Guds hensikt med å la noen bli «født på ny»
«Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Undre deg ikke over at jeg sa at dere må fødes på ny.» — Joh. 3: 5, 7.
1, 2. a) Hva må vi forstå og verdsette før Guds hensikt med å la noen bli «født på ny» kan bli tilfredsstillende forklart? b) Hvilket vitnesbyrd inneholder Guds Ord om Guds rettferdighet, men hva krever hans rettferdighet likevel ikke at han gjør?
FØR vi på en tilfredsstillende måte kan forklare Guds hensikt med å la noen bli «født på ny», er det nødvendig å forstå og verdsette Jehova Guds grunnleggende egenskaper og hans hensikt med jorden og menneskene.
2 Guds Ords vitnesbyrd etterlater ingen tvil om at en av Guds fremtredende egenskaper er rettferdighet. Rettferdighet er også hans trones grunnvoll. (5. Mos. 32: 4; Sal. 89: 15) Det at han er rettferdig og rettvis, forplikter ham imidlertid ikke til å vise alle sine fornuftutstyrte skapninger den samme gunst. Han skapte for eksempel noen som åndeskapninger, engler, som står langt over menneskene. Han belønner heller ikke alle sine trofaste, jordiske skapninger på den samme måten. Jesus sa således om døperen Johannes at «den minste i himmelriket er større enn han». (Matt. 11: 11) Dette er noe vi bør ha i tankene når vi drøfter spørsmålet om å være «født på ny».
GUDS HENSIKT MED JORDEN OG MENNESKENE
3. Hvilken enestående framtid lå foran Adam og Eva da de ble skapt?
3 For å forstå Guds hensikt med å la noen mennesker bli «født på ny» er det viktig å få kjennskap til de omstendigheter som fikk Gud til å gå til det skritt å la noen bli «født på ny». Når vi går tilbake til våre første foreldre, finner vi at Gud gav dem følgende oppdrag: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over . . . alle dyr som det kryr av på jorden!» (1. Mos. 1: 28) I sin fullkommenhet var Adam og Eva Guds barn. Ettersom Gud hadde satt dem i en frodig, parklignende hage, hvor det var fullt opp av alle slags vakre dyr og blomster og velsmakende frukter, levde de virkelig under lykkelige forhold. Etter hvert som de fortsatte å legge jorden under seg og fylle den med sine etterkommere, ville hele jorden til slutt bli et paradis som var bebodd av fullkomne mennesker, akkurat som Adam og Eva var fullkomne. Hvilken enestående framtid lå ikke foran dem!
4, 5. a) Hvorfor kom våre første foreldre til kort når det gjaldt å tjene Guds hensikt med dem? b) Hvem skulle derfor bistå med at Jehovas hensikt med jorden og menneskene ble gjennomført?
4 Våre første foreldre verdsatte imidlertid ikke alt det Gud hadde tilveiebrakt til gagn for dem, men overtrådte hans lov. Gud viste dem derfor bort fra sin familie av sønner og dømte dem til døden. Som følge av dette ble alle deres etterkommere født som syndere og underlagt døden. (1. Mos. 3: 19; Rom. 5: 12) Verken våre første foreldre eller noen av deres etterkommere har vært i stand til å fullføre det oppdrag Gud opprinnelig gav menneskene. Betyr dette at Guds hensikt med jorden og menneskene aldri vil bli gjennomført? Nei, for Guds Ord forsikrer oss om at hans hensikter aldri slår feil. — Jes. 46: 10, 11; 55: 10, 11.
5 Hvordan vil så Guds opprinnelige hensikt med jorden og menneskene bli gjennomført? Ved hjelp av en ætt, slik Gud forutsa i Edens hage, og som han også gav Abraham løfte om. Apostelen Paulus viser at denne Ætten i første rekke er Jesus Kristus. — 1. Mos. 3: 15; 22: 17, 18; Gal. 3: 16, 29.
HVORDAN GUDS OPPRINNELIGE HENSIKT VIL BLI GJENNOMFØRT
6. Hvordan åpnet Gud veien for at Adams etterkommere kunne bli en del av Guds familie?
6 Hvordan kunne Jesus Kristus forårsake at Guds opprinnelige hensikt ville bli gjennomført? For det første ved å fjerne den fordømmelse som hvilte over menneskeslekten på grunn av Adams opprør. Jesus var i stand til dette fordi han ble født som et fullkomment menneske. Jehova Gud — ikke Marias mann, Josef — var hans Far. Jesus fjernet i virkeligheten denne fordømmelsen ved å dø som et offer på en torturpæl. En av hovedgrunnene til at han kom til jorden, var nettopp å gi sitt liv som en gjenløsning. Derved åpnet han veien for Adams etterkommere til å bli en del av Jehovas godkjente familie. — Matt. 28: 20.
7. På grunnlag av hva ble Jesus oppreist fra de døde som en åndeskapning?
7 En død gjenløser kunne imidlertid ikke gagne menneskeslekten. Derfor oppreiste Jehova Gud Jesus Kristus på den tredje dag, idet han sørget for at denne ble «levendegjort i ånden». (1. Pet. 3: 18, EN) Jehova gjorde dette på grunnlag av det som hadde inntruffet ved Jordan-elven, da Jesus ble døpt. Der hadde Gud ved sin hellige ånd frembrakt Jesus som en åndsavlet Sønn. Døperen Johannes hadde ikke bare sett Guds ånd komme ned over Jesus i form av en due, men han hadde også hørt Guds røst og ordene: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i [godkjent, NW].» — Matt. 3: 16, 17; Hebr. 10: 5—10.
8. Hva ble Jesus salvet og ordinert til ved Jordan-elven foruten det at han ble «født på ny»?
8 Jesus ble således ikke bare en åndelig Sønn av Gud, men også Messias, Kristus eller den Salvede, som skulle være konge i Guds rike. Samtidig ble han også ordinert til å være øversteprest til gagn for den døende menneskehet, slik at han kunne fjerne syndens ugunstige virkninger. (Hebr. 7: 26) Ordene i Jesaja 61: 1, 2 fikk dessuten nå sin anvendelse på ham: «[Jehovas] Ånd er over meg, for Herren [Jehova] har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et gledesbudskap for de arme, for å lege dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for fanger og frigjøring for dem som er i lenker.» Jesus var blitt åndsavlet, «født på ny». Som Guds åndssalvede Sønn fortsatte han å være trofast like til sin død, til tross for alt det Satan Djevelen forsøkte å gjøre for å få ham til å bryte sin ulastelighet. Gud oppreiste ham derfor fra de døde.
9. Hvordan utrustet Gud fullt ut Jesus fordi han var trofast inntil døden, og i hvilken hensikt?
9 «Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn.» (Fil. 2: 9—11) Hundrevis av vitner bekreftet at Jesus var blitt oppreist fra de døde. Kort tid før han vendte tilbake til sin Far i himmelen, sa han til sine disipler: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord.» (Matt. 28: 18) Nå hadde han fullt ut fått retten til å gjenreise menneskeheten i kraft av sin offerdød, og han hadde også makt til å gjøre det i kraft av sin oppstandelse og fordi han hadde vendt tilbake til himmelen og satt ved Guds høyre hånd. (Luk. 22: 69) Jesus Kristus er således nå i stand til å gjøre noe for at Guds opprinnelige hensikt med jorden og menneskene skal bli gjennomført. Alle profetiene om Messias får derfor sin anvendelse på ham. — Se Salme 72; Jesaja 9: 6, 7; 11: 1—10.
HVORFOR ANDRE BLIR «FØDT PÅ NY»
10, 11. a) Hvilke skriftsteder viser at Jesus vil ha medregenter i sitt rike? b) Hvor mange vil få del i dette privilegium, og hvordan vet vi at det antall som blir oppgitt, skal oppfattes bokstavelig?
10 Skal Jesus Kristus utrette alt dette alene? Nei. Skal det være engler som hersker sammen med ham i hans regjering? Nei. De som skal ha del med ham i oppfyllelsen av disse messianske profetiene, vil være noen som har vært mennesker på jorden, akkurat som han var. Men før de kan få del i Kristi rikes styre, må de i likhet med ham først bli «født på ny» mens de er på jorden. Jehovas ånd, som virker på dem, frembringer dem som åndelige sønner, som har mulighet til å oppnå evig liv i himmelen. Som Guds åndelige sønner eller barn har de et spesielt nært og fortrolig forhold til Gud, idet de «har fått barnekårets Ånd som gjør at [de] roper: ’Abba, Far’». (Rom. 8: 15) Jesus holdt gjentatte ganger dette håpet fram for sine apostler. (Luk. 22: 28—30; Joh. 14: 2, 3) Apostlene omtalte også dette håpet. — Rom. 8: 17; 1. Kor. 15: 52, 53; 1. Joh. 3: 2.
11 Hvor mange vil få dette himmelske håp? Alle de skriftsteder som kommer inn på dette emnet, viser at det vil være forholdsvis få som blir «født på ny». Det er hva vi kan vente, ettersom dette er en meget spesiell pris, en høyst privilegert offisiell stilling. Jesus sa således om dem: «Vær ikke redd, du lille hjord! For det er deres Fars gode vilje å gi dere riket.» (Luk. 12: 32) Akkurat hvor mange vil det bli av disse? Apostelen Johannes forteller at han så 144 000 åndelige israelitter, som hadde fått et segl på pannen og han så også 144 000 stå på Sions berg sammen med Lammet, Jesus Kristus. Det fremgår tydelig av sammenhengen at dette tallet skal oppfattes bokstavelig, for det fortelles også om en «skare så stor at ingen kunne telle den». — Åp. 7: 3, 4, 9; 14: 1, 3; 20: 4, 6.
ET FOLK FOR HANS NAVN
12, 13. Hvilken oppgave har Jehova på det nåværende tidspunkt gitt disse framtidige konger og prester?
12 Jehova Gud har imidlertid et arbeid som disse framtidige konger og prester skal utføre mens de fortsatt er i kjødet på jorden. Hva slags arbeid er det? Akkurat som Jesus ble salvet for å «forkynne et gledesbudskap for de arme», blir disse salvet for å forkynne evangeliet eller det gode budskap om Guds rike. (Jes. 61: 1, 2; Luk. 4: 16—21; Apg. 8: 4, 12) Noe av det siste Jesus sa før han forlot sine første disipler, var at de skulle ’gjøre disipler av mennesker av alle nasjoner og døpe dem’. (Matt. 28: 19, 20, NW) Og like før Jesus for opp til himmelen, sa han til sine 11 trofaste apostler at de skulle ’være hans vitner like til jordens ender’. — Apg. 1: 8.
13 En av Guds viktigste hensikter med å få det gode budskap forkynt for alle nasjoner er å ’vinne seg et folk som ærer hans navn’. (Apg. 15: 14) Ettersom Guds navn er Jehova, er disse kjent som Jehovas vitner. (Jes. 43: 10—12, NW) Disse salvede Jesu Kristi etterfølgere er ikke de eneste som forkynner det gode budskap og gjør disipler og vitner om Jehova Gud. Akkurat som Jehovas lov i det gamle Israel også fikk sin anvendelse på de fremmede som bodde blant israelittene, får de påbud som er gitt til de åndelige israelitter, også sin anvendelse på deres medarbeidere, den ’store skare’ av «andre sauer». — Joh. 10: 16; Åp. 7: 9.
14. Hva har disse salvede etterfølgere av Jesus Kristus også fått påbud om?
14 Jesu Kristi salvede etterfølgere har dessuten fått påbud om å frembringe Guds ånds frukt, nemlig «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse». (Gal. 5: 22, 23) Jesus sa at hans sanne etterfølgere skulle kjennes på den kjærlighet de viste hverandre. (Joh. 13: 34, 35) Det er derfor apostelen Paulus kommer med denne formaningen: «Dere bør legge vekk den gamle personlighet, som svarer til deres tidligere ferd, og som blir fordervet i samsvar med sine bedragerske ønsker; men . . . dere bør bli gjort nye i den kraft som virker på deres sinn, og bør ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet.» Noe som viser hvor viktig det er for kristne å gjøre dette, er apostelens ord: «Jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet.» (Ef. 4: 22—24, NW; 1. Kor. 9: 27) De salvede kan bare håpe å få «livets krone» hvis de er trofaste like til døden. — Åp. 2: 10.
GUDS OPPRINNELIGE HENSIKT ER IKKE FORANDRET
15. a) Hvilken feiltagelse begår mange som påberoper seg å være kristne, når det gjelder Guds hensikt? b) Hvilket håp som inntar en fremtredende plass i de kristne greske skrifter, har vært årsaken til dette?
15 Mange som påberoper seg å være kristne, begår den feil at de ignorerer Jehovas opprinnelige hensikt med jorden og menneskene. Hans Ord viser tydelig hva hans hensikt var og er, og han forsikrer oss om at han ikke har forandret seg. (1. Mos. 1: 28; Jes. 45: 18, EN; Mal. 3: 6) De kristne greske skrifter fremhever imidlertid Jehovas videre hensikt, som ble kunngjort etter at menneskene syndet, og som gikk ut på at det på grunnlag av Jesu offer skulle utvelges et begrenset antall mennesker som skulle bli hans Sønns medregenter i det himmelske rike. (1. Mos. 3: 15; 2. Tim. 4: 7, 8, 18) Alle disse måtte først bli «født på ny», slik Jesus Kristus ble. (Joh. 3: 3) Guds foranstaltning for frelse på grunnlag av Kristi offer er imidlertid ikke begrenset til bare å omfatte dem som har et himmelsk håp. Dette fremgår også tydelig av de kristne greske skrifter.
ÉN FRELSE — TO HÅP
16, 17. Hvilke skriftsteder viser at de gagnlige virkningene av Kristi offer ikke er begrenset til dem som har et himmelsk håp?
16 Jesus lærte sine etterfølgere å be: «Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.» (Matt. 6: 9, 10) Hvis Guds vilje skal skje på jorden som i himmelen, må det være rettferdige mennesker som bor på jorden. Om disse er det forutsagt: «Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.» Dette kan ikke sikte til himmelen, for der har det aldri vært skrik, sorg, smerte eller død. — Åp. 21: 3, 4.
17 Apostelen Paulus’ ord i Romerne 8: 19—21 (EN) viser at det er to grupper mennesker som vil høste gagn av Guds storslåtte foranstaltninger. «For skapningen [en gruppe] lenges og stunder etter Guds barns [en annen gruppes] åpenbarelse; skapningen ble jo lagt under forgjengelighet — ikke godvillig, men etter hans vilje som la den derunder — i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom til Guds barns herlighets frihet.» Alle de som til slutt vil få nyte godt av Guds foranstaltninger på grunn av sin tro på Kristi offer, vil oppnå liv som Guds barn. De vil bestå av de 144 000, som er «frikjøpt fra jorden» for å være i himmelen, og av mange milliarder som vil oppnå evig liv i et jordisk paradis. — Åp. 7: 4, 9; 14: 3; Matt. 25: 31—34.
18, 19. a) Hva er det som viser at Guds hensikt med jorden og menneskene snart vil bli gjennomført? b) Hvem utgjør Guds rike og «Abrahams ætt»? c) Hvilke spørsmål trenger fortsatt å bli besvart?
18 Det som er nevnt her, viser tydelig at Guds opprinnelige hensikt med jorden og menneskene ennå ikke er blitt gjennomført. Oppfyllelsen av Bibelens profetier, for eksempel dem som er nevnt i Matteus, kapittel 24, Markus, kapittel 13, Lukas, kapittel 21, 2. Timoteus 3: 1—5 og Åpenbaringen 6: 1—8, viser imidlertid at det tidspunkt da dette skal skje, er nær. På grunn av Satans opprør og Adams og Evas ulydighet har Jehova truffet tiltak for å gi en privilegert gruppe, som han vil bruke i forbindelse med gjennomføringen av sin opprinnelige hensikt, en himmelsk belønning. Det er bare de som tilhører denne gruppen, som er «født på ny». Sammen med sin Herre og Mester, Jesus Kristus, utgjør de det rike som Jesus lærte sine etterfølgere å be om. De utgjør den «Abrahams ætt» som «alle folk på jorden» skal bli velsignet gjennom. — 1. Mos. 22: 18; Gal. 3: 29.
19 Vi har nå drøftet hvorfor Guds Sønn og hans medregenter måtte bli «født på ny», og hvor mange disse medregenter er, og hvilke forpliktelser de nå har. Følgende spørsmål gjenstår imidlertid: Hva er Guds rolle, og hva er menneskenes rolle når det gjelder det å bli «født på ny»? Hvordan kan en person vite at Jehova Gud har utvalgt ham til å bli «født på ny»?