Spørsmål fra leserne

● I hvilken betydning bruker Vakttårnets publikasjoner ordet «kristenheten»?

Som oftest blir ordet «kristenheten» brukt i en mer begrenset betydning i Selskapets publikasjoner, nemlig i den betydning ordbøkene oppgir: «alle de kristne», det vil si de som bekjenner seg til den frafalne form for kristendom, ikke Bibelens kristendom. Her blir hovedvekten lagt på den religiøse side av saken. Men ordet blir noen ganger brukt i våre publikasjoner i en annen, utvidet betydning: «den kristne verden», det vil si den del av verden hvor den frafalne form for kristendom er fremherskende.

Det fremgår av sammenhengen om ordet blir brukt i den snevrere, religiøse betydning eller i den utvidede betydning, som snarere sikter til et område. Når for eksempel kristenheten blir omtalt som en del av den falske religions verdensrike («Babylon den store») og det blir sagt at dette verdensrike av falsk religion er det første som vil bli tilintetgjort i den store trengsel, er det tydelig for leserne at ordet er brukt i den mer begrensede betydning, ettersom de politiske og de kommersielle elementer i kristenhetens område ikke blir tilintetgjort samtidig med det religiøse element. — Åpenbaringen, kapittel 17; Matt. 24: 21, EN.

● Tillegget til 1970-utgaven av New World Translation of the Holy Scriptures (sidene 1455 og 1456) sier at det hebraiske uttrykket ha-Adonʹ utelukkende brukes om Jehova Gud. Hva er da grunnen til at fotnoten til Romerne 10: 9 (i 1971-utgaven) viser at dette uttrykket her ikke sikter til Jehova?

Fotnoten til Romerne 10: 9 opplyser bare at enkelte oversettere som har oversatt de greske skrifter til hebraisk, har brukt uttrykket ha-Adon’ (som bokstavelig betyr «Herren») når de har oversatt det greske ordet kýrios (som betyr «Herre»).

Ordet «Herre» sikter her åpenbart til Jesus, for skriftstedet lyder: «For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre [Kýrios], og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst.» Når det greske ordet Kýrios blir oversatt med det hebraiske ha-Adonʹ, er det bare et uttrykk for enkelte oversetteres mening, for det står ikke noen bestemt artikkel sammen med «Herre» i dette verset i den greske tekst.

Ordet «herre» blir brukt i Bibelen om Jehova, Jesus, engler, mennesker og til og med falske guder. Den grunnleggende betydningen er «mester» eller «eier». Det er også en tittel som brukes som et uttrykk for respekt. I tillegget til New World Translation bemerker oversetterne at uttrykket ha-Adonʹ sikter til Jehova hver gang det forekommer i de hebraiske skrifter. Dette er en kjensgjerning, og det er meget passende at det forholder seg slik, ettersom den bestemte artikkelen (ha) viser at han alene er «Herre» i den mest opphøyde betydning av ordet.

De kristne omtaler også med rette Jesus som sin Herre, for han er deres «Mester» og «Eier». Han har kjøpt dem med sitt offerblod, og han er hodet for den kristne menighet. (Joh. 13: 13,16; Kol. 3: 24; Jud. 4, NW; Åp. 5: 9, 10) Paulus erkjenner at det riktignok finnes mange «guder» og mange «herrer», men sier så: «Men for oss er det bare én Gud, Faderen. . . . Og for oss er det bare én Herre, Jesus Kristus.» (1. Kor. 8: 5, 6) Men Jesus har fått sin myndighet som Herre av Faderen. (Matt. 28: 18; Joh. 3: 35; 5: 19, 30) Jesus har fått stor myndighet, ære og makt, men «hver tunge [skal] bekjenne til Gud Faders ære: Jesus Kristus er Herre». (Fil. 2: 9—11) All ære tilkommer Faderen for det han har gjort og kommer til å gjøre ved sin enbårne Sønn. Etter at Jesus har hersket i 1000 år, «overgir [han] sin kongemakt til Gud, Faderen», og da «skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle». — 1. Kor. 15: 24—28.

Vi ser således at selv om noen hebraiske oversettelser av de greske skrifter benytter uttrykket ha-Adonʹ i Romerne 10: 9, må vi ikke dermed trekke den slutning at den «Herre» som er omtalt i dette verset, er Jehova. Da ville vi gjøre Jesus og Gud til den ene og samme Herre, slik treenighetslærens tilhengere hevder at de er. Hver eneste gang dette uttrykket forekommer i de hebraiske skrifter, sikter det imidlertid til Jehova.