Kong døds herredømme brutt

 1. Hvilken mental og moralsk ødeleggelse har døden brakt over menneskeslekten?

KONG døds herredømme har ikke bare brakt fysisk ødeleggelse over menneskeslekten, men også mental og moralsk ødeleggelse. I tillegg til de forvridde ledd, bøyde rygger, svekkede nervesystemer og hundrevis av andre lidelser som møter en i de tusener av hospitaler, kommer manglende selvkontroll, urettferdige og umoralske handlinger, og den ubalanserte tilstand menneskenes egenskaper i alminnelighet befinner seg i. Satan har bevirket at menneskets instinktmessige trang til å tilbe er blitt vendt fra Skaperen til skapningen. «Enda de kjente Gud, herliggjorde de ham ikke som Gud og takket ham heller ikke, men de ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket. Skjønt de påsto at de var vise, ble de dåraktige og byttet den uforgjengelige Guds herlighet bort mot noe slikt som bildet av forgjengelige mennesker og av fugler og firføtte skapninger og krypdyr.» (Rom. 1: 21—23, NW) Menneskene tilber fremdeles slike ting som solen, ilden, bilder, penger, eiendom eller seg selv og menneskelagde organisasjoner, alt etter hvor sivilisert de er. I stedet for ubetinget kjærlighet til Jehova i første rekke og dernest kjærlighet til nesten, har Satan innplantet i menneskene selviskhet, frykt, griskhet og hat. Ved et eneste mesterstykke, ved å forlede våre første foreldre til å synde, fikk motstanderen synden til å herske som konge sammen med døden. Fra da av har alle vært syndere, de er uten del i Guds herlighet, og har forfeilet det målet som består i fullkommen lydighet. Jehova er hellig, fullstendig hengitt til rettferdighet, fullkommen. Intet mindre enn hellighet og en fullkommen lydighet, ubesmittet på alle måter, kan godtas av ham.

 2. Hvilken forskjell er det mellom Adams overtredelse og hans etterkommeres?

² Hva er så forskjellen mellom Adams overtredelse og den overtredelse som ble begått av dem som kommer etter ham inntil Moses? Paulus skrev jo: «Men likevel hersket døden som konge fra Adam til Moses, selv over dem som ikke hadde syndet i likhet med Adams overtredelse, han som er lik ham som skulle komme.» (Rom. 5: 14, NW) Adam var blitt skapt fullkommen; det var ingen feil eller svakhet i hans organisme. Han hadde fått Guds lov, var i stand til å forstå og verdsette dens betydning, og hadde i seg evnen til fullkommen lydighet. Trass i alt dette ble han likevel en opprører. Hans ulydighet var forsettlig, med vilje. Men med Adams etterkommere har det vært annerledes. De har hverken hatt Adams fullkommenhet eller evnen til uklanderlig lydighet. De kan riktignok ikke unnskyldes for sine urette handlinger, men de har ikke hatt den samme grad av ansvarlighet.

 3. Hva er det som avgjør graden av ansvarlighet? Nevn eksempler.

³ Ansvaret er avhengig av i hvilken grad kunnskap om Guds vilje er tilgjengelig for en, og i hvilken grad man har den. Etter Adams ulydighet ga ikke Gud straks en nøyaktig formulert lov som befalte hva han ønsket menneskene skulle gjøre, og som sa hva straffen for ulydighet var. Det er skrevet: «Hvor det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.» (Rom. 4: 15) Av den grunn henrettet ikke Gud Kam fordi han hadde myrdet Abel, skjønt Kain ikke på noen måte ble betraktet som skyldfri, men han lot ham leve videre under en forbannelse og med ødeleggelse i vente. De generasjoner som levde fra Adam til Moses, hadde ikke moseloven, og hadde derfor ikke noen forpliktelse til å holde den.

 4. Hvorfor er onde mennesker uten unnskyldning, og vil uvitenhet fri dem fra fordømmelsen?

⁴ Under kong døds herredømme gikk det raskt nedover med de onde mennesker. Den høyeste dommers evige makt og guddommelighet var synlig for dem både på jorden og i himmelen. De var derfor uten unnskyldning når de undertrykte sannheten og fulgte urettferdigheten. Uten å ha noen lovsamling fra Gud begynte disse mennesker å lage lover for sine egne familier og deres herskere å lage lover for folket. Ut fra ønsket om å unnfly Guds dom forega noen av dem uvitenhet om Guds vilje og hva synd er, og således oppsto det forskjellige religioner som ignorerer dens eksistens. De kan ikke forklare hvordan den begynte, hva straffen er for den og hva Guds foranstaltning er for å fjerne den fra universet. Deres uvitenhet om den frir dem ikke fra dens fordømmelse, men holder dem bare fastere i dens lenker. For hver den som praktiserer synd, praktiserer også lovløshet, og derfor er synden lovløshet. (1 Joh. 3: 4, NW) All urettferdighet er synd.

Dødens herredømme

 5. a) Hva har virkningen vært av syndens herredømme som konge? b) Hvorfor ga Jehova Israel en lov?

⁵ Nå blir en annen konge forestilt for oss. Det er synden personifisert, synden som hersker som konge. For en konge synden har vært! Se på alle hans vansirede jordiske undersåtter. Millioner som foretrekker synden og undertrykker sin samvittighet, betaler hver dag skatt til ham i form av verdensomfattende forbrytelser, korrupsjon og hykleri som stadig øker. Kong synds og kong døds verdensomfattende herredømme, som intet levende menneske er unntatt fra, er bevis for at det har sin opprinnelse hos våre første foreldre. For å få menneskenes samvittighet til å bli våken for synden og lære dem å se etter Guds frelse, forsynte Gud sitt utvalgte folk med en ordnet samling av lover. De ble gitt gjennom hans profet Moses 2512 år etter skapelsen. Ifølge dem ville Gud tilskrive eller tilregne overtrederen synd. Ingen menneskelig lovbok kunne åpenbare for menneskene Guds mening om synd, om rett og galt, og midlet til soning. Guds lov definerte dette klart, og de forskjellige trekk ved dens prestetjeneste var en forbilledlig framstilling av at synden bare kunne fjernes ved et passende sonoffer. Frelsen skulle komme gjennom Guds lovte ætt. «Hva skulle da loven tjene til? Den ble føyd til for å gjøre overtredelsene åpenbare, inntil den ætt skulle komme som løftet var gitt til.» — Gal. 3: 19, 24, NW.

 6, 7. Hvordan var det mulig for Jesus å være uten synd, og hvilke skritt måtte han ta for å være i stand til å skaffe til veie gjenløsningen?

⁶ Hvem er han som skulle komme, som Paulus omtaler? Han som skulle komme, er frigjøreren fra kong død, Abrahams ætt, den profet som skulle være lik Moses. Da døden kom som et resultat av synden, krevdes det en som var fri fra synd for å fjerne den og overvinne døden. Det er Jesus Kristus, det eneste syndfrie menneske som noensinne er født av en kvinne. Han ble født hellig og ubesmittet, men ikke fordi hans mor var ubesmittet, for hun var en jødisk jomfru som nedstammet fra Adam. Det var på grunn av at han var avlet av en syndfri, fullkommen far, Jehova Gud. Når et foreldrepar forplanter seg, kommer livssæden fra faren; den befrukter egget i moren, som frambringer sitt avkoms legeme. Da Guds tid var inne til at Jesus skulle bli født, ble hans fullkomne liv overført fra himmelen til eggcellen i jomfru Marias morsliv. På den måten fikk ikke Kristus Jesus menneskelig liv fra synderen Adam, men fikk bare et menneskelig legeme gjennom Adams etterkommer Maria. For å bli født av henne måtte han gi avkall på hele sin himmelske herlighet og stilling. Han hadde vært hos Faderen i ukjente årtusener i fortiden, og vært med ham i skapelsesgjerningen. Han var Guds førstefødte og enbårne Sønn, gjennom hvem Jehova skapte alle andre ting, både de synlige og de usynlige. (Joh. 1: 1—3; Kol. 1: 15—18; Åpb. 3: 14) Da Guds tid var inne til hans fødsel, utsendte Gud sin Sønn, som var frambrakt ved en kvinne og som kom for å være under loven, forat han ved kjøp skulle frigjøre dem som var under loven, forat vi så kunne bli adoptert som sønner. (Gal. 4: 4, 5, NW) Jesus ble født under moseloven, som en israelitt, men han ble ikke fordømt av den loven, for han var det eneste menneske som holdt den fullkomment.

⁷ Hvilken likhet er det mellom den første Adam og Kristus Jesus? Hva handlemåte angår, er det ingen likhet; Jesus ble ikke en synder. Apostelen Paulus innså at siden den engang fullkomne Adam var blitt far til en hel slekt som nå var syndere, måtte gjenløseren og befrieren av hvem som helst av disse være fullkommen, som Adam hadde vært, for å kunne skaffe til veie en frikjennelse, eller en utslettelse av deres gjeld. Likheten ligger i at det må være like for like. (5 Mosebok 19: 21) Adam hadde vært syndfri, plettfri, et fullkomment menneske, ikke delvis menneske og delvis Gud, og Guds sønn måtte være det samme. Hvis dette ikke hadde vært forlangt, kunne han ha materialisert seg, det vil si antatt en synlig menneskelig skikkelse slik som engler hadde gjort ved tidligere anledninger da de viste seg far Abraham, Lot og andre. Men da det ble forlangt en fullkommen menneskorganisme som offer for å tilfredsstille rettferdighetens krav, ble Jesus født som et menneske av en menneskelig jomfru. For det er skrevet: «Du ønsket ikke dyreoffer og offergaver, men du gjorde et legeme i stand til meg,» og «Etter som da de ’små barn’ har del i blod og kjøtt, fikk også han på lignende måte del i de samme ting.» — Heb. 10: 5; 2: 14, NW.

 8. a) Hvilken egenskap hos Gud måtte menneskeslektens frikjennelse være i samsvar med, og hvordan ble det forlangte offer forbilledlig framstilt? b) Hva er den eneste måten dødens herredømme kunne bli brutt på?

⁸ Jehovas frikjennelse av menneskene fra synden og dens straff kunne hare skje i samsvar med hans egenskap rettferdighet, og måtte nødvendigvis være en fri gave. Han er sen til vrede og rik på miskunnhet, og tilgir urettferdighet og overtredelse, men han lar ikke på noen måte den skyldige være ustraffet. (2 Mos. 34: 6, 7) Det offer som ble forlangt, ble forbilledlig framstilt ved Abels offer, han som drepte et dyr av sin hjord og utgjøt dets blad. Det ble billedlig vist ved Israels påskelam og deres årlige soningsoffer, og ble illustrert ved at Abraham ofret sin sønn. Jesus kom for å rettferdiggjøre sin Fars navn og for å være dette offer. Han sa: «Menneskesønnen [kom ikke] for å la seg tjene men for selv å tjene og gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange.» (Matt. 20: 28, NW) Skjønt han var livets store Formidler, ble han drept; men Gud opphøyde ham som en frelser som skulle bringe Israel omvendelse og tilgivelse for synder. Synden hadde brakt døden, men Guds Lam kom for å ta bort verdens synd — ikke synden til den gamle verden som var dømt til ødeleggelse, men synden til dem som skal utgjøre den nye, rettferdighetens verden. (Ap. gj. 3: 15; 5: 31; Jak. 1: 15; Joh. 1: 29) Det var bare på denne måten kong døds herredømme kunne bli brutt.

 9, 10. a) Hvordan kan vi få gagn av Guds foranstaltning for å gi liv? b) Hva åpenbarer denne ordningen om Jehova Gud, og hvem omfatter den?

⁹ Hvordan kan så vi få gagn av Guds nådige foranstaltning og ikke gå til grunne? Ikke ved uvitenhet om synden og dens følger, og heller ikke ved å holde lovpakten. Paulus sier: «Alle de som syndet uten lov, skal også gå til grunne uten lov; men alle de som syndet under lov, skal bli dømt ved lav.» (Rom. 2: 12, NW) Derfor skulle alle komme til å gå til grunne. Ingen ville bli frelst. Jøder og alle andre er syndere. «Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart atskilt fra lov, som Loven og Profetene vitner om; ja, Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus, for alle dem som tror. For det er ingen forskjell.» (Rom. 3: 21, 22, NW) Når vi viser tro på gjenløsningsofferet, bringer det oss en ufortjent godhet, den frie gave som består i å stå ufordømt for hans Sønn. Når vi tar imot befrielsen ved det gjenløsningsoffer som er betalt av Kristus Jesus, og innvier oss til Jehova og tjener ham trofast, sikrer det oss å bli erklært rettferdige av ham. På den måten får vi gagn av hans nådige foranstaltninger, og kommer ikke til å gå til grunne.

¹⁰ Så høysinnet, edelmodig og barmhjertig er Guds ordning at menneskelige ord ikke strekker til for å beskrive det. Den åpenbarer og stiller til skue hans egen rettferdighet, ved at han tilgir synder som inntraff i fortiden, dengang han viste overbærenhet, og ved at han erklærer de mennesker rettferdige som han har tatt ut fra alle folkeslag til å være et folk for hans navn. Det omfatter dem som skulle vise en lignende tro som Abraham, enten de var fra jødene eller fra folkeslagene. Disse kunne si: «La oss derfor, nå da vi er blitt erklært rettferdige som et resultat av tro, nyte fred med Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus, ved hvem vi også har fått adgang ved troen til denne ufortjente godhet som vi står i, og la oss juble på grunn av håpet om Guds herlighet.» (Rom. 5: 1, 2, NW) Medlemmene av menighetsklassen ser fram til himmelsk herlighet. Jehovas andre får ser fram til at når de blir erklært rettferdige, skal de oppnå jordisk herlighet i Guds bilde og likhet, slik som Adam opprinnelig ble skapt.

11. a) På hvilken måte er det annerledes med Guds frie gave enn med overtredelsen? b) Hvilke velsignelser nyter vi som følge av denne gaven?

¹¹ Men det er annerledes med Guds frie gave enn med den overtredelse som resulterte i død. Guds frie gave utretter så meget godt for oss som viser tro, at den mer enn oppveier all den skade vi kan ha fått som synderen Adams avkom. For om mange døde ved ett menneskes overtredelse, da er meget mer Guds ufortjente godhet og hans frie gave, sammen med det ene menneske Jesu Kristi ufortjente godhet, blitt overvettes rik for mange. (Rom. 5: 15) Vi som lever i dag, har en hjelper hos Faderen, Jesus Kristus, en rettferdig. Han er en kjærlig prest, uten svik, ubesmittet, atskilt fra syndere, og han er i stand til å handle lempelig overfor de uvitende og villfarende. Vi har fått Guds ord gjort fastere for oss, vi har bedre kunnskap, og vi har hans ånd og hans organisasjon. Vi kan glede oss over et nytt forhold til ham gjennom hans Sønn, vi har mange trofaste eksempler på ustraffelighet, og vi har tjenestens dyrebare skatt. Skulle ikke dette sette oss i stand til å bryte kong synds makt i vårt liv?

12. Hva er det som viser Guds ufortjente godhet overfor hans skapninger?

¹² Den overvettes rikdom ved Guds ufortjente godhet kommer til uttrykk i den kjensgjerning at gaven resulterte i at mange ble erklært rettferdige, ikke fra en, men fra mange overtredelser, mens dommen resulterte i fordømmelse på grunn av en overtredelse. Hvem blant menneskene kan påstå at de ved sin handlemåte ikke har gjort noen overtredelse og forhånt Jehovas navn, hverken med vilje eller i uvitenhet? Hvor tilfredsstillende er derfor ikke dette løfte: «Lykkelige er de hvis lovløse gjerninger er blitt tilgitt, og hvis synder er blitt dekket; lykkelig er det menneske hvis synd Jehova ikke på noen måte vil ta i betraktning.» (Rom. 4: 7, 8, NW) I 1918 hadde Guds folk vist at det hadde urene lepper og led av menneskefrykt, for de forsømte å lovprise Jehova offentlig. Men hvor lykkelig var ikke deres lodd da deres vitnearbeid ble gjenopplivet, da de ble tatt tilbake i Guds gunst og alle deres synder ble kastet bak hans rygg!

13. Hva forutså og bestemte Gud med hensyn til jorden i framtiden, og ved hvilket middel skal det bli til virkelighet?

¹³ Tenk nå på alt det herlige Gud besluttet å frambringe. Han frambrakte til å begynne med en verden som var fri for synd og død, og han har til hensikt å ha en verden som er fri for synd og død når alle hans fiender er blitt ødelagt. Menn og kvinner, fullkomne i sinn og kropp, fri for synd og urettferdighet, uten svakhet eller sykdom av noe slag, skal bo på jorden for evig. Som livets konger skal de atter ha herredømme over fiskene i havet og over fuglene i luften og over hvert dyr som rører seg på jorden. Dette herlige resultat vil bli frambrakt ved de nye himlers tusenårige regjering. Disse nye himler eller nye usynlige herskende makter skal bestå av dem som i rikt mål mottok Guds ufortjente godhet i forbindelse med Kristus Jesus, og som hadde del i hans lidelse. Som apostelen Paulus sier: «For hvis døden ved det ene menneskes overtredelse hersket som konge gjennom denne ene, så skal meget mer de som mottar den rikdom som følger med den ufortjente godhet og rettferdighetens frie gave, herske som livets konger gjennom den ene person, Jesus Kristus.» — Rom. 5: 17, NW.

14. Hvordan kommer Guds nøyaktige rettferdighet klart til uttrykk i hans ordning med frigjøring av menneskene?

¹⁴ Jehovas nøyaktige rettferdighet kommer klart til syne i alle hans handlinger. Ingen kan fullt ut fatte hans gjerninger uten å ha forståelse av at rettferdighet er hans trones grunnvoll. Med en logikk som det ikke finnes make til i noen litteratur utenom Bibelen, viser apostelen Paulus hvordan fordømmelsen blir fjernet gjennom Kristus, som Gud framstilte som et offer for soning ved tro på hans blod: «Derfor, liksom resultatet av en overtredelse ble fordømmelse for alle slags mennesker, så ble også resultatet av en rettferdiggjørende handling at alle slags mennesker ble erklært rettferdige til liv. For liksom mange ble gjort til syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også mange bli gjort rettferdige ved den ene persons lydighet.» — Rom. 5: 18, 19, NW.

Den ufortjente godhets herredømme

15, 16. a) Hvilken konge utfordrer syndens og dødens herredømme? b) Ved hvilket middel og med hvilket resultat?

¹⁵ Se! En annen konge trer fram, en som utfordrer syndens herredømme som konge og motvirker hans makt. Det er den konge som heter ufortjent godhet. Synden har hersket samtidig med døden. Den ufortjente godhet hersker ved rettferdighet. Synden brakte død, den ufortjente godhet bringer liv. Synden var en brodd i likhet med brodden til den giftige slange, som løy om Jehova og hans ord. Sannheten gjør en fri fra dens makt. Paulus skrev: «Den brodd som frambringer døden, er synden, og Loven gir synden dens makt.» (1 Kor. 15: 56, NW) Alt det Loven sa, retter den til dem som er under Loven, forat hver munn skal lukkes og hele verden bli straffskyldig overfor Gud. Når vi tenker på dette, hvor nådig er da ikke Jehovas ordning! Vi leser: «Nå kom Loven til ved siden av forat det skulle bli overflod av overtredelse. Men hvor det var overflod av synd, der ble det enda større overflod av ufortjent godhet. Hvorfor? Forat liksom synden hersket som konge sammen med døden, så skulle den ufortjente godhet likeledes herske som konge gjennom rettferdigheten med det evige liv for øye gjennom Jesus Kristus, vår Herre.» — Rom. 3: 19; 5: 20, 21, NW.

¹⁶ For en stor glede vi har anledning til å få! Selv om synden fremdeles hersker i dem som er av denne verden, og leder til døden, så kan likevel ufortjent godhet herske som konge i oss, og lede til livet. «Likeledes med dere: regn dere som virkelig døde med hensyn til synden, men levende med hensyn til Gud ved Kristus Jesus. La derfor ikke synden fortsette å herske. Som konge i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster. Fortsett heller ikke å framby deres lemmer til synden som urettferdighets våpen, men framby dere til Gud som de som er blitt levende av de døde, og framby også deres lemmer til Gud som rettferdighets våpen.» — Rom. 6: 11—13, NW.

17. Hvilke passende spørsmål angående vår handlemåte bør vi stille oss selv?

¹⁷ Kjære leser, hvordan frambyr du deg selv? Hvilken regel for handling er det som styrer ditt liv? Er det prinsipper, troskap mot sannheten, eller er det lidenskap? Er det lydighet mot Guds bud, eller tilfredsstillelse av kjødet? Har du innvigd ditt liv til Jehova? Har du smakt den glede å være regelmessig til stede ved Jehovas vitners menighetsmøter og bibelstudier? Er du blitt så moden at du frambyr deg til tjeneste, lik de tre hundre i Gideons lille hær, om hvem det ble sagt at ’de sto hver på sitt sted’? Vi er enten slaver av synden med døden i vente, eller av lydigheten med rettferdighet i vente.

18. Hvilket valg må vi treffe, og hva kreves det av oss hvis vi skal være på den seirende side?

¹⁸ Vi må velge enten ham som slavebinder eller ham som frigjør. Å støtte Satans løgner, å leve umoralsk eller drive avgudsdyrkelse betyr å støtte kong synd og kong død og få deres lønn. Å tjene Jehova frir oss fra lenker nå, og sikrer oss Guds gave, evig liv. Vil du ta del i å kunngjøre denne befrielsen? Hvis du ikke allerede har gjort det, så meld deg nå på den seirende siden. Den frukt vi tidligere bar, besto av ting som vi nå skammer oss over, for enden på disse ting er døden: «Men nå da dere er frigjort fra synden, men er blitt Guds slaver, har dere deres frukt i form av hellighet, og til slutt evig liv.» (Rom. 6: 22, NW) «La oss gjennom ham alltid ofre et lovprisingsoffer til Gud, det vil si, frukt av lepper som kunngjør hans navn offentlig.» (Heb. 13: 15, NW) Da vil også vi bli overbevist om at hverken død eller liv, hverken engler eller herredømmer eller ting som er her, eller ting som skal komme, eller makter eller høyde eller dybde eller noen annen skapning vil klare å skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

19. Hva må vi gjøre for å vandre i lyset?

¹⁹ Kong synds og kong døds herredømme har vært en mørk natt full av gråt for menneskeslekten. Begynnelsen av den ufortjente godhets herredømme ligner det gryende lys av en ny dag. «Det lider med natten, og det stunder til dag; la oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men ikle oss lysets våpen!» «Dere er alle lysets sønner og dagens sønner. Vi tilhører hverken natten eller mørket.» (Rom. 13: 12; 1 Tess. 5: 5, NW) For å kunne forbli i lyset må vi vandre i broderkjærlighet og holde det nye bud som apostelen Johannes formaner oss til, for mørket holder på å forsvinne og det sanne lys skinner allerede. (1 Joh. 2: 8) Om vi fortsetter å vandre i dette lys, vil det gi oss seier over kong synd.

20, 21. a) Hvilken anklage rettet Djevelen mot Jehova, og hvem beviste at den var en løgn? b) Hvem skal ha del med Kristus Jesus i å rettferdiggjøre Guds navn og i hans seier over kong død?

²⁰ Tenk nå også over Jehovas ufortjente godhets endelige seier over kong død. Satan, opphavsmannen til fiendskap, kom med den anklagen at Jehova var upålitelig og hans ord ikke til å stole på, og dette var alle de himmelske skapninger vitne til. Hvem på jorden ville benekte denne påstanden, bevise at Djevelen er en løgner og kvalifisere seg til å ødelegge ham, og derved opphøye og rettferdiggjøre Jehovas ord og navn? Ikke den første Adam, for han sluttet seg til sammensvergelsen for å forhåne Skaperen. Følgen var at det ikke var noe fullkomment menneske på jorden som kunne ta opp Jehovas sak. Men ved Jehovas ufortjente godhet kom ’Menneskesønnen’ til jorden og kvalifiserte seg til å bli den annen Adam. «Slik står det også skrevet: ’Det første menneske, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en livgivende ånd. Det første menneske er av jorden og ble laget av støv; det annet menneske er av himmelen.» (1 Kor. 15: 45, 47, NW) «For vi vet at nå da Kristus er blitt oppreist fra de døde, dør han ikke mer; døden er ikke herre over ham lenger.» Men Gud oppreiste ham ved å løse dødens veer, for det var ikke mulig at han fortsatt kunne bli holdt fast av den.» (Rom. 6: 9; Ap. gj. 2: 24, NW) Kristus beviste at Djevelen er en løgner, og oppnådde derved de nødvendige kvalifikasjoner. Jehovas lovs majestet kunne ikke holde ham fast i døden, for han var skyldfri, og derfor oppreiste Gud ham som den som gjennom døden beviste seg verdig til å ødelegge den som har midlene til å volde døden, nemlig Djevelen. Seirende utbryter Kristus: «Jeg døde, men se! jeg er levende i all evighet, og jeg har nøklene til døden og til Hades.» — Heb. 2: 14; Åpb. 1: 18, NW.

²¹ Legg merke til hvordan Gud har truffet en kjærlig ordning slik at andre kan få del med Kristus i å rettferdiggjøre Guds navn. I sin drøftelse av oppstandelseshåpet for de trofaste og kalte 144 000 innvigde underprester sier apostelen Paulus: «Men når dette forgjengelige ifører seg uforgjengelighet, og dette dødelige ifører seg udødelighet, da finner det ord sted som er skrevet: ’Døden er oppslukt far evig.’ ’Død, hvor er din seier? Død, hvor er din brodd?’» (1 Kor. 15: 54, 55, NW) Disse vinner seier gjennom Jesus Kristus, og Satan skal om kort tid bli knust under deres føtter. Rettsindige mennesker, de trofaste andre får som har håp om evig liv på jorden, vil også få del i denne seier ved Kristus. Enten det blir ved oppstandelse eller ved at de nå blir ført levende gjennom Harmageddon for å leve for evig i den nye verden, vinner de seier over døden, for de får del i Rikets evige velsignelser. «Og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller pine skal være mer. De forrige ting er forsvunnet.» (Åpb. 21: 4, NW) Dødens herredømme som konge skal bli erstattet med livets herredømme som konge for all tid, når menneskeslektens endelige prøve er slutt.