’Gi akt på tjenesten, at du fullbyrder den’
«Gi akt på den tjeneste som du har mottatt i Herren, at du fullbyrder den!» — Kol. 4: 17.
1. a) I hvilken forstand er Jehova mandig? b) Hvordan må Jehovas vitner vise seg mandige for å kunne seire med Ham?
ETTER sin utfrielse sang israelittene: «[Jehova] er en stridsmann.» (2 Mos. 15: 3) Som en stridens Gud er han imidlertid ikke bare mektig, han er også mandig i den forstand at han er pålitelig og ansvarsbevisst. (Es. 55: 11; Mal. 3: 6) Han tar ansvaret og æren for alle sine handlinger, innbefattet skaperverket og opprettelsen av en fullkommen ny verden. Han skal snart rydde vei for den på jorden ved å ødelegge hele den nåværende tingenes ordning, og ikke bare en enkelt nasjons krigsmakt slik han gjorde da han druknet Faraos hær i Rødehavet. Han ønsker at hans tjenere nå på lignende måte vil vise at de er ansvarsbevisste, trofaste og pålitelige når det gjelder tjenesten for ham, slik at de da vil seire med ham.
2. I hvilken ånd ga Kristus Jesus seg i kast med sin oppgave på jorden, og hvorfor bør andre følge hans eksempel?
2 Guds lydige og trofaste Sønn, Kristus Jesus, har også alltid vært villig til å bære sitt ansvar. Det var hans lyst å gjøre Faderens vilje enda det førte med seg store vanskeligheter og forfølgelse og en vanærende død. (Heb. 10: 9; Matt. 26: 38, 39, 42, 44) Han tok alltid avstand fra arbeidsskyhet og streben etter å berike seg selv — tendenser som gjør seg så sterkt gjeldende innen falsk religion. (Matt. 23: 4; 20: 28) Han tjente med sann ydmykhet, og gikk mandig inn for de vanskelige oppgaver som ble pålagt ham. Fordi han skulle påbegynne det veldige, verdensomfattende vitnearbeid, fant han tidlig i sin forkynnelsesvirksomhet her på jorden arbeidsfeller som han oppfordret til å slutte opp om det samme vitnearbeidet, og han overdro dem ansvar i forbindelse med tjenesten og ga dem passende instrukser. (Matt. 10: 1—42; Luk. 10: 1—16) De har gjort klokt i å etterligne hans ånd: «Ta mitt åk på dere og bli mine disipler, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne styrke for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde er lett.» — Matt. 11: 29, 30, NW.
3. Hva vil det si for de kristne å ’være mandige’?
3 De som unndrar seg og viker tilbake når det blir pålagt dem arbeid og tilhørende forpliktelser i forbindelse med tjenesten, etterligner ikke Jesus i å være mandig. De gir heller ikke akt på apostelens gagnlige formaning: «Vær mandige, vær sterke!» (1 Kor. 16: 13) Det som fylte Jesu liv og la beslag på hele hans oppmerksomhet, var forkynnelsen og arbeidet med å vokte hjorden. Nye plikter tok han imot med glede. Nå har han lagt sitt rikes eiendom her på jorden i hendene på sin villige og pålitelige «tro og kloke slave»-klasse, som undergivent og arbeidsglad har utført sitt tildelte arbeid. Den onde slave, som var sendrektig og uansvarlig, havnet utenfor blant hyklerne der de gråter og skjærer tenner. — Matt. 24: 51.
4. Hvordan har Jehova belønnet den trofaste levning for dens flid?
4 Hvilken velstand Jehova har skjenket den forente levning, en gruppe mennesker som med rette kalles en ’liten hjord’, og som han har betrodd det dens Herre eier! Skyldes ikke dette at de tok imot sin tildelte oppgave med glede og holdt fast ved den? Jo, og i dag er de omgitt av en tallrik skare mennesker av alle folkeslag, fruktene av at de mandig har båret dette tilsynelatende helt overveldende ansvar. Byrden med å forkynne det gode budskap over hele verden hviler nå på mange skuldrer. Jehova har sendt bud etter mange ’fiskere og jegere’ forat de skal samarbeide om oppgaven. (Jer. 16: 16) Han har sørget for at de er blitt organisert over hele jorden, og for at hver enkelt har fått sin tildelte plass og plikt til å delta fullt ut i det store arbeidet med å fø fårene.
5. Hva bør alle nå gjøre i stedet for å la sine hender synke?
5 Nå er det derfor ingen tid å miste på dagdriveri og ørkesløshet. «La ikke dine hender synke!» sier profetien. (Sef. 3: 16) Større forpliktelser, som krever all den styrke vi har, venter på oss! Men belønningene er også store. Se våkent hen til den «tro og kloke slave» for å få retningslinjer, og ta villig og ivrig imot de oppgaver som blir tildelt deg. Ta deg godt av de Rikets interesser som blir deg betrodd, og prøv ikke å spare deg, men arbeid for større og større framgang. Du vil høste stor glede av Jehovas og Kristi Jesu anerkjennelse når det går opp for deg at følgende ord er rettet til deg: «Vel gjort, gode og trofaste slave! . . . Gå inn til din herres glede.» — Matt. 25: 23, NW.
6. Hvilke muligheter til å tjene åpner seg nå, og hvordan bør innvigde Jehovas tjenere forholde seg?
6 For alle innvigde tjenere åpner det seg nå stadig større muligheter til å tjene på mer omfattende felter. Vær på utkikk etter slike muligheter, og sørg for at du kan gi dem rom i ditt liv. Grip fatt i dem: «Men den tjener som kjente sin herres vilje, og ikke stelte til eller satte i verk det han ville, han skal få mange slag.» (Luk. 12: 47) Hvorfor stritte imot og vente til en er blitt inntrengende oppfordret gang på gang, eller kanskje til og med er blitt slått? Gå på av deg selv! Det kan føre til at det åpner seg en stor mulighet for deg, kanskje muligheten til å bli pioner, komme på Gilead eller til og med få tjene ved et av Selskapets avdelingskontorer! Alle som er kvalifisert til det, får også det privilegium å fortsette sin personlige felttjeneste i den lokale menighet i utvidet målestokk.
Vær villig til å påta deg ansvar
7. a) Hvordan reagerer enkelte brødre overfor muligheter til å tjene i menigheten? b) Hva er det riktig å gjøre?
7 I alle våre menigheter er det rikelig å gjøre i tjenesten for Riket og for brødrene, og det bør gjøres med iver og begeistring. Enkelte er imidlertid temmelig motvillige når det gjelder å påta seg ansvar, for eksempel med å være en tjener i den lokale menighet. Slike mennesker er unnvikende og søker å unngå slikt ansvar. Å ha med dem å gjøre, er omtrent som å prøve å laste på og ride en kamel. Med det samme kamelen ser at nå skal den brukes, begynner den å jamre seg. Når den omsider har fått sadel på, nekter den plent å reise seg trass i ettertrykkelige oppfordringer og tilrop fra kameldriveren. Dyret rikker seg ikke, men hyler bare enda høyere. I neste omgang går den irriterte driveren løs på den med en svær kjepp, og da kan det hende at kamelen reiser seg, men det skjer med et hjerteskjærende hyl og med atskillig spytting og fresing, og den viser at hvert nytt skritt den tar, er en ny plage. Har du lignet en kamel ved at du har næret en lignende motvilje mot å bære din bør av ansvar overfor Jehova og dine brødre i din menighet? I så fall bør du bringe ditt problem fram for Jehova i bønn og søke å forandre deg.
8. Hvordan bør brødrene i menigheten stille seg til verv som medfører større forpliktelser?
8 Det er rett å ønske å bli benyttet av Jehova i stillinger som medfører større ansvar. «Hvis en mann trakter etter en stilling som tilsynsmann, da ønsker han seg rette slags arbeid.» (1 Tim. 3: 1, NW) Et slikt ønske har Jehovas velsignelse. «Jag etter kjærligheten! Streb etter de åndelige gaver.» (1 Kor. 14: 1) Det er ikke så å forstå at du skal strebe etter å være fremtredende eller å komme fram i rampelyset, men snarere at du skal anstrenge deg for å oppnå den nødvendige modenhet, for det følger alltid ansvar med en stilling som tilsynsmann. Hold ved med å studere flittig og øve deg i tjenesten slik at du blir godt kvalifisert til å utføre den. (1 Tim. 3: 1—6; Ef. 4: 15) I rette tid vil du da bli tildelt oppgaver som det ikke ligger over din evne å kunne utføre. — Sl. 75: 6—8.
9. a) Hvem har lederansvaret i menigheten? b) Hvordan kan menighetens ansvarlige tjenere forhindre søstre i å begå bestemte feiltrinn?
9 Brødre som blir utnevnt til å tjene som tilsynsmenn, må huske at lederansvaret er deres alene. Innvigde kvinner i menigheten må ikke, selv om de er gift med teokratiske tilsynsmenn, få lov til å tilrive seg myndighet, for det ville mishage Jehova. Som pliktoppfyllende hustruer vil de heller på tilbørlig vis holde seg i teokratisk undergivenhet. Enkelte ganger når brødrene svikter sin oppgave med å ta ledelsen på en mandig måte, hender det at søstre prøver å føre tilsyn uten å være bemyndiget til det og i opprør mot den rette ordning. «Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, og Gud er Kristi hode.» (1 Kor. 11: 3) Ansvarlige teokratiske tjenere må ikke være forsømmelige og åpne muligheter for sine hustruer eller andre søstre i menigheten til å begå et slikt feiltrinn. — 1 Tim. 3: 2—5, 12.
10. Hvilke forpliktelser hviler på menighetens tilsynsmenn, og hvem setter pris på deres anstrengelser?
10 Det hviler i sannhet et stort ansvar på brødre som er tilsynsmenn i menigheten. I tillegg til sine forpliktelser overfor Jehova og Kristus Jesus og i forbindelse med den sunne lære og forkynnelsen av det gode budskap, skylder de også å vise alle brødrene kjærlig omsorg og oppmerksomhet, og spesielt de fårene som nylig er funnet. (1 Pet. 5: 2—4; Ap. gj. 20: 17—19, 28; Rom. 15: 1) Disse strevsomme hyrdene for hjorden gir ofte avkall på sin personlige bekvemmelighet for å «bære de svakes skrøpeligheter». Derved oppnår de Jehovas anerkjennelse og selvfølgelig også sine omtenksomme brødres takknemlighet, for de lærer å holde av dem for deres arbeids skyld. «Nå ber vi dere, brødre, å ha aktelse for dem som arbeider hardt iblant dere og har ledelsen over dere i Herren og formaner dere, og i kjærlighet påskjønne dem særlig høyt på grunn av deres arbeid. Vær fredsommelige overfor hverandre. På den annen side formaner vi dere, brødre, til å tilrettevise dem som ikke oppfører seg ordentlig, tale trøstende til de nedtrykte sjeler, styrke de svake, være langmodige mot alle.» — 1 Tess. 5: 12—14, NW.
11. Hva vil det si å være en «fyrste» i Jehovas organisasjon i dag?
11 Gjennom sin profet Esaias gir Jehova en videre beskrivelse av de plikter som påligger tjenerne nå i denne farlige endens tid: «Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre etter rett, og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.» (Es. 32: 1, 2) Disse ordene fastslår hvilket ansvar som hviler på alle mannlige tjenere som er utnevnt av det styrende organ og tjener i organisasjonen i dag, innbefattet mange av de andre får som nå er satt til å være «fyrster», ansvarlige tjenere i Guds nye verdens samfunn. Som en hvilken som helst tjener i en menighet straks vil kunne fortelle deg, er ikke denne titelen, «fyrste», bare en ærestitel! Slik dette ordet blir benyttet i Bibelen, blir det lagt vekt på det store ansvar som er knyttet til dette vervet, og på at den som innehar det, må føre an i tjenesten for Jehova og for brødrene. Brødrene kan nå finne skjul og ly, forfriskning og skygge hos tjenerne etter sitt behov. Jehova lover at både hans store Konge og hans fyrster skal være en slik kilde til trøst og beskyttelse nå i denne tiden da det er så stort behov for det.
12. Hva må tjenere være på vakt mot og hva må de unngå?
12 Selv om tilsynsmennene har slike store forpliktelser, må de ikke påta seg en overlegen mine og bli hovne og betydningsfulle i egne øyne. Vokt deg for å bli utålmodig med dine umodne brødres svakheter. «Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm.» Slik gjengir den vanlige norske bibeloversettelsen Predikeren 7: 9, men vi vil kanskje få enda større utbytte av å se hvordan den moderne engelske Mofatt-oversettelsen gjengir det samme verset: «Forhast deg aldri i din vrede; det er bare dårer som pleier sin harme.» Bevar en ydmyk holdning, og vær ikke pirkete eller altfor kritisk, for det er ikke mandig. (Mika 6: 8) Peter gir oss dette råd: «I alle skal ikle eder ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd.» (1 Pet. 5: 5, 6) Samtidig må du være på vakt mot dine egne svakheter forat du ikke skal falle. (1 Kor. 10: 12) «Vær ikke altfor rettferdig og te deg ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge deg selv?» (Pred. 7: 16) Samtidig med at du passer deg for dine brødres svakheter, må du derfor holde øye med din egen styrke og huske at «den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette». — Pred. 7: 18.
Hvordan vi kan oppfylle kravene
13. Er det mulig for noen å oppfylle de store krav som stilles til tjenere i en menighet, og i tilfelle hvordan?
13 Når vi tenker på alle de forpliktelser som hviler på tjenerne i menigheten, dukker det opp et spørsmål i vårt sinn: Kan noe menneske oppfylle slike store krav, og i tilfelle hvordan? Svaret framgår av en ytterligere forpliktelse: «Vær sterke,» eller som New World-oversettelsen uttrykker det: «Voks dere sterke.» (1 Kor. 16: 13) Hva er til hinder for at vi kan utvikle de nødvendige ferdigheter? Strev uopphørlig for å oppnå en slik modenhet til hjelp og velsignelse for dine brødre og til Jehovas behag. «En vis mann er mektigere enn en sterk mann, og en mann med kunnskap er mektigere enn den som har styrke.» — Ordspr. 25: 5, RS.
14. Hvilken forsikring har Jehova gitt sine tjenere på jorden om at han vil hjelpe dem?
14 Jehova lover å styrke sine tjenere og fornye deres iver nå da de har fått det store ansvar å forkynne det gode budskap over hele verden: «Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? [Jehova] er en evig Gud, den som har skapt jordens ender; han blir ikke trett, og han blir ikke mødig; hans forstand er uransakelig. Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. Gutter blir trette og mødige, og unge menn snubler. Men de som venter på [Jehova], får ny kraft, løfter vingene som ørner; de løper og blir ikke trette, de går og blir ikke mødige.» (Es. 40: 28—31) På denne måten vil Jehova hjelpe sine tjenere på jorden til å gjøre hans vilje og få oppgaven gjort.
15. Hva er kilden til velstand og vekst i den teokratiske organisasjon?
15 Etter hvert som du øker din dyktighet i tjenesten, bør du også hele tiden huske hva din vekst skyldes: «Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min ånd,» sier hærskarenes Jehova. (Sak. 4: 6, AS) Hvordan kunne vi som en organisasjon ha virket i over 87 millioner timer på misjonsfeltet i året som gikk, hvis vi ikke hadde fått hjelp av denne drivende kraft, særlig når vi tenker på våre personlige begrensninger og svakheter og tar i betraktning de anstrengelser som blir gjort for å stanse tjenesten? Vi gir vår Gud, Jehova, æren for all framgang og vekst, både organisasjonsmessig og som enkeltpersoner. «For øvrig — bli sterke i Herren og i hans veldes kraft!» — Ef. 6: 10.
16. Hvordan kan en vokse seg sterk i Jehovas styrke?
16 Jehova viser oss hvordan veksten skal foregå ved hjelp av hans ånd og under veiledning av hans organisasjon. For å kunne vokse seg sterk i Jehovas styrke må en studere Guds Ord flittig og tjene sammen med hans organisasjon. På denne måten kommer en i gang med å avlegge vitnesbyrdet, og en skaper seg dernest anledninger til å forkynne mer og mer. Det neste som blir gjenstand for stor oppmerksomhet, er tjenestens kvalitet, og vi sørger da for at vår forkynnelse blir mer og mer effektiv. Endelig passer vi på å utvide vår tjeneste og gjøre den mer omfattende, og vi stritter ikke imot den inntrengende oppfordringen om å hjelpe andre til å vokse i kunnskap og når det gjelder tjenesten og gudfryktige egenskaper. Da er resultatet nødt til å bli vekst både hos oss selv og hos de brødrene som følger vårt gode eksempel, for de vil være snare til å etterligne det rette eksempel. (Tit. 2: 7) Av disse grunner kom Paulus med følgende formaning til en ung tjener: «Tenk på dette, lev i dette, forat din framgang kan bli åpenbar for alle! Gi akt på deg selv og på læren, hold ved med det!» — 1 Tim. 4: 15, 16.
17. Hvilke råd gir Guds Ord oss angående det å vokse fram til modenhet og bygge seg selv opp i tjenesten?
17 Bli ikke overrasket over hva Guds mektige ånd kan utrette i retning av å føre deg fram til modenhet til oppbyggelse av dine brødre og til Guds ære og behag. (Jer. 9: 23, 24; Ef. 6: 10; Kol. 1: 10, 11) «Slukk ikke ånden.» (1 Tess. 5: 19, LB) Nei, sørg heller for at du «opptenner den Guds nådegave som er i deg», nemlig den tjenesten som er alle Jehovas villige og iherdige vitners arv i dag. Tre fram i de forreste rekker av uforferdede teokratiske stridsmenn! Etter hvert som du mer og mer tillitsfullt og behendig svinger «åndens sverd», vil Jehova velsigne deg storlig, slik at du kan fortsette å «slå ned sterkt forskansede ting». — 2 Tim. 1: 6; 2 Kor. 10: 4, NW.
18. Hvordan kommer det til å gå hvis vi fortsetter å framskynde tempoet i vår teokratiske krigføring?
18 «Alt det din hånd er i stand til å gjøre med din kraft, det skal du gjøre,» tilråder vismannen i Predikeren 9: 10. Jehova finner ikke behag i dem som viker tilbake. Det endelige resultat kan bli ødeleggelse for fryktsomme sjeler som viker tilbake. (Heb. 10: 38, 39) Jehova velsigner fryktløshet med styrke i den teokratiske krigføring. Han gir sine tjenere større og større styrke. (2 Sam. 5: 10) Hans uovervinnelige virksomme kraft vil sørge for at hans profeti om stadig og uopphørlig framgang og økning går i oppfyllelse i høyere og høyere grad. «Den minste skal bli til tusen, og den ringeste til et veldig folk; jeg, [Jehova], jeg vil la det skje hastig, i sin tid.» (Es. 60: 22) Nå da Jehovas nye verdens samfunn blir større og større tallmessig sett, må vi passe på at det ikke taper sin manndoms kraft fordi vi som er tjenere, blir åndelig slappe, fete og dorske. Hvis vi holder oss på vår plass, innfrir våre forpliktelser og fortsetter et framskynde tempoet i vår teokratiske krigføring på en ekte, mandig måte, kan vi være viss på at Jehova ikke vil forlate oss. La fienden få merke at Jehova er med oss! «Hvem er herlighetens konge? Jehova, sterk og mektig, Jehova, mektig i kamp.» — Sl. 24: 8, AS.
19. Hvilke framtidsutsikter har vi, og hvordan blir Jehovas folk billedlig skildret i Bibelen?
19 Det forkynnelsesarbeid Jehova utfører ved sin organisasjon, har ikke latt seg stanse, men det har ført til strålende resultater. Når vi skuer framover i tiden og tenker på våre fantastiske utsikter, har vi ingen grunn til å tvile på at «de av folket som kjenner sin Gud, skal stå fast og holde ut». (Dan. 11: 32) «Støt i basun på Sion, og blås alarm på mitt hellige berg, alle som bor i landet, beve! For [Jehovas] dag kommer — den er nær. . . . et stort og sterkt folk, . . . som helter løper de av sted, som krigsmenn stiger de opp på murene; de drar fram hver sin vei og bøyer ikke av fra sine stier. De trenger ikke hverandre til side; de går fram hver på sin egen vei; mellom kastespyd styrter de fram og stanser ikke i sitt løp.» — Joel 2: 1, 2, 7, 8.
20. Hvilken rolle spiller kjærligheten for disse fremadskridende stridsmenn?
20 Hva har ført disse fremadskridende stridsmenn sammen i denne seierrike teokratiske hær som har en uimotståelig makt? Det er ganske enkelt kjærligheten, Guds kjærlighet, som han øver tiltrekning på menneskene med og benytter til å føre dem sammen. Vi er besluttet på ikke å la noe hindre oss i å gi uttrykk for vår kjærlighet til ham. (Rom. 8: 35—39) En slik kjærlighet til Jehova utgjør sammen med nestekjærligheten det fullkomne enhetens bånd. Hvis vi har slik kjærlighet, kan vi holde stand mot denne verdens omseggripende og smittsomme hat. Heri ligger den store forskjellen mellom den nye verdens samfunn og den gamle verden. Satans verden vil aldri kunne fjerne denne kjærlighet fra Guds organisasjon, nei, kjærligheten vil overleve Harmageddon og bestå som det faste grunnlag for en velsignelsesrik tjeneste for Jehova i all evighet.
21. Hva må vi gjøre for å være sikker på at Jehova aldri vil holde opp med å elske oss?
21 Kjærligheten til Jehova og til våre brødre tjener nå som en stabiliserende kraft i forbindelse med våre besluttsomme anstrengelser for å stå fast i troen og utføre de mektige gjerninger den bør ledsages av. Den beveger oss til våkent og mandig å akseptere alle de forpliktelser det behager Jehova å betro oss når det gjelder å vareta hans rikes interesser. Når vi har et slikt uselvisk motiv, vil avgjort våre brødre og framfor alt Jehova tilgi oss våre uforsettlige feilgrep og de svakheter og ufullkommenheter vårt kjød er belemret med. Jehova lot sin inspirerte apostel gi oss denne forsikring. «Men alle tings ende er kommet nær; vær derfor sindige og edrue så I kan be, og ha framfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre! for kjærligheten skjuler en mangfoldighet av synder.» (1 Pet. 4: 7, 8) Jehova vil aldri holde opp med å elske oss og velsigne oss hvis vi holder oss årvåkne, står fast i troen, er mandige og vokser oss sterke. Alt Jehova gjør for oss, det gjør han av kjærlighet. Omtenksomt og passende avslutter derfor Paulus sine korte, men megetsigende og gode råd med følgende bemerkning, som vi spesielt anbefaler dere som er tjenere i menigheten: «La alt hos eder skje i kjærlighet!» — 1 Kor. 16: 13, 14.