-
Ønsket om å være uavhengig av Gud fører til ulykkeVakttårnet – 1972 | 1. desember
-
-
som er en kjærlig og uendelig vis Gud (1 Joh. 4: 8; Rom. 16: 27), bare har fastsatt slike lover som er til menneskenes beste. Disse lovene tjener til å beskytte dem mot skader, og bidrar til at de får del i det som er godt. Alle Guds lover angående forholdet mellom mennesker er basert på nestekjærlighet. Som apostelen Paulus skrev: «Bli ingen noe skyldige, uten det å elske hverandre! for den som elsker den annen, har oppfylt loven. For det ord: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hva andre bud det kan være, det samles til ett i dette ord: Du skal elske din neste som deg selv.» — Rom. 13: 8—10.
17 Ikke noe fornuftig menneske kan benekte at det selv ville ha gagn av at alle mennesker la sann nestekjærlighet for dagen. Ja, det er bare de som underordner seg under Guds lov, som kan oppnå lykke, fred og trygghet. Den kjente engelske juristen William Blackstone uttalte en gang: «[Gud] har så nøye forbundet og så uatskillelig sammenvevd den evige rettferdighets lover med individets lykke at lykken ikke kan oppnås uten at lovene blir overholdt; og hvis disse lovene blir punktlig overholdt, må de nødvendigvis føre til lykke.» Når vi vet at Guds lov er til gagn for oss, bør vi ønske å gi uttrykk for vår verdsettelse av den, slik som salmisten gjorde da han sa: «Sju ganger om dagen har jeg prist deg for din rettferdighets lover. Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noe anstøt for dem.» — Sl. 119: 164, 165.
Fortsett å være lydig mot Gud
18. Hvorfor må den som ønsker å behage Gud, ha inngående kjennskap til Bibelen?
18 Hvis en skal få del i de velsignelser som er et resultat av at en holder seg trofast til Guds rettferdige normer, må en naturligvis ha inngående kjennskap til disse normene, som er uttrykt i Bibelen. Det er innlysende at de som aldri har undersøkt Guds lover, eller som bare har godtatt det andre mener om dem, ikke kan være sikre på at de oppfører seg riktig i Guds øyne. I Ordspråkene står det: «Mang en vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.» — Ordspr. 14: 12.
19. a) Hvorfor er kunnskap alene ikke nok hvis en skal kunne fortsette å være en godkjent tjener for Jehova? b) Hva trenger en foruten kunnskap?
19 Kunnskap er imidlertid ikke nok hvis en skal kunne fortsette å være lydig mot Skaperen. Adam visste for eksempel at det ville bety døden for ham å spise av den forbudte frukt; han «ble ikke dåret» eller bedratt. (1 Tim. 2: 14) Ikke desto mindre overtrådte han Guds lov, og grunnen var at forholdet til hans syndige hustru betydde mer for ham enn forholdet til Skaperen. Dette viser at en ikke kan fortsette å være en godkjent tjener for Gud hvis en ikke har ubrytelig kjærlighet til Skaperen, en kjærlighet som overskygger alle andre følelser. Dette innebærer at en må være villig til å ofre alt, til og med livet, for å bevare sin trofasthet mot Gud når press utenfra gjør dette vanskelig. Har du en slik kjærlighet? Din evige velferd avhenger av at du har det, og fortsetter å ha det. Som Kristus Jesus sa: «Den som elsker sitt liv, mister det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.» — Joh. 12: 25.
-
-
Rett oppførsel — et fint vitnesbyrdVakttårnet – 1972 | 1. desember
-
-
Rett oppførsel — et fint vitnesbyrd
● Et Jehovas vitne i Canada forteller følgende: «Jeg arbeidet en kveld på en kafe. Blant dem som hadde kveldsskift, var også en ung pike som jeg aldri hadde truffet før. En av de mannlige arbeiderne begynte å fortelle en slibrig vits slik han pleide å gjøre. Jeg vendte meg bort i avsky og gikk. Uten at jeg visste om det, sa den nye piken til noen av de andre: ’Hva er det i veien med henne?’ De fortalte da at jeg var et av Jehovas vitner. Trass i at denne piken bodde i nærheten av meg, så jeg henne først igjen en tid senere, da jeg traff henne hos kjøpmannen.»
Hva ble resultatet? Fordi hun hadde lagt merke til at dette vitnet holdt fast ved rette prinsipper, samtykte hun i at det ble ledet et hjemmebibelstudium med henne, og innen det hadde gått et år, ble hun døpt som et Jehovas vitne.
-