Tungetale, henrykkelse og stemmer — bør du være på vakt?

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Sør-Afrika

SØNDAGENS kveldsgudstjeneste i en sørafrikansk pinsemenighet var i full sving. Et mirakel fant sted! En asiatisk kvinne stod fram og begynte å snakke et fremmed språk. ’Det må være en guddommelig åpenbaring!’ tenkte de andre medlemmene av menigheten.

Men en annen kvinne og datteren hennes ble slått av noe de syntes var merkelig. De spurte pastoren hva kvinnen egentlig hadde sagt. Til deres overraskelse innrømmet pastoren, som forstod det språket kvinnen snakket, at utbruddet hennes hadde vært både vulgært og uanstendig. Enda mer forbløffende var hans innrømmelse av at «det finnes både gode og onde ånder».

Du har kanskje lært at slike fenomener som tungetale vitner om den hellige ånds virksomhet. I så fall synes du kanskje at ovennevnte opplevelse virker foruroligende. Kan det være mulig at «onde ånder» taler i en kirke? Fordomsfrie mennesker har grunn til å spørre om det som fant sted ved denne anledningen, virkelig skriver seg fra Gud.

Forskeren Barbara Rosen, som har utgitt en bok som heter Witchcraft (hekseri), har uttalt at alle slike fenomener som krampetrekninger, utøvelse av en uvanlig styrke og hallusinasjoner — ofte knyttet til tilbedelse — er typisk for dem som er besatt av onde ånder. Denne forfatteren sier at «hundrevis av såkalte kristne sekter i Afrika (og i avsidesliggende deler av Amerika) fortsatt betrakter trance oppnådd under krampetrekninger som ’en tilkjennegivelse av Den Hellige Ånd’, og de bygger opp sin tilbedelse med tanke på å oppnå denne tilstanden». — Uthevet av oss

Derfor kan vi spørre: Kan det være at mennesker som i oppriktighet tilber Gud, blir bedratt av onde åndeskapninger? ’Kan det være mulig?’ spør du kanskje. ’Forteller ikke også Bibelen om at tjenere for Gud har opplevd slike ting?’

Tungetale

Den mirakuløse gaven å tale i tunger ble første gang gitt av Gud til de omkring 120 av Kristi disipler som var samlet i Jerusalem under den jødiske høytiden pinsen i år 33. Men var dette bare et opptrinn som fant sted for å tiltrekke nysgjerriges oppmerksomhet? Nei, Bibelen viser tydelig at hensikten med dette var å forkynne for utlendinger som besøkte Jerusalem. De trengte også å få kjennskap til «Guds storverk». (Apostlenes gjerninger 2: 8—11; 1: 15) Det som ble sagt på disse ’språkene’, var verken noe uforståelig vrøvl eller noe uanstendig. Det ble klart og tydelig forstått.

Denne gaven var en del av de første kristnes tilbedelse. Men apostelen Paulus påpekte i 1. Korinter 13: 8: «Tungene skal tie.» Etter hvert som menigheten vokste og ble moden, var ikke disse «tungene» nødvendig lenger.

Hva så med den mirakuløse tungetale i vår tid? Som det ble vist i begynnelsen av denne artikkelen, kan innholdet av en slik «mirakuløs» tale vitne om alt annet enn gudfryktighet. En tidligere hinduisk prest som sluttet seg til en pinsemenighet, sa dessuten at enkelte til sine tider «også nevner navnene på hinduiske guder, for eksempel ’Siva, Siva, Siva’, når de roper».

Når noen i et slikt kirkesamfunn taler på et fremmed språk, er det vanligvis ingen som forstår det som blir sagt. Apostelen Paulus sa imidlertid: «Derfor må den som taler i tunger, be om å kunne tyde det han selv sier.» (1. Korinter 14: 13) Dette rådet blir sjelden fulgt. Bablingen har absolutt ingen likhet med de ordentlige tilkjennegivelsene av Guds ånd som de kristne i det første århundre var vitne til. Den bærer tydelig preg av at det dreier seg om et demonisk bedrag.

Henrykkelse

Gud har også brukt henrykkelse for å overbringe budskaper. Apostelen Peter kom for eksempel i en henrykkelse som gjorde ham mentalt forberedt på å døpe de første uomskårne hedningekristne. (Apostlenes gjerninger 10: 9—48) Men en slik henrykkelse, som hadde et bestemt formål, var helt annerledes enn de former for henrykkelse eller trance som enkelte opplever i dag.

Avisen The Daily News, som kommer ut i Durban i Sør-Afrika, omtalte en seremoni viet til den hinduiske gudinnen Draupadiamman som blant annet består i å gå på glødende kull: «Prosesjonen begynner ved en elv i nærheten hvor medlemmer av det religiøse samfunnet, som har fastet i 18 dager, gjennomgår en seremoniell renselse og faller i trance. Deretter blir det vanligvis hengt frukt på dem ved hjelp av kroker som festes i huden deres, og kinnene og tungen deres blir gjennomboret av messingnåler.» Etter at medlemmene av det religiøse samfunnet har gått over det glødende kullet i gropen, «blir krokene og nålene tatt ut av dem, og de kommer til bevissthet igjen uten at de har blødd, følt smerte og tydeligvis uten at de kan huske noe av det som har skjedd».

Hvor annerledes er ikke dette fra det Peter opplevde! Han var seg fullstendig bevisst hva som skjedde, og han ble ikke bedt om å begå noen grusomme handlinger. De motbydelige og masochistiske handlinger som er forbundet med våre dagers form for henrykkelse eller trance, viser at det er demoner som står bak.

Stemmer

Tidlig på 1400-tallet begynte en 13 år gammel fransk bondepike å høre en stemme som hevdet at den var Guds stemme. Hun begynte etter hvert å adlyde denne stemmen, og det førte til slutt til at hun ble leder for den franske hær — og det endte med at hun ble brent på bålet! Hennes navn var Jeanne d’Arc.

Det er også mange i dag som hevder at de hører stemmer. Ofte sier disse stemmene noe som motsier det Gud har uttalt i Bibelen. Da Jeanne d’Arc engasjerte seg i politiske kriger, gikk hun faktisk imot Jesu tydelige uttalelse om sine disipler, nemlig at de ikke skulle være «av verden». — Johannes 17: 16.

Bibelen advarer oss mot å vende oss til «gjenferd og spådomsånder, til dem som visler og mumler». (Jesaja 8: 19) Bibelen inneholder alle de prinsipper og retningslinjer de kristne trenger for å treffe en forstandig avgjørelse i dette spørsmålet. (2. Timoteus 3: 16, 17) Og siden Bibelen ble ferdigskrevet omkring år 98 etter Kristus, er ikke engler blitt brukt til å overbringe budskaper til Guds folk. Stemmer fra åndeverdenen som er blitt hørt deretter, er derfor demoners stemmer.

De onde ånders opprinnelse

Men hvem er disse onde ånder som tydeligvis står bak okkulte fenomener? Mange tror at de er de dødes sjeler. Bibelen sier imidlertid at sjelen er dødelig, og om de døde sier den: «De døde vet slett ingen ting.» (Forkynneren 9: 5; Esekiel 18: 4, 20, GN) De må derfor ha en annen opprinnelse.

En gang ble de som nå er onde ånder, regnet med blant Guds trofaste engler. De ble skapt lenge før menneskene, og de tjente Gud lojalt. Men så gjorde noen engler opprør. De forlot sine oppgaver i himmelen og ikledde seg en menneskelig skikkelse. Hvorfor gjorde de det? For å hengi seg til ulovlige kjønnslige forbindelser med kvinner her på jorden. Den opprinnelige opprører, Satan Djevelen, var uten tvil for en stor del ansvarlig for at de tok et slikt perverst skritt. (Åpenbaringen 12: 4) Deres innvirkning på det menneskelige samfunn var så nedbrytende at Gud måtte utslette den daværende generasjon av mennesker ved hjelp av en flom. Disse tidligere engler — som da var blitt demoner — ble tvunget til å vende tilbake til sin åndelige tilstand, men de var fremmedgjort for Gud og befant seg nå i åndelig mørke. Dette mørket har de vært fengslet i hele tiden siden. — 1. Mosebok 3: 1—24; 6: 1—7; Judas 6; Åpenbaringen 12: 9.

Siden Satans engler ikke lenger kan ikle seg menneskelig skikkelse, har de tatt i bruk svært bedragerske metoder for å påvirke folk, deriblant dem som Bibelen omtaler som «falske apostler, troløse arbeidere som opptrer som om de var Kristi apostler. Det er ikke noe å undres over, for selv Satan skaper seg om til en lysets engel». (2. Korinter 11: 13, 14) Det bør derfor ikke overraske oss å få vite at noen av Satans «troløse arbeidere» er religiøse ledere.

Det er imidlertid mulig å rive seg løs fra demonenes påvirkning. For å gjøre det må en forkaste religioner som fremmer spiritistiske handlinger. (2. Korinter 6: 14—18) Det er selvsagt ikke lett å gjøre dette. Men Jehovas vitner er mer enn glad for å hjelpe dem som ønsker å gjøre det. De har allerede hjulpet mange tusen til å gjennomskue det bedrag som de onde ånder står bak. Det første de gjør, er å lære deg Bibelens sannheter. De hjelper deg også med å anvende det du lærer.

Med tiden vil du vise at du lar deg lede av Guds ånd. Dette skjer ikke ved at du kommer i henrykkelse eller taler i tunger. Nei, det kommer til uttrykk ved at du legger for dagen slike sanne kristne egenskaper som «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse». Etter hvert blir du i stand til å ta på det som Bibelen kaller «Guds fulle rustning». Når du har den på, kan du bekjempe demoniske krefter på en vellykket måte. — Galaterne 5: 22, 23; Efeserne 6: 11—18.