Harmageddon, Midtøsten og Bibelen

«I SENTRUM for hele den profetiske beskrivelsen,» hevder forfatteren Hal Lindsey, «står staten Israel.» (The 1980’s: Countdown to Armageddon) Fundamentalistenes oppfatning av hvilke begivenheter som vil lede fram til Harmageddon, er følgelig formet av deres tro på at Gud handler spesielt med Israel. De tror at Gud vil gripe inn når Israels fiender forsøker å tilintetgjøre landet.

Bibelen viser imidlertid at den jødiske nasjon mistet Guds gunst og beskyttelse da den forkastet hans Sønn, Jesus Kristus. (Apostlenes gjerninger 3: 13, 14, 19) Jesus sa rett ut til jødene: «Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.» — Matteus 21: 43.

Fullstendig forkastet?

Teologene John F. og John E. Walvoord (som også tidligere er sitert) imøtegår allikevel dette ved å si: «Apostelen Paulus viste tydelig at det fremdeles var meningen at Det gamle testamentes løfter til Israel skulle oppfylles. Paulus skrev: ’Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke!’ (Romerne 11: 1)» Men de unnlater å sitere resten av dette verset: «For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt og Benjamins stamme.» Hva mente Paulus med dette?

Paulus kunne ikke ha trodd at israelittene som nasjon betraktet fremdeles stod i en spesiell stilling innfor Gud, for han sa at han hadde ’en stor sorg i hjertet, noe som alltid pinte ham’, nemlig at de var så uvillige til å ta imot Guds godhet. (Romerne 9: 2—5) I Romerne 9: 6 sier han videre: «Med dette vil jeg ikke ha sagt at Guds ord [til Abraham] har slått feil. For ikke alle [kjødelige] israelitter tilhører virkelig Israel.» Legg merke til hva Paulus sier: Fordi jødene forkastet Kristus, betraktet ikke Gud dem lenger som Israel! Den salvede menighet av Jesu Kristi etterfølgere var nå det virkelige «Israel», det redskap som Gud skulle velsigne hele menneskeheten ved hjelp av. — 1. Peter 2: 9; Galaterne 3: 29; 6: 16; 1. Mosebok 22: 18.

Men Gud forkastet ikke det jødiske folk som enkeltpersoner, for Paulus påpekte: «For også jeg er israelitt.» Ja, enkeltpersoner i den jødiske nasjon — slike som Paulus — kunne bli en del av det åndelige Israel hvis de tok imot Kristus. Bare «en rest», et mindretall, valgte å gjøre det. — Romerne 11: 1, 5.

En framtidig omvendelse?

Noen imøteser imidlertid en dramatisk endring i hjertetilstanden hos alle kjødelige jøder. «Den store trengsel, som vil komme etter bortrykkelsen av menigheten,» hevder en fundamentalistisk skribent, «vil være det som får Israel til å omvende seg [til kristendommen].» Og det er interessant å merke seg hva Paulus sier i Romerne 11: 25, 26: «En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall. På denne måten skal hele Israel bli frelst.»

Forutsa Paulus her en framtidig masseomvendelse av jødene? Hvordan kunne det være tilfellet, når han selv viste at bare en rest av jødene skulle ta imot Kristus? (Romerne 11: 5) Paulus sa riktignok at jødene skulle være «forherdet» inntil hedningene var kommet inn i den kristne menighet «i fullt tall».a Men den greskkyndige filologen Richard Lenski viser at ordet «inntil» her ikke nødvendigvis innebærer en omvendelse senere. (Jevnfør bruken av «inntil» i Apostlenes gjerninger 7: 17, 18, [EN] og Åpenbaringen 2: 25.) Det Paulus sier, er at de kjødelige jøder skulle fortsette å være «forherdet» helt fram til enden. Men Gud gjør i sin visdom det åndelige Israel ’fulltallig’ (så det består av 144 000) ved å føre troende hedninger inn i den kristne menighet. «På denne måten [ikke ved at den jødiske nasjon forandrer hjertetilstand] skal hele [det åndelige] Israel bli frelst.»

Eie det lovte land — «for alltid»?

Hva så med det landområdet som staten Israel ligger i? Er Gud spesielt interessert i det? Mange mener det, deriblant den protestantiske teologen William Hurst. Han sa: «Ikke noe stykke land på jorden har vært mer ettertraktet og hatt nasjonenes oppmerksomhet rettet mot seg så konstant som jødenes land.» Han siterer 1. Mosebok 13: 14, 15 og minner oss om at Gud lovte å gi dette landet til Abrahams ætt «for alltid».

Er Jehova dermed forpliktet til å beskytte Israels land mot invasjon? Hvis han er det, kan det snart komme et «Harmageddon» i Midtøsten. Men Gud sa ikke til Abraham at hans etterkommere skulle bo i dette landet for alltid, men «til ubestemt tid».b (1. Mosebok 13: 14, 15, NW) Da de forkastet Jesus Kristus, mistet de ethvert krav på dette landet — og på Guds beskyttelse.

Harmageddon — hvor?

I Åpenbaringen 16: 14, 16 blir det vist at demoninspirert propaganda skal lede verdens herskere «til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag». Det sies videre: «Og de samlet dem på det sted som på hebraisk heter Harmageddon.» Viser ikke dette at det skal utkjempes en endelig krig i Midtøsten? Nei, for i virkeligheten finnes det ikke noe geografisk sted som heter «Harmageddon» (bokstavelig: «Megiddos fjell»). I bibelsk tid var det en by i Midtøsten som het Megiddo. Den lå på den sletten som det er bilde av på forsiden av dette bladet. I nærheten av Megiddo stod det mange viktige slag. Men det verken var eller er noe fjell der. «Harmageddon» må derfor være et symbolsk sted. Hva er det et symbol på?

Esekiels profeti viser at en flernasjonal hær skal angripe «Israel» før Harmageddon. Angriperne føres an av ’Gog i Magog’, som sammen med sine styrker kommer stormende fra «det ytterste nord». Hvem er denne «Gog»? Fundamentalisten og teologen Hal Lindsey (og flere med ham) hevder med overbevisning: «Det ligger bare én nasjon ’i det ytterste nord’ sett i forhold til Israel — Sovjetunionen.» Han framsetter likeledes den teori at de som utgjør Gogs «hær» (og som Bibelen kaller Mesjek, Tubal, Persia, Nubia, Put, Gomer og Togarma), vil være Sovjets allierte, og i første rekke arabiske nasjoner. — Esekiel 38: 1—9, 15.

De landene som er oppført som Gogs forbundsfeller, var imidlertid ikke spesielt framstående nasjoner på Esekiels tid. Profetien skulle derfor få sin oppfyllelse «ved årenes ende», da det gamle Israels tradisjonelle fiender var ute av bildet. (Esekiel 38: 8, EN) Det ukjente og fjerne «Magog-landet» kan følgelig ikke være et bilde på den framstående og langt fra fjerne nasjonen Sovjetunionen.

Hvem er det så som bor i et fjernt land, og som nærer et voldsomt hat til Guds folk? Bibelen svarer i Åpenbaringen 12: 7—9, 17: «Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og hans engler gikk til krig mot draken. . . . Den store drake ble styrtet, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan.» Hvordan reagerte Satan på å bli kastet ut av himmelen og ned til det fornedrede åndelige område? Bibelen sier: «Fylt av raseri mot kvinnen [Guds himmelske organisasjon] gikk draken av sted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, mot dem som følger Guds bud og holder fast ved vitnesbyrdet om Jesus.»

Det er derfor Satan som er «Gog». I mange tiår har Satan og hans demonhærer ført krig mot resten av det åndelige Israel — den salvede kristne menighet. (Galaterne 6: 16) Disse kristne er spredt ut over hele jorden og befinner seg ikke på et sentralt sted som kan invaderes av en sammenslutning av tropper fra Midtøsten. Nei, de «bor trygt» under Guds beskyttelse, slik som Esekiel forutsa. (Esekiel 38: 11) Våre dagers bokstavelige Israel, som er omgitt av fiendtlige naboer og har interne politiske og sosiale vanskeligheter, kan neppe sies å ’bo trygt’.

Men Bibelen viser at verdenssituasjonen vil forandre seg dramatisk. «Babylon den store», den falske religions verdensrike, vil plutselig bli ødelagt. (Åpenbaringen, kapittel 18) Når den falske religion på denne måten har brutt sammen, vil de sanne kristne virke sårbare. Satan eller «Gog» vil ikke kunne motstå fristelsen til å forsøke å ødelegge dem. Han vil sørge for at «kongene i hele verden» under demonisk innflytelse blir samlet «til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon. — Esekiel 38: 12—16; Åpenbaringen 16: 14, 16.

«Harmageddon» er derfor ikke et eller annet lite sted i Midtøsten. Nei, det er en verdenssituasjon. Hele verden kommer til å være forent i sin motstand mot Jehova Gud og hans vitner. (Jesaja 43: 10—12) Det er Satans ondsinnete angrep mot de sanne kristne — ikke et slag mellom visse nasjoner i et område i Midtøsten — som vil få Gud til å gå til krig for å forsvare sitt folk! — Esekiel 38: 18—23; Sakarja 2: 12.

De sanne kristne i dag gjør derfor mer enn bare å følge passivt med i det som skjer i Midtøsten. De er først og fremst opptatt av å vise folk hva Guds Ord egentlig sier om denne kommende krigen. Jehovas vitner er verden over blitt kjent for fryktløst å oppsøke folk i deres hjem med dette budskapet. Men du lurer kanskje på hvorfor en kjærlig Gud har til hensikt å forårsake en slik krig. Er det mulig å overleve den? De to neste numrene av Vakttårnet vil ta for seg disse spørsmålene.

[Fotnoter]

[Bilde på side 5]

Er det som nå skjer i Midtøsten, et forvarsel om Harmageddon?

[Bilde på side 6]

Er Jerusalem nøkkelen til de begivenhetene som vil lede fram til Harmageddon?