’Hele Israel skal bli frelst’
«På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort all ugudelighet fra Jakob.» — ROMERNE 11: 26.
1. a) Hvilke spørsmål blir stilt angående Romerne 11: 26? b) Hvorfor er ikke republikken Israel det Israel som skal bli «frelst»?
HVILKET folk siktes det til her? Hvordan skal det bli frelst? Og hvordan blir alle andre folk berørt av dets frelse? Da det britiske mandat over Palestina utløp i 1948, la jødene beslag på en del av dette landområdet og opprettet republikken Israel. Israelerne utvidet senere grensene for sin republikk ved sin seier over de arabiske styrker i seksdagerskrigen i 1967. Men helt siden republikken Israel ble opprettet, har den måttet opprettholde sin eksistens ved hjelp av våpenmakt. Enten våre dagers Israel har skaffet seg atombomber for å sikre nasjonens fortsatte eksistens eller ikke, er det tydelig at landet ikke regner med noen ’redningsmann fra Sion’. Nei, denne relativt nye politiske faktor er medlem av De forente nasjoner sammen med hedenske nasjoner! Det er tydelig at republikken Israel ikke er noe teokrati, slik som fortidens Israel var fra Moses’ tid av, fra 1513 f.Kr.
2. Hvordan skilte opprettelsen av republikken Israel seg ut fra det som skjedde da jødene fikk vende tilbake til sitt hjemland i 537 f.Kr.?
2 Den østerrikske jøden Theodor Herzl, som grunnla den sionistiske bevegelse i 1897, erklærte at jødene utgjorde en nasjon, og forlangte at det ble satt av et landområde med tanke på opprettelsen av en jødisk stat. Men ikke noe trekk i republikken Israels utvikling har noen parallell i det som skjedde da jødene fikk vende tilbake til sitt hjemland i 537 f.Kr., i den persiske verdensherskeren Kyros den stores første regjeringsår. Den gjenopprettelsen som fant sted i fortiden, var i samsvar med den hensikt som Israels Gud, Jehova, hadde gitt uttrykk for, og som er forutsagt i Jesaja 45: 1—5. (2. Krønikebok 36: 22, 23; Esra 1: 1—4) I forbindelse med opprettelsen av republikken Israel har vi ikke vært vitne til en fredelig handlemåte som er basert på full tiltro til det gamle Israels Gud. Det som har skjedd, kan derfor ikke utlegges som en oppfyllelse av profetiene i de hebraiske skrifter, og det utgjør heller ikke noe tegn på at den jødiske Messias snart vil komme.
3. Hva mente en gang de internasjonale bibelstudenter om hvordan «hele Israel» skulle bli frelst, men hva skjedde i denne forbindelse i 1932?
3 Helt fram til året 1929 mente medlemmene av Den Internasjonale Bibelstudieforening at de kjødelige jøder fremdeles var Guds utvalgte folk, at de skulle bli ført tilbake til Palestina i vantro, at de der skulle bli omvendt til Jesus Kristus, Abrahams lovte ætt, og at de deretter skulle bli jordens ledende nasjon, til velsignelse for hele menneskeheten. Men i 1932 ble det påvist at dette var en feilaktig forståelse av Bibelens profetier, deriblant ordene i Romerne 11: 26 om at «hele Israel» skulle bli frelst. — Se åttende kapittel i Komme dit Rige i Studier i Skriften.
Hvem utgjør «hele Israel»?
4. Hvilke forhold i vår tid viser at republikken Israel ikke er «Guds Israel»?
4 Det som blir kalt «hele Israel» av den jøden som skrev Romerne 11: 26, blir kalt «Guds Israel» av samme skribent i Galaterne 6: 16. Men hvis «hele Israel» ikke består av de kjødelige jøder i republikken Israel og ellers omkring på jorden, hvem består det da av? Dette spørsmålet er viktig ettersom de kjødelige jøder i vår tid ikke vet hvilken av Israels 12 stammer de tilhører. De har rabbinere, men ikke noe presteskap, ingen øversteprest på jorden, ikke noe tempel i Jerusalem og ikke noe alter på dette sted hvor de kan frembære offer i overensstemmelse med den loven Gud gav dem ved Moses. Alt dette har manglet siden romerne ødela Jerusalem i 70 e.Kr. Det er heller ikke noe som tyder på at den Gud hvis navn de nekter å uttale, på dette tidspunkt er med dem som nasjon betraktet. Ikke desto mindre har Jehova Gud et Israel på jorden også nå i det 20. århundre. Hvem er så dets medlemmer?
5, 6. Hvordan viste Paulus at det at noen tilhører «Guds Israel», ikke skyldes naturlige, kjødelige forhold?
5 Den kjødelige jøden Saulus fra Tarsus, som fikk det privilegium å bli den kristne apostelen Paulus, gir oss et tilfredsstillende svar på dette spørsmålet. Omkring år 56 e.Kr. stilte han et langt brev til «de kristne i Roma . . . som er elsket av Gud, dere hellige som er kalt av ham». (Romerne 1: 1, 7) I dette brevet påviser Paulus hvem Gud betrakter som sanne israelitter, og det er ikke de kjødelige israelitter, men de åndelige. Han skrev:
6 «Ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel, og ikke alle Abrahams etterkommere er Abrahams barn. Det står jo: Gjennom Isak skal du få en ætt som kalles din. Dette betyr at den naturlige avstamning ikke gjør noen til Guds barn. Det er de som er barn i kraft av løftet, som skal regnes som Abrahams ætt. . . . Og Jesaja roper ut over Israel: Om Israel var så tallrikt som havets sand, skal bare en rest bli frelst. Det Herren har sagt, skal han gjøre på jorden; han begrenser, men fullfører det. Og som Jesaja før har sagt: Hadde ikke Herren, Allhærs Gud, latt en ætt bli igjen for oss, da var vi blitt som Sodoma, da lignet vi Gomorra.» — Romerne 9: 6—9, 27—29.
7, 8. Hvorfor kunne ikke de kjødelige israelitter oppta alle plassene som grener på det symbolske oliventre som blir beskrevet i Romerne 11?
7 Senere, i kapittel 11 i Romerbrevet, sammenlignet Paulus Israels folk med et oliventre som har tilknytning til «Guds venn», patriarken Abraham. (Jakob 2: 23) Etter at denne «venn» hadde lagt sin lydighet for dagen, sa Gud til ham: «I din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet fordi du lød mitt ord.» (1. Mosebok 22: 18) På grunn av at de fleste kjødelige jøder ikke la for dagen samme tro som sin forfader Abraham og adlød Gud, ble de som vantro israelitter brukket av det symbolske oliventre som hadde sin rot i den større Abraham, Jehova Gud. Troende hedninger eller ikke-jøder fikk deres plass, slik at det symbolske tre kunne beholde sitt fulle antall grener. De som erstattet de kjødelige jøder, ble «Abrahams ætt» som proselytter, eller de ble israelitter fordi de ble adoptert av Gud, Han som er større enn Abraham. (Galaterne 3: 26—29) De ble israelitter i åndelig forstand, åndelige israelitter. Derfor sier Paulus videre:
8 «Brødre, jeg vil si dere en hemmelighet, så dere ikke skal ha for store tanker om deres egen forstand: En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall. På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort all ugudelighet fra Jakob, og dette er den pakt jeg vil slutte med dem når jeg tar bort deres synder.» — Romerne 11: 25—27.
9. Hvilken holdning har republikken Israel til den nye pakts mellommann til tross for at «nasjonenes fastsatte tider» utløp i 1914?
9 Vi legger merke til at Paulus ikke sier «inntil folkeslagenes tid er forbi». Nei, han sier «inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall». Folkeslagenes tid eller «nasjonenes fastsatte tider» (NW) utløp i 1914, det året da den første verdenskrig brøt ut. (Lukas 21: 24) Det er nå gått over 70 år siden denne tidsperioden utløp, men republikken Israel og de kjødelige jøder rundt omkring på jorden hevder fremdeles ikke at de er med i den nye pakt som Jehova sa at han skulle opprette med Israels hus. (Jeremia 31: 31—34) Han som skulle bli mellommann for denne pakt, rakte fram et beger med vin til sine trofaste apostler den 14. nisan i år 33 e.Kr., på den jødiske påskeaften for over 1900 år siden. I den forbindelse sa han: «Dette beger betyr den nye pakt i kraft av mitt blod, som skal utgytes til gagn for dere.» (Lukas 22: 20, NW) Men ikke engang etter denne lange tids forløp har republikken Israel anerkjent Jesus Kristus som mellommann for den pakt som er forutsagt i Jeremias profeti.
10. Hvor stor del utgjorde troende, kjødelige jøder av den Abrahams «ætt» som skulle bli til velsignelse for hele menneskeheten, og hva førte det til?
10 Ifølge israelerne er «redningsmannen» fremdeles ikke kommet fra Sion. (Jesaja 59: 20; Romerne 11: 26) Men på pinsedagen i år 33 e.Kr. ble Jesus anerkjent som Messias av en rest av det gamle Israel. Denne resten begynte da å få den lovte hellige ånd og bli tatt inn i den forutsagte nye pakt. Men en rest var ikke tilstrekkelig til å utgjøre det fulle antall medlemmer av Kristi åndelige ’brud’, som skal telle 144 000. (Åpenbaringen 7: 1—8; 14: 1—3; 21: 9) Det var altså ikke mange nok av de kjødelige israelitter som ble en del av det symbolske oliventre som har sin rot i den større Abraham, han som hadde lovt at den gamle patriarks «ætt» skulle bli til velsignelse for alle jordens slekter, både jødiske og ikke-jødiske.
11, 12. Hva menes med «hele Israel», og hvordan kan dette bevises ved hjelp av Bibelen?
11 Hvordan skulle så «hele Israel» bli «frelst» ved hjelp av den lovte «redningsmannen»? Legg merke til at Paulus skrev sitt brev til romerne omkring 56 e.Kr., etter at han hadde skrevet til galaterne (omkring 50—52 e.Kr.). Romerne 11: 25—27 ble altså ført i pennen etter hans ord i Galaterne 6: 16 om «Guds Israel». Guds Israel er det Israel som den nye pakt ble inngått med ved Jesus Kristus, ikke ved profeten Moses. Jesus var mellommann for et kristent Israel, et åndelig Israel, som ble frembrakt som et folk på pinsedagen i år 33 e.Kr. da den hellige ånd ble utøst over de jøder som anerkjente Jesus Kristus som mellommann for den nye pakt.
12 Den jødiske apostelen Peter var til stede ved denne anledning. Han skrev senere til dem «som er utvalgt slik Gud Fader forut hadde bestemt», og rettet følgende ord til dem: «Dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom . . . Før var dere ikke et folk, men nå er dere blitt Guds folk.» (1. Peter 1: 1, 2; 2: 9, 10) Dette bekrefter at det Israel som i sin helhet skal bli «frelst», ikke er vår tids israelske republikk eller de kjødelige jøder som er spredt omkring på hele jorden. Det «hele Israel» som skulle bli «frelst», var det åndelige Israel, som ble frembrakt på pinsedagen i 33 e.Kr. ved at det ble avlet av Guds ånd. Det var til dette «Guds Israel» at den lovte Redningsmannen skulle komme.
13. a) Hvordan og når kom den lovte Redningsmannen fra Sion? b) Hvem kom «Guds Israel» etter hvert til å omfatte?
13 Jehova, den store redningsmannen, kom på pinsedagen i år 33 e.Kr. På hvilken måte? Ved at han lot Jesus utgyte hellig ånd over de omkring 120 disiplene som var samlet i en sal i hovedstaden Jerusalem. Disse disiplene ble derved den første gruppen innen «Guds Israel», og de ble født til åndelig liv med håp om evig liv i himmelen. Dette åndelige Israel kom etter hvert til å omfatte de ikke-jøder som trodde på den lovte Redningsmannen. Når skjedde det? Da en del samaritaner ble omvendt — og da senere også mennesker av helt utenforstående folkeslag sluttet seg til menigheten i og med at den romerske offiseren Kornelius og hans familie og venner kom til troen i 36 e.Kr. Alle disse ikke-jødiske troende ble adoptert av Jehova, den større Abraham, og knyttet til hans enbårne Sønn, Jesus Kristus, den symbolske stammen på det billedlige oliventre. Derved kunne disse ikke-jøder erstatte de troløse jøder som ble brutt av det oliventre som har 144 000 ’grener’. — Apostlenes gjerninger, kapittel 10; 15: 14—21.
Innpodningsarbeidet er nå fullført
14. Hva har vi nå god grunn til å hevde angående «hele Israel»?
14 Det er gått 1948 år siden denne viktige begivenhet fant sted i år 36 e.Kr. Det er derfor rimelig at den allmektige Guds arbeid med å frelse «hele Israel» nå er blitt fullført i all sin storhet. Den tiden som har gått med til dette, er meget lengre enn den perioden da jødene var alene om å nyte Guds gunst, nemlig fra Moses’ tid i 1513 f.Kr. til 36 e.Kr., da de første uomskårne ikke-israelitter eller hedninger ble omvendt. Denne tiden har utvilsomt vært lang nok til at «hele Israel» har kunnet bli frelst på den måten at det tilstrekkelige antall medlemmer er tilveiebrakt. Det er mye som tyder på at dette er tilfellet.
15. Hvordan skulle de «utvalgte» bli samlet ifølge Jesu profeti om «tegnet» på «avslutningen på tingenes ordning»?
15 Jesus Kristus siktet til denne tidsperioden da han kom med en profeti om sitt usynlige åndelige «nærvær» og «avslutningen på tingenes ordning» og sa: «Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet. Når basunen lyder, skal han sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelens ene ende til den andre.» (Matteus 24: 3, 30, 31; vers 3 fra NW) Når begynte så dette Jesu Kristi «nærvær»?
16, 17. Når begynte Jesu Kristi «nærvær», og hvilke viktige begivenheter fant deretter sted i forbindelse med de «utvalgte» som var samlet sammen?
16 Jesu «nærvær» begynte ved utløpet av hedningenes «sju tider» høsten 1914. (Daniel 4: 23—36) Den herliggjorte Jesus Kristus begynte da å rette sin makt mot den krigsherjede jord. Historiske kjensgjerninger viser at den regjerende konge Jesus Kristus i etterkrigsåret 1919 sendte ut sine engler for å samle sammen de «utvalgte» fra alle deler av jorden. Under tilsyn av Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap ble de ført sammen i en verdensomfattende enhet for at de fra da av med forente krefter skulle utføre Jesu profetiske påbud ifølge Matteus 24: 14: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.»
17 Ved det internasjonale stevne Guds folk holdt i 1931, antok deltagerne enstemmig det nye navnet Jehovas vitner, som de skulle bære fra da av. Etter dette kom utgivelsen av Selskapets bok Jehova, som handlet om Guds navn, det navn de var så glade for å kunne bære. Jehovas vitner var takknemlige over å få denne boken i 1934, det året da naziføreren Adolf Hitler gikk i gang med å forsøke å utrydde Jehovas vitner i Mellom-Europa.
18. Hvilke begivenheter tydet i sin tid på at arbeidet med å samle de «utvalgte» var fullført?
18 Det som deretter skjedde, tydet på at arbeidet med å samle de innviede, døpte «utvalgte» til det himmelske rike, nå var fullført. Hvordan det? Fordi de «utvalgte» i 1935 ble ledet til å rette sin oppmerksomhet og sine anstrengelser mot den ’store skare’ som beskrives i et framtidssyn i Åpenbaringen 7: 9—17. Hvem skulle denne ’store skare’ bestå av? Den skulle bestå av mennesker som ville ære og lovprise Jehova Gud og Jesus Kristus, og som ville bli belønnet med evig liv på en paradisisk jord uten å behøve å dø i den største «trengsel» i hele menneskehetens historie. Det ble påvist at disse begunstigede menneskene var identiske med den gode Hyrdes, Jesu Kristi, jordiske «andre sauer». De skulle få oppleve den glede å utgjøre «én hjord» sammen med den rest av «hele Israel» som fremdeles levde på jorden. — Johannes 10: 16.
Hva er ditt svar?
◻ Hvorfor er ikke republikken Israel det Israel som det siktes til i Romerne 11: 26?
◻ Hvorfor kunne ikke alle grenene på det symbolske oliventreet bestå av kjødelige israelitter?
◻ Hvem er den lovte Redningsmannen, og når og hvordan kom han fra Sion?
◻ Hvem utgjør «hele Israel», og når var dette folket fulltallig?
[Uthevet tekst på side 25]
I 1935 ble det påvist at de «andre sauer», som kom sammen med de gjenværende av «hele Israel», var samme gruppe mennesker som den ’store skare’
[Bilde på side 23]
Hvilken betydning hadde «begeret» da Jesus innstiftet Herrens aftensmåltid?
[Bilde på side 25]
Utsnitt av den store tilhørerskaren ved stevnet i Washington i 1935