Hva er det bibelske syn?

Alle tjener en gud

UANSETT hva et menneske selv mener, er det et faktum at det tjener enten universets Skaper, Jehova Gud, eller ham som står i opposisjon til Skaperen, nemlig Satan Djevelen. Hvordan kan vi si det?

I Bibelen finner vi et prinsipp som tydelig viser dette. Vi leser: «Vet I ikke at når I byr eder fram for noen som tjenere til lydighet, da er I også tjenere under den som I så lyder, enten det er under synden til død eller under lydigheten til rettferdighet?» (Rom. 6: 16; Matt. 6: 24) Hvis vi handler i strid med Guds vilje, tjener vi altså Guds motstander. Uansett om vi tror på Satan eller ikke, tjener vi Satans interesser ved å la oss forme av verden og følge dens urettferdige veier.

For å kunne tjene den sanne Gud må vi kjenne hans vilje, slik den kommer til uttrykk i Bibelen. Det hjelper ikke å hevde, som noen gjør, at vi vet hva som er rett, og at vi ikke trenger Bibelen. Hvorfor skulle den som mener at han gjør det som er rett, være redd for å undersøke hva Bibelen sier? Tyder ikke hans uvilje mot å gjøre det på at han i sitt hjerte vet at han burde forandre sin livsførsel?

Det er også uforstandig å godta det andre sier, uten selv å undersøke saken. Selv om en er nidkjær for en sak og tror at en gjør det som er rett, kan en uten selv å vite det tjene Satan som gud. Nidkjærhet og oppriktighet er ikke nok. Et eksempel på dette har vi i forbindelse med mange av jødene i det første århundre av vår tidsregning. Apostelen Paulus skrev om dem: «Jeg må gi dem det vitnemål at de er brennende for Gud. Men det er en iver uten kunnskap; for de kjenner ikke rettferdigheten fra Gud og strever etter å grunne sin egen rettferdighet; derfor har de ikke bøyd seg inn under Guds.» (Rom. 10: 2, 3, UO) Det var imidlertid misforstått nidkjærhet, for de forfulgte Jesu Kristi sanne etterfølgere. Som apostelen Paulus skrev til de kristne i Tessalonika: «Jødene . . . tekkes [ikke] Gud og står alle mennesker imot, idet de hindrer oss fra å tale til hedningene, så de kan bli frelst, for at de alltid må fylle sine synders mål.» — 1 Tess. 2: 14—16.

Dette understreker hvor farlig det er å ha ufullstendig kunnskap om Guds vilje. Jødene i det første århundre kjente innholdet av de hebraiske skrifter, for hver eneste sabbat ble det lest fra disse skriftene i synagogene. (Luk. 4: 17—21; Ap. gj. 15: 21) De unnlot imidlertid å handle i samsvar med Skriften og forkastet de beviser for at Jesus var den lovte Messias, som Skriften inneholdt. De nektet å tro den sannhet som ble åpenbart ved Jesus. Fordi de selv ønsket det, fortsatte deres kunnskap om Guds vilje å være ufullstendig.

Dette førte til at mange jøder gjorde Djevelen til sin gud. På hvilken måte? De gjorde det ikke ved å si at de tjente Djevelen, men ved å legge for dagen en morderisk innstilling overfor Jesus. Derfor sa Jesus rett ut til dem: «Var Gud eders far, da elsket I meg; for jeg er utgått fra Gud og kommer fra ham; for jeg er heller ikke kommet av meg selv, men han har utsendt meg. Hvorfor skjønner I ikke min tale? Fordi I ikke tåler å høre mitt ord. I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.» — Joh. 8: 42—44.

De eneste som Gud godkjenner som sine tjenere, er følgelig de som tar imot hele hans åpenbarte sannhet og lever i samsvar med den. Jehova Gud fordrer utdelt hengivenhet. (5 Mos. 5: 9, NW) Hva betyr dette for deg? Det betyr at hvis du ønsker å behage Gud, må du godta hele Guds Ord og samvittighetsfullt følge det i alle livets gjøremål.

Kan noen si at de gjør det, hvis de lar seg lede av overtro eller følger hedenske, religiøse skikker samtidig som de kaller seg kristne? Forskjellige steder i verden finnes det mennesker som hevder at de er kristne, men som likevel rådfører seg med astrologer eller spåmenn, selv om Bibelen fordømmer dette. (5 Mos. 18: 10—12) Noen går også til «medisinmenn» i håp om å bli helbredet for forskjellige sykdommer. De ser ikke noe galt i at medisinmannen påkaller forskjellige guder under ritualet. Tjener slike mennesker den sanne Gud? Hvordan kan de gjøre det i betraktning av at hans Ord sier: «Hva samlag har rettferd med urett?» — 2 Kor. 6: 14.

Det var nettopp dette de troløse israelitter gjorde seg skyldig i. De hevdet at de tjente Jehova, men frambar samtidig offer til andre guder. De så ikke noe galt i å føre inn avguderiske skikker i tilbedelsen av Jehova. (Jer. 44: 16—19) Men hadde Jehova behag i deres tilbedelse? Nei. Profeten Jeremias sa til dem: «Det at I har brent røkelse i Judas byer og på Jerusalems gater, I og eders fedre, eders konger og eders høvdinger og landets folk, mon Herren ikke har kommet det i hu og tenkt på det? Og Herren kunne ikke mer tåle det for eders onde gjerningers skyld, for de vederstyggeligheters skyld som I gjorde, og så ble eders land til en ørken og en ødemark og til en forbannelse, så ingen bor der, som det ses på denne dag. Fordi I brente røkelse og syndet mot Herren og ikke hørte på Herrens røst og ikke levde etter hans lov og bud og vitnesbyrd, derfor rammet denne ulykke eder.» — Jer. 44: 21—23.

Jehova Gud forandrer seg ikke. (Mal. 3: 6) Alle som ikke er fullstendig hengitt til den sanne tilbedelse, vil bli rammet av ulykke. Hvorfor det? Ettersom de ikke står på Jehovas side, tjener de Satan Djevelen og hans onde demoner. Apostelen Paulus skrev til de kristne i Korint: «Det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud.» — 1 Kor. 10: 20.

Det forholder seg på samme måte hvis vi hevder at vi tilber den sanne Gud, og samtidig viser skapte ting utilbørlig ære. Dette er en alvorlig ting. Den trofaste mannen Job viste at han var klar over dette, da han sa: «Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred fram, ble da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss? Nei, også det ville være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høye.» (Job 31: 26—28) Hvis vi bruker bilder som en hjelp i tilbedelsen eller tilber et menneske eller noe annet som en gud, kan vi da si at vi tjener den sanne Gud? Bibelen svarer: «Jeg er Herren [Jehova, NW], det er mitt navn, og jeg gir ikke noen annen min ære eller de utskårne bilder min pris.» (Es. 42: 8) Hvis en tilbeder av den sanne Gud fornektet ham i sitt sinn eller ved det han gjorde, hvem ville han da i virkeligheten tilbe? Hvem ville da være hans gud? Svaret er: «Denne verdens gud», Djevelen.

Du ønsker helt sikkert ikke å tilbe Djevelen. Gjør Jehova til din Gud. Elsk ham av et udelt hjerte. Gi uttrykk for din kjærlighet ved å holde hans bud.