk møter villig fram på ditt veldes dag.» (Sl. 110: 3) De er ivrige etter å studere Guds Ord og gjøre seg kjent med det. De er glade for å snakke om Bibelen og drives av et inderlig ønske om å tjene Jehova, og derfor innvier de sitt liv til Jehova og symboliserer det ved å bli døpt offentlig. Det var på denne enkle måten en ble en disippel på de første kristnes tid, og det foregår på samme måte blant Jehovas vitner i vår tid. Det er vidunderlig å se tusener ta dette skritt hvert eneste år. Ja, i 1963 ble verden over 62 798 personer døpt som et symbol på at de hadde innvigd sitt liv til Jehova og til å ta del i forkynnergjerningen. De tar i likhet med apostlene ikke del i tjenesten på grunn av økonomiske fordeler, og de lar ikke den mangel på interesse som folk i alminnelighet viser, avskrekke dem, men de tjener på grunn av den glede det gir dem å representere Jehova og fremme Rikets interesser. De tjener av kjærlighet til Gud og til sin neste. De er klar over sannheten i Jesu ord: «I kan ikke tjene. Gud og mammon,» og derfor setter de Rikets interesser og tjenesten først i sitt liv. — Matt. 6: 24; 1 Kor. 9: 18.
7. Hvorfor var Satans anklage falsk?
7 Helt siden Jobs tid har Satan påstått at menneskene tjener Gud av selviske interesser: «Mon Job frykter Gud for intet? Har du ikke hegnet om ham og om hans hus og om alt som hans er, på alle kanter? Hans henders gjerning har du velsignet, . . . Men rekk bare ut din hånd og rør ved alt som hans er! Da vil han visselig si deg farvel like i ditt ansikt.» (Job 1: 9—11) Men Job tjente ikke Gud for å få materielle goder eller for å få leve et liv i velstand. Selv etter at han hadde mistet alle sine eiendeler og til og med sine sønner og døtre ved en rekke ulykker, sa han: «[Jehova] ga, og [Jehova] tok; [Jehovas] navn være lovet!» (Job 1: 21) Nei, Job tjente ikke Jehova for å oppnå materielle fordeler, og det gjør heller ikke Jehovas folk i vår tid. De har samme innstilling til sin tjeneste som den apostelen Paulus ga uttrykk for da han sa: «For vi er ikke, som de mange, slike at vi forfalsker Guds ord til egen vinning; men som i renhet, ja som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.» — 2 Kor. 2: 17.
8. Hvordan følger Jehovas vitner Paulus’ eksempel?
8 Det vil kanskje være forbausende for mange å få vite at i Jehovas vitners 22 761 menigheter verden over tjener hverken tilsynsmannen eller hans assisterende tjenere fordi de mottar lønn eller får en prestebolig eller får nyte godt av en pensjonsordning eller lignende. Nei, de underholder seg selv, akkurat som de første kristne gjorde, og betrakter forkynnergjerningen som noe som er blitt dem betrodd av Gud. De følger apostelen Paulus’ eksempel. Han arbeidet i sitt yrke som teltmaker for ikke å bli til byrde for de kristne han tjente, og derfor kunne han også si: «Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av noen; I vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med meg, det har disse hender arbeidet for.» Paulus understreket også det rette motiv for å ta del i tjenesten da han sa: «Ved å streve slik må [dere] hjelpe dem som er svake, og huske Herren Jesu ord, som han selv har sagt: ’Det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot.’» Paulus deltok ikke i tjenesten for å oppnå noen personlige fordeler, men fordi han gledet seg over å hjelpe andre og dele sannheten med dem. — Ap. gj. 18: 3; 20: 33—35, NW.
De velsignelser og prøvelser som tjenesten medfører
9. Hva bør vår tro innbefatte? Gi eksempler på menn med tro og hva de så fram til.
9 Bibelen viser imidlertid at Jehova holder fram mange velsignelser og dessuten evig liv for dem som tjener ham. Dette skaper ikke et selvisk motiv for å tjene, men oppmuntrer oss til å være utholdende og holde fast på vår tro og er et tegn på Jehovas kjærlighet. Bibelen viser hvordan troens menn i fortiden hadde tillit til Jehovas løfter og ble oppmuntret trass i voldsom motstand. Hebreerne 11: 6 sier: «Men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.» Bibelen forteller oss at Abraham så fram til Guds rikes ordning, at «han ventet på den stad som har de faste grunnvoller, og som Gud er byggmester og skaper til». Om Moses sies det: «[Han] aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egypts skatter, for han så fram til lønnen.» — Heb. 11: 10, 26.
10. Hvordan vet vi at det ikke er galt å se fram til løftet om en belønning?
10 Paulus nevnte også det framtidshåp de kristne har, som en grunn til å tjene da han skrev til kolossenserne: «Vi har hørt om eders tro på Kristus Jesus og den kjærlighet som I har til alle de hellige, for det håps skyld som er gjemt for eder i himlene, som I forut har hørt om ved sannhetens ord i evangeliet.» Til og med om Jesus ble det sagt: «For den glede som ventet ham, led [han] tålmodig korset [torturpelen, NW], uten å akte vanæren og nå sitter [han] på høyre side av Guds trone.» Det er derfor ikke selvisk eller galt å tro at Gud lønner dem som oppriktig søker ham, og det kan heller ikke sies at vårt motiv for å tjene er galt fordi om vi har et slikt håp. — Kol. 1: 4, 5; Heb. 12: 2; Rom. 12: 12.
11. Hvordan hjelper håpet om framtidige velsignelser oss?
11 Det er dette framtidshåpet om liv i den nye tingenes ordning med alle dens vidunderlige velsignelser som ofte får slike som nylig har begynt å studere Bibelen, til å dele sannheten med andre, og etter hvert som de vokser fram til modenhet, er det deres overbevisning i forbindelse med det de har lært, som gjør at de kan bevare sin trofasthet selv etter mange års tjeneste. Den gir dem en fast beslutning om å oppfylle de krav Gud stiller for å gi noen evig liv, og de er forvisset om at Gud vil lønne dem som trofast tjener ham, selv om deres trofaste tilbedelse kan komme til å bety døden for dem, slik den gjorde for Jesus. Jesus visste at det i endens tid, som vi nå lever i, skulle finnes mange menn og kvinner som oppriktig tjente Gud, og derfor kom han med følgende profeti: «Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag; og så skal enden komme.» — Matt. 24: 14, NW.
12. Hvorfor bør vi fortsatt ta del i forkynnelsen fra hus til hus til tross for den motstand vi møter?
12 Det å forkynne det gode budskap fra hus til hus er kanskje det vanskeligste av alt arbeid. Det vil ikke føre til at en blir populær eller får smigrende titler, og det vil ikke gi en store inntekter eller innflytelsesrike forbindelser i regjeringskretser, for det gjorde det ikke for Jesus. Den kjensgjerning at kristenhetens prester vanligvis er vel ansett blant folk og har en respektert sosial posisjon, at de mottar lønn, og andre lignende forhold, gjør at de må klassifiseres som venner av verden, i likhet med fariseerne og de skriftlærde på Jesu tid, som ikke forkynte det gode budskap, men tvert imot motsto det. De som arbeider for å oppnå godkjennelse i denne tingenes ordning, får sin lønn nå, men de som arbeider for å fremme Rikets interesser, ser fram til å bli belønnet med liv i den rettferdige, nye tingenes ordning. De er klar over at det å kjenne Guds ord forplikter en til å bruke det, og de er glad over å ha et slikt privilegium. Enhver kristen er i virkeligheten forpliktet til å være en Ordets tjener for Gud; uten å være det kan han ikke med rette kalle seg en kristen eller Kristi etterfølger. Trass i de vanskeligheter som følger med det å være en forkynner, er det imidlertid det største privilegium et menneske kan få, en forrett som ikke kan kjøpes for penger, men som vi har fått av Gud. — Matt. 23: 8—10; Jak. 4: 4; Joh. 17: 14.
13. Hvordan og hvorfor har de kristne vist sin hengivenhet overfor Jehova uansett hvor stor forfølgelse de er blitt utsatt for?
13 Jehovas vitner venter å møte motstand i sin forkynnelse, til og med fra deres side som kaller seg kristne. De er ofte blitt falskelig anklaget for å være spioner, sionister eller oppviglere, akkurat som Paulus på sin tid ble anklaget for å være «en pest og en oppvigler blant alle jøder rundt om i verden og en leder for nasareernes sekt». Under krigsårene ble Jehovas vitner stilt overfor valget mellom å gi avkall på sin tro eller å dø. I enkelte land måtte de sitte i fengsel i mange år fordi de nektet å gi avkall på sin nøytralitet som Jehovas tjenere, og noen sitter fremdeles fengslet. Hvorfor anser de tjenesten for Gud for å være av så stor betydning at de til og med var villig til å gi sitt liv for den? Fordi de tror på sannheten i Guds Ord og har håp om å vinne evig liv. Paulus uttrykte det slik: «Taler jeg nå mennesker til vilje, eller Gud? eller søker jeg å tekkes mennesker? Søkte jeg ennå å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener.» Paulus var så overbevist om Guds trofasthet at han sa: «Hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nå er eller det som komme skal, . . . skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet.» Paulus viste sin verdsettelse av Guds kjærlighet ved sin tjeneste. — Ap. gj. 24: 5; Gal. 1: 10; Rom. 8: 38, 39.
14. Hva har kjærlighet med tjenesten å gjøre?
14 Jesus visste hva som ville bli hans lodd, men likevel holdt også han trofast ut i tjenesten for Jehova. Han hadde kommet for å gjøre sin Fars vilje, og han var fast besluttet på å gjøre den selv om det betydde døden for ham. Hans standhaftighet og hans ønske om alltid å gjøre Guds vilje var også basert på kjærlighet, «for at verden kan skjønne at jeg elsker Faderen», som han selv uttrykte det. En slik kjærlighet hjelper også oss i dag til med frimodighet å forkynne for alle vi møter, og ikke avholde oss fra å forklare sannheten for andre. Som apostelen Johannes sa: «Frykt er ikke i kjærligheten.» Og hvorfor har de kristne en slik aldri sviktende kjærlighet? ’Fordi Gud elsket oss først.’ — Joh. 14: 31; 1 Joh. 4: 17—19.
Å tjene av kjærlighet til Gud
15. Hvorfor tjente Jesus og apostlene Gud?
15 Hvis noen spurte deg hvorfor en kristen bør tjene Gud, hva ville du da svare? En ung forkynner av det gode budskap som tilbød en person en del bibelsk litteratur, ble spurt om hva hun ville få for sitt arbeid. «Evig liv,» svarte hun. Hun hadde tro på Jehovas løfte. Hvilken grunn for å tjene Gud ville du gi som kunne oppmuntre andre til også å tjene ham? Vi kan spørre: Hvorfor tjente Jesus Jehova? Fordi hans kjærlighet til Faderen drev ham til å gjøre sin Fars vilje og vitne for sannheten. (Joh. 18: 37) Hvorfor tjente Paulus Gud? Fordi han visste at det betydde liv for ham og for dem som lyttet til budskapet. Det var derfor han tjente som en ambassadør for det gode budskap ved at han tok del i det arbeid som Kristus begynte. — 2 Kor. 5: 20, NW.
16. Nevn noen av de grunner vi har for å tjene Gud.
16 Vi kan derfor si at vår tjeneste er basert på kjærlighet til Gud og vår neste, at den er i samsvar med Jesu egen befaling, og at det betyr frelse for oss å ta del i den. (Matt. 22: 37—39; 28: 19; 1 Tim. 4: 16) Å tjene Gud gir oss virkelig noe å leve for, for vi gjør det ikke bare for selv å få overleve, men det gir oss også anledning til å gi noe oppbyggende til andre, å gi dem håp om liv ifølge Guds hensikter. — Rom. 8: 28.
17. Hva bør vår tjeneste være basert på, og hvorfor?
17 Det kan være at noen, spesielt barn, begynner i tjenesten fra hus til hus fordi de blir påvirket til det av familie eller venner. De kommer sammen med den lokale menighet og tar del i tjenesten uten å gjøre det av hele sitt hjerte. Andre mener kanskje at dette er den beste religion de har truffet på, men de har aldri studert grundig nok til å ha et inderlig ønske om å dele det de har lært, med andre. Noen liker kanskje samværet med rettskafne mennesker og føler at de har utbytte av det, mens noen til og med kommer av selviske grunner, for å ødelegge troen til dem de kommer sammen med. Men uansett hvilket motiv et menneske har, så kjenner Jehova dets hjertetilstand, og de som tjener ham med et urett motiv, vil aldri få hans velsignelse eller bli belønnet med evig liv. Vi bør imidlertid ikke ta del i denne tjenesten av frykt for de følger det kan få å unnlate å gjøre det, eller av andre selviske grunner, men av sann og oppriktig kjærlighet til Skaperen. — 2 Kor. 6: 1, 2; Jer. 20: 9.
18. Hvilken holdning bør vi innta til dem vi forkynner for?
18 Vi trenger alle å bygge opp og styrke vår tro og vår kjærlighet og vår verdsettelse av sannheten, og vi må alle gå inn for å oppfylle Guds rettferdige krav, slik at vår tjeneste kan være antagelig for ham. En som tar del i forkynnergjerningen, bør være virkelig interessert i dem han forkynner for, og gjøre alt han kan for å forbedre sine presentasjoner og bli mer effektiv, slik at han kan hjelpe disse menneskene. Det er den innstilling Jehova selv ga uttrykk for i Esekiel 33: 11: «Jeg har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever. Vend om, vend om fra eders onde veier! Hvorfor vil I dø?» Vår tjeneste nå kan komme til å bety liv for oss selv og for andre.
19. Hvordan vil det gå med dem som tjener med selviske motiver?
19 Hvis noen tar del i tjenesten for å tilfredsstille slektninger eller andre, hvordan vil det så gå dem når denne gamle tingenes ordning nærmer seg slutten og Gog av Magog angriper Jehovas folk? Hvis vi i virkeligheten tjener Gud fordi vi ønsker å behage mennesker, kan vi ikke behage Gud, og vi vil heller ikke kunne holde stand under de vanskeligheter dette altomfattende angrep vil føre med seg. (Esek. 38: 11, 16) De som tjener med et urett motiv eller av personlige grunner, vil bli borte etter en tid. De vil ikke bare få motstand fra verdslige venner eller fra sin egen familie, slik som Job fikk, men de vil også bli utsatt for de falske anklager som ofte blir rettet mot de kristne, og dette kan bli for mye for dem. Hvis de som tjener med et urett motiv, ikke til sist faller fra av seg selv på grunn av mangel på tro, vil Jehova selv ved hjelp av sine engler fjerne dem som ikke fortjener å leve, og overgi dem til å bli ødelagt i det kommende Harmageddon-slag. (Matt. 24: 12; 13: 20, 21, 38—41) Det er klart at de som av selviske grunner tjener en tid, bare bedrar seg selv. Jesus understreket dette da han sa: «Ikke enhver som sier til meg: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.» — Matt. 7: 21—23.
20. Hvordan kan vi styrke vår stilling i Jehovas gunst?
20 Hvis vi håper å få være blant de mange oppriktige lovprisere av Jehova som vil få en livets krone, må vi ikke gi etter uansett hvor stor forfølgelse vi blir utsatt for. Nei, vi vil i likhet med den forstandige mannen i Jesu lignelse bygge vårt hus på det fjell som lydigheten mot Kristus utgjør. Vi vil bygge vår tro på ham og gå inn for å få en stadig dypere, større og mer grunnfestet kunnskap om sannheten, og vi vil leve i samsvar med den og hjelpe andre til å vise lydighet, slik at de kan få et like solid grunnlag som vil bety liv for dem. Når så forfølgelsens stormer som Bibelen forutsier, feier hen over Jehovas folk og forårsaker vanskeligheter som vi aldri vil få se maken til, vil ikke vår trofaste lydighet bli feid vekk, men den vil holde stand under all den harde motstanden og hjelpe oss til å stå fast for den sanne tilbedelse. (Matt. 7: 24—27) Vi kan ikke gi noe annet enn vår tilbedelse og tjeneste til Jehova for å vise vår kjærlighet til ham og vår verdsettelse av livet og de framtidige velsignelser han gir løfte om, og derfor bør vi gi ham dette helhjertet. — Heb. 13: 15.
21. Hvilke velsignelser gir Jehova sine tjenere allerede nå, og hva kreves det av oss?
21 Å kjenne og tjene Jehova fører til velsignelser allerede nå. Vi behøver ikke å bekymre oss på grunn av de urolige forhold i verden, men vi kan være trygge og ha fred i sinnet ettersom vi vet hva Bibelen sier. Selv om vi kanskje kan komme til å miste verdslige venners eller til og med vår egen families vennskap, får vi hundrefold igjen, både brødre og søstre og mødre og fedre og dessuten løfte om evig liv. Vi kan stole på dette, «for Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn». Paulus gir oss følgende formaning: «Men vi ønsker at enhver av eder må vise den samme iver for den fulle visshet i håpet inntil enden, for at I ikke skal bli trege, men etterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene.» — Heb. 6: 10—12; Rom. 8: 6; Mark. 10: 30.
22. Hvordan kan vi komme i et rett forhold til Jehova? Hvilke velsignelser vil de som tjener Jehova få del i?
22 De fleste mennesker vil nok velge en livsgjerning på grunn av personlige ønsker, for å oppnå anseelse eller en god inntekt, men dette vil ikke vinne Guds gunst. Men det å tjene Gud med de motiver Bibelen oppfordrer oss til, nemlig kjærlighet til Gud og nesten og verdsettelse av de velsignelser og det håp Jehova holder fram, vil føre til at en kommer i et rett forhold til Gud. Akkurat som det er mye som skal gjøres nå i Jehovas gjerning og når det gjelder å dele sannheten med mennesker som søker Gud, så vil det bli mye å gjøre i forbindelse med å forskjønne og befolke jorden under Kristi tusenårige regjering. Motivet for å tjene da vil fortsatt være vår kjærlighet til Jehova. Hvis du ønsker å leve i den lykkelige tiden, så vis det ved å utføre en trofast tjeneste. Husk at Jehovas minnebok blir skrevet nå. Som hans Ord sier: «Og på den dag som jeg skaper, sier [Jehova] hærskarenes Gud, skal de være min eiendom, og jeg vil spare dem, liksom en mann sparer sin sønn som tjener ham. Da skal I atter se forskjell mellom den rettferdige og den ugudelige, mellom den som tjener Gud, og den som ikke tjener ham.» — Mal. 3: 17, 18.