Ta alt med kjærlighet, og du kan greie det
LYKKELIGE er de som kan det! I denne gamle verden er vi alle tilbøyelige til å gjøre litt opprør av og til eller bli irritert over noe vi kanskje blir nødt til å tåle. Det kan være en irettesettelse eller en ulykke, rasediskriminering eller kanskje bare det daglige, rutinemessige arbeid for å tjene til livets opphold eller for å ta seg av hjem og familie. Ønsker du å kunne greie det din lodd i livet medfører, uten å gjøre opprør eller bli irritert? Ta da alt med kjærlighet, og du vil kunne greie det.
Det kan naturligvis være tilfelle da en synes at det ville være mye lettere å løpe fra det hele. Det at det finnes så mange forlatte hustruer og barn, viser at det er mange familiefedre som gjør nettopp dette. Noen mennesker forsøker å flykte åndelig sett for i øyeblikket å glemme sin lodd i livet. Dette kalles eskapisme og blir definert som «det å hengi seg til dagdrømming og underholdning for å flykte fra virkeligheten eller den rutinemessige virksomhet; spesielt vanemessig tankeflukt av dette slag». En form for eskapisme er tilbøyeligheten til å hengi seg til dagdrømming for å tilfredsstille sin forfengelighet. En ytterliggående form for dette er det at en sinnssyk person for eksempel innbiller seg at han er Napoleon eller en annen «stor» mann. Eskapisme gir seg også utslag i at vedkommende trekker seg inn i et skall av selvmedlidenhet eller legger seg til et martyrkompleks. Alle slike former for eskapisme er et tegn på umodenhet og løser selvfølgelig ingen problemer.
Den rette, modne og forstandige måten å ta tingene på er å ta dem med kjærlighet. Dette skal ikke forstås slik at tro og håp ikke kan hjelpe en. Det er ikke tvil om at begge deler både kan og vil det. Kjærligheten vil imidlertid hjelpe en i enda større grad, for «størst blant dem er kjærligheten». — 1 Kor. 13: 13.
Hva det enn er som blir krevd av deg, vil kjærlighet hjelpe deg til å kunne greie det. Dette gjelder for eksempel også det å ta imot en irettesettelse. Hvis barn elsker sine foreldre, sine lærere og sine foresatte, hvis både gamle og unge elsker dem som er satt over dem, uansett hvor eller hvem det er, vil de kunne ta imot undervisning, og irettesettelse uten å bli irritert eller gjøre opprør. Da vil de føle det slik som David da han sa: «La en rettferdig slå meg i kjærlighet . . .! For sådan hodeolje vegre mitt hode seg ikke.» — Sl. 141: 5.
Noe som skyldes en misforståelse, kan ofte være vanskelig å komme over. Du synes kanskje at den andre burde ha visst bedre, at han har trukket forhastede slutninger eller har handlet utilgivelig selvisk. Kjærlighet vil imidlertid få deg til å unnskylde den andre, til å være tålmodig og forsøke å ordne opp i saken. Kjærlighet vil også hjelpe deg til ikke å være altfor nærtagende i din omgang med andre, noe som vil føre til at det blir lettere for deg å greie å overvinne forskjellige problemer. Det vil hjelpe deg til å ’fortsette å bære over med andre’. — Kol. 3: 13, NW.
Hvordan ville du ta det hvis du plutselig mistet ditt arbeid, ditt hjem eller en av dine kjære? Ville du «si Gud farvel og dø», slik Jobs hustru var uforstandig nok til å råde sin mann til å gjøre? Eller ville du ta det med kjærlighet og være takknemlig for at du ikke var blitt rammet av noe som var enda verre? Job sa: «Skal vi bare ta imot det gode av Gud og ikke også det onde?» — Job 2: 9, 10.
Nærer noen fordommer imot deg av kulturelle, økonomiske, nasjonale eller rasemessige grunner? Er du utsatt for forfølgelse på grunn av din religion? Kjærlighet vil avholde deg fra å bli oppbrakt, fra å bli bitter og fra å være opptatt med å tenke ut planer om hevn og gjengjeldelse. Den vil i stedet få deg til å ta det slik Jesus gjorde da han ba og sa: «Fader, forlat dem! for de vet ikke hva de gjør.» — Luk. 23: 34.
Kanskje du er en familiefar hvis lodd det er hver dag å utføre et ensformig arbeid for å kunne forsørge dem som er avhengig av deg? Kjærlighet til din familie skulle, imidlertid få deg til å bære denne byrden uten å føle deg altfor nedtrykt. Husk at din familie ser hen til deg som sin forsørger; de er ditt kjøtt og blod, de er dine! Er ikke den kjensgjerning at du er i stand til å forsørge dem, av langt større betydning enn akkurat på hvilken måte du skaffer til veie det de trenger? Jo, naturligvis! — 1 Tim. 5: 8.
Det samme gjelder naturligvis også hvis du er en hustru og mor. Uten kjærlighet til familien kan det daglige arbeid med, å re senger, lage mat, vaske klær og stryke, gjøre rent og handle og ellers ta deg av barna, bli litt av et ork. Men hvis du elsker din mann og forsørger, dine barn som du har unnfanget og satt til verden ved det mirakel som fødselen er, da vil du forstå i hvor høy grad dine anstrengelser bidrar til deres velvære og lykke, og det vil ikke bli så vanskelig for deg å greie din oppgave. — Ordspr. 31: 10—31.
Ja, hva det enn kan være — for eksempel store forpliktelser som du ikke med god samvittighet kan unndra deg — så ta alt med kjærlighet, og du vil kunne greie det. Det er interessant å merke seg at vitenskapsmennene endelig er blitt klar over betydningen av en slik kjærlighet. Antropologen Ashley Montagu sier i sin nyeste bok (1962) The Humanization of Man: «Dette er ingen ny oppdagelse, det som er nytt, er at vitenskapsmennene skulle gjenoppdage disse sannheter, ved vitenskapelige metoder. Vår tids vitenskapsmenn som arbeider på dette felt, gir en vitenskapelig begrunnelse for eller anerkjenner gyldigheten av Bergprekenen og den gylne regel: Å gjøre mot andre det en vil at de skal gjøre mot en selv, og å elske sin neste som seg selv.»
For om lag 3500 år siden ble Moses inspirert til å skrive: «Du skal elske din neste som deg selv,» og for over 1900 år siden viste Jesus at kjærligheten er innbegrepet av alt det et menneske plikter å gjøre, nemlig å elske Gud og sin neste som seg selv. De forsto betydningen av kjærlighet. — 3 Mos. 19: 18; Mark. 12: 30, 31.
Apostelen Paulus gir oss en særlig utførlig beskrivelse av kjærligheten: «Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, oppblåses ikke, den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde; den gleder seg ikke over urettferdighet, men gleder seg ved sannhet; den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort.» Ettersom kjærligheten kan utrette alt dette, er det ikke da rimelig at når du tar alt med kjærlighet, da kan du greie det? — 1 Kor. 13: 4—8.