Når alle nasjoner blir forent under Guds rike
Dette offentlige foredraget, som ble holdt av presidenten for Selskapet Vakttårnet, ble hørt av i alt 481 195 mennesker som var til stede ved stevner som ble arrangert i Nord-Amerika og Europa i fjor sommer.
1. a) Hvilket spørsmål reiser dette foredrags emne? b) Hva er det som viser at Guds rike er noe som angår nasjonene, og hvilke nasjoner?
DET finnes mange nasjoner. Men hvem sier at det finnes noe slikt som «Guds rike» — at Gud har et rike? Det er kanskje mange mennesker som vil komme med dette tankevekkende spørsmålet, ikke bare ateister og kommunister, men også religiøse mennesker. Alle folkeslag lever i et rike med en eller annen styreform, enten den kalles et kongedømme, en republikk, et diktatur eller noe annet. Men i dag opplever alle folkeslag den verdensomfattende kunngjøring av «Guds rike» i en utstrekning som aldri før. Dette må være noe som angår alle nasjoner, for ellers ville det ikke bli kunngjort på hele den bebodde jord for alle nasjoner, uansett deres politiske styreform. Det angår også i høy grad alle nasjoner. Det angår de nasjoner som har den hinduiske religion og tilber Trimurti som gud, muhammedanske nasjoner som hevder at den eneste gud er Allah, og også nasjoner som tilber Buddha som gud. Det angår kristenhetens nasjoner som tilber en treenig gud, én gud som består av tre personer, Det angår den jødiske nasjon (representert ved republikken Israel) som tilber sine forfedres tradisjonelle gud. Ja, det angår også de kommunistiske nasjoner som sier at de ikke tilber noen gud. Ingen av disse nasjoners guder har hittil forent folk av alle jordens nasjoner, hverken i tilbedelsen av seg eller under sitt herredømme. Finnes det en Gud som kan gjøre dette?
2, 3. a) Hva er det som viser hvorvidt vi trenger noe mer enn De Forente Nasjoner for å oppnå enhet i verden? b) Hva må sies med hensyn til om De Forente Nasjoner ble det politiske uttrykk for Guds rike etter 1945?
2 Det er imidlertid også et annet spørsmål som må besvares, nemlig dette: Trenger vår moderne verden en usynlig, åndelig Gud som vil forene alle nasjoner under sitt rike? Trenger vi noe mer enn vår tids Forente Nasjoner? Har menneskene noen gang tidligere sett noe slikt — 99 nasjoner forent i ett forbund? Nei! Men har verden på den annen side noen gang sett et slikt skuespill som dette forbundet oppfører, en slik mangel på enhet? Lever det i samsvar med sitt forpliktende navn? Er det de nasjoner som er utenfor De Forente Nasjoner, som ubarmhjertig kjemper den «kalde krigen» i dag uten hensyn til at resten av verden blir holdt i stadig frykt og engstelse? Nei; det er de ledende nasjoner innen De Forente Nasjoner som gjør det. Har vi da noen grunn til å vente at De Forente Nasjoner vil vise seg å være et tilfredsstillende, menneskelaget surrogat for «Guds rike»? La oss ikke glemme at De Forente Nasjoner er Folkeforbundets etterfølger, og at Folkeforbundet før den annen verdenskrig ble kalt «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden» av sine religiøse talsmenn. Er så De Forente Nasjoner blitt det politiske uttrykk for Guds rike på jorden etter 1945? Spør det hinduiske India! Spør det kommunistiske Sovjet! Spør det buddhistiske Japan, Burma, Thailand! Spør det muhammedanske Tyrkia, Indonesia, Den forente arabiske republikk!
3 Sluttet disse og andre nasjoner seg til De Forente Nasjoner fordi de ønsket å være under Guds rike, og er det derfor de fortsetter å være medlemmer? Var det kjærlighet til Gud som drev dem til det? Vi behøver ikke å vente på deres svar. Sunn fornuft og ærlighet svarer Nei!
4. Hvilke spørsmål stiller vi i forbindelse med Guds rike, fordi det også er så mange guder som er representert ved De Forente Nasjoner, og har alle disse gudene styrket denne organisasjonen?
4 Det er imidlertid enda en viktig kjensgjerning som gjør seg gjeldende, nemlig at det ikke bare er mange politiske systemer, men også mange guder som er representert ved de 99 nasjoner som står tilsluttet De Forente Nasjoner. Hvis altså alle nasjoner skal forenes under Guds rike, vil så alle disse mange nasjoners guder komme sammen til konferanse slik nasjonenes delegerte gjør i De Forente Nasjoners Hovedforsamling? Vil de så avgjøre hvem av dem som skal være konge over alle gudene? Eller vil de bestemme seg for å danne et sekretariat på tre medlemmer, et treenig styrende organ, hvor hvert enkelt medlem skal representere en viss gruppe guder eller religiøse trosretninger? Skal Guds rike opprettes på den måten, nemlig ved en felles overenskomst mellom alle de guder som er representert i De Forente Nasjoner? Vil det bli en demokratisk bevegelse blant alle gudene for å forene dem under én gud som konge over himmel og jord? Ettersom de menneskene som tilber disse gudene, er så uenige seg imellom, vil man neppe kunne vente at deres guder skulle bli enige og utøve en forenende innflytelse. Nei, det at det står så mange guder bak De Forente Nasjoner, har så visst ikke styrket denne organisasjonen.
5. a) Hvorfra får vi forvissning om at alle nasjoner skal bli forent under Guds rike? b) Hva beviser kjensgjerningene om universet, i samsvar med denne boken?
5 Hvor får vi så den tanken fra og den faste forvissning om at alle nasjoner skal bli forent under Guds rike? Vi får dette vidunderlige syn av hele den menneskelige familie i innbyrdes fred og i fred med Gud fra en bok. Det er en gammel bok. Den visdom, forstand, kunnskap og forutviten den inneholder, gjør den til bøkenes bok. Denne boken blir ikke motsagt av begivenhetene eller situasjonen i verden i dag. Den blir heller ikke motsagt av den beviste vitenskap i dag. Denne boken blir bekreftet ved den enhet og stabilitet som kjennetegner universet. Jo mer vi undersøker den enhet, harmoni og stabilitet som råder i universet, desto sterkere beviser får vi for det som denne boken sier, nemlig at det er én Gud som er over alle, som er alt og alles Skaper, Lovgiver og Overherre.
6, 7. a) Hvordan beskriver Americana Gud? b) Hvilken bok er han Forfatteren av?
6 For at vi skal kunne ha en forestilling om hva Gud er, vil vi sitere fra The Encyclopedia Americana, side 743 i Bind 12, utgaven av 1929, der det heter under overskriften «Gud»:
Det høyeste Vesen, Førsteårsaken og ifølge den oppfatning som nå for tiden er rådende i den siviliserte verden, et åndevesen, som eksisterer i kraft av seg selv, som er evig og absolutt fri og allmektig og atskilt fra det stoff han har skapt i så mange former, og som han opprettholder og kontrollerer. Det ser ikke ut til å ha vært noen tid i historien da menneskene var uten tro på en overnaturlig skaper og styrer av universet. Selv de mest usiviliserte folk har noen primitive begreper om Gud. Mennesket er både et religiøst og et fornuftutstyrt dyr.
7 Den såkalte naturens bok er Guds bok. Den skrevne bok som han er Forfatteren av, kalles Bibelen.
8. a) Hva er det særlig som gjør Bibelen forskjellig fra andre religiøse bøker? b) Hvorfor kan vi være forvisset om at profetien om at alle nasjoner skal bli forent, vil bli oppfylt?
8 For lang tid siden forutsa denne uforgjengelige boken at alle nasjoner skulle forenes under Guds rike. Dette er naturligvis en profeti. I motsetning til alle andre religiøse bøker er Bibelen full av profetier. Det er innlysende at for å kunne komme med profetier måtte Bibelens Forfatter være sikker på seg selv. Han måtte ha forutseenhet og forutviten. Hvis hans profetier slo feil, ville det bevise at han ikke er Gud. Bibelens profetier har imidlertid stått sin prøve gjennom tidene. Mange profetier er blitt oppfylt, og andre får nå en forbausende oppfyllelse. Det er derfor sikkert at de profetiene i Bibelen som forteller om framtidige ting av den største betydning for oss alle, også vil bli oppfylt, akkurat som de profetier er blitt det som gjaldt fortiden eller nåtiden. Og hva angår profetien om foreningen av alle nasjoner under Guds rike, så har Gud allerede en modell av denne ordningen på jorden. Hva er det? Det skal vi komme tilbake til senere.
9. a) Hvilke kjensgjerninger angående mennesket beviser at Gud er en person og er intelligent? b) Hvor får vi vite hva hans navn er, og hvorfor bør vi ikke ha nasjonalistiske fordommer mot den Gud som har det navnet?
9 Denne Gud er en person, et intelligent vesen. Hans bok forteller oss at han skapte mennesket i sitt bilde og i sin lignelse. Når det er så at mennesket er en person, et fornuftutstyrt individ, og det ligner Gud, da må Gud likeledes være en person. Han er ikke en navnløs Gud. Han har heller ikke latt oss være henvist til å gjette hva hans navn er. Han har latt det bli nedskrevet mange ganger, ikke i naturens bok, men i Bibelen. Han forteller oss mange tusen ganger i Bibelen at navnet til den høyeste, allmektige, allvise, rettferdige, evige Gud og Skaper er Jehova. Bare vi nevner dette navnet, vekker det fordommer til live hos mange mennesker. Mange forbinder det navnet med jødene, med israelerne, som nylig opprettet republikken israel midt mellom de arabiske nasjonene i Midt-Østen. Slike fordomsfulle mennesker tror at Jehova er jødenes nasjonalgud, og derfor vil de ikke ha ham til Gud. Men Jehova er ikke en nasjonalistisk Gud. Han er ikke en Gud bare for jødene. Hvordan kunne han være jødenes nasjonalgud og samtidig la alle nasjoner få tilbe seg og komme under hans rike med alle dets velsignelser?
10. a) Hva betyr det ikke for oss å tilbe Jehova, med tanke på de kjødelige jøder? b) Hvilken holdning bør vi innta overfor det folket som i dag tilber Jehova som Gud, og hvorfor?
10 Jehova hadde ikke sin begynnelse da den jødiske nasjon ble til, for omkring 3600 år siden, i 1712 f. Kr. (1 Mos. 49: 28—33) Hvis du tilber Jehova som Gud, opphøyer du ikke jødene eller forherliger republikken Israel. Å tilbe Jehova betyr ikke at du må slutte deg til republikken israel eller tilbe i jødiske synagoger, ikke engang i det moderne Jerusalem. Men det er sant at ethvert folk som har hatt Jehova som sin Gud, er blitt æret og velsignet på grunn av det. Da general Dwight D. Eisenhower ble innsatt som De forente staters president for annen gang, i 1957, og avla sin embetsed, hadde han sin hånd på en bibel (AS) som lå oppslått på Salme 33: 12, som lyder: «Velsignet er det folk hvis Gud er Jehova, det folk som han har valgt til sin egen arv.» Det er derfor viktigere at vi har respekt for den sanne Gud selv, enn at vi har respekt for det folk som har ham til Gud. Grunnen til at de kjødelige jøder eller israelere i vår tid tydeligvis ikke har Guds velsignelse, er at de ikke lenger har Jehova som sin Gud. Det er imidlertid et folk i dag som tilber Jehova som Gud i ånd og sannhet. De skal ikke foraktes, for å forakte disse trofaste mennesker er det samme som å forakte og vanære Gud. — Joh. 4: 21—24.
«Evighetens konge»
11. Under hvis rike skal alle nasjoner bli forent, og hvilket løfte finnes i Salme 86: 8, 9 om dette?
11 Det er under Jehova Guds rike at alle nasjoner skal bli forent til deres evige velsignelse. Et av Guds løfter om dette finnes i Bibelen, i Salme 86: 8, 9 (NW), som vi siterer: «Det er ingen som deg blant gudene, o Jehova, og det er heller ingen gjerninger som dine. Alle nasjoner som du har skapt, skal selv komme, og de skal bøye seg ned for deg, o Jehova, og ære ditt navn.»
12. Hva viser Mika 4: 3, 4 angående denne enhet under Guds rike?
12 En av de velsignelser som vil bli følgen av denne internasjonale enhet under Guds rike, er det som er forutsagt i Mika 4: 3, 4: «Og [Jehova] skal dømme mellom mange folkeslag og skifte rett for veldige hedningefolk [nasjoner, NW] helt til de fjerneste land, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; folkene skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mer lære å føre krig, men de skal sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem; for Herrens, hærskarenes Guds munn har talt.» Viser ikke dette at Guds rike er ønskverdig? Jo!
13. Hvordan er Bibelen oppdelt i dag, men hva er det som likevel gjør den til en enhet?
13 Bibelen, som holder fram disse løfterike profetiene, er i dag oppdelt i 66 inspirerte bøker. Den er ikke desto mindre en enhet i seg selv, en hel og fullstendig bok. Den er i full harmoni med seg selv, fra den første boken, Første Mosebok, til den siste boken, Åpenbaringen. Det er en framherskende tanke, ett emne eller tema, som går gjennom hele Bibelen og binder dens bøker sammen. Hva er det? Det er Guds rike, den beste regjering i hele universet, og den eneste som skal bestå for evig, til velsignelse for menneskene.
14. a) Når var det ingen menneskelige konger på jorden, ingen imperier eller kolonimakter? b) Hvorfor har vi alt dette i dag, og hvorfor har grunnen til det også å gjøre med at vi er til i dag?
14 Siden den første verdenskrig fra 1914 til 1918 har det gått nedover med jordens konger. Engang i tiden var det ingen menneskelige konger eller menneskelige imperier eller kolonimakter på jorden. Det var bare en himmelsk Konge over menneskene. Hvem var det? Det var Jehova Gud. I Bibelens siste bok blir han kalt «evighetens Konge». (Åpb. 15: 3; Jer. 10: 10, NW) Hvorfor har vi da i dag konger, hvorfor har vi imperier, hvorfor har vi kolonimakter? Hvorfor har vi den internasjonale kommunisme? Hvorfor har vi De Forente Nasjoner? Årsaken til det alt sammen er det opprinnelige opprør mot «evighetens Konge». Ble ikke dette opprøret straks slått ned? Nei, det ble ikke det. Hvorfor ble ikke opprørerne straks henrettet for å hindre at opprøret spredte seg? Hvis de straks var blitt henrettet, hadde ikke vi vært til i dag og hatt anledning til å bli forent under Guds rike. Hvorfor ikke? Fordi våre første foreldre var blant opprørerne. Vi er etterkommere av disse opprørerne mot Jehova Gud.
15, 16. a) Hvordan oppsto det en gud som er i opposisjon til Jehova og hva kalles han? b) Hvordan gjorde han seg selv til en gud og hva kalte Jesus og Paulus ham?
15 Det er en viktig kjensgjerning vi ikke må overse, og det er at det finnes en gud i universet som er i opposisjon til Jehova. Denne usynlige åndeskapning kalles i Bibelen for Satan Djevelen, det vil si motstanderen, bakvaskeren. Han var lederen i opprøret. Han ødela den lykke, fred og sunnhet som den menneskelige familie opprinnelig hadde. Det var han som begynte motstanden mot Jehova Gud. For å få våre første foreldre til å gjøre opprør mot Jehova Gud baktalte han ham, deres Skaper, og sa at Jehova var en løgner, at han var en udemokratisk sensor av de kunnskaper og opplysninger som menneskene var berettiget til å få for å kunne frigjøre seg og heve sin levestandard. Satan sa at menneskene ikke hadde noe å frykte fordi om de gjorde opprør mot Jehova Gud. «I skal visselig ikke dø; for . . . I skal bli liksom Gud og kjenne godt og ondt,» sa Satan.
16 Først sluttet kvinnen, Eva, og deretter mannen, Adam, seg til Satan Djevelen i hans opprør. Da ble denne ulydige åndeskapning en gud, en gud i opposisjon til Jehova. Dette betydde begynnelsen til et splittet univers. (1 Mos. 3: 1—7) Flere tusen år senere ble Guds lydige Sønn sendt til denne verden, og han sa at Satan Djevelen er «denne verdens fyrste» og den «som forfører hele jorderike». (Joh. 12: 31; 14: 30; Åpb. 12: 9) Den kristne apostel Paulus kalte ham «guden for denne tingenes ordning», «herskeren over luftens makt, den ånd som nå virker i ulydighetens sønner». — 2 Kor. 4: 4; Ef. 2: 2, NW.
17. Hva har dette opprøret betydd for oss som lever i dag?
17 Vi som lever i dag, lever nesten 6000 år etter dette første opprør mot evighetens Konge. Likevel vet vi, føler vi og ser vi hva det har betydd for oss. Det har betydd døden for oss. (1 Mos. 2: 17; Rom. 5: 12) Det har betydd tapet av Edens hage, gledens paradis, for oss. (1 Mos. 3: 22—24) Det har betydd at vi er kommet under menneskelige regjeringer som ikke er opprettet eller støttet av evighetens Konge, men er inspirert og støttet og dominert av «guden for denne tingenes ordning», «denne verdens fyrste». Vi har fått erfare at situasjonen er slik som den kristne apostel Johannes beskrev den: «Hele verden ligger i den ondes vold.» — 1 Joh. 5: 19, NW.
18. Hvordan vet vi at Satans herredømme på forhånd er dømt til å mislykkes?
18 Men hva så? Hva om nå denne opprørske gud, Satan Djevelen, er «denne verdens fyrste», «guden for denne tingenes ordning»? Hans opprør er på forhånd dømt til å mislykkes, og han og alle de som fortsetter å støtte ham i dette opprøret, vil komme til å bli straffet med fullstendig utslettelse fra all tilværelse. Da Jehova Gud holdt rettergang og uttalte dommen over de tre første opprørerne, sa han til Satan Djevelen, som hadde villedet Eva ved hjelp av en slange: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.» — 1 Mos. 3: 14, 15.
19, 20. a) Hva er den fulle betydning av 1 Mosebok 3: 15, og hvilket tema går som en rød tråd gjennom hele Bibelen? b) Hvordan peker Åpenbaringen 15: 3, 4 framover til enhet mellom alle nasjoner?
19 Med disse ord erklærte Jehova Gud at han til fastsatt tid ville knuse opprøret ved å knuse både lederen og hans ætt eller disipler. Han ville på den måten igjen forene sitt univers i himmelen og på jorden under sitt evige rike. For å vinne denne universelle seier for Guds rike ville han bruke sin egen lojale Ætt, sin egen Sønn, som han skulle frambringe ved hjelp av sin egen lojale «kvinne». Vi finner dette bemerkelsesverdige løfte angående Riket i kapittel tre i Bibelens første bok. Dette rike er det tema som går som en rød tråd gjennom Bibelens 66 inspirerte bøker helt til den siste boken, hvor vi leser denne betagende profetien om den endelige forening av alle nasjoner under Guds rike:
20 «Store og vidunderlige er dine gjerninger, Jehova Gud, den Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, evighetens Konge. Hvem skulle ikke virkelig frykte deg, Jehova, og herliggjøre ditt navn, fordi du alene er trofast? For alle folkeslag skal komme og tilbe foran deg, fordi dine rettferdige kjennelser er blitt åpenbart.» — Åpb. 15: 3, 4, NW.
21. Hvilket budskap forbauset den romerske verden for 1900 år siden og hvilke to vitner begynte forkynnelsen av dette budskapet?
21 Da disse ordene ble skrevet for 1900 år siden, var Romerriket fremdeles den herskende makt i Europa, Nord-Afrika og Midtøsten. Flere tiår før apostelen Johannes skrev disse ordene, ble det forkynt et forbausende budskap i Midt-Østen. Snart ble det også forkynt rundt omkring i den romerske verden. Det lød slik: «Guds rike er kommet nær.» Dette var et budskap som Jehova Guds tilbedere hadde ventet i tusener av år på å få høre. Til å begynne med var det to som forkynte dette budskapet, to vitner om at dette budskapet var sant, først en trofast tilbeder som ble kalt Johannes døperen, og kort tid etter ham Jesus Kristus, som hans disipler bekjente som Guds Sønn. — Matt. 3: 2; Mark. 1: 14, 15; Joh. 1: 50.
22. a) Hvordan led Johannes og Jesus på grunn av sin lojalitet mot Guds rike? b) Hvordan ble det såret som var tilføyd Guds Ætt, helbredet, og hvordan skulle bladet komme til å vende seg?
22 Johannes døperen ble halshogd fordi han var lojal mot Jehova Gud som Konge og lydig mot hans lov. Jesus Kristus ble naglet til en pel fordi han forkynte og forsvarte Guds rike; himlenes rike. Satan Djevelen, «guden for denne tingenes ordning», holdt denne forkynnelsen for å være oppvigleri og opprør mot den romerske keiser. Ved å bruke denne falske anklagen var Satan Djevelen i egenskap av den store Slange i stand til å knuse hælen til Guds ’kvinnes’ Ætt. Men Gud den allmektige helbredet det såret som var tilføyd hans Ætt, hans Sønn Jesus Kristus, ved å oppreise ham fra de døde på den tredje dag og ved å la ham vende tilbake til himmelen, som han var blitt utsendt fra. (1 Kor. 15: 3—7, 24—28; Rom. 1: 1—4; Ap. gj. 2: 22—36) Bladet skulle imidlertid komme til å vende seg for Satan, Slangen, den djevelske leder av opprøret mot evighetens Konge, for han skulle få sitt hode knust.
23. Hvordan beviste Jesus seg verdig til å få kongemakten, og hvilken verdensomfattende forkynnelse forutsa han?
23 Jesus Kristus ble født på jorden i kongelinjen, for han var en direkte etterkommer av kong David i Jerusalem. (Matt. 1: 1, 17) Han ble salvet med Guds ånd til å bli den regjerende konge i det framtidige Guds rike. (Luk. 3: 21—23, 38; 4: 1—21) Han beviste at han var verdig til å få kongemakten ved hele tiden å forkynne Guds rike. Han lærte sine disipler denne mønsterbønnen: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 9, 10) Han lærte opp og sendte ut sine disipler for at de skulle forkynne Guds rike. (Matt. 10: 5—7; Luk. 9: 1, 2; 10: 1—3, 8, 9) Ettersom Guds rike skal velsigne og forene mennesker av alle nasjonaliteter og raser, forutsa Jesus at når tiden var inne, skulle Rikets budskap bli forkynt overalt. Han sa: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden [på Satans tingenes ordning] komme.» — Matt. 24: 3, 14, NW.
24. Hvilken lignelse fortalte Jesus for å korrigere folk fordi de ventet at Guds rike straks skulle komme?
24 Helt til slutten av Jesu jordiske liv trodde mange av de menneskene han hadde forkynt for, at Guds rike skulle opprettes dengang for 1900 år siden. I forbindelse med Jesu siste ferd opp til Jerusalem, der han led martyrdøden, leser vi om denne utbredte oppfatningen: «Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulle komme til syne. Han sa da: En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tillbake igjen. . . . Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulle kalles for ham, for at han kunne få vite hva hver av dem hadde vunnet.» Da kongen så hadde holdt oppgjør med disse tjenerne hva deres iver og troskap overfor rikets interesser angikk, vente han sin oppmerksomhet mot dem som ikke ville at han skulle være konge over dem, og sa: «Men disse mine fiender som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, før dem hit og hogg dem ned for mine øyne!» (Luk. 19: 11—27) Ja, ve over alle dem som nekter å bli forent under Guds rike!
25, 26. a) Hvordan viste Jesus i lignelsen at det skulle gå lang tid før Guds rike skulle ta makten? b) Hvordan vil det at Jesus får kongemakten, bli til velsignelse for menneskene på jorden, og hvordan ga han et løfte om dette da han hang på pelen?
25 For 1900 år siden, da det ikke fantes jetfly, ville det ta lang tid å reise til et land langt borte og komme tilbake igjen: Ved dette punktet i lignelsen viste Jesus at det skulle gå lang tid før Guds rike virkelig skulle ta makten over vår jord. Slik det ble billedlig vist ved «en mann av høy byrd» i denne lignelsen, måtte Jesus Kristus, som var Sønn av evighetens Konge og også en etterkommer av kong David, dra til «et land langt borte» for å få kongemakten. Han måtte dra langt utenfor verdensrommet med dets planeter og galakser, nemlig til selve himmelen, til Jehova Gud, som er kilden til all herskermakt. Som det er skrevet: «Det er ingen myndighet uten av Gud.» (Rom. 13: 1, NW) Fra Gud som kilden til all herskermakt skulle Jesus Kristus motta kongemakt til velsignelse for menneskene. Ja, det skulle i sannhet bli til velsignelse for dem, for opprettelsen av hans rike over menneskene i Jehova Guds navn betyr gjenopprettelsen av paradiset her på jorden.
26 Selv da Jesus hang på pelen med denne innskrift over sitt hode: «Jesus fra Nasaret, jødenes konge», sa han at hans rike skulle gjenopprette på jorden det paradis som menneskene var blitt drevet ut av. (Joh. 19: 12—22) En av de to ugjerningsmennene som hang på peler på hver side av Jesus, sa med tro på Guds framtidige domsdag: «Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike.» Han forsto at Jesus ville bli erklært rettferdig i dommen og ville få et rike, og Jesus bekreftet dette og sa til den medfølende ugjerningsmannen: «Sannerlig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis.» (Luk. 23: 39—43, NW) Et slikt storslagent løfte viste at Jesus Kristus trodde at han selv skulle oppstå fra de døde, og at det under hans rike skulle bli en oppstandelse for alle de døde i gravene, både de rettferdige og de urettferdige. Denne rett innstilte ugjerningsmannen skulle således få komme tilbake til liv på jorden og få glede seg over å være i paradiset under Kongen Jesu Kristi regjering. — Ap. gj. 24: 15; Joh. 5: 25, 28, 29.
27. a) Hvordan ble Jesus gjort levende igjen, og hvordan beviste han dette for sine disipler? b) Når dro han til et land langt borte», og når ble det gitt bevis for at han var kommet fram dit?
27 På den tredje dag etter sin død på grunn av forkynnelsen av Guds rike ble Jesus oppreist, «han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden». (1 Pet. 3: 18) I de 40 dagene han ble igjen her på jorden for å vise seg for sine disipler, var det «mer enn fem hundre» vitner til at han virkelig var blitt levende igjen som en åndeperson som kunne vise seg og forsvinne igjen, slik Guds hellige engler hadde gjort ved mange anledninger. (1 Kor. 15: 3—8; Luk. 24: 15—36; Joh. 20: 19—26) På den 40. dag etter sin oppstandelse fra de døde begynte han å dra til «et land langt borte», og det gjorde han like for øynene på sine trofaste apostler på Oljeberget. To engler viste seg for dem og sa: «Hvorfor står I og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som er opptatt fra eder til himmelen, skal komme igjen på samme måte som I så ham fare opp til himmelen.» (Ap. gj. 1: 1—11) Ti dager senere, på pinsefestens dag, ble det på mirakuløs vis gitt bevis for at Jesus Kristus var kommet fram dit, at han befant seg i Jehova Guds nærvær og hadde satt seg ved Guds høyre hånd i himmelen.
28. Hva sa Peter den dagen for å bekrefte at Jesus var kommet dit?
28 Den dagen sa apostelen Peter under inspirasjon av Guds ånd til omkring 3000 tilhørere: «Denne Jesus oppreiste Gud, som vi alle er vitner om. Fordi han ble opphøyd til Guds høyre hånd og fikk den lovte hellige ånd fra Faderen, har han altså utgytt dette [den ånd] som dere ser og hører. [Kong] David fór faktisk ikke opp til himlene, men han sier selv: ’Jehova sa til min Herre: «Sett deg ved min høyre hånd, inntil jeg legger dine fiender til skammel for dine føtter.»’ Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud gjorde ham både til Herre og Kristus, denne Jesus som dere pelfestet.» — Ap. gj. 2: 1—36, NW.
Tiden for hans gjenkomst med kongemakt
29, 30. a) Hvor er Guds rike opprettet, og hvorfor? b) Hvordan vil Kristus komme tilbake med kongemakt, og hvordan vil dette bli gitt til kjenne?
29 Det er 1900 år siden dette hendte. Det har således gått lang tid fra da til nå. Men hvor er Guds rike? Hvordan er det med Guds Sønns gjenkomst med kongemakt? Hvor skulle vel Guds rike være om ikke oppe i himmelen? «Himmelen er min trone,» sier Jehova Gud. (Ap. gj. 7: 49) Det er altså ikke nødvendig for Guds Sønn å bli et menneske på jorden igjen for å komme tilbake til jorden med kongemakt. Han blir aldri et menneske mer, for han ofret sitt menneskeliv for alltid for at han kunne legge fram for Gud i himmelen verdien av sitt offer til beste for oss, den døende menneskeslekt. Det er skrevet om dette viktige punkt: «Da Kristus kom som en yppersteprest for de gode ting som er kommet i stand . . . gikk han, ikke med blodet av geiter og av unge okser, men med sitt eget blod, én gang for alle inn i det hellige sted og oppnådde en evig forløsning for oss. For Kristus gikk . . . inn i selve himmelen, for nå å tre fram for Guds person for oss.» (Heb. 9: 11, 12, 24, NW) Opprettelsen av Guds rike gjennom Kristus betyr derfor at fordømmelsen blir fjernet fra lydige mennesker, og at det blir gitt dem evig liv.
30 Like før sin død sa Kristus til sine disipler: «Ennå en liten stund, og verden ser meg ikke mer.» (Joh. 14: 19, NW) Han vil derfor komme tilbake med kongemakt usynlig, ved å utøve sin kongemakt fra himmelen og bringe forandringer her på jorden som en oppfyllelse av Guds profetier.
31. a) Når ville Gud at hans Sønn skulle ta makten og begynne å regjere som konge? b) Hvorfor kalles det tidsrommet det her er tale om, for «de fastsatte tider for folkeslagene»?
31 Nå melder dette spørsmålet seg: Når ville Gud at hans Sønn skulle ta makten og begynne å regjere, for å slå i hjel sine fiender og velsigne dem som blir forent under Guds rike? Dette er en begivenhet av betydning for hele universet. Gud har fastsatt en bestemt tid for det. Da Jesus kom med sin profeti om «avslutningen på tingenes ordning», sa han at alt dette skulle skje når «de fastsatte tider for folkeslagene» endte. (Luk. 21: 24, NW) Disse tider var det tidsrom som den allmektige Gud hadde fastsatt for de verdslige nasjoners herredømme over hele jorden uten forstyrrelse eller innblanding fra Guds rikes side.
32. a) Når begynte disse «fastsatte tider», og når endte de? b) Hvorfor kan vi være takknemlige for at disse «tider» ikke skulle vare for bestandig?
32 Vi må være klar over at for over 2500 år siden hadde Jehova Gud et forbilledlig Guds rike her på jorden med Jerusalem som hovedstad. Det er grunnen til at Jesus Kristus kalte Jerusalem på hans tid «den store konges stad». (Matt. 5: 35) Men i 607 f. Kr. tillot Gud det babyloniske rike å ødelegge Jerusalem for første gang. Han lot da de verdslige nasjoner overta den synlige kontroll over hele jorden. Da begynte «de fastsatte tider for folkeslagene». Vi som lever i dag, og som opplever den verste krise verden har vært oppe i i hele menneskehetens historie, kan best forstå hva «de fastsatte tider for folkeslagene» har betydd for menneskene. Vi kan være takknemlige mot Gud fordi disse «fastsatte tider for folkeslagene» ikke skulle vare for bestandig, det vil si til nasjonene ødela seg selv. Gud fastsatte en slutt for dem, som skulle bli etterfulgt av gjenopprettelsen av Guds rike. Ifølge Guds egen bestemmelse kom enden på disse tider i det bemerkelsesverdige året 1914.
33. a) Hvorfor var det ikke tilfeldig eller en følge av feilberegning at den første verdenskrig brøt ut i 1914? b) Hvordan kan vi beregne dette årstallet og hvordan kan vi også på andre måter bevise det?
33 Det var ikke en ren tilfeldighet, og det var heller ikke som følge av en eller annen sinnssyk persons feilberegning, at den første verdenskrig brøt ut i 1914, og at verden siden da aldri har vært som den var før. Det var fordi «de fastsatte tider for folkeslagene» endte i 1914. Det året var Guds bestemte tid inne til å gjenopprette Guds rike, som nå skulle herske over jorden, og til å sette sin Sønn Jesus Kristus på den himmelske trone for at han skulle herske over menneskene og ødelegge Guds og menneskers fiender. På grunnlag av Bibelens tidsregning og verdenshistoriens data kan vi beregne tidspunktet 1914 nøyaktig ved å regne 2520 år framover fra Jerusalems ødeleggelse i 607 f. Kr. Men selv om vi ikke hadde mulighet for å beregne dette årstallet, har vi synlige beviser for det i de begivenheter som er forutsagt i de guddommelige profetier.
34. Hva forutsa Jesus skulle bevise hans usynlige gjenkomst, og når begynte disse tingene å vise seg?
34 Noen dager før Jesus Kristus ble drept, bie han spurt om hvilke tegn som skulle avmerke hans usynlige gjenkomst og enden på denne tingenes ordning. De tegn han omtalte finnes i Bibelen slik at vi kan lese om dem der, nemlig i Matteus, kapittel 24, Markus, kapittel 13 og Lukas, kapittel 21. Undersøk selv disse kapitlene. Da vil du ikke bli forbauset over at det var i 1914 den første verdenskrig brøt ut, en krig som ble etterfulgt av hungersnød og matmangel, av en pest som drepte flere mennesker enn selve krigen, av jordskjelv på det ene stedet etter det andre, av forfølgelse av Kristi sanne etterfølgere, av opprettelsen av Folkeforbundet, av tiltagende lovløshet og mangel på kjærlighet mellom menneskene, av stadig større trengsler og forvirring fordi politikerne ikke øyner noen utvei, og også av forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike over hele jorderike for alle folkeslag, en forkynnelse som kjensgjerningene viser blir utført av Jehovas kristne vitner. Jesus Kristus forutsa at alle disse ting til sammen skulle være et umiskjennelig, synlig og påtagelig tegn på at han var kommet usynlig tilbake med kongemakt for å herske midt iblant sine fiender, verdens nasjoner.
35, 36. a) Hva består kristenheten av, og hvor og hvordan svarer Jesus på spørsmålet om hvorvidt kristenheten ville ønske at han skulle komme tilbake? b) Hva viser Åpenbaringen 11: 15—18 som svar på dette spørsmålet?
35 Vi vil nå vende oss til Bibelens siste bok, som oppgis å være «Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje». (Åpb. 1: 1) Denne boken, Åpenbaringen, ble skrevet i år 96. Det betyr at Jesus Kristus hadde vært i himmelen i 63 år da han ga denne profetiske åpenbaring til sin apostel Johannes, som da var fange på straffeøya Patmos. I denne boken svarer Jesus Kristus på spørsmålet om hvorvidt kristenheten, som består av de såkalte «kristne» nasjoner, virkelig ville ønske at han skulle komme tilbake og herske over dem. Hans svar finnes i disse ordene i Åpenbaringen 11: 15—18:
36 «Høye røster lot seg høre i himmelen, som sa: Kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans salvede, og han skal være konge i all evighet. Og de tjuefire eldste, som sitter for Guds åsyn på sine troner, falt på sitt åsyn og tilba Gud og sa: Vi takker deg, Herre Gud, du allmektige, du som er og som var, fordi du har tatt din store makt og er blitt konge. Og hedningene [nasjonene, NW] er blitt vrede, og din vrede er kommet, og den tid da de døde skal dømmes, og da du skal lønne dine tjenere profetene og de hellige og dem som frykter ditt navn, de små og de store, og da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.»
37. Hva avmerker derfor året 1914, og hva vil Guds ødeleggelse av dem som ødelegger jorden, bety?
37 Ifølge dette skulle nasjonene bli vrede når kongedømmet over verden tilfalt Jehova Gud og Kristus Jesus, og når Gud ved Kristus begynte å herske som konge for all evighet. Året 1914 avmerker dette utbrudd av nasjonenes vrede, som begynte i selve kristenheten, og siden 1914 har disse nasjoner ødelagt jorden for menneskene som aldri før. Det er nødvendig at de selv blir ødelagt, og den allmektige Gud vil gjøre dette ved sin konge Jesus Kristus. Når Gud gjør det, vil det bety enden på denne tingenes ordning, som skal bli etterfulgt av Guds nye verden, hans nye tingenes ordning.
Nasjonene har allerede begynt å bli forent
38. a) Hvem tror at Guds rike ble opprettet det året, og hva blir de nå? b) Hva behøver de forskjellige blokker ikke å frykte for med hensyn til hvem som skal ta makten på jorden, og hva gjør Jehovas vitner?
38 Godtar du disse bevisene for at Guds rike ble opprettet i himlene i 1914? Mange mennesker fra alle nasjoner gjør nå det. Under dette rike, hvis opprettelse de tror på, blir de nå forent. Ja, Jehovas vitner, som nå finnes i 181 land og øygrupper rundt omkring på jorden, er forent under Guds rike. De vet ut fra Guds Ord at hans rike ved Kristus skal ta herredømmet over hele jorden. Den demokratiske vestblokk av nasjoner behøver ikke å frykte for at kommunistblokken skal ta makten over hele jorden. Den sosialistiske kommunistblokk behøver ikke å frykte for at den demokratiske vestblokk skal ta makten. Den nøytrale blokk av nasjoner behøver ikke å prøve å holde seg midt imellom og unnlate å ta standpunkt for noen av blokkene av frykt for at en av de blokkene som utkjemper den «kalde krigen», skal seire til slutt, slik at de kommer i vanskeligheter hvis de har tatt standpunkt for den tapende blokken. Ingen av disse blokkene av nasjoner vil komme til å få herredømmet over verden, uansett hvilken av dem som nå har forspranget i verdensrommet. Gud har allerede overdratt det universelle herredømmet, innbefattet herredømmet over hele jorden — ikke til en som demokratene har valgt, eller til en som kommunistene har valgt, eller til en som de nøytrale har valgt, eller til en som noe menneske har valgt, men til en som han selv har valgt til hersker, nemlig menneskenes frelser, Jesus Kristus. Da «de fastsatte tider for folkeslagene» endte i 1914, tok Jehova Gud sin makt og satte Jesus Kristus på tronen i himmelen. I lydighet mot «evighetens Konge» blir derfor Jehovas vitner forent under Guds rike, uansett hvilke land de bor i. De forkynner Guds rike overalt.
39. a) Hvilken begivenhet nærmer seg nå raskt i samsvar med Jesu lignelse om mannen av høy byrd og hva vil den bety for nasjonene? b) Hvilken lov vil Kristus gjøre gjeldende som er stikk motsatt diktatorenes politikk og hva vil dette bety for dem som velger ham?
39 I samsvar med Jesu lignelse om mannen av høy byrd som dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen og holde dom over sine tjenere og sine fiender, nærmer nå den tiden seg raskt da Kristus skal slå i hjel sine fiender i en krig som overgår alle andre kriger. Åpenbaringen 16: 14 kaller den «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». Den vil bety ødeleggelse i Harmageddon for alle nasjoner som er fiender av Guds rike, deriblant kristenhetens nasjoner. Vi må enten underkaste oss Kristi herredømme eller også bli slått i hjel. Ned gjennom historien har diktatorenes politikk vært: Hersk eller ødelegg! Men den lov som nå kommer til å gjøres gjeldende over hele jorden av Guds innsatte Konge, Jesus Kristus, er: La Kristus herske over dere, eller bli ødelagt! Dette vil ikke ødelegge noe for dem som velger å la Kristus herske over seg, for det vil skje på Guds kjærlige måte. Det vil bety evig liv, fred og lykke for dem.
40. a) Hvilken bønn har milliarder av mennesker bedt i snart 2000 år, og hvordan blir de som ber den nå i dag, prøvd? b) Hvilket spørsmål stiller vi med hensyn til det inntrykk de som har valgt Guds rike, gjør på andre?
40 I snart 2000 år har milliarder av mennesker bedt den bønnen Jesus lærte oss å be: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 9, 10) Nå på denne avgjørelsens dag, da det store flertall av menneskene går stikk imot Guds vilje og motstår hans rike, blir alle mennesker som ber denne bønnen, prøvd med hensyn til sin ærlighet og oppriktighet. Mener de virkelig det de sier? Det er noen som virkelig mener det. Selv om hele verden er imot dem, velger de å la Kristus herske over seg. De velger Guds rike under Kristus. Hva er resultatet blitt av det valg de har truffet? Hvilket inntrykk gjør de på resten av verden? Gir de inntrykk av å være splittet av internasjonal mistanke, av innbyrdes rivalisering og misunnelse, slik som De Forente Nasjoners organisasjon? En ærlig undersøkelse vil vise at svaret er Nei.
41. Hva er disse menneskene en levende demonstrasjon av, og for å få svar på hvilke spørsmål må vi henvende oss til dem?
41 Disse menneskene som har valgt Guds rike, er i virkeligheten en levende demonstrasjon av hvordan mennesker av alle nasjoner nå kan bli forent og vil bli forent under Guds rike etter at det har ødelagt dem som ødelegger jorden, og etter at det har bundet den som først og fremst er ansvarlig for den ødeleggende kurs nasjonene har fulgt, Satan Djevelen. Midt i en opprørt, forvirret verden er disse mennesker fra alle nasjoner som er blitt forent, et eksempel på enhet overalt i verden nå i vår tid, og det til tross for deres nedarvede ufullkommenheter og svakheter. Det er ikke til De Forente Nasjoner, men til disse mønsterverdige menneskene vi må henvende oss for å få svar på følgende spørsmål: Hva er hemmeligheten ved deres kjærlige, fredelige enhet? Hvordan har de oppnådd den?
Hvordan de har oppnådd enhet
42. a) Hvordan har de oppnådd denne kjærlige, fredelige enhet? b) Hvorfor er det ingen politisk virksomhet under Guds rike?
42 De har oppnådd enhet, ikke fordi de har godtatt De Forente Nasjoner, men fordi de har antatt Guds rike som menneskenes eneste håp. De har antatt Guds rike ved Kristus som den rettmessige regjering over hele verden, ikke bare en del av den. Det finnes ingen politisk virksomhet under Guds rike. Han som sitter på Guds rikes himmelske trone, er ikke en hersker som er valgt av demokrater eller republikanere eller kommunister eller de nøytrale eller av noen andre nasjonale grupper eller partier. Kristus er utvalgt av den høyeste Gud. Hvordan skulle det da kunne være noen politisk virksomhet under Guds rike, som er en teokratisk regjering som er styrt ovenfra og nedover, ikke fra folket og oppover? De som er forent i forkynnelsen av «dette gode budskap om riket» over hele jorden, har derfor ikke bare kommet ut fra 181 land og motstridende politiske systemer, men de har forlatt alt som har med politikk å gjøre. De har ikke brakt med seg sine nasjonale og politiske uoverensstemmelser inn i den nye verdens samfunn av Jehovas vitner.
43. a) Hva sa Jesus i en bønn om sine disipler og verden? b) Hvordan stiller de seg i dag overfor verden?
43 Da Jesus ba til Gud for sine disipler, sa han: «De [er ikke] en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden. Jeg i forening med dem og du i forening med meg, for at de kan være fullkommengjort til ett.» (Joh. 17: 14, 23, NW) Selv om de nå er lovlydige borgere i 181 politisk sett forskjellige områder, lar de verden passe sine egne saker. Selv lar de Gud herske over seg i harmoni med Bibelen. De svarer alle motstandere med ordene i Apostlenes gjerninger 5: 29: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.»
44. Hva mer har de forlatt for å oppnå enhet, og hvilket forhold til Gud og sine medkristne kan de glede seg over?
44 Det er ikke bare det at de er kommet bort fra alle de politiske partier og stridigheter i denne verden, men de har også forlatt alle de forskjellige guder de engang tilba. De har forlatt de over tusen uenige religiøse sekter i kristenheten. De er blitt forent i tilbedelsen av den eneste Gud, den høyeste og allmektige Gud, Skaperen av alle gode ting. Det er innlysende at det bare er en slik Gud, den eneste «levende og sanne Gud», som er i stand til å gjøre sine oppriktige tilbedere til ett. Det er bare i forbindelse med slike tilbedere det kan sies at Gud er deres Far, og at de er brødre. I samsvar med at han er den eneste «levende og sanne Gud», har han et navn som ingen annen i universet har. Dette navnet er Jehova. — Sl. 83: 18; Es. 42: 8, NW.
45. a) Hvilken bok er deres lærebok i religion, og hvordan er den en mektig kraft til å forene dem? b) Når de lærer ut fra den hva som er Guds vilje, hva gjør de da?
45 Det er bare én bok som åpenbarer og nevner ved navn denne høyeste og allmektige Gud. Det er den boken som han inspirerte nedskrivingen av, og som han derfor er den eneste Forfatter av, nemlig Bibelen. Den er læreboken i religion for dem som er forent under Guds rike. Denne boken er en mektig kraft til å forene, for fra den får de den ene og samme tro, det ene og samme håp og den ene og samme lov for sin livsførsel. Ut fra denne boken lærer de hva som er Guds vilje, og de innvier seg til Gud ved hans Sønn Jesu Kristi gjenløsningsoffer for å gjøre denne hans vilje. Disse forente tilbedere symboliserer sin innvielse til Gud ved å la seg døpe i vann, den ene og samme dåp som deres Herre Jesus Kristus underkastet seg som et eksempel for dem.
46. a) Hvilken annen mektig kraft er det som forener dem? b) Hva har denne mektige kraft nå gjort det mulig for dem å virkeliggjøre som en oppfyllelse av en profeti?
46 Det er også en annen sterk kraft som virker til å forene disse døpte menneskene som tror på Guds Ord, Bibelen, og det er noe som De Forente Nasjoner og hele resten av denne verden ikke har. De Forente Nasjoner, som representerer denne verden, har denne verdens ånd. Vi er alle sammen klar over hva denne verdens ånd er, for fruktene av denne ånd gir seg til kjenne på mangfoldige måter overalt i verden. Apostelen Paulus sier imidlertid til de innvigde, døpte tilhengere av Guds Ord: «Nå har ikke vi fått verdens ånd, men den ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i sin godhet har gitt oss. Dette taler vi også om, ikke med ord som er lært av menneskelig visdom, men med ord som er lært av ånden.» (1 Kor. 2: 12, 13, NW) Fruktene av denne ånd er kjærlighet, kjærlighet til Gud, kjærlighet til Kristus og kjærlighet til brødrene, Jehova Guds kristne tilbedere. (Gal. 5: 22) Det er ikke noe som knytter menneskene så fast sammen som kjærlighet. Derfor sier Guds Ord: «Ikle eder kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd.» (Kol. 3: 14) Det er denne kjærlighetens ånd som har gjort det mulig nå før Harmageddon å virkeliggjøre oppfyllelsen av Esaias’ profeti i den nye verdens samfunn av Jehovas vitner: «De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mer lære å føre krig.» — Es. 2: 4.
47. Hva omtaler Paulus som et middel til å knytte dem sammen, og hvor lenge vil denne kjærlige enhet bli bevart?
47 Apostelen Paulus pekte på hemmeligheten ved den ubrytelige enhet som blir lagt for dagen av Jehova Guds kristne vitner i vår tid, da han skrev denne formaning til dem: «Jeg formaner eder altså . . . at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med, med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet, idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. Ett legeme og én Ånd, liksom: I og er kalt med ett håp i eders kall; én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennom alle og i alle.» (Ef. 4: 1—6) Hvor storslagent er det ikke å ha alt dette i fellesskap som et middel til å knytte sammen dem som i dag er forent under Guds rike, uansett hvilken nasjon eller rase de for tiden tilhører! Denne kjærlige enhet vil bli bevart til tross for den stadig økende uenighet i denne selviske, kjærlighetsløse verden, selv når hele denne verdslige tingenes ordning smuldrer opp i uenighet i Harmageddon, i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag».
Hvordan vi kan bli beskyttet og få overleve
48. a) Hvem på jorden er det som betrakter seg som folkenes viktigste beskyttere men hva kan de ikke beskytte dem mot? b) Hvilken avgjørelse må vi treffe med hensyn til disse formentlige beskytterne?
48 De som i dag er forent under Guds rike, har universets mektigste regjering til å beskytte seg. I denne tiden da hele verden frykter for en tredje verdenskrig med atomvåpen og raketter, er det slik at de forskjellige regjeringer som er utnevnt av små, ubetydelige mennesker, betrakter seg selv som folkenes viktigste og mektigste beskyttere. Ved sin enorme dårskap skaper de en verdenssituasjon som truer med å ødelegge den moderne sivilisasjon, ja, hele menneskeheten. Samtidig påstår de at de er de største og beste beskyttere mot nettopp dette. Men selv om de skulle kunne beskytte seg selv i sine egne internasjonale konflikter, kan de ikke beskytte seg i Guds universelle krig mot Satan Djevelen og Satans verden. De er ikke klar over at de ved å være knyttet sammen i De Forente Nasjoner har forent seg mot Gud og hans rike ved Kristus. De tror ikke at «de fastsatte tider for folkeslagene» utløp i 1914, og at den tiden nå nærmer seg da Guds rike skal få fullstendig, ubestridt og uhindret herredømme over hele jorden. De er ikke klar over at Gud på grunn av deres egen motstand mot Guds rike tvinger dem til å slutte seg sammen i en enhet som vil føre til at de blir slått i hjel i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». Hva skal så VI gjøre? Skal vi bli forent under Guds rike og bli frelst, eller skal vi bli forent med dem og bli slått i hjel sammen med dem?
49. Hvilken advarsel får vi i Sefanias 3: 8, 9, og hvilken rett handlemåte blir det vist at vi må velge?
49 Profetien i Sefanias 3: 8, 9 (NW) gir oss denne advarsel:
«’Vent derfor på meg,’ er Jehovas ord, til den dagen jeg reiser meg for å ta krigsbytte, for min dom er at jeg samler nasjonene, sanker sammen riker, for å utøse over dem min fordømmelse, all min brennende vrede; for ved min nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært’»
For å vise oss hvilken handlemåte vi må velge for å bli frelst, sier Jehova videre:
«For da vil jeg gi folkene et nytt, rent språk for at de alle skal påkalle Jehovas navn, slik at de kan tjene ham skulder ved skulder.»
50. Hva gjør Jehovas vitner i samsvar med dette skriftstedet, og under hvilken regjering får de beskyttelse?
50 Å tjene skulder ved skulder betegner enhet. Det er på den maten den nye verdens samfunn av Jehovas vitner har besluttet å tjene Jehova. De har fått et nytt språk; de har ikke lenger denne dømte verdens språk. De påkaller derfor i enhet Jehova Guds navn gjennom hans regjerende Konge Jesus Kristus. De står forent under Guds rike; skulder ved skulder, fordi hans fordømmelse og brennende vrede er rettet mot alle andre eksisterende riker eller regjeringer. Guds rike er den eneste regjering som kan gi beskyttelse, den eneste regjering som kan og vil bevare oss. I den prøve på regjeringenes styrke som skal komme, vil Guds rike ved hans Kristus vise seg som den sterkeste, og vil vinne seier.
51. Hvem skal ifølge Daniel 2: 44 seire, og hvordan?
51 Profetien i Daniel 2: 44 forsikrer oss om dette: «I disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det sta fast evinnelig.»
52. Hvem skal vi søke og med hvilke egenskaper og hva kan vi da kanskje bli?
52 Det er denne himmelens Gud, han som har opprettet dette rike, Bibelen sier at vi skal søke, og det kan vi gjøre ved å vise rettferdighet og saktmodighet, ikke ved å gjøre opprør mot en eller annen jordisk regjering. Gud opplyser oss med myndighet om at hvis vi søker ham med rettferdighet og saktmodighet, da kan vi kanskje bli «skjult på Herrens vredes dag». Det er for hans vrede, hans krig, det gjelder å bli skjult, for han kan ødelegge, og ingen av hans fiender kan unngå fullstendig ødeleggelse ved å prøve å skjule seg for ham. — Sef. 2: 3.
53. I samsvar med hva må vi da tjene ham og påkalle hans navn?
53 La oss derfor handle i samsvar med bibelsk visdom, som er himmelsk visdom. Satan Djevelen, «guden for denne tingenes ordning», fortsetter å splitte denne verden ved hjelp av all slags selviskhet og materialisme, til tross for dens Forente Nasjoner. Det betyr ødeleggelse å fortsette å tjene Satan Djevelen som gud. Den eneste «levende og sanne Gud», Jehova, er den Gud vi bør velge og tjene. La oss alle samme søke ham! La oss stå i sluttet tropp i dag under Guds rike! La oss påkalle Jehovas navn på det språket som uttrykker kjærlighet, tro, håp og sannhet, som hans uovervinnelige rikes undersåtter! La oss således tjene ham og Rikets interesser «skulder ved skulder»!
54. Hvordan må vi gå gjennom Harmageddon-krigen, og hvordan vil vi også tjene når den er over?
54 Hvis vi skal bli skjult og bevart gjennom den universelle Harmageddon-krigen, må vi gå gjennom den krigen forent i tilbedelsen av Jehova Gud. Når den er over skal vi begynne livet i den nye verden, forent i kjærlighetens fullkomne sambånd under Guds seirende rike. I forening skal vi under fredelige forhold ta fatt på å utbedre skadene på jorden, som er blitt så ødelagt av selviske utbyttere og krigshissere. I forening skal vi bruke våre krefter til å forvandle jorden til et paradis likt Edens hage. I forening skal vi treffe forberedelser til å ta imot de døde når de i oppstandelsen blir oppreist fra minnegravstedene ved Guds kraft. I forening skal vi forberede oss til å undervise disse oppstandne i Guds rene religions sannheter og i hans rikes lover. På den måten vil de bli hjulpet til å vinne evig liv sammen med oss i legemlig og åndelig fullkommenhet i Guds rettferdige, nye verden.
55. a) Når må vi begynne å søke enhet, og hvordan er det blitt mulig for oss å gjøre det? b) Hva vil vi i takknemlighet gjøre, og hva vil vi vise verden?
55 Uansett hvilken rasemessig og nasjonal bakgrunn vi har hatt i denne splittede verden, vil fullkommen fred og kjærlig enhet for evig prege denne nye verden under Guds rike. Men det er nå vi må begynne å søke denne enhet. Vi må gjøre det, og Jehova Gud har gjort det mulig for oss å gjøre det nå ved sin Sønn Jesus Kristus og ved menigheten av hans rikes vitner. Vi har anledning til dette i dag, uansett hvilken rase eller nasjon vi tilhører. I takknemlighet mot Jehovas godhet vil vi i forening tilbe og tjene ham og forkynne hans budskap, og ved hans ånds hjelp vil vi vise verden hvordan det er når alle nasjoner blir forent under Guds rike.