Frihet med sikkerhet

«Skapningen selv .... skal [også] bli frigjort fra slaveriet under fordervelsen og få Guds barns herlige frihet.» — Rom. 8: 21, NW.

 1. Har det lykkes for menneskene å oppnå frihet for seg selv?

MENNESKENES anstrengelser for å oppnå sann frihet for seg selv og sine barn har vært forgjeves. Store verdier og mye blod er blitt ofret på de verdslige frihetsaltere. De mange kampanjer og kriger som har vært ført i frihetens navn, har endt med at folket enten har beholdt de samme gamle lenkene, eller også er blitt bundet med enda strammere bånd. I 1940-årene utbasunerte kristenhetens politikere, som en innrømmelse av at menneskene ikke var frie, slagordet: «Kjemp for de fire friheter,» som de benevnte religionsfrihet, talefrihet, frihet fra frykt og frihet fra nød. I 1950 ble det ført et korstog for frihet i de vestlige land, og under det ble det samlet inn bidrag til «frihetsklokken» (die Freiheitsglocke) i Vest-Berlin. Nå ringer denne såkalte «frihetsklokken» i Berlin dag etter dag, som en påminnelse om at menneskene ikke er frie. Alle disse menneskelige bestrebelser og demonstrasjoner løper ut i sanden. Det er akkurat som apostelen Peter sa: «Mens de lover dem frihet, lever de selv som fordervelsens slaver.» — 2 Pet. 2: 19, NW.

 2. Hvilken interesse har Jehovas vitner for frihet?

² Jehovas kristne vitner, som finnes i alle fire hjørner av Guds vakre fotskammel, jorden, danner kjernen i den nye verdens samfunn, som nå holder på å bli dannet, og som er et samfunn av frie mennesker. De elsker friheten, og de tjener frihetens store Gud, Jehova, den eneveldige opphavsmann til frihet og universets hersker. De gjør seg til talsmenn for den sanne frihet for andre som lengter etter befrielse. Deres årstekst for 1952 er derfor: «Si til de fangne: Gå ut!» (Es. 49: 9) Som et samfunn av frie mennesker ønsker de sanne kristne å ha nøyaktig kunnskap om hva denne frihet som de nå nyter, innbefatter, hvor den kommer fra, hvor omfattende den er, hvilken sikkerhet den gir, hvilke framtidige muligheter den innebærer, og hvilke forholdsregler som må treffes for å bevare denne dyrebare gave som Guds tjenere nå eier i temmelig rikt mål. En undersøkelse av disse viktige spørsmål vil ha stor betydning for kristne frie mennesker, og hjelpe dem til å følge Peters betimelige formaning: «Vær som frie mennesker, og bruk ikke deres frihet som et skalkeskjul for moralsk dårlighet, men som Guds slaver.» — 1 Pet. 2: 16, NW.

HVA ER FRIHET?

 3, 4. a) Hva er frihet? b) Innenfor hvilket område er det regjeringer innrømmer begrensede friheter?

³ Ordet frihet i den omfattende betydning det brukes i Bibelen og når det gjelder regjeringer, betyr simpelthen å kunne «handle etter egen vilje». «Frihet er den tilstand å være fri; å bestemme selv. Makt til å handle i egenskap av en moralsk personlighet, etter viljens bud, uten annen kontroll, hindring eller andre forbud enn dem som måtte pålegges en av rettferdige og nødvendige lover og samfunnslivets plikter.»a En annen definisjon lyder: «Fritagelse for kontroll utenfra. Viljens makt til å følge et uhemmet valgs bud og lede individets handlinger uten restriksjoner, tvang eller kontroll fra andres side.»b

⁴ Frihet betyr derfor rett til å handle fritt og utføre handlinger etter sin egen vilje, med eller uten restriksjoner, til det almene beste. Emnet frihet fører oss følgelig også inn på begrepet «fri vilje», den egenskap Gud som den overordnede Skaper har skjenket engler og mennesker, så de frivillig kan oppføre seg på en måte som behager deres Skaper. Det er innenfor det handlingsområde hvor mennesket har lov til å bruke sin frie vilje, at bruken av friheten er aktuell. Det er innenfor den frie viljes handlingsområde at både teokratiske og menneskelagde regjeringer innrømmer begrensede friheter. — 1 Kor. 7: 37, NW.

 5. Gjør rede for den frihet som Jehova Gud har.

⁵ Av det foregående vil man se at den som kan handle etter sin egen vilje uten restriksjoner eller begrensning av noen art, har det man kan kalle total frihet. En som har total frihet, må tydeligvis være fullstendig uavhengig av alle andre. Det finnes bare én som har denne fullstendig uavhengige stilling. Det er Jehova Gud, universets eneveldige overordnede. Alle andre, enten de er åndeskapninger i himmelen eller mennesker på jorden, er hans henders verk og derfor avhengige underordnede. Av den grunn er Jehova Gud den eneste som er fri i absolutt forstand. Han er den eneste som har det som kan kalles absolutt frihet. Ingen kan gå i rette med, begrense eller veilede denne frihetens kilde, som er den eneste som lever og bor i handlefrihetens ubegrensede atmosfære til alle tider: «Vil dere utspørre meg om framtiden? Vil dere foreskrive meg min gjerning? sier den Evige [Jehova, AS], Israels Skaper, Israels Majestet, meg, som dannet jorden, meg, som skapte mennesket på jorden, meg, som utspente himlene med mine egne hender, meg, som lot all deres hær framstå!» — Es. 45: 11, 12, Mo.

«GUDS BARNS HERLIGE FRIHET»

 6, 7. a) Hvilken frihetens atmosfære har Gud skaffet til veie for sine trofaste sønner? b) Gjør rede for den frihet som Gud gir sine skapninger.

⁶ Jehova, som for evig bor i frihetens atmosfære, har i sin kjærlighet bestemt at alle hans trofaste sønner skal bo i en lignende frihetens atmosfære. Det er denne frihetens atmosfære Paulus kaller «Guds barns herlige frihet». I dette skriftstedet omtaler han alle trofaste mennesker på jorden som «skapningen», som er hemmet av slaveri under synd, død og fordervelse. De har fått løfte om at de skal bli «frigjort» i Guds rette tid, da de vil få denne «herlige frihet» i full utstrekning. (Rom. 8: 21, NW) Etter som mennesket ble skapt i Guds bilde og likhet, måtte det være skapt til å leve for evig i denne frihetens atmosfære. — 1 Mos. 1: 26.

⁷ Gud skapte ikke noen av sine tjenere til å være slaver. Han har gitt dem den frie viljes gave, men deres frihet er relativ; den eksisterer ikke uavhengig av deres Far, Jehova. Derfor har åndeskapninger og mennesker det vi kan kalle relativ frihet. Deres frihet består i å leve og handle i harmoni med de lover og forhold som den eneveldige overordnede har fastsatt for dem. Deres handlefrihet er inngjerdet eller innskrenket av visse grenser. Men innenfor dette frihetsområde har Guds trofaste tjenere et stort spillerom der de kan bruke sin frie vilje til gagn for seg selv og sine trofaste medtjenere. Hva hender så når noen overskrider grensene for sin relative frihet?

OPPRØR

 8, 9. a) Hva hender når man går utenfor sin relative frihets grensen? b) Hvordan beskriver Jakob de skritt som fører til opprør, og hva blir resultatet?

⁸ En som med vitende og vilje går utenfor den relative frihets fastsatte grenser, begår synd. Han er en opprører. Han er lovløs. (1 Joh. 3: 4, 8) Han kommer til å mishage den store eneveldige overordnede, Jehova Gud. De som ’løper løpsk’ ved å gå utenfor sin relative frihet, tror kanskje at de river seg løs for å oppnå større frihet, og at de kanskje kan oppnå en frihet som er så stor som Guds absolutte frihet. (1 Mos. 3: 5) Den bedratte tror at han ved å nekte å la seg binde av de rette og meget rimelige grenser som Gud har satt, kan gjøre seg uavhengig liksom Gud. Disippelen Jakob forklarer hvordan dette foregår.

⁹ Det begynner i den egenrådiges hjerte. Først kretser hans tanker om et egenrådig begjær etter å gå utenfor Guds fastsatte grenser. Derved blir han dratt og lokket av sin egen selviskhet. Deretter blir begjæret befruktet, idet han går til åpenlys handling og gjør det som er forbudt. Denne urette handling er da synd. Synd eller opprør medfører så håndhevelsen av Guds straffende sanksjon mot ulydighet, som i det lange løp betyr døden. Jakob sier: «Men enhver blir prøvd ved å bli dratt og lokket av sitt eget begjær. Deretter, når begjæret er blitt befruktet, føder det synd, og når så synden er blitt fullbyrdet, frambringer den døden.» (Jak. 1: 14, 15, NW) Den dåraktige finner at han ikke har oppnådd større frihet ved å bryte ut og prøve å gjøre seg uavhengig, men at han er slavebundet av sitt eget ustyrlige, egenrådige begjær. Det fører hverken til frihet eller sikkerhet.

10. Hvordan framkom Satan, Guds motstander? Hva slags frihetskampanje fører han?

¹⁰ Det var nøyaktig denne framgangsmåte den «skjermende kjerub» i Eden fulgte da han brøt de grenser Jehova hadde satt for hans trygge tilværelse som en engleskapning. Han trodde han rev seg løs for å kunne handle uavhengig og bli fri for Guds kontroll. Hans ønske om bare å være ansvarlig overfor seg selv, og hans forsøk på å leve atskilt fra den store Skapers og Livgivers universelle organisasjon og dens samfunnsforordninger, førte ikke til selvbefrielse. Han ble overmannet av sitt eget begjær etter selv å ha herredømmet over jorden og bli tilbedt og tjent liksom Jehova Gud. Den eneste virkning det hadde, var at han ble offer for og slave av sin egen selviskhet, noe som er synd. Hans handlemåte gjorde ham til dødens, den fullstendige tilintetgjørelses, barn. Han gjorde seg selv til Satan, det vil si Guds motstander, og Djevelen, det er Guds bakvasker. Fra det øyeblikk denne onde motstander unnfanget fordervelse, har han opptrådt som en befriende lysets engel og tilskyndet engler og mennesker til å frigjøre seg fra Guds restriksjoner. Han har oppmuntret andre til å bli sataniske og fordervet som han selv ved å bryte de grenser Gud har satt. Alle som har falt i hans snare, er blitt fordervede ofre for et dødbringende slaveri under synd og død. — Esek. 28: 14—16; 2 Kor. 11: 14.

MORALSK FRITTSTILTE SKAPNINGER

11, 12. a) Hvorledes var Adam og Eva moralsk frittstilte skapninger, og hvilket virkeområde ble tildelt dem? b) Hvorfor befinner hele menneskeslekten seg i slaveri under synd og død?

¹¹ Gud har dannet alle sine skapninger som moralsk frittstilte skapninger, med frihet til å velge enten å underkaste seg Hans fullkomne og rettferdige vilje, eller å glemme og fornekte sitt forhold til sin Skaper og gjøre seg sin egen lov. Ingen skapning ønsker å miste den frihet han har. Det er bare manglende forståelse som kan få en skapning til å svikte Hans vilje som skapte ham og ga ham livet. Slik var det i den fullkomne Edens hage da Adam og Eva ble skapt, så de kunne leve evig i den relative frihets atmosfære. Dette ga dem store utvidelsesmuligheter med hensyn til deres jordiske bolig og forbausende muligheter for intellektuell utvikling. — 1 Mos. 1: 27, 28.

¹² Jehova Gud hadde som en vis og kjærlig far rett til å begrense deres frihet til deres eget beste og av hensyn til deres åndelige vekst. Uten tvil var det Guds tanke senere å utvide området for menneskets relative frihet, etterhånden som det viste seg modent, dyktig og verdig til det. Dette ville ha satt mennesket i stand til å utføre enda større ting i kommende tidsaldre. Men dessverre — våre første foreldre, Adam og Eva, stilte seg i selviskhet og mangel på forståelse på Guds motstanders, Satans, side. De ble overtalt til å rive seg løs for å oppnå et større handlingsområde enn det Gud hadde fastsatt for dem. Dermed mistet de sin «herlige frihet» som Guds barn. I stedet kom de i slaveri under fordervelse, synd og død. (1 Mos. 3: 1—19) Dette slaveri under fordervelsen er blitt overført til hele deres etterslekt fram til denne dag: «Synden kom inn i verden gjennom ett menneske og døden gjennom synden, og således spredte døden seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» — Rom. 5: 12, NW.

SANNHETEN SKAL FRIGJØRE DERE

13, 14. a) Hvilken befrier er skaffet til veie, og hvilken frihet bringer han? b) Hvordan gir Kristus de kristne en frihet nå, som de kan nyte før de oppnår frihet fra døden?

¹³ Fra opprøret og til nå har Satan forsøkt å hindre menneskene i å få tilbake kunnskapen om hva deres sanne frihet overfor Gud består i. Han har forsøkt å holde dem i slaveri og i usikkerhet med hensyn til det evige liv. Men takk og pris til Jehova, som sendte sin store befrier, Kristus Jesus, da tiden var inne. Denne befrier skaffet til veie den løsesum som gjør gjenløsningen fra syndens og dødens slaveri mulig for alle dem som tar imot ham i tro. (Matt. 20: 28) «Derfor, liksom resultatet av én overtredelse ble fordømmelse for alle slags mennesker, så ble også resultatet av én rettferdiggjørende handling [Jesu handlemåte som førte til hans rettferdiggjørelse] at alle slags mennesker ble erklært rettferdige til liv.» (Rom. 5: 18, NW) Denne store gave, frihet fra fordervelse, synd og død, holdes altså i beredskap for alle trofaste mennesker. Men allerede nå er det mulig å få tilbake et visst mål av relativ frihet. Dette oppnår de kristne når de følger Kristi Jesu formaninger og handlemåte: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler, og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» (Joh. 8: 31, 32, NW) Hvilken sannhet og forståelse har Kristi etterfølgere fått som gjør det mulig for dem å bli frigjort?

¹⁴ Det som bringer sann frihet, er å skaffe seg en nøyaktig kunnskap om den underordnedes rette stilling overfor den eneveldige overordnede, Jehova, og så å handle i samsvar med denne kunnskap. Ved å gi nøye akt på Jesu ord og ved å granske de mange sannhetsåpenbaringer som finnes i Bibelen, har de kristne kunnet fastslå noen av grensene for sin nyfunne relative frihet. Da de har den rette respekt for disse grenser, er de kommet inn i en trygg frihet som bringer dem stor lykke nå i tiden, en følelse av virkelig trygghet med hensyn til framtiden, og en fred i sinnet som overgår all forstand. «For til en slik frihet frigjorde Kristus oss. Stå derfor fast, og la dere ikke binde igjen i et slaveåk.» (Gal. 5: 1, NW) Spørsmålet om hva disse grenser for vår kristne relative frihet er som vi ikke kan gå utenom i kraft av vår frie vilje med håp om fremdeles å behage den eneveldige overordnede, Jehova Gud, vil vi gi svar på i neste artikkel.

DENS SIKKERHET

15. Hvilken sikkerhet finnes innenfor den relative frihets område?

¹⁵ Hvilken framtidig sikkerhet er det så å finne innenfor den relative frihets område? Ved slutten av Kristi Jesu tusenårige regjering, når det evige livs gave vil bli skjenket til trofaste mennesker, da vil de oppnå den «herlige frihet» i dens fulle utstrekning. (Åpb. 20: 5, NW) Fra da av eier de denne frihet med sikkerhet, så lenge de fortsetter å legge trofasthet for dagen. Denne sikkerhet er stor. Den innbefatter frihet fra frykt og frihet fra nød i videste utstrekning. Legg merke til Bibelens særlige beskrivelse av de forskjellige sider av den sikkerhet som denne frihet bringer: «For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og de første ting skal ikke minnes og ikke mer rinne noen i hu. Og de skal bygge hus og bo i dem og plante vingårder og ete deres frukt; ikke skal de bygge og en annen bo, ikke skal de plante og en annen ete; nei, som treets dager skal mitt folks dager være, og mine utvalgte skal selv få nyte frukten av sine henders gjerning. De skal ikke gjøre seg møye forgjeves og ikke føde barn til en brå død; for de er en ætt velsignet av Herren [den Evige, Mo], og sitt avkom får de ha hos seg .... ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg, sier Herren.» (Es. 65: 17, 21—23, 25) Som det framgår av dette bibelske løfte, blir denne frihet sikret mot alle andre mennesker, så ingen kan berøve andre deres eiendom, gjøre dem ondt eller drepe dem. Kan man ønske seg noen større sikkerhet enn den som her er skildret? Nei, det er ikke mulig.

16, 17. a) Hva følger med Jehovas ånd, og hvilken advarsel gir forstandige kristne akt på? b) Hvordan vil kristne stille seg overfor det mål av frihet Gud nå gir dem?

¹⁶ Jehovas ånd hviler nå over hans stadig voksende vitneskare. Det er skrevet: «Der Jehovas ånd er, der er frihet,» og derfor tar Gud de nødvendige skritt for allerede nå å til veiebringe en frihetens atmosfære som hans tjenere kan trives og vokse i til åndelig modenhet. (2 Kor. 3: 17, NW) Kristne som får varme seg i denne relative frihets solskinn, bør ha følgende advarsel i tankene: «Ja, etterat dere ble frigjort fra synd, er dere blitt slaver under rettferdigheten. Jeg taler i menneskelige vendinger på grunn av deres kjøtts skrøpelighet: for akkurat som dere framstilte deres lemmer som slaver under urenhet og lovløshet med lovløshet for øye, så framstill nå deres lemmer som slaver under rettferdigheten med hellighet for øye.» — Rom. 6: 18, 19, NW.

¹⁷ Fremad, da, dere kristne vitner for Jehova, og utfør Jehovas guddommelige vilje. Gjør hans navn kjent vidt og bredt. Vern om deres kristne frihet. Framhev dens uvurderlige verdi for de fanger som ønsker å bli løslatt fra Satans mørke trellehus. I stedet for klemtingen fra en materiell frihetsklokke hører vi nå høyere og høyere klangen fra jubelårsbasunen, Rikets budskap, som har lydt siden 1914. Den kunngjør nå ut over hele jorden: ’Utrop frihet i landet for alle dem som bor der.’ (3 Mos. 25: 10) Slutt deg nå til denne lykkelige flokk av frie kristne mennesker. Gjør frihet med sikkerhet og evig liv i den nye verden til ditt store håp.

[Fotnoter]

[Bilde på side 326]

«FRIHETSKLOKKEN» I VEST-BERLIN