Fortsett å se framover og fortsett å gå sammen med Jehova
«Mitt ord . . . som går ut av min munn . . . skal gjøre det jeg vil, og lykkelig utføre det som jeg sender det til.» — Es. 55: 11.
1. Hvilket grunnlag har vi for å tro at Jehova vil gjennomføre sine hensikter?
DET lykkes alltid Jehova å gjennomføre sine hensikter. Det er ingen tvil om det. Både hans Ord og menneskenes historie viser at det har vært slik i fortiden, og det utgjør en forsikring om at han fortsatt er interessert i å oppfylle den første profeti om Riket og det løfte han ga i Eden. Jehova fortsetter å se framover, og det samme må vi gjøre. Noe som gir oss god grunn til å se framover, er alle de profetier som ennå ikke er blitt oppfylt.
2. Hvilket viktig arbeid er vi blitt tildelt, og hvem hjelper oss med å utføre det?
2 Vi ønsker imidlertid ikke bare å fortsette å se framover i likhet med Jehova Gud, men vi ønsker også å fortsette å gå framover sammen med ham, for han har mye arbeid som hans tjenere på jorden må utføre. En del av dette arbeid består i å forkynne det gode budskap om Guds rike, slik at folk kan få anledning til å vise om de er for Riket eller imot det. (Matt. 24: 14; 25: 31—46) Som Åpenbaringen 14: 6, 7 viser, hviler ansvaret for dette forkynnelsesarbeidet ikke utelukkende på Guds jordiske tjeneres skuldre; de får hjelp av englene i himmelen, som leder dette arbeidet.
3. Hvilke forpliktelser har vi overfor våre medtroende?
3 Som Kristi sanne etterfølgere, som har fått i oppdrag å utføre denne gjerning, må vi være lojale og trofaste mot hverandre. Vi ønsker å være så hjelpsomme mot hverandre som det er mulig for oss å være, for vi har større plikt til å tjene hverandre enn til å tjene dem som er utenfor. «La oss derfor, mens vi har leilighet til det, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk!» (Gal. 6: 10) Hvem vet hvor lenge vi har anledning til å gjøre det gode mot hverandre? La oss derfor gjøre alt det gode vi kan mot hverandre før vanskelige økonomiske forhold eller hard forfølgelse kanskje innskrenker våre muligheter til det. Hvis vi så skulle få oppleve vanskelige tider, vil vi ha den innstilling som er nødvendig for å kunne fortsette å hjelpe og oppmuntre hverandre. La oss derfor være villige til å bære over med hverandres svakheter og ufullkommenheter. I stedet for å være nærtagende og klage bør vi være villige til å lide for rettferdighetens skyld, for å bevare freden i menigheten. «Sukk ikke mot hverandre, brødre, for at I ikke skal dømmes» med en ugunstig dom. — Jak. 5: 9.
Hva ligger umiddelbart foran oss?
4, 5. a) Hva ligger umiddelbart foran oss? b) Hva kan vi være sikker på i forbindelse med den ’store trengsel’?
4 Noe av det som ligger umiddelbart foran oss, er fullbyrdelsen av Guds dom over «Babylon, den store», den falske religions verdensrike. (Åpb. 17: 15—18) Dette avmerker begynnelsen til den ’store trengsel’. (Matt. 24: 21) Jesu Kristi sanne etterfølgere og deres medarbeidere vil overleve denne ødeleggelsen. Hva kommer til å skje deretter? Satan, symbolsk framstilt som Gog av Magog, og hans styrker vil gå til angrep på Guds folk fordi de er misunnelige på dem på grunn av den fred og velstand som rår blant dem. Dette vil være signalet for de himmelske styrker under ledelse av Jesus Kristus til å gå mot Djevelens synlige styrker og derved avmerke begynnelsen til «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» i Harmageddon. (Åpb. 16: 14, 16) Dette slaget vil være preget av broderkrig, pest, haglsteiner, lyn, ild og svovel, flodbølger og jordskjelv, og alt sammen vil tjene til å opphøye Jehova Guds rettmessige overherredømme. — Esek. 38: 14—23.
5 Uansett hva som skjer, kan vi være sikker på at Jehova vil utfri sitt folk. Så lenge vi virkelig kjenner og uselvisk tjener Jehova Gud, har vi ingen grunn til å frykte. Som klasse betraktet vil vi overleve den ’store trengsel’ og danne grunnlaget for den nye jord.
6. Hvorfor kan vi si at den ’store trengsel’ vil bli en tid da vi har grunn til å juble, og hvilken virkning bør dette ha på oss allerede nå?
6 Noe annet vi kan være sikker på, er at den ’store trengsel’, Jehovas dag, vil være en tid som gir oss grunn til å juble. Tenk på hvor takknemlig Noah og hans familie må ha vært for Jehovas middel til frelse da regnet begynte å falle; tenk på den glede som israelittene må ha erfart da de var kommet trygt over på den andre siden av Rødehavet og så Farao og hans hær bli oppslukt av havet. Guds krig i Harmageddon vil langt overgå det Jehova da gjorde for å frelse sitt folk. Det er nok så at den ’store trengsel’ vil bli fryktinngytende og være forbundet med en del vanskeligheter. Men Guds tjenere vil glede seg over å være vitne til at det som de har kunngjort og sett fram til i mange år, nå skjer. Det vil bli noe som de med glede og tilfredshet kan fortelle til dem som blir oppreist fra de døde. Selve tanken på det som skal skje, bør anspore oss til å gjøre kjent Jehovas dag, som raskt nærmer seg.
Inn på en renset jord
7. a) Hva slags foreldre vil menneskeheten bli velsignet med? b) Hva slags menn vil representere de himmelske herskerne, og hva vil de sørge for?
7 Hvilken glede det vil bli å komme inn på en renset jord etter den ’store trengsel’ og få oppleve begynnelsen til det tusenårige styre som Kristus vil utøve sammen med sin brud, som består av 144 000 menn og kvinner som er blitt kjøpt fra jorden! De vil vende sin oppmerksomhet mot menneskeheten med tanke på å oppfostre en stor familie av fullkomne sønner og døtre. Hvilke kjærlige foreldre vil ikke disse bli! Tilskyndt av kjærlighet og medfølelse vil de begynne å utøve sin foreldremyndighet og gi dem som har overlevd trengselen, den veiledning og hjelp som er nødvendig for at de skal kunne overvinne sine svakheter og ufullkommenheter. Etter at Jesus Kristus har oppreist de døde til liv, vil bruden fortsette å samarbeide med ham og hjelpe de oppstandne til å oppnå fullkommenhet. I og med det Kristus og hans brud kommer til å gjøre for menneskeheten, vil Jehova Gud bo hos menneskene. (Åpb. 21: 1—4) Trofaste menn vil representere Kristus og hans brud som fyrster på jorden. (Sl. 45: 17) Disse fyrstene vil ikke være lik de korrupte og selvopptatte politikere som har hersket over menneskene i mange århundrer. De vil tvert imot være lik dem som Moses fikk beskjed om å velge: «Dugelige menn . . . menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning.» (2 Mos. 18: 21) Disse vil sørge for en rettferdig og kjærlig administrasjon som gir alle hjelp og trygghet. — Es. 32: 1, 2.
8. Hvilke forhold vil det være i Guds nye ordning, og hvorfor?
8 Ettersom den ugudelige verden er blitt ødelagt, og Satan og hans demoner er blitt kastet i avgrunnen, vil all ondskap og falsk religion være borte, og demonene vil være uvirksomme. «Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg; for jorden er full av [Jehovas] kunnskap, liksom vannet dekker havets bunn.» (Es. 11: 9) Det vil ikke bare være fred mellom alle jordens folk og raser, men det vil også være fred mellom menneskene og resten av jordens skapninger: «Jeg vil den dag gjøre en pakt for dem med markens dyr og himmelens fugler og jordens kryp; . . . og jeg vil la dem bo i trygghet.» Menneskene vil utøve et kjærlig herredømme; de vil ikke være redd for dyrene, og dyrene vil ikke nære noen sykelig frykt for menneskene. Hele jorden vil gjenspeile sin Skapers ære. Han er «fredens Gud», og Jesus Kristus er «fredsfyrste». — Hos. 2: 18; Rom. 16: 20: Es. 9: 6.
Håpet om en oppstandelse
9. Hvorfor kan vi være sikker på at det vil finne sted en oppstandelse av de døde?
9 Vi kan også med full forvissning se fram til oppstandelsen av de døde. Hvorfor? Fordi Gud har gitt oss mange løfter om at det skal finne sted en oppstandelse, og det er umulig for ham å lyve. (Tit. 1: 2) Han har dessuten gitt alle mennesker en forsikring om dette ved å oppreise Jesus fra de døde. (Ap. gj. 17: 31) At det skal finne sted en oppstandelse, er så sikkert at Jehova betrakter de døde som om de var levende, slik Jesus sa til de tvilende sadduseerne på hans tid. — Matt. 22: 31, 32.
10. Hva er det som vil bli oppreist, og hvorfor?
10 Hva er det som vil bli oppreist? Det vil ikke være det legeme som døde, for det er blitt til støv og kan ha blitt en del av andre livsformer. Som apostelen Paulus sa: «Det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør. Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn,» og «Gud gir det et legeme etter sin vilje». (1 Kor. 15: 35—38) Ikke et legeme sammensatt av de samme molekylene, men sjelen — personen — vil bli oppreist fra dødsriket eller graven, slik det ble sagt om Jesus: «Du skal ikke la min sjel bli i dødsriket.» — Ap. gj. 2: 24—27, NTN; Sl. 16: 10.
11. a) Hva er den første oppstandelse? b) Hvem får del i den, og når?
11 Hva slags legeme vil en sjel eller person få i oppstandelsen? De som får del i den første oppstandelse, vil få et herlig, guddommelig og uforgjengelig legeme. Den første oppstandelse er først hva tid, betydning og kvalitet angår, og det er Kristi salvede etterfølgere, de 144 000 som skal stå på Sions berg, som får del i denne oppstandelsen. (Åpb. 20: 4, 6; 14: 1, 3) Angående oppstandelsen under Herrens nærvær av de salvede som sover i døden, leser vi: «Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå.» (1 Tess. 4: 16) Angående dem som er igjen av denne klassen, og som dør etter at denne oppstandelsen har funnet sted, sier Paulus videre: «Deretter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem rykkes i skyer opp i luften for å møte Herren, og så skal vi alltid være med Herren.» (1 Tess. 4: 17; Åpb. 14: 13) Som det blir vist i 1 Korintierne 15: 51, 52, betyr dette at de ikke skal sove i døden, men at de straks blir oppreist til himmelsk liv og forent med Herren Jesus Kristus i de usynlige himler.
12. Hvem vil ellers bli oppreist, og når kan vi vente at oppstandelsen av noen av dem vil finne sted?
12 Hvordan forholder det seg med resten av de døde? Apostelen Paulus avla vitnesbyrd om at «en oppstandelse forestår både av rettferdige og av urettferdige». Jesus forutsa at ’alle de som var i gravene, skulle høre hans røst’ og komme ut. Vi får dessuten vite at «døden og dødsriket» skal gi tilbake de døde som er i dem. Blant disse er den velvillige ugjerningsmannen som ble pelfestet sammen med Jesus. Jesus sa til ham: «Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis.» (Ap. gj. 24: 15; Joh. 5: 28, 29; Åpb. 20: 13; Luk. 23: 42, 43, NW) Trofaste menn fra fortiden, like fra Abel til døperen Johannes, vil etter alt å dømme være blant de første som blir oppreist, ettersom de sannsynligvis vil få i oppdrag å tjene som Rikets jordiske representanter. (Sl. 45: 17) Alle de som har oppfylt de krav Gud stiller til dem som skal få overleve den ’store trengsel’, men som har dødd, eller som kanskje vil dø før denne begivenheten inntreffer, vil uten tvil også bli oppreist til liv på et tidlig tidspunkt under det tusenårige styre. Det synes å være rimelig å anta det, ettersom slike mennesker vil kunne være til stor hjelp i forbindelse med undervisningen av alle de urettferdige som vil bli oppreist.
13. Med hvilke trekk vil de døde bli oppreist?
13 Hva med dem som blir oppreist til liv på jorden? Hva slags legeme vil de ha? Hvordan vil de se ut? Som vist ved tidligere oppstandelser, særlig oppstandelsen av Lasarus, vil de uten tvil ha omtrent det samme utseende som de hadde før de døde, slik at de vil kunne kjenne seg selv igjen, og slik at også andre vil kunne kjenne dem igjen. (Joh. 11: 39—44) En som var høy, vil ikke være liten av vekst når han kommer tilbake i oppstandelsen, og en som var svært gammel, vil heller ikke se ut som en tenåring når han kommer tilbake. Menn vil komme tilbake som menn, og kvinner som kvinner. De vil ha den samme personlighet og de samme erindringer. De blir oppreist med et sunt legeme, akkurat som de som ble oppreist i fortiden, tydeligvis ble. De vil ikke komme tilbake i den sykelige tilstand som førte til at de døde. Men dette betyr ikke at de vil ha fullkomne legemer, for et fullkomment legeme vil ikke passe sammen med en ufullkommen personlighet. De vil tvert imot komme tilbake med ufullkomne legemer. Men etter hvert som de gjør framskritt åndelig sett og overvinner sine svakheter og ufullkommenheter som følge av at de er lydige mot Riket og får del i de gagnlige virkningene av Jesu sonoffer, vil deres legeme nærme seg fullkommenheten.
14, 15. a) Hva er oppstandelsen av de døde et uttrykk for fra Guds side, og hvem viser at den er det? b) Hvordan vil Jesus føle det når han oppreiser de døde?
14 Oppstandelsen er en foranstaltning som er et uttrykk for kjærlighet fra Jehovas side, slik det framgår av den tålmodige og trofaste Jobs ord: «Når en mann dør, lever han da opp igjen? . . . du skulle da rope, og jeg skulle svare deg; etter dine henders verk skulle du lenges.» Ja, Jehova Gud lenges etter dem som befinner seg i dødsriket (sheol eller hades), særlig etter dem som i likhet med Job bevarte sin ulastelighet overfor ham under store prøver. — Job 14: 14, 15.
15 Oppstandelsen av millioner av mennesker vil også gi Jesus Kristus stor glede. Noe som viser at Jesus villig og med glede vil gjøre dette for menneskene, er den måten han reagerte på da en spedalsk en gang kom til ham og sa i tro: «Herre! om du vil, kan du rense meg.» Og hva svarte så Jesus ham? «Jeg vil; bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham.» — Luk. 5: 12, 13.
16. Hvordan kan det at vi i tro ser fram til oppstandelsen, være til hjelp for oss allerede nå?
16 Oppstandelsen er også noe vi bør se fram til med stor forventning og glede. Når vi i tro gjør det, kan det bli en virkelig kilde til oppmuntring og velsignelse for oss og våre medmennesker allerede nå. Når noen av våre nærmeste dør, vil vi ikke sørge på samme måte som dem som ikke har håp. (1 Tess. 4: 13, 14) Vi vil virkelig kunne trøste dem som sørger. (2 Kor. 1: 3, 4) Fordi vi har gjort håpet om oppstandelsen til vårt eget, er vi overbevist om at selv om mennesker tar vårt liv, kan de ikke hindre Gud i å huske oss og gi oss en oppstandelse. (Matt. 10: 28) Dette styrker oss og får oss til å fortsette å være lojale mot Jehova Gud uansett hva mennesker måtte gjøre mot oss. — Åpb. 2: 10; 12: 11.
17. Hvilken virkning bør den mulighet at vi kan gå glipp av den lønn som består i evig liv, ha på oss?
17 Noe som ytterligere tilskynder oss til å være trofaste, er det faktum at det er mulig å gå glipp av den lønn som består i evig liv. (Jevnfør 2 Timoteus 4: 8.) Bibelen viser at de som med overlegg praktiserer synd — de som synder mot Guds ånd — ikke vil bli oppreist fra de døde. (Matt. 12: 31, 32; Heb. 10: 26, 27) Dette bør oppmuntre oss til å etterligne de bestrebelser apostelen Paulus gjorde seg for å fortsette å være trofast. Paulus sa om seg selv: «Jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.» (1 Kor. 9: 27) Ja, måtte vi aldri tape av syne lønnen, evig liv, og unnlate å anstrenge oss for å være lojale mot Jehova Gud.
Fortsett å se framover og gå framover
18. Hvordan bør vi forholde oss i betraktning av at vi deltar i et løp?
18 Vi har virkelig mye å se fram til. Hvilke lyse utsikter har vi ikke for den nærmeste framtid og også for de 1000 år som ligger foran oss! Den kurs vi følger, er blitt sammenlignet med et løp, og det kan sies at vi nå befinner oss på oppløpssiden. Hva innebærer det å delta i et løp? Betyr ikke det å gjøre seg store anstrengelser for å nå målet og vinne løpet? Det er nettopp det vi blir oppfordret til å gjøre: «La òg oss . . . avlegge alt som tynger [enten det er materialisme eller kjødets syndige tilbøyeligheter], og synden som henger så fast ved oss [mangel på tro], og med tålmodighet [utholdenhet, NW] løpe i den kamp som er oss foresatt, idet vi ser på . . . Jesus.» — Heb. 12: 1, 2.
19. Hvilket råd ga Jesus sine etterfølgere for å hjelpe dem til å unngå å bli fanget i en snare og gå glipp av lønnen?
19 Ja, Jesus satte et eksempel for oss, og han formaner oss til å fortsette å ’søke først Guds rike og hans rettferdighet’. (Matt. 6: 33) I sin store profeti kommer Jesus også med en advarsel angående endens tid, den tid vi nå lever i, og sier: «Vokt eder at ikke eders hjerte noen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare! . . . våk hver tid og stund.» — Luk. 21: 34—36.
20. Hvilken innstilling bør vi ha til verden?
20 Det som vil være forstandig av oss, er å konsentrere oss om det vi lever for. Vi vet at vi befinner oss i de «siste dager», og den formaning Paulus kom med, er derfor enda mer anvendelig i dag enn da han kom med den. Han sa: «Den tid som er igjen, er begrenset. Derfor bør de . . . som gjør bruk av verden, [være] som de som ikke bruker den fullt ut; for denne verdens scene skifter.» (1 Kor. 7: 29—31, NW) Hvorfor bruke verden fullt ut og være helt oppslukt av den som om vi ikke ønsker å miste noe av det den har å tilby, og dessuten gjøre det på bekostning av vår åndelighet? La oss huske at «verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid». Hvilket storslått løfte er ikke dette! Viser vi at vi virkelig tror dette ved fullt ut å handle i samsvar med det? Lar vi hele vårt liv være preget av vårt forhold til Gud, og unnlater vi å la et annet forhold eller fornøyelser få en urettmessig betydning for oss? — 1 Joh. 2: 17.
21. Hvilken innstilling bør vi ha til materielle ting nå, og hvorfor?
21 Hvorfor bli oppslukt av materielle ting? Jesus advarte oss i en av sine lignelser mot å ha en slik innstilling, idet han sa: «Således er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud.» (Luk. 12: 16—21) Lovte Jesus dessuten ikke at hvis vi fortsetter å søke først Guds rike og hans rettferdighet, vil Gud sørge for at vi får våre materielle behov dekket? (Matt. 6: 33) Vi behøver heller ikke å være overdrevent bekymret for hva vi kommer til å få i materiell henseende i den nye tingenes ordning. Hvis slike ting var viktige, ville Jehova Gud ha sørget for at de var blitt omtalt i hans Ord. Vi vet at det ikke er materielle ting eller en overflod av luksus som gjør folk lykkelige i dag. De lykkeligste mennesker på jorden er Jehovas folk, og de er stort sett fattige på de ting som verden setter høyt. Vi kan være sikker på at vi ikke vil komme til å mangle noe i materiell henseende i den nye tingenes ordning. Og det aller viktigste er at vi vil ha en overflod av åndelige velsignelser og berikende vennskap og fellesskap med medtilbedere av den eneste sanne Gud, Jehova. De vil alle sammen legge Guds ånds frukter for dagen. — Sl. 133: 1; Gal. 5: 22, 23; 1 Tim. 6: 17.
22. Hvordan og på hvilke områder kan vi som enkeltpersoner gå framover sammen med Jehova?
22 Men inntil den tiden kommer, har vi god anledning til å fortsette å gå framover og komme i et nærere forhold til Jehova og vokse i kjærlighet til dem som er i troen, og i enda større utstrekning bringe vårt liv i samsvar med Guds vilje. Personlig studium og bønn, det å være til stede på menighetens møter og flittig praktisere de ting vi lærer, har stor betydning for vår åndelige vekst. Når vi benytter oss av de foranstaltninger Jehova har truffet for at vi skal kunne fortsette å vokse i åndelig henseende, vil vi ikke bare bevare et sterkt håp, men vi vil også bli tilskyndt til å bruke de anledninger vi har til å hjelpe andre til å gjøre det gudgitte håp til sitt eget og leve i samsvar med det. De framskritt vi gjør nå, vil innebære at vi får et forsprang når det gjelder å framelske den innstilling som vi må ha for å kunne skride framover mot fullkommenhet under Kristi og hans bruds tusenårige styre. La oss derfor fortsette å gå framover.
23. Hvilken forsikring kom Paulus med i Hebreerne 6: 10, 11, og hvilke kjensgjerninger er dette i samsvar med?
23 Det Jehova har lovt å gjøre, og det han også har til hensikt å gjøre, vil han gjennomføre. Hans ord skal ikke vende tomt tilbake til ham. Det kan det ikke være noen tvil om. Apostelen Paulus forsikrer oss om at Gud ikke er urettferdig, og han vil derfor ikke glemme alt det vi har gjort «av kjærlighet til hans navn». La oss derfor fortsette å vise «den samme ivrige interesse, inntil [vårt] håp til slutt blir virkeliggjort». — Heb. 6: 10, 11, The New English Bible.