kan vi holde stand mot denne verdens omseggripende og smittsomme hat. Heri ligger den store forskjellen mellom den nye verdens samfunn og den gamle verden. Satans verden vil aldri kunne fjerne denne kjærlighet fra Guds organisasjon, nei, kjærligheten vil overleve Harmageddon og bestå som det faste grunnlag for en velsignelsesrik tjeneste for Jehova i all evighet.

21. Hva må vi gjøre for å være sikker på at Jehova aldri vil holde opp med å elske oss?

²¹ Kjærligheten til Jehova og til våre brødre tjener nå som en stabiliserende kraft i forbindelse med våre besluttsomme anstrengelser for å stå fast i troen og utføre de mektige gjerninger den bør ledsages av. Den beveger oss til våkent og mandig å akseptere alle de forpliktelser det behager Jehova å betro oss når det gjelder å vareta hans rikes interesser. Når vi har et slikt uselvisk motiv, vil avgjort våre brødre og framfor alt Jehova tilgi oss våre uforsettlige feilgrep og de svakheter og ufullkommenheter vårt kjød er belemret med. Jehova lot sin inspirerte apostel gi oss denne forsikring. «Men alle tings ende er kommet nær; vær derfor sindige og edrue så I kan be, og ha framfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre! for kjærligheten skjuler en mangfoldighet av synder.» (1 Pet. 4: 7, 8) Jehova vil aldri holde opp med å elske oss og velsigne oss hvis vi holder oss årvåkne, står fast i troen, er mandige og vokser oss sterke. Alt Jehova gjør for oss, det gjør han av kjærlighet. Omtenksomt og passende avslutter derfor Paulus sine korte, men megetsigende og gode råd med følgende bemerkning, som vi spesielt anbefaler dere som er tjenere i menigheten: «La alt hos eder skje i kjærlighet!» — 1 Kor. 16: 13, 14.

Mine bestrebelser for å fullføre min tjeneste

Fortalt av Alma E. Parson

MIN tidligste barndom var preget av sorgen over at min mor døde, og senere også mine besteforeldre, som hadde oppdratt meg. For å finne et håp om et framtidig liv i lykke prøvde jeg å søke trøst i Guds Ord. Når jeg leste den inspirerte beretning om Kristi Jesu liv, lære, mirakler, død og oppstandelse, hvor ofte ønsket jeg ikke da at jeg hadde levd i den vidunderlige tiden! Jeg drømte nok ikke om at det skulle bli min lodd å få utføre en tjeneste og å leve i en enda mer storslagen tid!

Det var i slutten av januar 1918. Mens jeg gikk på skolen, var jeg meget interessert i å lære og få en utdannelse. Jeg hadde allerede bestemt at jeg ville bli misjonær, leve i et fremmed land og snakke et annet språk. Jeg kom da for første gang i kontakt med Jehovas vitner, som dengang ble kalt bibelstudenter. Jeg bodde ikke hjemme, men hos en dame hvis datter var bibelstudent. Omstendighetene gjorde det nødvendig for henne å komme hjem og bo hos sin mor med sine barn. Hun vitnet trofast for meg. Det gjorde et sterkt inntrykk på meg, og jeg forsto at hun var det første menneske jeg hadde kjent som levde i samsvar med sin religion. Jeg visste at hun hadde ’sannheten’. Jeg betraktet imidlertid min utdannelse som det viktigste, og fortsatte mine studier.

Våren 1922, i mitt annet år ved college, gikk jeg noen måneder på bibelstudentenes møter. På grunn av min forbindelse med Jehovas folk og studiet av hans Ord forsto jeg at jeg måtte ta en avgjørelse. Jeg hadde lyst til å fullføre min utdannelse, men jeg oppdaget at jeg begynte å miste all interesse for mine studier. Det eneste som opptok mine tanker, var håpet om Riket og om å vinne livet. Det var min livsskjebne det gjaldt, og det var bare jeg selv som kunne ta avgjørelsen. Hva skulle jeg velge? Ville