Selvkontroll nødvendig for å gjøre framskritt
’Føy til deres tro selvkontroll.’ — 2 Pet. 1: 5, 6, NW.
1, 2. a) Hvilke krav ble stilt til greske atleter i gammel tid? b) Hvilken egenskap var meget viktig både for disse atletene og for de kristne, og hvordan viser Paulus dette?
«ØNSKER du å vinne prisen ved de olympiske leker? Tenk over de nødvendige forberedelser du må gjøre, og hvilke følger det vil få: Du må holde streng diett, leve på mat du ikke liker, avholde deg fra lekkerbiskener, trene til de nødvendige og foreskrevne tider, både når det er varmt, og når det er kaldt, ikke drikke noe avkjølende og ikke drikke vin, slik du før har gjort — du må, kort sagt, følge de instrukser som gjelder for en pugilist, på samme måte som du ville underkaste deg de anvisninger som ble gitt av en lege, og deretter melde deg på. Du kan risikere å brekke armen, få foten ut av ledd, måtte svelge en mengde støv og få mange flenger — og likevel bli beseiret.» Dette var den lodd som ifølge den greske filosofen Epiktetos tilfalt greske atleter i gammel tid. Det var ikke noen enkel oppgave de ga seg i kast med. Disse atletene, for eksempel de som løp, gjorde seg iherdige anstrengelser for å vinne berømmelse og en forgjengelig krans. I de olympiske leker vant de en olivenkrans, i de pythiske leker en laurbærkrans og i de isthmiske leker, som foregikk i nærheten av Korint, en furukrans. En atlet måtte følge mange strenge bestemmelser og blant annet legge vinn på å utvise selvkontroll — alt dette for noe som kanskje ville bli et forgjeves forsøk på å vinne personlig ære og en forgjengelig krans!
2 I sitt første kanoniske brev til menigheten i Korint brukte apostelen Paulus disse lekene fra gammel tid som en illustrasjon for å vise hvor viktig det var at de kristne hadde selvkontroll. Han sammenlignet Kristi etterfølgere med dem som deltar i et løp, og sa: «Vet I ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare én får prisen? Løp da således, for at I kan vinne den! Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt [utviser selvkontroll i alle ting, NW].» Paulus utviste tydeligvis selvkontroll, for han sa videre: «Hine [gjør det] for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig. Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været; men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.» (1 Kor. 9: 24—27) Ja, de kristne er lik dem som deltar i et løp, og en løper må tukte seg selv. Han må være måteholden i sine vaner og sørge for å trene regelmessig. I hans tilfelle er selvkontroll nødvendig for at han skal kunne oppnå gode resultater.
3. Hvorfor kan de kristne ha blikket rettet mot himmelen når de utviser selvkontroll?
3 Paulus og de troende i Korint, som han skrev til, både menn og kvinner, deltok i et løp som var av langt større betydning enn de konkurranser atletene deltok i. De løp ikke for å vinne en forgjengelig krans, men «livsens krone», som apostelen Johannes senere skrev om, slik det er nedtegnet i Åpenbaringen 2: 10. For å vinne denne storslagne prisen måtte disse kristne menneskene legge selvkontroll for dagen. Idet de gjorde det, kunne de alle rette blikket mot himmelen. Hvorfor det? Jo, fordi Jehova Gud, som gir de sanne kristne sin hellige ånd, har gitt det største eksempel på selvkontroll i praksis. «Jeg fortsatte å utvise selvkontroll,» sa Jehova gjennom Esaias. (Es. 42: 14, NW) Det kommer selvfølgelig en tid da Gud viser at han er mektigere enn sine fiender, men han mister aldri sin fullkomne selvkontroll. (Es. 42: 13) Jehova sørger alltid for at det er fullkommen likevekt mellom hans fremste egenskaper, nemlig kjærlighet, makt, rettferdighet og visdom. (1 Joh. 4: 8, 16; Sl. 62: 12; 5 Mos. 32: 4; Job 12: 13) Menneskene, som i sannhet har sine begrensninger, forstår kanskje ikke alltid det Jehova gjør, men Jehova er virkelig selve innbegrepet av selvkontroll. — Dan. 4: 34, 35; Es. 55: 8, 9.
4. Hvilken forskjell er det mellom en som har kristen selvkontroll, og en som ikke har det?
4 Men hvorfor skal det nå egentlig legges så stor vekt på selvkontroll? Jo, en som mangler denne egenskapen, reagerer kanskje på en uheldig og uavhengig måte når han blir utsatt for press. Og folk har svært liten tiltro til de råd som blir gitt av en som har lett for å gå til ytterligheter. Dere kristne forkynnere, la derfor «deres forstandighet bli kjent for alle mennesker. Herren er nær». En kristen hvis forstandighet er kjent for alle, en som lever «tuktig og rettferdig og gudfryktig i den nåværende verden», vil bli betraktet som en moden og pålitelig person, en hvis råd, som er basert på Guds Ord, er verd å lytte til. (Fil. 4: 5, NW; Tit. 2: 11, 12) En slik person, som har selvkontroll, kan bli betrodd en ansvarsfull stilling i den kristne menighet. Hvis en på den annen side mangler tilstrekkelig selvkontroll, kan det oppstå problemer, og det kan bli nødvendig med en irettesettelse. Alle kristne må derfor framelske og utvise selvkontroll. Men hvilke framskritt kan de som har denne egenskapen, gjøre?
Framskritt er mulig for mennesker som utviser selvkontroll
5. Hva slags menn skulle Titus utnevne til tilsynsmenn? Hvilken egenskap måtte de i særlig grad legge for dagen?
5 I I det første århundre av vår tidsregning lot apostelen Paulus Titus bli tilbake på Kreta for at han «skulle sette det i rette skikk som ennå sto tilbake, og innsette eldste i hver by». (Tit. 1: 5) Det trengtes menn som hadde selvkontroll, til å tjene i slike stillinger. Paulus skrev: «For en tilsynsmann skal være ulastelig som en Guds husholder, ikke selvgod, ikke vredlaten, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, ikke lysten etter ussel vinning, men gjestfri, glad i det gode, sindig, rettferdig, hellig, avholdende [en som . . . utviser selvkontroll, NW].» (Tit. 1: 7, 8) En slik mann var ikke en som gikk til ytterligheter. Han var ikke selvgod og egenrådig. Du ville ikke finne ham blant støyende og kranglende drukkenbolter. Han var ikke voldsom. Hans selvbeherskelse kom også til uttrykk i at han ikke var «lysten etter ussel vinning». En mann som ville kvalifisere seg til å tjene som tilsynsmann, en mann som de andre troende kunne stole på, måtte være «glad i det gode». Han måtte være «gjestfri» og «sindig». Han måtte spesielt utvise selvkontroll. Når han gjorde det, kunne han unngå å få en ukristen innstilling og å handle overilt.
6. Hva er grunnen til at det stadig har vært større behov for kristne menn som har selvkontroll, og hva bør derfor kristne menn gjøre?
6 Kreta var imidlertid bare en forholdsvis liten øy i det store Middelhavet. Det ble sagt om det gode budskap at det ’overalt i verden bar sin frukt og vokste sin vekst’. Det var ikke lenger forbeholdt jødene, men nådde også ut til menneskene av folkeslagene, til hedningene, som en gang hadde vært fremmedgjort for Gud. (Kol. 1: 5, 6, 21—23, vers 6 fra LB) Etter hvert som kristne misjonærer og evangelister gjennomarbeidet nye distrikter, ble det behov for flere modne menn som hadde selvkontroll, for det ble stadig opprettet nye menigheter. Og hvor mye større er ikke dette behovet i vår tid! Det gode budskap om Guds opprettede rike blir forkynt over hele jorden. Behovet for kristne tilsynsmenn og tjenere som har Guds ånd, slik den gir seg til kjenne i en likevektig kristen levemåte og selvkontroll, er større i vår tid enn noensinne. Dette behovet vil vokse i takt med Jehovas organisasjon her på jorden. Kristne menn bør derfor bestrebe seg på å framelske selvkontroll og andre av Guds ånds frukter. Det privilegium å tjene som tilsynsmenn og andre tjenere i nyopprettede menigheter står åpent for modne, kristne menn som utviser selvkontroll.
7. Hvorfor må tilsynsmannen og andre tjenere i den kristne menighet ha selvkontroll?
7 En kristen tilsynsmann, både på Kreta og andre steder, måtte utvise selvkontroll og ’holde fast ved det troverdige ord etter læren’. Hvorfor det? «For at han kan være i stand til både å formane ved den sunne lære og å tale til rette dem som sier imot.» (Tit. 1: 8, 9) Han måtte ha nøyaktig kunnskap ut fra Guds Ord for å kunne formane og lære det som var sunt. Noen ganger får de kristne alvorlige problemer som de synes det er vanskelig å løse uten hjelp. De kan derfor finne det nødvendig å rådføre seg med en moden bror, for eksempel tilsynsmannen i menigheten. Hvis noen gjør det, er det meget viktig at de får gode råd som er basert på Bibelen. Tilsynsmannen og andre tjenere i menigheten må derfor vise selvkontroll. De må ikke la seg lede av sentimentalitet eller av sine følelser, for deres ord kan ha stor betydning for andres liv. De som har fått det ansvar å føre tilsyn med en menighet, bør ta Bibelens lover og prinsipper i betraktning og henlede deres oppmerksomhet som måtte komme til dem for å få råd og veiledning, på dem. Disse må så selv avgjøre hva de skal gjøre. (Gal. 6: 5) Hvis det er en sak som gjelder en bibelsk lov eller et bibelsk prinsipp, må derfor tilsynsmannen betrakte den ut fra et bibelsk synspunkt. Selv om situasjonen er kritisk og presset stort, må tilsynsmannen passe på at han ikke sier noe som kan tyde på at han mangler selvkontroll.
8. Hva bør en gjøre før en treffer en avgjørelse eller inngår en høytidelig overenskomst?
8 En kristen finner det ikke alltid nødvendig å drøfte et problem med menighetens tilsynsmann. Han kan ofte løse problemet selv ved å henvende seg til Bibelen og til Jehova i bønn. Men hvis du har et alvorlig problem og må treffe en avgjørelse, så husk å vise selvkontroll. Motstå enhver tendens til å være impulsiv eller overmodig. Bevar selvbeherskelsen, uansett hvor betydningsfull avgjørelsen er, og uansett hvor vanskelige forholdene er. Tenk før du handler og taler, for «det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier noe til Gud og først baketter overveier sine løfter». (Ordspr. 20: 25) Mediter og be før du trekker en slutning eller inngår en høytidelig overenskomst. (Pred. 5: 1—4) Stol ikke på din egen forstand. Husk Jehovas ord som kommer til uttrykk i Bibelen, og lev i samsvar med dem. Husk: «[Jehovas] lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; [Jehovas] vitnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis.» — Sl. 19: 8; Ordspr. 3: 1—6.
Menighetsutvalget
9. Hva bør tilsynsmannen og de andre medlemmene av menighetsutvalget være på vakt mot når de skal hjelpe til rette en som har syndet?
9 Det er selvfølgelig mange forskjellige problemer som kan oppstå i den kristne menighet. Selv om tilsynsmannen ikke direkte er blitt bedt om hjelp, kan han derfor til sine tider bli nødt til å forsøke å hjelpe en som på en eller annen måte har syndet, til igjen å komme i et rett forhold til Gud. Ja, det kan bli nødvendig at menighetsutvalget behandler saken. Apostelen Paulus ba Titus om å utnevne menn som var i stand til å «tale til rette dem som sier imot», til tilsynsmenn. (Tit. 1: 9) En vaklende, usikker mann som ikke hadde selvkontroll, ville ikke kunne klare dette. Både tilsynsmannen og de andre medlemmene av menighetsutvalget må derfor ha denne verdifulle egenskapen. Paulus sa til galaterne: «Brødre! om også et menneske blir overlistet av noen synd, da hjelp ham til rette, I åndelige [dere som har åndelige kvalifikasjoner, NW], med saktmodighets ånd; men se til deg selv at ikke du og blir fristet! Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måte Kristi lov!» (Gal. 6: 1, 2) De må ikke la seg lede av sine følelser eller komme med ubeherskede, ubesindige uttalelser. De som har åndelige kvalifikasjoner, må ikke gi etter for sine ufullkomne tilbøyeligheter. Hvis de gjorde det, ville det hindre dem i å gi virkelig åndelig hjelp.
10. a) Hvorfor trenger menighetsutvalget selvkontroll? b) Hvilke skritt bør utvalget ta når en som har begått en alvorlig synd, ikke angrer? Hvilke skritt bør det ta når vedkommende viser anger?
10 Menighetsutvalgets medlemmer trenger uten tvil å ha selvkontroll, slik at de kan la seg lede av prinsipper og ikke av følelser. Hvis innvigde kristne har syndet og begått en handling som gjør det nødvendig at det blir truffet disiplinære forføyninger, men så viser oppriktig anger, bør ikke deres anger ignoreres. En må imidlertid ikke bryte bibelske prinsipper på grunn av sentimentalitet når en skal treffe avgjørelser som angår den kristne menighets velferd og renhet. Til sine tider hender det at en som har begått en alvorlig synd, ikke viser noe som helst tegn på anger, slik at det blir nødvendig å utstøte vedkommende. De ansvarlige brødre i menigheten i Korint handlet i samsvar med Paulus’ inspirerte råd og hadde tilstrekkelig mot til å utstøte en som hadde gjort seg skyldig i blodskam, for at menigheten ikke skulle ta skade i åndelig henseende. Det var bare etter at denne personen hadde lagt oppriktig anger for dagen, at menigheten ble oppfordret til å tilgi ham og vise ham kjærlighet. (1 Kor. 5; 2 Kor. 2: 1—11) Menighetsutvalgene i vår tid må også vise selvkontroll, slik at de ikke er harde og ubarmhjertige når det er på sin plass å vise mildhet og kjærlighet, og slik at de ikke er ubestemte og svake når det er nødvendig å vise fasthet og besluttsomhet.
Selvkontroll nødvendig for alle
11. Hva kan sies om en kristen hustru som har selvkontroll, og hva blir hun beskyttet mot?
11 Selvkontroll er absolutt nødvendig når personlige problemer eller problemer som har oppstått i menigheten, skal løses. Når kristne menn legger denne gode egenskapen for dagen, kan det føre til at de får større tjenesteprivilegier. Selvkontroll er imidlertid en egenskap som alle kristne må ha hvis de ønsker å gjøre framskritt. Gudfryktige kvinner som utviser selvkontroll, kan være til stor hjelp i menigheten. De gode resultater av at en kristen kvinne viser selvkontroll, kan først og fremst merkes i hjemmet. En kristen hustru som har denne egenskapen, er et godt eksempel i ord og gjerning. Hun er lik den gode kvinne som blir omtalt i Ordspråkene 12: 4, men svært ulik den dårlige kvinne som blir omtalt på samme sted. Det sies der: «En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans bein.» En kristen hustru og mor, som tar seg av sine plikter i hjemmet og sine barn og søker Guds rikes interesser, holder seg borte fra de ting som kjennetegner ørkesløse kvinner, som mangler selvkontroll. Hun blander seg ikke opp i andres saker, farer ikke med sladder og blir ikke forledet til å oppføre seg usømmelig. Nei, hun holder seg travelt opptatt med rette gjøremål og viser seg således å være til velsignelse for sin ektemann, sine barn og alle sine omgangsfeller. — 1 Tim. 2: 15; 5: 11—15.
12. På hvilken måte kan en kristen kvinne som utviser selvkontroll, utvide sin tjeneste?
12 En kristen kvinne som viser selvkontroll, kan også utvide sin tjeneste. Hun kan få det privilegium å hjelpe andre kvinner i forkynnelsesarbeidet under tilsynsmannens ledelse og i samsvar med den ordning som er truffet i menigheten for at nye og svake skal få opplæring og personlig hjelp. Det er imidlertid tydelig at en innvigd kvinne som mangler selvkontroll og stadig går til ytterligheter når det gjelder klesdrakt og oppførsel, ikke kan bli brukt til å hjelpe andre kvinner i tjenesten. (1 Tim. 2: 9, 10; 1 Pet. 3: 3, 4) Hva slags eksempel setter hun hvis hun tretter med andre kvinner i menigheten, kanskje til og med om bagateller? Hun setter ikke noe godt eksempel. En kristen kvinne som ønsker å gå framover mot modenhet og få det privilegium å hjelpe noen i forkynnervirksomheten, noe som alt sammen vil være til pris for Jehova, må derfor framelske og utvise selvkontroll.
13. Hvordan kan eldre kristne som utviser selvkontroll, hjelpe andre?
13 Men hvordan forholder det seg med eldre brødre og søstre i den kristne menighet? De må også utvise selvkontroll. Og når de gjør det, kan også de være i stand til å hjelpe andre. Tenk bare på hvor mange års erfaring i tjenesten for Gud en eldre kristen kan ha, og hvilke velsignelser han derved har oppnådd. Det er forståelig at yngre, mindre erfarne kristne ofte må henvende seg til slike som har tjent Jehova trofast i en rekke år, for å få hjelp. De må selv treffe sin avgjørelse, men en eldre, innvigd tjener for Jehova kan til sine tider hjelpe den som spør, ved å fortelle en opplevelse han selv har hatt, og henlede oppmerksomheten på bibelske prinsipper.
14. a) Hvorfor er det en fornøyelse å være sammen med eldre mennesker i den nye verdens samfunn? b) Hvordan kan noen av våre eldre kristne brødre bidra til å fremme forkynnelsen, selv om de ikke er i stand til å gjøre så mye som før i tjenesten for Jehova?
14 Høy alder kan imidlertid by på visse problemer i form av dårlig helse og avtagende krefter. Eldre kristne må derfor framelske selvkontroll, slik at de kan bevare sin glede trass i sine vanskeligheter. Hvor ofte finner vi ikke at eldre mennesker i denne tingenes ordning er gretne, lunete og vanskelige å gjøre til lags! Det er ikke noe særlig hyggelig å være sammen med dem. Eldre mennesker i den nye verdens samfunn av Jehovas vitner legger imidlertid vinn på å framelske og utvise selvkontroll, og det er derfor en fornøyelse å snakke med dem og gå sammen med dem i tjenesten. Noen av dem er riktignok ikke i stand til å gjøre så mye nå som de en gang har gjort i tjenesten for Jehova. Men ved å vise selvkontroll er de i stand til å gjøre framskritt og stadig oppnå større åndelighet, og ved sin standhaftighet og eksemplariske oppførsel kan de anspore de yngre til å gå inn for den kristne virksomhet. De mange livshistoriene til eldre Jehovas vitner som blir gjengitt i Vakttårnet, tjener som en kilde til stor oppmuntring. Ja, eldre kristne forkynnere bidrar på mange måter til å fremme forkynnelsen av det gode budskap om Riket. — Ordspr. 16: 31.
15. Hva vil det at unge kristne viser selvkontroll, føre til?
15 Men hva med dere unge? Hvis dere utviser selvkontroll, vil dere gjøre deres foreldre lykkelige. Mange av barna i denne onde tingenes ordning mangler selvkontroll og oppfører seg på en tåpelig måte, slik at de gir sine foreldre store problemer. De er uforstandige. Hvorfor skulle dere ønske å være lik dem? Ordspråkene 17: 25 sier: «En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.» Hvis du som en kristen ungdom framelsker selvkontroll, vil du etter all sannsynlighet vinne Jehovas, dine foreldres og andres godkjennelse. Hvordan du oppfører deg, har mye å si, for «allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett». (Ordspr. 20: 11) Hvis du er en ung kristen som utviser selvkontroll, vil du sannsynligvis få forskjellige privilegier og plikter i hjemmet. Også på det sted hvor menigheten har sine møter, i Rikets sal, vil du kunne hjelpe til, for eksempel med å gjøre rent, og du kan kanskje også få andre oppgaver hvis du viser at du kan ta hånd om tingene på en tilfredsstillende måte. Selvkontroll vil også hjelpe deg til å oppnå større dyktighet. Selvkontroll er derfor en egenskap som også unge kristne må ha for at de skal kunne gjøre framskritt.
Utvis selvkontroll og fortsett å gjøre framskritt
16. Hvordan kan alle kristne ha gagn av å framelske og utvise selvkontroll?
16 Det er derfor tydelig at alle kristne vil ha gagn av å framelske og utvise selvkontroll. Ved hjelp av denne egenskapen kan alle innvigde tjenere for Jehova Gud forbedre kvaliteten av sin tjeneste for ham og sin tilbedelse i sin alminnelighet. Det er mange muligheter for å utvise kristen selvkontroll. Modne mennesker som legger denne frukt av Jehovas hellige ånd for dagen, handler på en måte som bidrar til Guds jordiske organisasjons enhet og framgang. De skaper ikke problemer eller splittelse innen den kristne menighet. De som mangler selvkontroll, kan ikke bli betrodd større ansvar, men hvis du har denne egenskapen, kan du bli betrodd ansvarsfulle oppgaver og vil kunne ivareta dine forpliktelser på rette måte. En vil kunne stole på at du har et likevektig syn på tingene når det skal treffes en avgjørelse. Du kan således utvide din tjeneste og høste store gleder og velsignelser.
17. Nevn to viktige grunner til at de kristne bør utvise selvkontroll.
17 Selvkontroll er imidlertid ikke bare viktig for at du som en kristen skal kunne gjøre framskritt. Nei, du må ha selvkontroll for å kunne oppnå liv i Guds lovte, nye ordning. Paulus skrev: «Men om noen også strider i veddekamp, får han dog ikke kransen hvis han ikke strider på den rette måte.» (2 Tim. 2: 5) For å oppnå Jehovas godkjennelse og vinne evig liv må vi oppfylle Jehovas krav og følge de regler han har fastsatt. La oss derfor «avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt, idet vi ser på troens opphavsmann og fullender, Jesus». (Heb. 12: 1, 2) Følg hans eksempel. Han la selvkontroll for dagen. En som påberoper seg å følge Kristus, men som forsettlig ignorerer behovet for å vise selvkontroll, kommer ikke til å vinne prisen, evig liv, like lite som en atlet i gammel tid kunne vente å bli seierherre hvis han ringeaktet tukt og ikke viste selvbeherskelse. Det forholder seg selvfølgelig slik at de kristne hverken kan eller skal dømme hverandre. (Rom. 14: 4) Vi kan være forvisset om at Jehova «dømmer uten å gjøre forskjell, etter enhvers gjerning». (1 Pet. 1: 17) Hvor hardt bør ikke derfor hver og en av oss arbeide for å framelske og utvise Jehovas ånds frukter, innbefattet selvkontroll! Det er livet det gjelder!
18. Hva kan en kristen allerede nå avgjøre?
18 En kristen kan allerede nå avgjøre om han løper i det kristne løp på en slik måte at han kan ha håp om å vinne denne prisen. Paulus kunne ved slutten av sitt jordiske liv, etter at han hadde utholdt mer enn noen atlet på sin tid, si: «Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger da rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på hin dag, dog ikke meg alene, men alle som har elsket hans åpenbarelse.» (2 Tim. 4: 7, 8) Paulus var forvisset om at han hadde løpt trofast i det kristne løp, og at han ville motta «rettferdighetens krans», som nå var blitt skjenket både ham og alle andre åndsavlede kristne som har vært trofaste like til døden. Men enten du har et himmelsk eller et jordisk håp, bør du utvise selvkontroll og løpe på en slik måte at du kan være forvisset om at du har Jehovas godkjennelse og vil vinne evig liv, såfremt du fortsetter slik du har begynt.
19. Hvorfor bør vi ’til vår tro føye selvkontroll’?
19 Vær derfor fast besluttet på å vise selvkontroll. Sørg for at du på en eller annen måte gjør nytte for deg i Jehovas jordiske organisasjon. Du kan gjøre det enten du er ung eller gammel. For å kunne oppnå og bevare selvkontroll må en selvfølgelig legge anstrengelser for dagen, til sine tider store anstrengelser. Men det er nødvendig for at en som en kristen skal kunne gjøre framskritt. Ens liv avhenger dessuten av det. Vi bør derfor ’til vår tro føye dyd, til vår dyd kunnskap, til vår kunnskap selvkontroll’. — 2 Pet. 1: 5, 6, NW.