Dere unge vern om deres åndelighet!
DERE unge kristne som går på skolen, er annerledes enn deres skolekamerater. Dere vet at deres viktigste oppgave i livet er å tjene Gud, og at alt annet dere gjør, kommer i annen rekke. Dere vet også hva en rett livsførsel er, fordi Guds Ord, Bibelen, er deres rettesnor. Dere mener ikke at det bare er tidsspille å gå på skolen, slik mange verdslige unge gjør, for dere har et mål i livet, og dere forstår at det dere lærer, hjelper dere til å nå dette målet. Som kristne må dere imidlertid verne om deres åndelighet.
Dere går på skolen for å lære noe, og ikke for å ta del i religiøse seremonier, noe som er mer utbredt i skolene enn de fleste mennesker er klar over. Det standpunkt dere tar til slike religiøse handlinger, må være i samsvar med det dere har lært ut fra Bibelen, og det samme er tilfelle med den virksomhet som foregår etter skoletid.
Dere må naturligvis være klar over at sanne religiøse prinsipper kanskje betyr svært lite for deres klassekamerater, ja, de betyr i virkeligheten også svært lite for de fleste voksne mennesker. De mener derfor at alt som er religiøst, er like bra, uansett hva Bibelen sier om det. Noen steder går folk som hevder de er kristne, til og med i kirken den ene dagen og tar del i hedenske voodoo-seremonier den neste. Andre går i kirken om søndagen og lever et uhederlig og umoralsk liv resten av uken. Men dere unge som har bestemt dere for å tjene Gud på den måten som han godkjenner, må til alle tider leve i samsvar med hans Ords prinsipper.
Det er visse bibelske prinsipper som er spesielt viktige når det gjelder å beskytte dere i skoleårene. Et av disse prinsippene er Guds formaning om søke rett omgang og unngå unødig omgang dem som ikke tilber Jehova Gud.
Dere kan være forvisset om at dårlig omgang vil utgjøre en fare for deres åndelighet, for Jehova Gud inspirerte en av Jesu Kristi apostler til å skrive: «Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.» (1 Kor. 15: 33) Da den samme apostelen senere igjen skrev til disse kristne som bodde i den umoralske byen Korint, gjorde han oppmerksom på nødvendigheten av å holde seg borte fra falsk tilbedelse og falske tilbedere da han sa: «Hva samlag har rettferd med urett, eller hva samfunn har lys med mørke? . . . Hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? . . . Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren [Jehova, NW], og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder.» — 2 Kor. 6: 14—18.
Dere kan naturligvis ikke fullstendig unngå å komme i berøring med vantro mennesker, for i så fall måtte dere gå ut av verden. Når dere går på skolen, kan dere derfor vente å komme sammen med mennesker som ikke elsker Gud, og som ikke respekterer hans Ord, Bibelen. I de fleste tilfelle er dette ikke til å unngå. Men så snart klokken ringer etter siste time, og skoledagen dermed er forbi, behøver dere ikke lenger å omgås dem som er uten tro, som om dere likte å være sammen med slike mennesker.
«Rør ikke ved urent»
Gud påbyr oss ikke bare å unngå unødig omgang med verdslige mennesker, men han påbyr oss også å slutte å ’røre ved urent’. Hvordan får dette prinsippet sin anvendelse på dere i forbindelse med skolen? I mange land blir det holdt religiøse andakter på skolen. I noen tilfelle er disse seremoniene knyttet sammen med avgudsdyrkelse, og i andre tilfelle består de rett og slett i å framsi en bønn fra Bibelen. Men betrakt det fra følgende synspunkt: Ville dere gå inn i en av kristenhetens kirker og delta i en bønn sammen med menigheten der? Naturligvis ville dere ikke det, for dere vet at de tilber en treenig gud. De har gitt denne guden bibelske navn, men denne forestillingen stammer fra det gamle Babylon som var i opposisjon til Jehova Gud. Deres tilbedelse er uren i Guds øyne. Når dere derfor ikke vil be sammen med dem i en kirke, hvorfor da gjøre det i klasseværelset? Den som adlyder det bibelske påbudet om ikke å ’røre ved urent’, vil ikke gjøre det. Dere kan be hjemme.
Bibelen blir ofte lest på skolen som et litterært verk eller når andre religioner blir drøftet fra et rent objektivt standpunkt, og dere kan naturligvis ta del i slike drøftelser. Men så snart det dreier seg om en religiøs handling, følger de kristne ovenstående bibelske formaning.
Det hender også at skolen gir dere fri for å gi dere anledning til å ta del i religiøse handlinger eller noe som har med religiøs undervisning å gjøre. Hva skal dere da gjøre? I betraktning av det bibelske prinsippet om å holde seg atskilt fra falske religionstilbedere kan dere ikke ta del med verdslige mennesker i noen form for religiøse fellesmøter. En annen ting er at dere kan dra nytte av den tiden dere har fått fri, til å ta del i den kristne tjeneste eller bruke tiden til personlig bibelstudium. På denne måten gjør dere forstandig bruk av den tiden dere har fått fri, slik dere for eksempel gjør når dere har fri på nasjonale fridager.
På mange skoler feirer en også fødselsdager og religiøse høytider, for eksempel jul, som til og med leksika og den offentlige presse gjentatte ganger har vist er av hedensk opprinnelse. Trass i den kjensgjerning at Bibelen viser at det bare var hedninger som feiret fødselsdager (1 Mos. 40: 20; Mark. 6: 21), og trass i at den advarer mot avgudsdyrkelse som er blandet med hedensk lære, er det kanskje noen som mener at det å være med på slike feiringer er noe som er av så liten betydning at det ikke kan skje noen skade ved det. Her dreier det seg imidlertid om et prinsipp. De som mener at en liten overtredelse av et prinsipp ikke vil skade noen, er lik de mennesker som aldri kunne tenke seg å begå et bankrøveri, men som ikke unnser seg for å snyte sine medmennesker for noen få kroner, fordi det i deres øyne bare er en «bagatell» å gjøre noe slikt. De som tenker og handler på denne måten, undergraver imidlertid sin egen moral.
Når det gjelder feiringer av høytider som er knyttet til falsk tilbedelse, ønsker dere ikke å være lik de mennesker som ikke tar sin religion alvorlig. Hva slags mennesker er det som sitter i fengsel på grunn av pengeutpressing, røveri eller mord? Vanligvis er det mennesker som har en religion, men som ikke har lært å ta sin religion alvorlig. Vær ikke lik slike mennesker.
Selv om de andre skoleelevene tror at de ærer Gud ved å feire slike høytider, så vet dere at de for eksempel hva julen angår, i virkeligheten tar del i den gamle tilbedelse av solguden, i tilbedelsen av den ugudelige personen som senere ble opphøyd til gud og gjort til en helt — Nimrod som var «en mektig jeger i opposisjon til Jehova». — 1 Mos. 10: 9, NW.
Hvis det på den skolen dere går på, blir feiret fødselsdager eller andre høytider som har tilknytning til falsk religion, hvordan skal dere da forholde dere? Et Jehovas vitne vil be om å bli fritatt, men hvis dette ikke er mulig, vil han bare sitte stille og ikke på noen måte ta del i disse religiøse handlingene.
Det er imidlertid også et annet viktig prinsipp dere bør gi akt på, foruten det å holde dere atskilt fra falsk tilbedelse og falske tilbedere, og det er det prinsipp Guds Sønn framsatte da han sa: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet.» (Matt. 6: 33) Dette betyr at Guds rike og de ting som er knyttet til det — forkynnelsen, menighetsmøtene og personlig bibelstudium — bør være det som våre tanker og handlinger i første rekke dreier seg om.
Sport etter skoletid
Hvordan skal et ungt Jehovas vitne betrakte det å ta del i sport etter skoletid i betraktning av prinsippet om å søke først Guds rike og prinsippet om rett omgang? Still dere selv følgende spørsmål: Vil det at jeg tar del i slik sport, føre til at jeg blir så opptatt om kveldene og på week-endene med å spille på skolelaget, at jeg ikke får tid til å komme på møtene i den kristne menighet og ta del i forkynnelsen, det som er min egentlige oppgave i livet?
Spør også dere selv om hvilket språk de verdslige ungdommer fører som du spiller sammen med på skolelaget. Selv de unge som verden betrakter som «bra» (fordi de ikke tilhører en ungdomsbande eller ødelegger offentlig eiendom), bruker ofte et skittent språk, forteller tvilsomme vitser og spotter kanskje til og med Gud. Er det den slags mennesker dere ønsker å omgås? Nei, ikke hvis dere ønsker å verne om deres åndelighet.
Tenk over hva apostelen Paulus skrev til den unge mannen Timoteus: «For kroppsøvelser er nyttig til litt, men gudhengivenhet er nyttig til alt.» (1 Tim. 4: 8, NW) Legg merke til at Paulus ikke la vekt på den legemlige øvelse, men på gudsfrykten. Ettersom skoleplanen vanligvis omfatter noe kroppsøving, og ettersom det ikke er deres mål i livet å bli store sportsmenn, hvorfor da bruke en masse tid på sport? Denne tiden kan med større fordel brukes til å bygge opp deres åndelighet. I vår tids skoler blir det lagt altfor stor vekt på sport, men Bibelen legger vekt på gudsfrykt. Det å studere Guds Ord og ta seg av Rikets interesser er langt viktigere enn å ta del i sport etter skoletid.
Hvis dere ønsker litt ekstra atspredelse av og til, så glem ikke hva Paulus sa til Timoteus: «Fly ungdommens lyster, og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte!» Dere bør derfor ikke søke atspredelse etter skoletid sammen med verdslige ungdommer, men «med dem som påkaller Herren av et rent hjerte». Det er sammen med dem dere bør søke atspredelse. — 2 Tim. 2: 22.
Fritids- og ungdomsklubber
Mange kristne som ennå går på skolen, står kanskje overfor spørsmålet om hvorvidt de skal bli medlem av en fritids- eller ungdomsklubb. For å kunne avgjøre dette er det best først å undersøke hvilke motiver en har for å bli medlem av en slik klubb.
Hvorfor ønsker dere for eksempel å begynne i en fritidsklubb? Er det på grunn av den gratis undervisning som dere kan få der, og som dere ikke har mulighet for å få noe annet sted uten å betale for den? Ønsket om å lære noe er ikke et urett motiv. Men det er likevel andre faktorer dere må ta i betraktning. For eksempel: Står klubben under ledelse av skolen? Vil den legge beslag på en stor del av deres fritid, og er det noen som har oppsyn med den? Vil det å være medlem av en slik klubb bety at dere utsetter dere for dårlig påvirkning? Drøft saken med deres foreldre. Snakk med dem om hva som er hensikten med klubben, og hvilken virksomhet som foregår der, og treff så en avgjørelse som vil være til gagn for deres åndelige ve og vel.
Hvis dere finner ut at deres motiv for å melde dere inn i en fritidsklubb, ikke virkelig er basert på ønsket om å lære noe som dere ikke har anledning til å lære et annet sted, en at dere snarere gjør det for selskaps skyld, bør dere gi akt på advarselen i 1 Johannes 2: 15: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden!» Det ordet som er gjengitt med «verden» i dette skriftstedet, er det greske ordet kosmos, og det sikter til mennesker. Det vil si at når Guds Ord sier at vi ’ikke skal elske verden’, betyr det hovedsakelig at vi ikke skal elske å være sammen med verdslige mennesker. Det er en advarsel om ikke å søke dårlig omgang. Hvis dere melder dere inn i en klubb som i virkeligheten er en selskapelig klubb, og som derfor vil medføre at dere kommer i nær kontakt med verdslige mennesker, utsetter dere dere for fare. Selv om det bare dreier seg om en hobby-klubb, bør en spørre seg selv om det er forstandig å dyrke sin hobby sammen med verdslige mennesker. Ettersom de kristne bør søke atspredelse sammen med andre kristne, vil det da være rett å dyrke sin hobby sammen med verdslige mennesker? Gud lar seg ikke spotte: «Dårlig omgang forderver gode seder.»
Det er mange ungdomsklubber som utgjør en stor fare for deres åndelighet og moralske rettskaffenhet. Noe som bekrefter dette er en uttalelse av dr. med. L. T. Woodard, som i sin bok Sex in Our Schools (Sex i våre skoler) skriver følgende om slike klubber eller foreninger på høyere skoler:
«Mange høyere skoler har dem også som et lokalt arrangement . . . De fleste av disse organisasjonene er ikke noe annet enn selskapsklubber. De består av små klikker av skolens mest populære elever. Og selv om de ikke i egentlig forstand er ’sex-klubber’, tjener de likevel som sentre for kjønnslige handlinger. Da jeg samlet stoff til denne boken, talte jeg med forskjellige elever ved høyere skoler som kom innom mitt kontor mens jeg holdt på med mine undersøkelser, og jeg skrev ned følgende uttalelser fra gutter og piker som tilhørte slike foreninger, og som derfor skulle vite hva de snakket om. En elev på 17 år som tilhørte en pikeklubb, sa: ’Det er ikke en eneste pike i vår klubb som er jomfru.’ . . . En gutt på 16 1\2 år sa: ’Jeg meldte meg inn i klubben for å ha et sted å gå sammen med en pike. Klubben leier en liten kjellerleilighet i nærheten av skolen, og jeg kan fortelle Dem at det stedet er en ordentlig bule.’»
Legen siterer videre andre elevers enda mer sjokkerende uttalelser som viser hvilken fare slike klubber ved høyere skoler er for ungdommens moral.
Hvis dere står overfor spørsmålet om hvorvidt dere skal bli medlem av en slik klubb, bør dere derfor overveie situasjonen grundig og ta i betraktning de følger det kan få for dere. Gi akt på advarselen: «Elsk ikke verden,» og spar derved dere selv for mye sorg og elendighet.
Dansetilstelninger
Hvordan forholder det seg så med dansetilstelninger på skolen? Slike tilstelninger innebærer den samme fare for ungdommens moral som de tidligere nevnte klubber, ja, de utgjør i virkeligheten en enda større fare. Mange slike dansetilstelninger har vakt offentlig forargelse, særlig på grunn av det som har skjedd etter dansen. Ettersom det ved slike fester hovedsakelig blir danset seksuelt opphissende danser, er det ikke noe å undre seg over at det resulterer i en sjokkerende, umoralsk oppførsel. Tro ikke at det moralske nivå blir bedre jo høyere en når opp i verdslig utdannelse. I New York Times for 14. mars 1964 sto det følgende melding: «En undersøkelse som ble foretatt ved Columbia College, viste at 83 prosent av elevene i siste klasse mente at det var riktig å ha før-ekteskapelige forbindelser.» Jehovas vitner tar derfor ikke del i dansetilstelninger på skolen. Det vil bringe dem i dårlig selskap. De søker samvær med «dem som påkaller Herren av et rent hjerte».
Musikkundervisning, skoleorkestre
En kristen som er interessert i musikk, står kanskje overfor spørsmålet om hvorvidt han skal ta undervisning i musikk. Han blir kanskje innbudt til å spille i skoleorkestret. Hvordan skal han da forholde seg? Det er ikke noe galt i musikkundervisning i seg selv. Det som har betydning, er hva det kan føre med seg, for eksempel hvor og under hvilke omstendigheter undervisningen blir gitt, og hvor og når orkestret spiller. Vil det medføre at en må spille nasjonalsangen, som tilhørerne må reise seg for i religiøs ærefrykt? Det ventes av en som spiller i et orkester, at han spiller ved politiske og religiøse anledninger, og han blir kanskje også bedt om å marsjere bak flagg i forbindelse med politiske begivenheter. Det å være medlem av et skoleorkester kan således føre til at en ung musiker kommer opp i vanskelige situasjoner. Hvis det skal øves i orkestret etter skoletid, vil det da bety at dere ikke får anledning til å komme på møtene eller til å ta del i tjenesten, eller at dere ikke får tid til å studere Bibelen? Er det av større betydning for dere å lære å spille et musikkinstrument enn å lære å bli en tjener for Gud? Hva er det viktigste for dere: Er det det å spille et instrument, eller er det deres innvielse til Gud? Alle disse spørsmålene bør tas opp til overveielse. Hvis deres foreldre er innvigd til Gud, vil de ta alle disse faktorer i betraktning sammen med dere, og så treffe en avgjørelse til beste for deres åndelige ve og vel.
Hvis dere er interessert i å lære å spille et musikkinstrument, kan det være deres foreldre vil la dere få privatundervisning i betraktning av de problemer det kan medføre å spille i et skoleorkester. Det er naturligvis en annen sak hvis dere kan lære å spille et instrument på skolen uten at det medfører at dere kommer opp i slike situasjoner som er nevnt overfor, og uten at det medfører at dere ikke får tid til å ta dere av det som har med Rikets interesser å gjøre. Kristne foreldre vil derfor ta i betraktning hva som er forbundet med musikkundervisningen, og treffe en avgjørelse til beste for sine barns åndelige ve og vel.
Skuespill på skolen
Hvilke bibelske prinsipper gjelder så i forbindelse med skuespill på skolen? Det er ikke noe å innvende mot selve det å spille teater. Ved noen av Jehovas vitners møter blir det ofte framført forskjellige demonstrasjoner. Men det kan være at dere i et teaterstykke må spille en rolle som er i strid med bibelske prinsipper. Dessuten vil det i de fleste tilfelle medføre vanskeligheter å være med på noe slikt uten at det vil hindre deres teokratiske virksomhet. Forestillingene finner kanskje sted på et tidspunkt da dere skulle være opptatt med Rikets interesser. Noe som også gjør det vanskelig, er at når dere en gang har spilt med i et teaterstykke, ventes det kanskje at dere spiller med i alle de stykker som oppføres, også i dem som er basert på emner hentet fra falsk religion, eller på andre emner som en kristen ikke kan godta. Drøft også dette spørsmålet med deres foreldre.
Tilstelninger på skolen
I mange skoler arrangeres det fra tid til annen forskjellige tilstelninger i skolens festsal. Hvilket standpunkt skal dere så innta til slike tilstelninger? Hvorvidt dere skal være til stede, er en samvittighetssak, særlig i betraktning av at det som foregår ved slike tilstelninger, varierer fra land til land. Ved noen skolesammenkomster blir det blant annet vist opplysende film, eller det blir holdt opplysende foredrag av politimenn, naturforskere og andre. Men ofte er disse tilstelningene forbundet med religiøse festligheter og mennesketilbedelse. Det kan for eksempel være at det finner sted vill og uhemmet klapping og skriking, og at skolesangen synges med stor begeistring. En bør derfor treffe en avgjørelse som er i samsvar med en opplyst samvittighet.
Deres foreldre mener kanskje at de ikke kan gi dere lov til å delta i visse former for tilstelninger selv om de vet at dere ikke vil gjøre noe som er i strid med kristne prinsipper. De er kanskje redd for at dere skal bli påvirket av den ånd deres skolekamerater legger for dagen når de ærer menneskelige ledere og helter, i stedet for utelukkende å ære og tilbe Gud. (Rom. 1: 25) De vet hvilken virkning en slik vill skriking kan ha på andre, og de foretrekker derfor å be dere fritatt, i stedet for å utsette dere for å bli besmittet med hedenske skikker. Deres foreldre som er innvigd til Gud, er forpliktet til å treffe en avgjørelse i dette og andre spørsmål som er til beste for deres åndelige ve og vel.
I løpet av den tiden dere går på skolen, vil det oppstå problemer, og når det gjør det, så spør dere selv om hvilke bibelske prinsipper som får sin anvendelse på dem. Snakk med deres foreldre som er innvigd til Herren, for å forvisse dere om at dere treffer en avgjørelse som vil verne om deres åndelighet. Dere kan også snakke med menighetstjeneren som med glede vil hjelpe dere til å anvende Bibelens prinsipper på en slik måte at det vil verne om deres åndelighet.
Vær fullt ut klar over hvilke forpliktelser dere har som kristne, og la dere lede av Guds Ord både når dere er på skolen, og når dere er andre steder. Tilbring ikke deres fritid på samme måte som rådville verdslige ungdommer som ikke har noe mål i livet, men driver planløst omkring. Som kristne er dere annerledes: En bondegutt som går på skolen, må vanligvis gå rett hjem etter skolen for å ta seg av de gjøremål hans far har gitt ham. Slik er det også med en kristen. Hans himmelske Far har pålagt ham forskjellige plikter som han må ta seg av. For å kunne gjøre det må han gi avkall på forskjellige verdslige ting, men det er i virkeligheten til beskyttelse for ham. Desuten åpner det veien til større åndelige rikdommer i form av økte privilegier i den kristne tjeneste og evig liv i Guds herlige, nye ordning.
Dere går en storslått framtid i møte. Vern derfor om deres åndelighet som om deres liv var avhengig av det, for det er nettopp det det er!