En gavmildhet som er av virkelig verdi
MANGE mennesker finner stor glede ved å gi. Følgende ord av Jesus Kristus har gjentatte ganger vist seg å være sanne: «Det er en større lykke å gi enn å få.» — Ap. gj. 20: 35, NTN.
Du har sannsynligvis mange ganger opplevd denne spesielle form for lykke. Men har du ikke også lagt merke til at mange mennesker i vår tid ikke finner noen glede ved å gi? Hva er grunnen til det? Det er fordi folk ofte føler at de blir presset til å gi.
Utallige personer og organisasjoner kommer i dag med høylytte krav om økonomisk hjelp og andre former for hjelp. Du har kanskje selv opplevd at noen ved din dør, i et brev eller over telefonen inntrengende har bedt deg om å «gi» et bidrag. Det er noe som heter at du bør «gi så det svir», og det gjør det også ofte.
«Jule-depresjon» — hvorfor?
Tenk over hva det er som skjer i julen. Det er en tid da det blir lagt stor vekt på gaver. Aviser, ukeblader og kataloger er fulle av annonser. Leserne fristes med en rekke ting som blir kalt «den ideelle gave». Folk reagerer på dette ved å bruke mange millioner kroner til gaver.
En kunne vente at en høytid som i så stor grad er forbundet med det å gi, ville være en spesielt gledefylt tid. Men det er ofte akkurat det motsatte som er tilfelle. Seattle-bladet Times for 25. desember 1973 gjenga følgende melding fra Associated Press:
«Hvis du blir fylt av tungsinn i julen, er du ikke alene om det. Psykologer er klar over at denne høytiden med oppskrudd ’glede’ faktisk ofte har stikk motsatt virkning på mange mennesker.
’Jule-depresjon,’ blir det kalt.»
Hvorfor er det slik? Kan en av grunnene være at det er noe galt med den gavmildhet som blir vist i julen?
Det er naturligvis mange av dem som gir julegaver, som viser ekte gavmildhet, og de finner glede ved det. Men har du ikke lagt merke til at mye av det som finner sted i denne høytiden, i virkeligheten ikke er å gi gaver, men bare en bytting av gaver? Føler ikke mange seg forpliktet til å lage «lister» over slektninger, venner og bekjente? De vet at disse vil gi dem gaver og vil vente å få noe igjen. En følelse av tvang tar bort mye av gleden ved å gi. Og for mange er «julehandelen» en stor belastning i økonomisk og følelsesmessig henseende.
En kristen plikt?
Men er ikke en kristen forpliktet til å gi julegaver? Finner vi ikke opprinnelsen til denne skikken i Bibelen, for sier ikke den at det var «tre vismenn» som ga gaver i form av gull, røkelse og myrra til Jesusbarnet i krybben?
Visste du at Bibelen ikke sier noe slikt? De eneste som besøkte Jesus mens han ennå lå i krybben, var israelittiske «hyrder», og de hadde ingen gaver med seg. (Luk. 2: 15, 16) Det var ikke før det var gått kanskje et år eller mer, da Jesus bodde i et ’hus’, at «vismennene» (som var hedenske astrologer) kom med gaver til ham. (Matt. 2: 11, 16) Og Bibelen sier ikke at det var «tre» vismenn som besøkte Jesus. Den oppgir ikke hvor mange det var, og den oppgir heller ikke datoen for Jesu fødsel.
Men hvis skikken med å gi julegaver og andre skikker i tilknytning til denne høytiden ikke skriver seg fra Bibelen, hvor skriver de seg da fra? The Encyclopædia Britannica (1974-utgaven) sier:
«De tradisjonelle skikker som er forbundet med julen, har utviklet seg fra flere kilder som et resultat av at feiringen av Kristi fødsel falt sammen med den agrariske fest og solfesten som ble holdt midtvinters.» (Uthevet av oss)
Dette oppslagsverket fortsetter med å si at det å gi julegaver og pynte husene med grønt skrev seg fra de hedenske romeres Saturnalia-fest og nyttårsfest. Og det tilføyer: «Den 25. desember ble også betraktet som fødselsdagen til den mystiske, persiske guden Mithra.»
Både skikken med å gi julegaver og de andre juleskikkene har derfor sine røtter i hedensk religion. De første kristne praktiserte ikke noe av dette.
Ekte gavmildhet
Dette betyr imidlertid ikke at Bibelen fordømmer det å gi gaver. Tvert imot, for Jehova Gud, som «jo selv gir alle liv og ånde og alle ting», utgjør et fullkomment eksempel hva det å gi på en uselvisk måte angår. (Ap. gj. 17: 25) De kristne, som etterligner Gud, må «gi». (Luk. 6: 38; Ef. 5: 1) Hvordan kan de gjøre dette på en måte som har virkelig verdi?
Det er kjærlighet og ikke noen følelse av tvang som ligger til grunn for Jehovas gode gaver til menneskene, innbefattet den som besto i at han ga sin enbårne Sønn til frelse for dem. (Joh. 3: 16) Apostelen Paulus rådet de kristne til å ha en lignende innstilling da han sa: «Hver gi så som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver.» — 2 Kor. 9: 7.
Bør ens gavmildhet være begrenset til visse dager av året? Bør den i første rekke omfatte nære slektninger og venner? Legg merke til det som Jesus sa om Gud i den berømte bergprekenen: «Han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige. For om I elsker dem som elsker eder, hva lønn har I da?» (Matt. 5: 44—46) Lar Gud det at jorden dreier seg om sin egen akse, og som er årsak til at det blir soloppgang og solnedgang, være begrenset til visse dager av året? Lar han jorden skaffe til veie midler til livets opphold bare for dem han «liker»?
Det er tydelig at den gavmildhet som en kristen viser, må omfatte flere enn hans egne familiemedlemmer eller venner. Den må dessuten praktiseres hver dag og ikke bare til visse tider av året. Hvor mye bedre er ikke dette enn julens kunstige gavmildhet, som bare gjør seg gjeldende én gang i året! Ekte gavmildhet vil gjøre det mulig for en å dra nytte av mange anledninger i løpet av hele året for å glede mennesker med gaver som de ikke ventet å få. Ettersom det ikke dreier seg om å bytte gaver, vil ikke noen føle seg «snytt» om de ikke får en gave. Og et hvilket som helst nødvendig innkjøp kan bli foretatt med en bestemt person i tankene, og det kan skje på en tid da det ikke er så mange mennesker i forretningene.
Hva kan du gi andre?
«Men hva kan jeg gi andre,» vil kanskje noen spørre. Gaver som betyr noe, behøver i virkeligheten ikke å være kostbare. Gaver som gleder folks hjerte, koster ofte praktisk talt ikke noe.
Hvilken mor er det ikke som blir veldig glad når gutten hennes gir henne en blomst som han selv har plukket? Og blir ikke en kvinne fylt av stor takknemlighet og ofte ute av stand til å holde gledestårene tilbake når hennes mann overrasker henne med et halssmykke, en nål, en blomsterbukett eller noe annet for å vise at han er glad i henne? Og blir ikke en mann svært glad når hans hustru lager hans yndlingsrett til ham?
Nyttige gaver kan også være rimelige. Vi har et fint eksempel i Dorkas, en kristen kvinne i det første århundre, hvis «barmhjertighetsgaver» tydeligvis innbefattet det å lage klær til trengende enker. (Ap. gj. 9: 36, 39, NTM) Kan du gjøre noe lignende for noen som lider mangel?
Fordelene ved å dele med andre
En kristen som viser ekte gavmildhet, følger den oppfordring som blir gitt i Hebreerne 13: 16: «Men glem ikke å gjøre godt og å dele med andre! for slike offer tekkes Gud.»
Har du bil? Du kjenner sannsynligvis noen som ville bli glade hvis du fra tid til annen tilbød deg å kjøre dem til et eller annet sted eller inviterte dem med på en biltur på landet. Du kjenner kanskje noen som så å si «arbeider døgnet rundt» for å få gjort noen nødvendige reparasjoner i huset eller noe annet nødvendig arbeid. Ville ikke de sette pris på at noen rakte dem en hjelpende hånd? Og hva med det å gå et ærend for noen som er gamle eller skrøpelige. Bare det at du tilbyr en annen å dele med ham noe av det du har, eller å hjelpe ham, vil kunne gjøre både ham og deg glad.
Tid er også noe du kan dele med andre. Kjenner du noen som føler seg ensomme, eller som sørger fordi de har mistet en av sine kjære? Det at du besøker slike og viser dem medfølelse ved å lytte til deres problemer, vil kunne gjøre mye godt, og det koster deg ikke noe.
Verdien av å gi i åndelig henseende
Jesus Kristus understreket menneskenes viktigste behov da han sa: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov, . . . Lykkelige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal bli mettet.» (Matt. 5: 3, 6, NW) Jesus var klar over at det var viktigst for menneskene å få dekket sitt åndelige behov, og han vigde hele sitt liv på jorden til den gjerning som besto i å dekke dette behov hos sine tilhørere ved å lære dem sannheten om Gud. Han påbød sine etterfølgere å gjøre det samme. Kan du være med på å gi ved å dele med andre det du har lært fra Guds Ord? — Matt. 10: 5—7; Luk. 10: 1—9; Matt. 28: 19, 20.
Det er i vår tid millioner av mennesker over hele jorden som tilegner seg den kunnskap fra Bibelen som Gud helt gratis har tilveiebrakt. (Es. 55: 1; Åpb. 22: 17) Jehovas vitner oppnår stor glede ved å gi av sin tid og sine krefter for å hjelpe interesserte mennesker med å studere Guds Ord. Hvilken tilfredsstillelse det gir å ta del i dette arbeidet! Det hjelper folk til å forstå hva som er meningen med livet, og gir dem et håp for framtiden som gjør det mulig for dem å oppnå et lykkelig liv.
Å gi innen familiekretsen
Kanskje det aller viktigste område hvor ekte gavmildhet bør bli vist, er i familiekretsen. Der er det også sjelden nødvendig med materielle gaver. Mange familier har det godt materielt sett, men er likevel ulykkelige. Hvordan kan familiemedlemmene gi til hverandre på en måte som er av virkelig verdi?
Bibelen inneholder den beste veiledning. Ved å følge den vil folk oppnå et lykkelig familieliv. Til gifte mennesker sier den: «I menn! elsk eders hustruer, liksom Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den.» (Ef. 5: 25, 28) «Hustruen skal ha ærefrykt [dyp respekt, NW] for sin mann.» (Ef. 5: 22, 33) Ved å følge denne veiledningen vil en kunne unngå de spente forhold som ødelegger familielivet og ofte fører til separasjon og skilsmisse. Men det krever at enhver gir av seg selv i forholdet til den andre.
Når det gjelder barna, må foreldre ha i tankene å gi til dem på en måte som er av virkelig verdi. Dette innbefatter å sørge for at de har mat, klær og et sted å bo. Men det kreves mye mer enn det. Du har sannsynligvis lagt merke til at barn som får alt de ønsker seg, ofte ikke respekterer sine foreldre. Det barna virkelig har behov for, er at foreldrene gir av seg selv. Barn spør om hvor alt har kommet fra, og om hvorfor de er til. Vil du ta den tid som trengs til å gi dem pålitelige svar på deres spørsmål? Vil du dekke det behov de har for kjærlighet og kameratskap? Dette er noe som vil bringe stor glede, både for dem og for deg selv. — Ef. 6: 4.
Barna må også lære å gi. Det er særlig viktig å gi akt på følgende veiledning av apostelen Paulus: «I barn! vær lydige mot eders foreldre i Herren! for dette er rett. Hedre din far og din mor.» (Ef. 6: 1, 2) Men det at barna gir av seg selv i forholdet til sine foreldre, innbefatter noe mer enn at de bare er lydige mot dem. Det innbefatter at de setter pris på alt det foreldrene gjør for familien, og den kjærlige omtanke de viser dem.
At barna skal «hedre» sine foreldre, innbefatter utvilsomt også at de fortsetter å vise dem interesse selv etter at de har flyttet hjemmefra og stiftet sin egen familie. Men har du ikke lagt merke til at folk i dag ofte ikke ønsker å ta seg av sine syke eller gamle foreldre og besteforeldre? Uten at de egentlig behøver å gjøre det, sørger de for å få dem anbrakt på pleiehjem, hvor de sykner hen i ensomhet.
Folk som viser ekte gavmildhet, og som gir på en måte som er av virkelig verdi, er i sannhet lykkelige. Når de legger en slik gavmildhet for dagen, skaper de glede og tilfredshet innen familien og kommer i et godt forhold til andre, særlig til Jehova Gud. Og du behøver aldri å frykte for at du kommer til å lide mangel fordi du er gavmild, for Jesus kom med følgende forsikring: «Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.» — Luk. 6: 38.
[Uthevet tekst på side 4]
Å gi er noe en venter skal bringe glede. Men glede er ofte noe som mangler i julen. Hvorfor? Kan det være at det er noe galt med den gavmildhet folk viser i julen?
[Uthevet tekst på side 4]
Visste du at «vismennene» som hadde med seg gaver til Jesus, ikke fant ham liggende i en krybbe? De besøkte ham lenge etter hans fødsel, og da bodde han i et ’hus’.
[Uthevet tekst på side 5]
Du kan oppleve gleden ved å gi selv om du ikke har råd til å kjøpe gaver. Har du tenkt på det?