Hold ekteskapet i ære!

JEHOVAS syn på ekteskapet går klart fram av en rekke skriftsteder, som for eksempel: «Det som . . . Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille,» og: «Jeg vil ikke vite av skilsmisse, sier [Jehova].» (Markus 10: 9; Malaki 2: 16) På den annen side har vi den store motstander, Satan Djevelen, som motarbeider alt som er rent og rettferdig. I disse «siste dager», da «onde mennesker» går «fra vondt til verre», prøver Satan å føre hån og spott over alle Jehovas kjærlige ordninger, ekteskapet innbefattet. (2. Timoteus 3: 1—5, 13; Åpenbaringen 12: 9, 12) I betraktning av den tid vi lever i, bør Jehovas vitner mer enn noensinne være besluttet på lojalt å støtte den guddommelige ordning som ekteskapet er, og holde den ren. — 1. Mosebok 2: 24; Ordspråkene 27: 11; Hebreerne 13: 4.

Problemer i ekteskapet

Det er klart at det kommer til å oppstå problemer i ekteskapet så lenge menneskene er ufullkomne. (1. Korinter 7: 28—34) Men når begge ektefellene er i troen, er grunnlaget godt, og de ekteskapelige bånd skulle da kunne være sterke, for det betyr at Jehova blir tatt i betraktning. Et kristent ekteskap blir lik «en tretvinnet tråd [som] ikke så lett slites av». (Forkynneren 4: 12) Hvis det skulle oppstå uoverensstemmelser eller andre problemer, kan kristne ektefeller legge det hele fram for Jehova i bønn, i tillit til at han vil hjelpe dem. Ofte vil de finne en løsning ved at de i fred og ro drøfter tingene i lys av slike skriftsteder som 1. Korinter 13: 4—8, Efeserne 5: 21—33 og Kolosserne 3: 12—14, 18, 19. Når det bibelske rådet om å ’gifte seg i Herren’ er blitt fulgt, har en derfor et godt grunnlag for å løse problemer i lys av Skriften. — 1. Korinter 7: 39.

Hvis paret ikke får løst problemene tilfredsstillende på egen hånd, kan de kanskje søke råd hos en eldste i den kristne menighet. Når de har Jehovas synspunkt i tankene, bør de kunne bevare ekteskapet og utvikle den enhet og kjærlighet som Gud opprinnelig bestemte skulle rå ektefeller imellom. — 1. Mosebok 2: 24; Ordspråkene 31: 10—12, 28, 30; Matteus 19: 4—6.

Med en ikke-troende ektefelle

Situasjonen kan være noe annerledes når en av ektefellene blir en troende, og den annen part ikke reagerer positivt på budskapet om Riket. Men også da kan en ha et meget godt ekteskap, der mann og hustru viser hverandre kjærlighet. Og, som apostelen Peter sa, kan en kristen hustrus «rene ferd forbundet med dyp respekt» i tidens løp føre til at en ikke-troende ektemann blir vunnet for sannheten. På samme vis kan en nyomvendt ektemann med tiden få sin hustru med. (1. Peter 3: 1—7, NW) Oppstår det større problemer, kan det være nødvendig for den troende å håndtere dem med takt, tålmodighet og utholdenhet, mens «Åndens frukt» alltid blir lagt for dagen. — Galaterne 5: 22, 23.

I visse tilfelle blir den troende sjikanert, truet og slått. Men betyr dette at en kristen ektefelle bør forlate den ikke-troende? Apostelen Paulus gir følgende råd: «En hustru [bør ikke] forlate sin ektemann; men skulle hun virkelig forlate ham, da må hun fortsette å være enslig eller også forlike seg med sin ektemann igjen; og en ektemann bør ikke forlate sin hustru.» Som Paulus påpeker, vil det at ekteskapet bevares, være til åndelig gagn for eventuelle barn. Rent praktisk kan det også være til gagn for den troende ektefellen og barna materielt sett. Men hvis mishandlingen ikke lenger skulle være til å holde ut, eller hvis det skulle stå om livet, kan den troende ektefellen velge å «forlate» den andre. Målet bør imidlertid være å oppnå ’forlik’ med ektefellen igjen om dette er mulig. (1. Korinter 7: 10—16, NW) At en ektefelle ’forlater’ den andre, utgjør ikke i seg selv noe bibelsk grunnlag for skilsmisse og inngåelse av nytt ekteskap. En skilsmisse eller separasjon etter lovens krav kan imidlertid gi en viss beskyttelse mot ytterligere mishandling.

Bibelsk skilsmisse

Kan det foreligge omstendigheter som gjør at en kristen kan ta enda et skritt og få en skilsmisse som gjør at han eller hun blir fri til å inngå nytt ekteskap? Husk Jesu råd: «Det som . . . Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.» Men han gikk videre og pekte på at det kunne finnes en gyldig grunn til skilsmisse, for han sa: «Enhver som skiller seg fra sin hustru av annen grunn enn utukt og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd.» — Matteus 19: 6, 9, vers 9 fra NW; se også 5: 32.

Betyr dette at hvis en kristen går trett av sin ektefelle eller «blir forelsket» i en annen, så kan han fritt benytte seg av en eller annen situasjon som innbefatter utukt, til å skaffe seg en ny partner? Det har dessverre forekommet at personer som har hevdet å være troende og har hatt en troende ektefelle, har benyttet seg av utukt (vanligvis ekteskapsbrudd) på en planlagt og bevisst måte for å få revet over de ekteskapelige bånd de ifølge Bibelen er knyttet til sin ektefelle med. Kan slike mennesker være så dumme at de tror at Jehova ikke kjenner «hjertets tanker og planer»? (Hebreerne 4: 12, 13) Det ser ut til at de har antatt det syn at de kan gjøre seg skyldig i umoral med overlegg, bli utstøtt for et år eller to, og så komme tilbake — med en ny ektefelle — «angre» og bli gjenopptatt i menigheten.

I et slikt tilfelle bør det gå lang tid før de eldste i det hele tatt behandler en søknad om gjenopptagelse. Samvittighetsfulle eldste vil ikke handle forhastet. De må se meget tydelige tegn på frukter som svarer til angeren. Selv om en slik synder i tidens løp ble gjenopptatt, ville det gå mange år før de eldste kunne anbefale ham for spesielle privilegier i menigheten, om de noensinne vil kunne gjøre det. Ikke i noe tilfelle vil dette kunne skje før den uskyldige ektefellen har giftet seg igjen eller er avgått ved døden. (1. Timoteus 3: 2, 12) Vi kan forstå hvor alvorlig den slags planlagt ekteskapsbrudd er i Jehova Guds øyne, når vi tenker på at ekteskapsbrytere som levde under hans rettferdige lov i oldtidens Israel, ble steinet til døde. (5. Mosebok 22: 22) Og uansett hva slags avgjørelser menighetene kan treffe, er det i dag Jehova som er den endelige Dommer. «Gud skal dømme utuktige mennesker og ekteskapsbrytere.» — Hebreerne 13: 4, NW.a

Ekteskapet bør bevares

Visse sider i forbindelse med utukt skal her drøftes meget åpent, til beskyttelse for Guds folk og i håp om at personer med moralske problemer vil gå til den kristne menighet for å få rettledning i hvordan de kan holde en institusjon som ekteskapet, som Jehova har innstiftet, i ære. Dette skjer i harmoni med Skriften, som taler åpenhjertig og rett fram selv når det dreier seg om slike ømtålige og intime spørsmål. — Se 3. Mosebok 20: 10—23; 5. Mosebok 31: 12; Matteus 5: 27, 28; Romerne 1: 26, 27; Judas 7.

Gifte mennesker bør gå inn for å holde ekteskapet sammen i stedet for å lete etter en unnskyldning for skilsmisse. Hvis en ektefelle begår en umoralsk handling og så viser anger, kan den uskyldige ektefellen velge å tilgi for å opprettholde den gudgitte ekteskapsordningen. På den måten kan det vises barmhjertighet, noe som vil være et uttrykk for at en er i besittelse av en annen av Jehovas fremtredende egenskaper. — 2. Mosebok 34: 6; se også Nehemja 9: 17.

Men hvordan stiller det seg om ektefellen ikke angrer, blir utstøtt og til og med bevislig fortsetter å leve i grov umoral? Eller hvordan stiller det seg om den uskyldige ektefellens helse og åndelighet bringes i fare? Det er klart at den bibelske formaningen om å bevare ekteskapet, så sant det i det hele tatt er mulig, ikke må ignoreres. De ord Jesus kom med i Matteus 19: 9, og som er sitert ovenfor, viser likevel at det finnes en grunn for skilsmisse — den eneste bibelske grunn — og det er utukt.

«Utukt» definert

Hva forstår vi her med «utukt»? Det greske ordet som brukes i dette skriftstedet, er porneía. Da Vakttårnet for 1. mai 1973 drøftet dette spørsmålet på sidene 215 og 216, viste det at porneía «kommer fra et rotord som betyr ’å selge’». Det er derfor koblet sammen med prostitusjon, som ble praktisert i mange hedenske templer i det første århundre, og som blir praktisert i bordeller i dag.

Det er riktig at porneía av og til brukes i en mer begrenset forstand, om kjønnslig omgang mellom ugifte (enslige) personer. Et eksempel på en slik begrenset bruk finner vi i 1. Korinter 6: 9 (NW), der «utuktige mennesker» omtales separat og i tillegg til dem som gir seg av med slike ting som ekteskapsbrudd og homoseksuelle handlinger. Men like før, i 1. Korinter 5: 9—11 (NW), brukte Paulus det samme ordet da han rådet de kristne til å la være å omgås «utuktige mennesker». Er det rimelig å tro at han her bare hadde umoralske ugifte personer i tankene? Det kan ikke være tilfellet, for kapittel 6 regner opp en omfattende gruppe ulovlige seksuelle handlinger som de kristne må holde seg borte fra, deriblant ekteskapsbrudd og homoseksuelle handlinger. Vi har også Judas 7 og Åpenbaringen 21: 8, som viser at Gud dømmer «utuktige mennesker» som ikke angrer, til evig tilintetgjørelse. Disse skriftstedene kan neppe begrenses til ugifte mennesker som har seksuelle forbindelser med hverandre. Og påbudet fra det styrende råd i Jerusalem i Apostlenes gjerninger 15: 29 (NW), om ’å fortsette å avholde seg . . . fra utukt’, må forstås slik at det har en mer omfattende anvendelse.b

Det er derfor tydelig at «utukt» brukt i videre forstand, slik det brukes i Matteus 5: 32 (NW) og Matteus 19: 9 (NW), viser til en omfattende gruppe ulovlige seksuelle forhold utenfor ekteskapet. Porneía innbefatter en grovt umoralsk bruk av kjønnsorganene til minst ett menneske (på naturlig eller på pervers måte); og det må også være en annen deltager i den umoralske handlingen — et menneske av det ene eller det andre kjønn eller et dyr.c Selvbesmittelse eller onani er derfor ikke porneía (hvor uforstandig og åndelig farlig en slik praksis enn kan være). Men den dag i dag omfatter uttrykket porneía de forskjellige former for seksuell aktivitet som foregår i et hus hvor det drives prostitusjon, der seksuelle tjenester kjøpes og selges. En person som går til en mannlig eller en kvinnelig prostituert for å kjøpe hvilke som helst seksuelle tjenester, vil gjøre seg skyldig i porneía. — Se 1. Korinter 6: 18.

Gifte kristne

Hva så med seksuelle handlinger mellom ektepar innenfor ekteskapet? Det er ikke de eldstes oppgave å snuse i gifte kristnes seksualliv. Men det er helt klart at Bibelen kommer inn i deres liv. De som vil ’leve et liv i Ånden’, bør ikke ignorere det Bibelen viser om måten Gud tenker på. Og de gjør vel i å lære å hate alt som er urent i Jehovas øyne, innbefattet det som tydelig er perverse seksuelle handlinger. Ektepar bør handle på en måte som gir dem en ren samvittighet, idet de konsentrerer seg om å legge «Åndens frukt» for dagen. — Galaterne 5: 16, 22, 23; Efeserne 5: 3—5.

Hva så om den ene ektefellen ønsker eller endog forlanger å få den andre ektefellen med på noe som helt innlysende er en pervers seksuell praksis? Det som ovenfor er lagt fram, viser at porneía dreier seg om ulovlig seksuell oppførsel utenfor den ekteskapelige ordning. At en ektefelle ved hjelp av tvang får gjennomført perverse handlinger, for eksempel oral eller anal sex, innenfor ekteskapet, vil derfor ikke utgjøre et bibelsk grunnlag for en skilsmisse som kan sette de to ektefeller fri til å gifte seg på nytt.d En troende ektefelle kan føle seg nedtrykt i en slik situasjon, men når vedkommende bestreber seg på å holde fast ved de bibelske prinsipper, vil det resultere i velsignelser fra Jehova. I slike tilfelle kan det være nyttig om paret drøfter problemet åpent og rett ut, spesielt med tanke på at seksuallivet skal være ærbart, sunt og et uttrykk for øm kjærlighet. Dette vil naturligvis utelukke alt som kan smerte eller skade ektefellen. — Efeserne 5: 28—30; 1. Peter 3: 1, 7.

Som det alt er pekt på, er det ikke de eldstes oppgave å agere «politi» når det gjelder det intime ekteskapelige samliv til gifte par i menigheten. Men hvis det blir kjent at et medlem av menigheten praktiserer eller åpent agiterer for perverse seksuelle handlinger innenfor ekteskapet, vil vedkommende avgjort ikke være uklanderlig og kan derfor ikke få spesielle privilegier. Han vil for eksempel ikke kunne tjene som eldste, menighetstjener eller pioner. En slik praksis og agitasjon kan til og med føre til at vedkommende blir utstøtt fra menigheten. Hvorfor?

Galaterne 5: 19—21 (EN) regner opp mange laster som ikke kan regnes som porneía, men som kan føre til at en ikke er kvalifisert til å komme inn i Guds rike. Blant dem er «urenhet» (gresk: akatharsía, som betegner det å være urenslig, fordervet, uanstendig) og «skamløshet» (gresk: asélgeia, som betegner tøylesløshet, løsaktighet, skamløs oppførsel). Når slike laster blir grove, kan de i likhet med porneía gi grunn til utstøtelse fra den kristne menighet, men de gir ikke grunnlag for noen bibelsk skilsmisse. Et menneske som frekt agiterer for sjokkerende og motbydelige seksuelle handlinger, vil gjøre seg skyldig i skamløshet eller «løsaktig oppførsel» (NW). En som har en slik innstilling, kan naturligvis også gå videre og begå porneía, og da vil det foreligge grunnlag for en bibelsk skilsmisse.e Alle oppriktige kristne bør sannelig være sterkt opptatt av å unngå og bekjempe alle slike «kjødets gjerninger»! — Galaterne 5: 24, 25, EN.

Alle som tilhører Jehovas folk, gifte som enslige, bør sky all slags umoral. De bør lojalt støtte alle Jehovas ordninger, den ekteskapelige ordning innbefattet. (Salme 18: 22—26) De som er gift, bør, som «ett kjød», bestrebe seg på å ære Jehova ved å framelske ekte kjærlighet og respekt i sitt ekteskap. (1. Mosebok 2: 23, 24, EN; Efeserne 5: 33; Kolosserne 3: 18, 19) Her som ellers kan de da vise at de ’ikke er av verden’ — en verden som Satan har dratt ned i en sump av umoral og fordervelse, og som nå snart skal ’forgå med alt sitt begjær’. Alle bør huske at «den som gjør Guds vilje, blir til evig tid», og de bør derfor strebe etter å gjøre Guds «vilje» når det gjelder hans dyrebare ordning for ekteskapet. — Johannes 17: 16; 1. Johannes 2: 17.

[Fotnoter]

The New International Dictionary of New Testament Theology sier for eksempel at porneía betyr «ukyskhet, skjøgeliv, prostitusjon, utukt». Den sier også: «Ordgruppen [som innbefatter porneía kan beskrive en rekke utenomekteskapelige seksuelle atferdsformer når de avviker fra aksepterte sosiale og religiøse normer (f. eks. homoseksualitet, promiskuitet, pedofili [seksuell misbruk av barn], og spesielt prostitusjon).» Porneía vil dermed innbefatte ekteskapsbrudd (gresk: moicheía) og kan dekke en mer omfattende gruppe av andre umoralske handlinger utenfor ekteskapet som for eksempel oral eller anal sex og bestialitet.

1979-utgaven av det velrenommerte Greek-English Lexicon of the New Testament and Other Early Christian Literature (av Bauer, Arndt og Gingrich) definerer porneía som «prostitusjon, ukyskhet, utukt — all slags ulovlig seksuell omgang».

[Bilde på side 28]

Vi må ta avstand fra verdens umoral og holde ekteskapet i ære