Glede hele dagen
«Se, mine tjenere skal glede seg, . . . se, mine tjenere skal juble av hjertens lyst.» — Es. 65: 13, 14.
1. På bakgrunn av hvilke ulykkelige forhold i vår tid kan det virke rart å snakke om glede?
HVEM våger å snakke om å glede seg hele dagen, når forholdene er slik som de nå er? Alle vet at vi lever under forhold som langtfra minner om noe paradis eller om det morsomme lykkeland vi kan lese om i eventyrbøkene. Vi mennesker kan ikke være uvirksomme drømmere og leve i en fantasiverden som er preget av Hollywood-filmer, men vi må ta stilling til denne tragiske verdens uhyggelige realiteter. Den grusomme tid vi lever i, fyller stadig menneskenes sinn med tvil, frykt, mistro og hat, og alt dette fører igjen til glededrepende stridigheter, voldshandlinger, sinnslidelser og selvmord i et omfang som aldri før. Denne tingenes ordning er sannelig i en ulykkelig tilstand, og mektige politikere og prester og vitenskapsmenn slutter seg til det jevne folks klagerop over disse deprimerende forholdene.
2. Hvordan betrakter politiske og religiøse ledere verdenssituasjonen?
2 For en tid siden sto for eksempel følgende uttalelse av Sir Anthony Eden gjengitt i The Observer (London, 11. september 1960): «Den frie verden er forvirret og befinner seg i stor fare, større fare, tror jeg, enn noen gang siden 1939.» Da John Sutherland Bonell, en ansett prest i den presbyterianske kirke i Fifth Avenue i New York, talte til over 3500 mennesker som var til stede ved et rådsmøte for United Church of Canada sa han: «Vår tids verden er i drift og er motløs, har mistet sine holdepunkter og har ikke noen klart definerte mål, ikke noe livsmønster, ikke noen enhet i hensikt og ikke noe åndelig sentrum i Gud. Sjelen er tom og berøvet sine illusjoner nå i atomalderen.» — Regina-avisen Leader-Post for 19. september 1960.
3. Og hvordan er forholdene sett med vitenskapsmenns øyne?
3 Vitenskapsmennene samstemmer i disse uttalelsene. Under den fryktinngytende overskriften «Menneskene kommer til å dø ut, sier en professor» meldte Daily Telegraph and Morning Post (London, 31. august 1961): «En alvorlig advarsel om at menneskeheten står overfor faren for å dø ut, ble i kveld gitt av professor Sir Wilfrid Le Gros Clark i hans formannstale ved åpningen av det 123. årlige møte for den britiske forening til vitenskapens fremme, som ble holdt i Norwich.» Avisen siterte deretter direkte hva Sir Wilfrid hadde sagt: «Det begynner nå å melde seg et skremmende spørsmål om hvorvidt den sivilisasjon som menneskeheten sakte og møysommelig har bygd opp over et tidsrom på mange tusen år, kan unngå en forferdelig oppløsning som følge av en ukontrollerbar eller i det minste ukontrollert kamp om politisk makt eller økonomisk overlegenhet. . . . Dette bør ikke oppfattes som en melodramatisk uttalelse. Den uttrykker en sannhet som er helt tydelig for enhver som bryr seg om å lese tidens tegn. . . . De farer som nå truer menneskehetens enhet, er virkelig fryktelige. Og tiden begynner å bli meget kort.» Nå i dag er tiden utvilsomt enda kortere enn da disse mennene kom med de ovennevnte uttalelser som var preget av frykt og engstelse.
4, 5. Hvorfor bør vi trass i disse forholdene ta under overveielse et slikt emne som glede?
4 Hvorfor bør en så ta under overveielse et slikt emne som glede, et emne som virker fullstendig upassende og upraktisk i betraktning av den sorg og engstelse verden befinner seg i? Jo, fordi den store Jehova, den eneste levende og sanne Gud, Skaperen av himmel og jord, har forutsagt at det skal jubles av glede samtidig som disse sørgelige forholdene rår. Ja, denne store Gud som forutsier det som skal skje, har sagt at det skulle leve to klasser mennesker i løpet av denne samme perioden av menneskenes historie. Den ene klassen skulle sørge og fortvile, og den andre klassen skulle glede seg og juble. Les Jehovas egne profetiske ord slik de er gjengitt av hans tjener Esaias i kapittel 65, versene 13 og 14:
5 «Se, mine tjenere skal glede seg, men I skal skamme eder; se, mine tjenere skal juble av hjertens lyst, men I skal skrike av hjertets pine og hyle i fortvilelse.»
6. Hva er forskjellen mellom lystighet og virkelig glede?
6 Denne gamle tingenes ordning er riktignok full av alle slags artister gjøglere og klovner, for ikke å snakke om dem som går omkring og selger «glad-piller», og alle disse sprer mye lystig latter blant dem som «elsker sine lyster høyere enn Gud». (2 Tim. 3: 4) Men vær oppmerksom på at det er forskjell mellom en glede som oppstår på grunn av slike ting, og sann glede. En kan være glad, lystig og munter og le mye når en er sammen med noen spesielle venner, eller på grunn av de omstendigheter som for øyeblikket gjør seg gjeldende. Fulle folk ler ofte og støyende. Men er de virkelig glade? Nei, slett ikke. Gledens røtter går mye dypere enn til et anfall av lystighet eller en flyktig tilstand da en er munter og full av støyende latter. Glede er blitt definert som en begeistret følelse som har dype røtter. Webster’s New International Dictionary, annen utgave, side 1888, sier: «Glede har dypere røtter enn munterhet.» Glede er ikke basert på umiddelbare og skiftende omstendigheter, men på sannhetens grunnleggende prinsipper, på sunne, urokkelige grunner. Sann glede gir en en indre ro, fred og tilfredshet, en følelse av sikkerhet og kraft som til og med er sterk nok til å føre en gjennom en rasende storm av ugunstige omstendigheter.
7. Erfarer verdens folk og ledere sann glede?
7 Politikerne, prestene og vitenskapsmennene i denne onde, sataniske tingenes ordning og alle de som støtter dem og følger dem, erfarer tydeligvis ikke en slik sann glede, men de er blant dem som er nevnt ovenfor, de som ’skammer seg’ og ’skriker av hjertets pine og hyler i fortvilelse’. I sin store profeti om vår tid beskrev Jesus nøyaktig hvilken gledeløs tilstand denne klassen skulle befinne seg i, da han sa at mennesker skulle falle «i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike». — Luk. 21: 26.
8. Hvem er de eneste som gleder seg hele dagen?
8 Hvem er det så som skiller seg ut i denne triste verden som en slående kontrast ved at de gleder seg hele dagen? Jehova identifiserer dem som «mine tjenere», det vil si Jehovas vitner, de som tilber Jehova og har innvigd seg til å tjene ham. Uansett hvem du er og hvor du bor, vil du lett kunne oppdage disse glade menneskene, Jehovas salvede vitner og deres medarbeidere, for de er spredt over hele jorden i over 194 land og øygrupper og taler over 162 forskjellige språk. Disse Jehovas tjenere er de eneste som er i stand til å legge for dagen dette kjennetegn, for ekte glede er en del av den arv de har fått fra Jehova.
9. Er det å være glad noe som beror på Jehovas tjeneres forgodtbefinnende?
9 Det å være glad hele dagen er ikke noe som beror på disse menneskenes forgodtbefinnende. Nei, det er et krav som stilles til alle Jehovas offentlige tjenere. Under inspirasjon påbyr apostelen Paulus: «Gled eder i Herren alltid! atter vil jeg si: Gled eder!» «Vær alltid glade.» (Fil. 4: 4; 1 Tess. 5: 16) Husk at glede er en av Guds ånds frukter som det kreves at de kristne må frambringe, et krav som også gjelder de andre av åndens frukter, nemlig trofasthet kjærlighet, godhet, fred, saktmodighet, mildhet, langmodighet og avholdenhet. «Du skal glede deg for [Jehovas], din Guds åsyn over alt det du har vunnet ved ditt arbeid.» — 5 Mos. 12: 18; Gal. 5: 22, 23.
Grunner til glede
10. Hva er en av grunnene til at Jehovas tjenere alltid er glade?
10 Det er ikke bare det at Jehovas tjenere har fått befaling om å glede seg «alltid» og ’over alt det de har vunnet ved sitt arbeid’, men det er også minst åtte grunner til at de hele tiden er glade. Den første av disse grunnene er at de kjenner den sannhet som Bibelen inneholder. De kjenner Jehovas hellige navn, hans egenskaper, hans hensikter, hans prinsipper, hans lover og hans vilje med hensyn til sine skapninger. Denne kunnskap om sannheten frigjør hans folk fra tvil og engstelse. Den frigjør dem fra all den løgn, overtro og frykt som plager folk i sin alminnelighet. Dette er virkelig en god grunn til glede! — Joh. 8: 32; 17: 3, 17.
11. Nevn en annen grunn til at Jehovas tjenere alltid gleder seg.
11 En annen viktig grunn til at Jehovas tjenere alltid er glade, er at de kan få tilgivelse for sine synder. En slik tilgivelse av synder finner sted på grunnlag av verdien av Jesu dyrebare gjenløsningsoffer, og Jehovas tjenere kan få denne tilgivelse på grunn av sin tro, sin innvielse og sine stadige bønner. Hvordan kunne de glede seg hvis de samtidig kjempet en forgjeves kamp mot synd og stadig ble plaget av en dårlig samvittighet? I takknemlighet og glede slutter de seg til apostelen Paulus når han sier: «Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, . . . i hvem vi har forløsningen ved hans [Jesu Kristi] blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom.» — Ef. 1: 3, 7.
12. Hva er en tredje grunn til glede?
12 En tredje grunn til at Jehovas vitner og deres medarbeidere i motsetning til alle andre er glade trass i de nåværende forhold, er at de er klar over at de hendelser som har funnet sted i løpet av de siste 50 årene, er overveldende beviser for at Guds rike, som menneskene i lang tid har bedt om, ble opprettet i himmelen i 1914. Følgende ord som Jesus sa til de kristne i det første århundre, gjelder i enda større utstrekning disse kristne i vår tid: «Mange profeter og rettferdige har attrådd å se det I ser, og har ikke fått se det, og å høre det I hører, og har ikke fått høre det.» Den tiden vi lever i, er altså også en grunn til glede. — Matt. 13: 17.
13. Hva er «den tro og kloke tjener», og hvordan har den fått Herrens folk til å glede seg?
13 Jehova har gitt sine tjenere som lever i denne vanskelige tiden, en fjerde grunn til glede, for hans Sønn, Herren Jesus Kristus, har oppreist «den tro og kloke tjener» og har satt ham over alt det han eier. (Matt. 24: 45—47) Denne «tjener»-klassen tjener som en jordisk kanal for meddelelse for Guds folk, og den gir dem forståelse av Jehovas hensikter og viser dem hvordan de kan utføre hans vilje. Med en slik ledelse blir de opplyst, styrket og forent i sin tilbedelse av den eneste sanne og levende Gud. Uten denne kanal for meddelelse ville de bli spredt og komme bort fra den rette vei.
14. Hvor finner Guds folk en annen kilde til glede?
14 Den femte grunn til glede er at Jehovas tjenere har anledning til å komme sammen, ikke bare i de lokale menigheter, men også på de store område- og seksjonsstevnene og de nasjonale og internasjonale stevner som blir arrangert. De utgjør virkelig et kristent samfunn, for de viser hverandre ekte kjærlighet og er interessert i sine brødres ve og vel. Det er skrevet angående dem: «Se! hvor godt og hvor behagelig det er at brødre bor sammen i enhet!» — Sl. 133: 1, NW; 1 Kor. 10: 24.
15. Forklar hvordan Jehovas folks forkynnervirksomhet er en kilde til glede.
15 Den sjette grunn til glede er Jehovas vitners virksomhet, det at de forkynner det gode budskap om Guds rike og de velsignelser det holder fram for alle mennesker. Det at vitnene deler det gode budskap med andre, gir både dem og deres tilhørere stor glede. Selv et verdensmenneske som Mark Twain var klar over dette prinsippet da han skrev: «Sorg kan ta vare på seg selv, men for å få fullt utbytte av glede må en ha noen å dele den med.»
16. Hvilken trefoldig framgang kan Jehovas vitner glede seg over?
16 Den store framgang som Jehovas kristne samfunn av vitner har, er den sjuende grunn til glede, og det er i virkeligheten en trefoldig framgang. Vitnene nyter ikke bare solskinnet i et åndelig paradis hvor sannhetens lys skinner klarere enn noensinne, og de gleder seg ikke bare over den store framgang som de over en million aktive forkynnere har på feltet, men de er også meget glade på grunn av den materielle framgang som Jehova har gitt sitt folk i form av nye avdelingskontorer, nye trykkerier og vakre, nye Rikets saler, som det stadig blir flere av rundt omkring i verden.
17. a) Hva er en åttende grunn til at vitnene er glade hele dagen? b) Er det noen som blir hindret i å få del i dette privilegiet?
17 Den åttende og i mange henseender viktigste grunn til glede er basert på de sju andre grunnene, og den er det privilegium Jehovas vitner og deres medarbeidere har fått, nemlig å være med på å opphøye og hellige det største og helligste navn i hele universet, navnet Jehova! Deres privilegium i denne henseende består i å bevare sin ulastelighet både når det gjelder deres oppførsel og deres forkynnelse og undervisning. For et privilegium! Tenk over det! De har fått det privilegium å glede Jehovas hjerte ved å følge en vis handlemåte i lydighet og derved bevise at Djevelen er en løgner. Hvis Jehovas innvigde tjenere på grunn av høy alder eller svakhet eller fordi de er i fangenskap, ikke er i stand til å gjøre mer enn dette, er det iallfall deres største glede å ta del i det store privilegium å bevare sin trofasthet helt til døden. — Ordspr. 27: 11.
18. a) Forklar hvorfor det at vitnene er blitt mishandlet, ikke har tatt fra dem gleden b) Hva sa Jesus, Paulus og Jakob i denne forbindelse?
18 I de senere år er tusenvis av Jehovas vitner på den mest djevelske måte blitt torturert til døde i diktatoriske land fordi de har nektet å gå på akkord og gi avkall på sin trofasthet mot Jehova. Ved at de på denne måten har bevist sin ulastelighet under satanisk press, har de gledet Jehovas hjerte. Dette har gitt Guds folk en dyp, indre glede som i virkeligheten er hemmeligheten ved deres styrke. Deres fiender kan selvfølgelig ikke forstå hvordan «glede i [Jehova]» kan være et slikt sterkt tårn og en uinntagelig festning. (Neh. 8: 10) De som elsker Bibelen, er ikke desto mindre fullt klar over denne store sannhet. De vet at det var den samme glede som ble satt foran det trofaste og sanndrue vitne, Jesus, og som gjorde det mulig for ham å utholde den skam og lidelse som døden på en torturpel medførte. (Heb. 12: 2, NW) I sin bergpreken lovte Jesus at hans trofaste etterfølgere også skulle få del i denne gleden. «Lykkelige er de som er blitt forfulgt for rettferdighetens skyld, for himlenes rike hører dem til. Lykkelige er dere når folk håner dere og forfølger dere og løgnaktig sier all slags ondt om dere for min skyld. Fryd dere og spring av glede, for deres lønn er stor i himlene; for på den måten forfulgte de profetene før dere.» Og skribenten Jakob sier: «Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser. Salig [lykkelig, NW] er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.» — Matt. 5: 10—12, NW; Heb. 10: 34; Jak. 1: 2, 12.
Unngå farene for å miste gleden
19. Nevn eksempler på at en kan miste gleden.
19 Da Kain så at hans bror Abel ble foretrukket framfor ham selv, mistet han gleden. Gud advarte ham, men Kain ignorerte advarselen. Korah, Mirjam og andre av dem som var i ørkenen, lot misunnelse berøve dem gleden, noe som var til skade for dem. På grunn av sin dårlige hjertetilstand mistet også Judas Iskariot sin glede, og han begikk til slutt selvmord.
20. a) Hvordan kan tro hjelpe oss til å bevare gleden? b) Hva er vår tro i stor grad avhengig av?
20 Vi må ha tro for å kunne bevare vår glede. Vår tro er i stor grad avhengig av at vi har et personlig bibelstudium, og av at vi regelmessig er til stede ved Jehovas folks menighetsmøter. Troen vil hjelpe oss til å overvinne en av gledens største hindringer, nemlig bekymring. La oss gjøre vårt beste for å ordne opp i tingene i stedet for å bekymre oss, og hvis det ikke er noe vi kan gjøre, kan vi be til Jehova og så legge det hele i hans sterke hånd.
21. Hvordan kan verdsettelse av det Gud har gjort for oss, være en hjelp til ikke å miste troen?
21 Vi må også ha verdsettelse, verdsettelse av det Gud har gjort for oss, hvis vi skal kunne bevare vår glede. Når vi har en slik verdsettelse, vil vi ikke la noen form for urettferdighet, for eksempel diskriminering eller partiskhet, berøve oss vår glede. I stedet for å la det onde forherde oss vil vi la det gjøre oss medfølende. Blir vi diskriminert på grunn av vår nasjonalitet, kultur, utdannelse eller hudfarge? La oss da huske at trass i slike vanskeligheter har vi det mye bedre enn andre som ikke blir diskriminert, men som ikke har sannheten og kunnskap om Jehovas hensikter, akkurat som også en kristen slave på Jesu tid fikk mange flere velsignelser enn en frigitt mann som var vantro. Hvis du er innadvendt og har lett for å synes synd på deg selv fordi du blir misforstått, så la ikke en slik tilbøyelighet ta fra deg din glede. Prøv i stedet å bli klar over hvorfor du ikke blir forstått, og hvis du ikke kan det, så husk at Jehova forstår.
22. Hva kan vi gjøre for at ikke fysiske eller mentale lidelser skal berøve oss vår glede?
22 Eller har du kanskje det problem at du er mye syk, eller at du er fysisk eller mentalt handikappet? La ikke noe slikt stjele din glede. Det er bedre å være blind i fysisk henseende enn i åndelig henseende! Er du fattig på materielle eiendeler? Husk hva Jesus sa om enkens skjerv. Paulus skrev at våre bidrag til Gud er velbehagelige etter det vi har, og ikke etter det vi ikke har. Hvis vi gir 100 prosent, uansett hvor lite det er, bidrar vi helt og fullt til å opphøye Jehovas navn, og vi vil oppnå Jehovas godkjennelse og vinne evig liv i hans nye tingenes ordning. La derfor ikke fysiske eller økonomiske vanskeligheter berøve deg din glede! «Vi . . . viser oss i alt som Guds tjenere . . . som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.» Ja, gled deg over at du ikke er handikappet i åndelig henseende! — 2 Kor. 6: 3, 4, 10; Luk. 21: 1, 2.
23. Hvilken oppmuntring gir apostelen Paulus i denne forbindelse?
23 Det kan også være at vi har svakheter i kjødet som har en tendens til å berøve oss vår glede. La imidlertid ikke disse tingene ta motet fra deg. Husk hvordan apostelen Paulus måtte kjempe med kjødets svakheter. «Jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. . . . jeg som vil gjøre det gode, [finner] at det onde ligger meg for hånden. Jeg elendige menneske!» Likevel berøvet ikke dette Paulus hans glede, for han sier videre: «Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!» Vi må ikke gi opp kampen, men i stedet undertvinge vårt legeme og holde det i trelldom under Guds vilje. — Rom. 7: 19, 21, 24, 25; 1 Kor. 9: 27.
24. Hvilke andre forslag bør vi følge for ikke å miste vår glede?
24 Det vil være lettere for oss å være glade hele dagen hvis vi i tillegg til å følge de ovennevnte forslag viser god dømmekraft, legger passende planer og legger selvkontroll for dagen når vi setter våre planer ut i livet. Ta i betraktning hva du har av tid, energi, penger og personlig innflytelse. Tenk over hvor mye du kan gjøre når det gjelder personlig studium og tjeneste på feltet, og legg saken fram for Gud i bønn. Sett så opp et budsjett og bestem deg for å følge det. Du må selvfølgelig ikke være fanatisk eller gå til ytterligheter. Mennesker som aldri får gjort nok, og som er overdrevent samvittighetsfulle, kan få nervøst sammenbrudd, og da kan en sannelig ikke si at de gleder seg hele dagen. Bruk et sunt sinns ånd. Vær måteholden i dine vaner. — 1 Tim. 3: 2, 11; 2 Tim. 1: 7, NW.
25. Forklar hvordan tilfredshet kan hindre at en mister gleden.
25 For at vår glede skal være varig, må vi være tilfredse. Vi må ikke bare sette pris på det vi har, men vi må også være tilfreds med å unnvære forskjellige ting. Paulus var klar over dette, og han sa: «Jeg har lært å nøyes med det jeg har.» «Når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye.» Gudsfrykt med nøysomhet gir glede og tilfredshet og frir en fra bekymringer. «Kast all eders sorg [bekymring, NW] på ham! for han har omsorg for eder.» — Fil. 4: 11; 1 Tim. 6: 6, 8; 1 Pet. 5: 7.
26. Hva annet er nødvendig for at en skal kunne være glad?
26 Noe som også er viktig for at en skal kunne bevare gleden, er at en er ydmyk og villig til å underordne seg et teokratisk styre. Hvis vi synes at vi blir forbigått eller ignorert i forbindelse med et spesielt tjenesteprivilegium, bør vi ikke la skuffelse berøve oss vår glede. Glem aldri at det er Jehova som styrer sin organisasjon, og at det er Han som innsetter medlemmene i deres stillinger slik det behager Ham, Skaperen, og ikke skapningen. Forfremmelse kommer ikke fra noen annen enn Jehova. (1 Kor. 12: 15—30; Sl. 75: 7, 8) Forviss deg derfor om at du ikke har en opprørsk ånd, for opprørere er aldri glade. Det er bedre å være takknemlig og glede seg over de tjenesteprivilegier en har, uansett hvor små de kan synes å være. Levitten Korahs ydmyke sønner erklærte: «Jeg vil heller stå ved dørtreskelen i min Guds hus enn bo i ugudelighets telt.» — Sl. 84: 11.
27. Hvilke andre farer må en være på vakt mot for å bevare gleden?
27 Vi må også være på vakt mot å la uvilje eller fornærmelse få plass i våre hjerter, for vi kan simpelthen ikke nære uvilje eller bære nag og samtidig glede oss. Nei, framelsk broderkjærlighet. La ingen ta fra deg din glede, uansett hva de sier eller gjør. Som det er skrevet: «Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm.» — Pred. 7: 9.
28. Hva erfarer Jehovas vitner i motsetning til menneskene i verden, og hvorfor?
28 Menneskene i verden i dag er sannelig uten glede, og det skyldes at de ikke gir akt på Jehova og hans rettferdige lover. Jehovas tjenere derimot erfarer en særdeles stor glede, og det skyldes at de har en sterk tro, viser ekte verdsettelse, legger god dømmekraft for dagen når de planlegger sin virksomhet, er nøysomme og tilfredse med det de har, er ydmyke og beskjedne og villige til å underordne seg og vise hverandre broderkjærlighet og hengivenhet.
29. Hva er altså noen av de viktigste tingene som Guds tjenere gleder seg over?
29 Jehova på sin side gir sine tjenere mange ting som de kan glede seg over hele dagen. De har sannheten, sannheten om Jehova og hans hensikter og vilje med dem. De ser oppfyllelsen av Bibelens profetier og har et strålende håp om Riket. De får nyte godt av Kristi gjenløsningsoffer. De har den tro og kloke tjener som et styrende organ. De gleder seg over stor framgang og mange tjenesteprivilegier i samvær med den nye verdens samfunn. Framfor alt tar de del i det store privilegium å være med på å hellige og opphøye Jehovas dyrebare navn.
30. Hva er den aller viktigste grunnen til at Jehovas vitner gleder seg, slik det ble forutsagt for lang tid siden?
30 For å si det ganske kort: Jehovas tjenere kan glede seg og juble hele dagen fordi Jehova er med dem, i deres midte, og velsigner dem og støtter dem i deres trofasthet og ulastelighet. Dette er nøyaktig slik som profeten Sefanias sa at det skulle være blant Jehovas tjenere nå i endens tid. «Gled deg og fryd deg av fullt hjerte,» for «[Jehova] din Gud er i din midte. . . . Han fryder seg over deg med glede. . . . Han jubler over deg med fryderop». — Sef. 3: 14, 17.