Kraft til liv og tjeneste

«Med munnen kunngjør man offentlig til frelse.» — Rom. 10: 10, NW.

 1. Hvordan blir Bibelen berørt av de krav Jesus stilte for å oppnå evig liv?

«GUDS ord er levende.» (Heb. 4: 12) De som retter seg etter det, følger en vei som fører dem til liv hvis de fortsatt holder seg på den i trofasthet helt til deres jordiske kristne løpebane er endt. Jesus framholdt følgende grunnleggende krav for å oppnå evig liv: «Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» (Joh. 17: 3, NW) Jesus sa noen meget kraftige sannheter i forbindelse med det å motta liv gjennom ham, og han identifiserte seg selv som brødet fra himmelen. Han sa: «Den som eter dette brød, skal leve evindelig.» (Joh. 6: 58) «Mange av hans disipler sa nå, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den?» Dette sa de fordi de ikke tok imot disse ord i gode og ærlige hjerter og ikke forsto dem. Jesus gjorde ikke retrett, men sa noe som gjorde enda sterkere inntrykk: «Volder dette eder anstøt? Enn når I får se Menneskesønnen fare opp dit hvor han var før? Det er ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv. Men det er noen av eder som ikke tror.» (Joh. 6: 60—64) Mange av hans disipler vendte seg da fra ham og forlot ham, og Jesus spurte de tolv som var nær knyttet til ham, om de også ville gå. Simon Peter kom da med det rette svar, og viste at han hadde mottatt Jesu ord i et godt og oppriktig hjerte og at han virkelig hadde forstått dem: «Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.» — Joh. 6: 68.

 2. Vis hvordan Guds ord virker når det gjelder å gi liv til dem som retter seg etter det.

² Likså sikkert som Guds Ord muliggjorde at kristne ble frambrakt som Guds sønner, likså sikkert er det at hvis de holder fast ved Guds Ord, så muliggjør det at de får motta livet som en gave gjennom Kristus Jesus fra Gud, som de har en varig tro på og som de tjener. «Fordi han ville det, frambrakte han oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.» (Jak. 1: 18, NW) «Nå er vi ikke det slaget som viker tilbake til ødeleggelse, men det slaget som har tro så sjelen blir bevart i live.» (Heb. 10: 39, NW) Var det kanskje ikke slik at Jehovas ord bevarte hans tjenere i live gjennom vannflommen og førte Israel levende ut fra Egypt, og dermed opprettet profetiske skyggebilder? — 1 Pet. 3: 20, 21; 1 Kor. 10: 11.

 3. Hvilket levende håp om liv finnes i det levende Ord?

³ Det er på det uvisse med alle menneskers nåværende liv, og de kristnes nåværende liv er også forbundet med usikkerhet. Når vi er Guds tjenere, er vår tilværelse hver dag gledelig, fylt av lykke og takknemlighet overfor Jehova på grunn av hans ufortjente godhet. Vi må være klar over at det varige liv for alle kristne hører framtiden til, og at det varige liv for de flestes vedkommende blir her på jorden etter Harmageddon. I mellomtiden har vi håp om å bli ført gjennom Harmageddon, og hvis det ikke skulle bli vår lodd, har vi likevel, ved trofasthet fra vår side og på grunn av Jehovas kjærlighets makt, håp om å få del i de dødes oppstandelse. Disse håp er sikre. De er født i vårt hjerte og sinn ved det levende Guds Ord, og er virkelige for oss fordi vi tror og stoler på Jehova.

 4. Hvordan kan man si at livets bok er en sunnhetens bok?

⁴ Hans bok er en livets bok i og med at den peker ut den veien som fører til liv. Den er en bok for åndelig sunnhet. Vi tviler ikke på det. Vi er fullt fortrolig med ham vi tror på og stoler på — ham hvis ord vi har mottatt og som har vår uforbeholdne tillit. Vi sier: «For jeg kjenner ham jeg har trodd på, og jeg stoler på at han er i stand til å vokte det jeg har lagt i forvaring hos ham inntil hin dag. Fortsett å ha som mønster de sunne ord som du hørte av meg, med den tro og kjærlighet som er i forbindelse med Kristus Jesus. Bevar denne fagre betrodde skatt ved den hellige ånd som bor i oss.» (2 Tim. 1: 12—14, NW) Sunne ord? Paulus talte med overbevisning da han forsikret den unge Timoteus at dette var tilfelle, og alt i sitt første brev til sin medarbeider i tjenesten sa han: «Dersom noen farer med fremmed lære og ikke holder seg til vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører til gudsfrykt, han er oppblåst skjønt han intet forstår, men er syk for stridsspørsmål og ordkrig.» — 1 Tim. 6: 3, 4.

Tjeneste

 5. Nevn en av de mest bemerkelsesverdige måter Guds Ords kraft gir seg til kjenne på og fortell hvorvidt den hører samtiden eller framtiden til.

⁵ Guds Ord skaffer oss også noe annet, noe som ikke bare hører framtiden til. Dette noe er også en vesentlig del av vårt liv, og må ikke forsømmes. Det utgjør et bevis for at vi aksepterer Guds Ord. Husk hva Jesus sa om dem som tar imot ordet i et godt hjerte, forstår det og bærer frukt i overflod. Det at vi bærer frukt, er et bevis for at det levende ord øver innflytelse på vårt hjerte og sinn og virker med sin kraft, på vårt liv. Det er noe som kan ses av både Gud og mennesker. Dette noe er vår tjeneste. Ja, Jehovas vitners trofaste tjeneste er en av de mest bemerkelsesverdige måter Guds Ords kraft gir seg til kjenne på, og dessuten er den et bevis for at hans beskyttende virksomme kraft virker til deres beste og gjennom dem. Tjenesten for Gud er tydeligvis mer enn et spørsmål om gode forsetter. De kristne har ikke bare forsetter om å tjene Gud; de gjør det også.

 6. I hvilken henseende er vår tjeneste et ledd i kristen krigføring?

⁶ Vår kristne krigføring består for en stor del i å kunngjøre sannheten for andre som forkynnere av det gode budskap om Guds rike. «For våre stridsvåpen er ikke kjødelige, men mektige for Gud til å omstyrte festnings-verker, idet vi omstyrter tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.» (2 Kor. 10: 4, 5) Vi har tidligere merket oss Jesu ord: «Et godt menneske bærer det gode fram av sitt hjertes gode forråd, . . . for hva hjertet flyter over av, det taler hans munn.» (Luk. 6: 45) Jesus gikk videre og sa: «Men hvorfor kaller I meg Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?» — Luk. 6: 46.

 7. Hva er utilstrekkelig, og hvorfor?

⁷ Det er ikke nok at vi hører Jehova Guds og Kristi Jesu ord og bare lar det være med det. Det er ikke tilstrekkelig at vi bare får en personlig forståelse av de doktrinære sannheter. Vi kan godt lære kjensgjerningene om den såkalte treenigheten og lære at Jehova alene er Gud. Vi kan godt forstå den sannhet at det ikke finnes noen pine i noe brennende helvete, og glede oss over den bibelske lære at sjelen er dødelig og at de dødes håp er knyttet til, oppstandelsen. Vi kan kjenne til at alle vitenskapers bekreftede og beviste kjensgjerninger støtter grunnsannheten om at Jehova er Skaperen, og videre støtter Bibelens beretning om skapelsen og menneskenes historie på jorden. Vi kan juble over de, arkeologiske funn som bekrefter Guds profeters ord. Men dette er ikke nok. Hvis vi stanser på dette punkt, bruker vi sannheten til å tjene bare oss selv.

 8. Hva må vi gjøre for å være Jehovas vitner?

⁸ Hvis vi adlyder Guds og Kristi Jesu bud og følger det eksempel Kristus Jesus, apostlene og den første kristne menighet satte, vil vi fortelle andre om de ting fra Guds Ord som har gjort vårt liv så rikt. Vi vil gjøre den nye verdens samfunns virksomhet til vår egen virksomhet så meget vi bare kan. Vi vil bære frukt, vi vil tale ut av et hjerte som er fylt til overflod av Guds Ords sannheter og den kjærlighet til Bibelens store Taler og Forfatter som hans Ord inngir oss. Hvis vi gjør dette og blir godkjent av Gud når hans Ord skjelner mellom vår sjel og vår ånd, da er vi Jehovas vitner. Hvis vi ikke tjener Gud, ikke tilber ham i ånd og i sannhet, er vi ikke Jehovas vitner.

 9. Nevn en dårskap man må unngå, og framhold Bibelens syn på saken.

⁹ Hvorfor tjener vi Gud? Jo, fordi vi elsker ham, og Jehovas Ords kraft blir derved åpenbart gjennom oss. Det er dårskap å bedra seg selv med den tanken at ’Riket er nå trettini år gammelt, jeg har tjent Gud lenge nok, den fullstendige ende er kanskje enda trettini år borte, og jeg gjør nå best i å trekke meg tilbake, ta det rolig og skaffe meg komfort og luksus’. Så langt tilbake i tiden som da Jesus var her på jorden, lenge før Riket ble født, sa han: «Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem — hvem han er lik, vil jeg vise eder. Han er lik et menneske som skulle bygge et hus, og som gravde dypt ned og la grunnvollen på fjell; og da det ble flom, brøt strømmen imot det hus, og den var ikke i stand til å rokke det, fordi det var godt bygget.» (Luk. 6: 47, 48) For så lenge siden som på apostelen Paulus’ tid, var det tjenesten som var noe verdt å trakte etter for de kristne, og dette gjelder i enda høyere grad nå: «Dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er kommet da vi skal våkne opp av søvne; for frelsen er oss nærmere nå enn dengang vi kom til troen. Det lider med natten, og det stunder til dag; la oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men ikle oss lysets våpen! Men ikle eder den Herre Jesus Kristus, og bær ikke således omsorg for kjødet at det vekkes begjærligheter!» — Rom. 13: 11, 12, 14.

10. Oppfyllelsen av hvilken forpliktelse viser sannhetens kraft til tjeneste?

¹⁰ Alle vår selviske naturs begjærligheter og det forlokkende ved all propaganda fra den gamle verden vil ha oss til å la være å ikle oss Herren Jesus Kristus, eller til å kle ham av oss hvis vi har ham på, og vil heller at vi skal legge planer for å få oppfylt personlige ønsker i framtiden og ikke bry oss om Guds folks, organisasjons og gjernings interesser og behov. Vi skylder å vise våre brødre kjærlighet. Vi skylder dem å fastlegge en personlig handlemåte som kan være til åndelig hjelp for våre medarbeidere i den nye verdens samfunn. Vi skylder våre medmennesker og først og fremst vår Gud en tjeneste i lovsang til Jehova til beste for alle rettferdselskere. I Bibelen finner vi gang på gang uttalelser som går ut på at ’Herrens ord kom’ til Guds tjenere, og de tok imot det, forkynte og profeterte og tjente på andre måter i lydighet mot det ord de hørte. Angående det å åpne munnen i kristen frihet og ta del i tjenestegjerningen skrev apostelen til Efeserne: «For øvrig — bli sterke i Herren og i hans veldes kraft! Ikle eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep; for vi har [kamp] . . . idet I til enhver tid ber . . . og er årvåkne deri med all vedholdenhet og bønn for alle de hellige, og også for meg, at det må gis meg ord når jeg opplater min munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets hemmelighet, for hvis skyld jeg er sendebud i lenker, at jeg må tale med frimodighet derom, således som jeg bør tale.» (Ef. 6: 10—20) Hvordan kan man ellers få en slik kraft til tjeneste, om ikke fra Guds Ords sannhet?

11. Vis at vår tjeneste i lyset av Guds Ord ikke kan overses.

¹¹ Nei, Guds Ord kan ikke atskilles fra vår tjeneste. Fortidens Israel sto som et folk for Jehovas navn, og deres tjeneste i pris til ham var et vitnesbyrd om hans guddommelighet. Jehovas tilbedere nå på hans rikes dag er imidlertid blitt begunstiget med noe langt mer storslagent. Dette har i virkeligheten vært tilfelle helt siden den kristne menighet hadde sin begynnelse, men følgende uttalelse til romerne har enda større vekt på dagen for Rikets fødsel: «For Moses skriver at den mann som har gjort Lovens rettferdighet, skal leve ved den. Men den rettferdighet som er et resultat av tro, taler på denne måte: ’Ikke si i ditt hjerte: «Hvem vil stige opp til himmelen?» det vil si, for å bringe Kristus ned; eller: «Hvem vil stige ned i avgrunnen?» det vil si, for å bringe Kristus opp fra de døde.’ Men hva [sier nå den kristne tro? Den sier:] ’Ordet er nær deg, i din munn og i ditt hjerte’; det vil si, det troens ord som vi forkynner. For hvis du offentlig kunngjør det ’ord i din munn’, at Jesus er Herre, og i ditt hjerte viser tro på at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst. For med hjertet viser man tro til rettferdighet, men med munnen kunngjør man offentlig til frelse.» — Rom. 10: 5—10, NW.

Til Guds Ord vender vi oss

12. Hvem tilrår menneskene å vende seg til Guds Ord?

¹² Å vende seg til Jehovas tilbedelse betyr å vende seg til hans Ord, og å vende seg til hans Ord betyr å tilbe ham. Jehovas vitner formaner hverandre til alltid å vende seg til Guds Ord. De tilrår folk i sin alminnelighet å vende seg til Bibelen, skaffe seg opplysning om dens sanne innhold og rette seg etter dens rettferdige lære. Det samme gjorde apostelen Peter. Han oppfordret inntrengende sine feller til å gi akt på Bibelen, dens profetier innbefattet, og sa: «Følgelig er det profetiske ord gjort fastere for oss, og dere gjør vel i å legge merke til det som til en lampe som skinner på et mørkt sted, inntil dagen gryr og en dagstjerne står opp, i deres hjerter. For først vet dere dette at ingen profeti i Skriften har sitt utspring fra noen privat kilde. For aldri er noen profeti blitt ført fram ved et menneskes vilje, men mennesker talte fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd.» (2 Pet. 1: 19—21, NW) Jehova Gud selv støtter dette prinsipp angående å ta imot Ordet, for han sier profetisk i 5 Mosebok 18: 19: «Og enhver som ikke hører på mine ord, som han skal tale i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap for det.» Vi har adgang til de Guds ord som er uttalt ved denne større Moses, Kristus Jesus, og vi bør ta imot dem, som det står: «Ta også imot frelsens hjelm, og åndens sverd, som er Guds ord.» — Ef. 6: 17, NW.

Det er praktisk og gjennomførlig

13. a) Hvordan oppfyller Bibelen kravene om å være praktisk og gjennomførlig? b) Hva legger menneskene for dagen når de fornekter Bibelens praktiske betydning?

¹³ Hvis Guds Ord er gjennomførlig, kan det gjennomføres eller praktiseres. Det er mulig å omsette det i praksis. Det er anvendelig og kan brukes. Dets krav i forbindelse med Jehovas tjeneste på jorden er mulig å oppfylle. Det er ikke ugjennomførlig. Hvis dette levende Guds Ord er praktisk, kan man dra praktisk nytte av det, og da er det ikke bare teoretisk eller bare en upraktisk ide som lyder bra. Det er nyttig. Hvis det er praktisk, da er det av verdi i det praktiske liv og står til rådighet, og de som nyttiggjør seg det, arbeider virkelig med det fordi de er innstilt på å handle, og de hensynker ikke bare i spekulasjoner. I betraktning av de kjensgjerninger vi alt har merket oss angående Guds levende Ord og dets kraft i Jehovas folks liv, må det nødvendigvis føre til slike resultater. Den uholdbare påstand fra egosentriske mennesker om at Guds Ord hverken er praktisk eller gjennomførlig, blir fullstendig tilbakevist i lyset av de indre og ytre beviser i forbindelse med Bibelen. Når menneskene i sin omtale av Guds Ord sier: «Det fører ikke fram,» identifiserer de seg selv som mennesker som aldri har prøvd det og aldri har omsatt det i praksis, og de følger ikke dets bud og forordninger. Når menneskene sier: «Det hører hjemme i synenes verden med sine prinsipper for rettskaffenhet og sitt håp om en rettferdig ny verden,» identifiserer de seg selv som mennesker uten noe syn, og mennesker som aldri får noe syn av de ting som angår Skaperen og hans hensikter med mennesket, kommer til å dø. «Hvor det ikke er noe syn, går folket til grunne; men den som holder loven, lykkelig er han.» (Ordspr. 29: 18, KJ) Dette er sant fordi slike som ikke har fått noe syn gjennom Guds lov ’blir tøylesløse’ (se den norske overs.), de lar seg ikke holde i tømme av den veiledning Guds Ord gir.

14. Hva er det praktisk å gjøre?

¹⁴ Er det kanskje ikke praktisk å holde seg våken og nøktern i en kritisk tid? Er det ikke praktisk å ha sitt hjerte og hode beskyttet av tro og kjærlighet og håp om evig liv? Jo, det er det selvfølgelig. «La oss derfor ikke fortsette å sove som de andre gjør, men la oss holde oss våkne og nøkterne. For de som sover, pleier å sove om natten, og de som blir drukne, er vanligvis drukne om natten. Men måtte vi som hører dagen til, være nøkterne og ha på troens og kjærlighetens brystplate og som hjelm håpet om frelse; for Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å oppnå frelse gjennom vår Herre Jesus Kristus.» (1 Tess. 5: 6—9, NW) Det at det har tatt så lang tid siden dengang Guds Ord ble nedtegnet og til den avgjørelsens dag vi har det privilegium å leve på, gjør den ovennevnte befalingen fra femte kapitel av 1. Tessalonikerne enda mer inntrengende, og støtter opp om de ord den samme bibelske skribent nedtegnet i Romerne 13: 12, som vi også tidligere har henvist til, i betraktning av at de har sin gyldighet i vår tid. «Det lider med natten, og det stunder til dag; la oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men ikle oss lysets våpen! La oss vandre sømmelig, som om dagen.». — Rom. 13: 12, 13.

15. a) Hvordan viser vi god dømmekraft? b) Hvor pålitelig er mennesket?

¹⁵ Det levende og kraftige Guds Ord som er skarpere enn noe tveegget sverd og kan anvendes til å avsløre menneskenes hjerte, sier: «Og det finnes ikke en skapning som ikke er åpenbar for hans øyne, men alt er nakent og åpent blottlagt for hans øyne som vi må gjøre regnskap for.» (Heb. 4: 13, NW) Hører det ikke med til god dømmekraft å strebe etter å bli anerkjent av den store Gud som vi står til regnskap for? Og hvordan kan vi oppnå hans godkjennelse på annen måte enn ved å følge den vei som er trukket opp i hans rettferdige Ord? Det lar seg ikke gjøre på noen annen måte. Ville det være klokt å stole på gress som gror på en eng, eller å tilbe blomster som springer ut på markene? «Alt kjød er gress, og all dets herlighet som markens blomst. Gresset blir tørt, blomsten visner når [Jehovas] ånde blåser på det; ja sannelig, folket er gress. Gresset blir tørt, blomsten visner; men vår Guds ord står fast til evig tid.» (Es. 40: 6—8) Det finnes ikke noe praktisk ved å følge mennesker som handler i strid med Guds Ord og som ikke er mer betydningsfulle og pålitelige enn ugress.

16. Hva påpeker Peter?

¹⁶ Apostelen Peter understreket dette, og siterte da fra Esaias, 40. kapitel. Han sa: «Nå da dere har renset deres sjeler ved deres lydighet mot sannheten, med en uforfalsket broderkjærlighet som resultat, må dere elske hverandre inderlig av hjertet. For dere har fått en ny fødsel, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved den levende og blivende Guds ord. For alt kjød er som plantene, og all dets herlighet er som en blomst på plantene; plantene visner, og blomsten faller av, men det ord som er talt av Jehova, varer evindelig’. Ja, dette er det ’ord som er talt’, dette som er blitt forkynt for dere som godt budskap.» (1 Pet. 1: 22—25, NW) Når menneskene ringeakter Guds Ords veiledning, betyr det vanskeligheter for de menneskene som handler i strid med det. Unngå derfor vanskeligheter som skyldes uteokratisk oppførsel. Som Peter påpeker, varer Jehovas Ord, og det kan ikke lastes for de vanskelige forhold som har oppstått, for det er ikke blitt adlydt.

17. Vis hvor solid den nye verdens samfunn er.

¹⁷ Den tvers igjennom råtne gamle verden er dømt til ødeleggelse og kommer til å bukke under mens den holder på å gnåle om at Bibelen ikke fører fram og at dens innhold er foreldet og ubrukelig. Den nye verdens samfunn er imidlertid fast grunnet på en konsekvent, allmektig og fullt ut rettferdig Guds uforandrede og uforanderlige ord. Dets medlemmer gir akt på det som har størst betydning, de har en sann forståelse og verdsettelse av sin Gud og sitt forhold til ham. De er stolte over det forhold de står i som vordende medlemmer av Guds store familie. For oss er Guds Ord uuttømmelig, vi høster alltid belønning av å studere det, og det er alltid gagnlig for oss å følge det. Vi takker Gud for alt i vårt liv som tjener til å holde vår oppmerksomhet rettet mot hans Ord og øke vår kjærlighet til det og vår verdsettelse av det. Der finnes de organisasjonsinstrukser som den nye verdens samfunn virker etter. Rett og sann lære, rettferdige lover, de høyeste og edleste prinsipper, bemyndigelse til å forkynne — alt dette inneholder det levende Ord, og det peker hen til og gjelder nå på denne store dommens og atskillelsens dag. Framfor alt identifiserer og opphøyer Guds levende Ord den sanne Gud Jehova, lysets Kilde. Hvor sant det er som hans talsmann Kristus Jesus sa: «De ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.» — Joh. 6: 63.