hjelper til å bestride utgiftene, enten det er omkostningene for å bygge en Rikets sal eller leie for et lokale, eller det er utgifter til brensel, lys, vann og lignende. (Mark. 12: 42) Ingen blir bedt om å forplikte seg til å gi et visst beløp, og det blir ikke ført noen liste over bidragsyterne. Den som er ansvarlig for menighetens regnskap, leser hver måned opp en kort oversikt over regnskapet for menigheten, og opplyser om hvor mye som er kommet inn i bidrag, og om utgiftene. Når nye vitner blir klar over denne ordningen, gir hver enkelt av dem «det han får lykke til». (1 Kor. 16: 2) Dette er den måten det foregår på i alle de 21 008 menighetene rundt omkring i verden.

Sp. Etter pinsedagen hadde de tørste kristne alt felles. Har Jehovas vitner det?

Sv. Da de nyomvendte kristne ble i byen etter pinsedagen for å få mer åndelig opplysning, oppsto det en vanskelig situasjon i forbindelse med matforsyningen og innkvarteringen. Dette førte til at de troende solgte sine eiendeler og hadde alt felles i den tiden dette forlengede oppholdet varte. (Ap. gj. 2: 1, 38—47; 4: 32—37) Ingen var forpliktet til å selge eller gi bort av sine eiendeler, men det var ventet at alle ville snakke sant. Ananias og Saffira ble enige om å lyve angående størrelsen av sitt bidrag, og de ble slått i hjel av Gud. (Ap. gj. 5: 1—11) Det at de hadde alt felles, var ikke kommunisme, som noen tror. Det var en midlertidig ordning i likhet med den som råder når de vitner som bor i en by hvor det skal holdes et stevne for Jehovas vitner, tar tilreisende stevnedeltagere inn i sitt hjem og gir dem mat og husly. All slik gavmildhet hjelper til å spre åndelig opplysning, slik det også var tilfelle etter pinsen, og den er aldri tvungen eller har noe med kommunisme å gjøre.

Sp. Lærer dere at materielle gaver er et middel til å sone for synd?

Sv. Nei. Bibelen sier: «I vet at I ikke med forgjengelige ting, sølv eller gull, ble løskjøpt fra eders dårlige ferd, som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyre blod som blodet av et ulastelig og lyteløst lam.» — 1 Pet. 1: 18, 19.

Jehovas vitner er klar over at det skal mange penger til for å utbre det gode budskap om Guds rettferdige nye verden på en effektiv måte. (2 Pet. 3: 13) De er også klar over at anledningen til å gi bidrag som muliggjør denne forkynnelsen, er en forrett som er gitt dem av Jehova. De sier i likhet med David: «Deg, [Jehova], tilhører storheten og makten og æren og herligheten og majesteten, ja alt i himmelen og på jorden. . . . Fra deg kommer det alt sammen, og av det som din hånd har gitt oss, har vi gitt deg.» — 1 Krøn. 29: 11, 14.

På denne måten er det Jehova fremmer sitt arbeid.

Opplysninger

Ukentlig studium ved hjelp av «Vakttårnet»

Uken fra 10. september: Vis tålmodighet. Side 369.

Uken fra 17. september: Tålmodighet og utholdenhet. Side 375.