Hva Bibelen sier

Må vi lide for våre synder?

«DE BURDE ikke slippe ustraffet fra det!» Har du hørt noen si det om andre som behandlet dem dårlig? Vi har lett for å bli oppbrakt når noen forgår seg mot oss og tilsynelatende slipper ustraffet fra det. Vi anser det for rett og rimelig at vedkommende får svi for det han har gjort. Må vi lide for våre synder? Hva sier Bibelen om det?

Ifølge Bibelen er vi alle syndere. Ettersom ingen unngår konsekvensene av sine urette handlinger, kan vi bare vente at vi alle må lide. Vi har arvet synd og ufullkommenhet fra vår forfader, Adam. (1 Mos. 8: 21; Rom. 5: 12) I tillegg til den nedarvede, adamittiske synd kommer de mange synder vi stadig begår i vår ufullkommenhet. — Rom. 3: 23; Jak. 3: 2; 1 Joh 1: 8.

Må vi lide for våre synder? Ja, det er sikkert og visst. Apostelen Paulus uttalte: «Den lønn som synden gir, er døden.» (Rom. 6: 23) Fra Adams tid og like til denne dag har menneskene fått erfare hvor sanne disse ordene er. De har måttet lide på grunn av ufullkommenhet, sykdom og død.

En annen følge av synden er at de har fått sitt forhold til Gud ødelagt. Jehovas «blikk er for rent til å se på det onde». (Hab. 1: 13, ny norsk overs.) Synd reiser derfor en barrière mellom menneskene og deres Skaper. (Es. 59: 2; Kol. 1: 21) Syndige mennesker lider fordi de ikke fullt ut får nyte de velsignelser et nært forhold til Gud gir. De lider også fordi de følger en kurs i livet som er diktert av menneskelig visdom i stedet for av Guds visdom. Mange av de tilsynelatende uløselige problemer i verden i dag er en følge av at menneskene er fremmedgjort for Gud. — 1 Kor. 3: 19.

Det er Jehovas kjærlige hensikt å hjelpe menneskene ut av denne situasjonen. Han sendte sin Sønn til jorden for å tilveiebringe en gjenløsning til gagn for oss. Jesus kom og led døden. Han led imidlertid for våre synder — ikke for sine egne. (1 Pet. 2: 21, 24) På grunn av denne enestående gode og kjærlige handling kan vi bli befridd for synden og dens følger og få leve for bestandig. Som Jesus sa: «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror [viser tro, NW] på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» — Joh. 3: 16.

Betyr så det at vi ikke lenger må lide for våre synder? Til det er å si at vi inntil gjenløsningsofferet fullt ut blir anvendt i Guds nye ordning, vil fortsette å bli syke og dø. (Åpb. 21: 3, 4) De som «viser tro», får imidlertid erfare at byrden blir lettere å bære. De er blitt forlikt med Gud på grunnlag av Jesu offer. (Kol. 1: 19, 20) De står med andre ord i et godt forhold til Gud. De kan be og bli bønnhørt av ham. (1 Joh. 5: 14) Hvis de i sin ufullkommenhet begår en synd, kan de vende seg til Gud i bønn gjennom Jesus Kristus og bekjenne sin synd og få tilgivelse. (1 Joh. 2: 1, 2) De har dessuten håp om å oppnå evig liv. Endog de som dør, har mulighet for å vinne det, takket være oppstandelsen. (Joh. 5: 28, 29) På denne måten har Gud i høy grad lindret lidelser som er en følge av synden, for dem som viser tro på ham og hans Sønn, Jesus Kristus.

Men de som hårdnakket nekter å tro på gjenløsningen, og som fortsetter å synde med vilje, får en meget alvorlig advarsel. Hvis de ikke forandrer seg, vil de lide «straff, en evig fortapelse [tilintetgjørelse, NW]» på den kommende «hevnens dag», og de vil ikke ha håp om en oppstandelse. (2 Tess. 1: 9; Es. 61: 2) Det betyr at de blir fullstendig utslettet og aldri mer får liv.

Innebærer så det at kristne som tar imot Jesu gjenløsningsoffer, kan fortsette med å synde? På ingen måte! Jehova hater alle former for synd. (Ordspr. 6: 16—19) Vi må derfor aldri tenke som så at vi bare kan gi etter for fristelse og så angre og få tilgivelse på grunnlag av Jesu offer. Vår kjærlighet til Gud og vår verdsettelse av gjenløsningsofferet vil få oss til å anta hans syn på synd. «I som elsker Herren, hat det onde!» (Sl. 97: 10) Vi vil derfor bekjempe enhver syndig tilbøyelighet som vi finner i våre legemer. (Rom. 7: 21—23; 1 Kor. 9: 27) Når vi da synder på grunn av vår ufullkommenhet, vil Jehova tilgi oss. — 1 Joh. 1: 9.

Bibelen viser dessuten at vi får lide for våre synder på andre måter. Å tenke nærmere over dette vil kunne hjelpe oss til å utvikle det samme hat til synd som Gud har. Hvis for eksempel en synd er i strid med landets lov — slik som i tilfelle med mord og tyveri — kan en bli straffet med fengsel eller det som verre er. — Rom. 13: 3, 4.

Selv om den syndige handling ikke strider mot landets lov, kan den føre med seg lidelse. Angående den syndige, umoralske levemåte som var vanlig blant folk på apostelen Paulus’ tid, sa han at de som levde slik, «fikk på seg selv det vederlag for sin forvillelse som rett var». (Rom. 1: 27) På grunn av den utbredte «nye moral» — som i de fleste tilfelle ikke er annet enn den form for synd som kalles usedelighet — hjemsøkes verden av en epidemi av kjønnssykdommer i tillegg til uønskede svangerskap, aborter, skilsmisser og følelsesmessige belastninger. De som opplever slike ting, får sannelig lide på grunn av sin syndige handlemåte.

Det bibelske prinsipp holder stikk: «Det som et menneske sår, det skal han òg høste.» (Gal. 6: 7) Noen kan for eksempel få et vredesutbrudd. (Gal. 5: 20) Etterpå kan han vende seg til Jehova i bønn og be om tilgivelse og føle at han har fått det. I mellomtiden har imidlertid hans samvittighet anklaget ham, og han må gå og snakke med dem han har forurettet, og gjøre det hele godt igjen.

En alvorligere synd kan få større konsekvenser. En kristen ektemann kan for eksempel begå ekteskapsbrudd i et svakt øyeblikk. Jehova er riktignok villig til å tilgi endog en slik synd hvis vedkommende virkelig angrer. Men tenk på de samvittighetskvaler denne mannen vil være plaget av etterpå! Tenk på hvor pinlig det må være å gå til de modne kristne menn i menigheten og bekjenne sin synd og be dem om hjelp! (Joh. 5: 13—15) Tenk på hvor sterkt det vil såre hans kone, og hvilke anstrengelser han må gjøre seg for å gjenopprette et tillitsfullt og harmonisk forhold i ekteskapet — hvis hans kone i det hele tatt er villig til å tilgi ham! Hvor meget bedre ville det ikke ha vært om han ikke hadde syndet!

Hva blir så svaret på vårt spørsmål: Må vi lide for våre synder? Ja, det er ingen tvil om det. På grunn av den adamittiske synd har menneskene til alle tider måttet lide på grunn av ufullkommenhet, sykdom og død, og de har vært fremmedgjort for Gud. Selv i det daglige liv får vi føle konsekvensene av de synder vi begår. Ingen slipper ustraffet fra sine synder. Men hvor takknemlige kan vi ikke være overfor Jehova Gud og Jesus Kristus for håpet om en gang å unnslippe syndens skadelige virkninger og oppnå evig liv uten noen lidelser!

Dersom vi sier at vi har samfunn med ham [Gud] og vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten; men dersom vi vandrer i lyset, liksom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. — 1 Joh. 1: 6, 7.