Hvordan du holder fast på det
1. Hvordan kan forretninger og verdslige goder få oss til å slappe av i vårt arbeid?
FOR å kunne oppholde livet, må vi ha en viss mengde av denne verdens gods. Skal verdslig gods bli en hindring for oss i vårt kristne arbeid? Skal vi falle i fiendens snare, fordi vi blir redd for å miste den jevne inntekt vi har fra vårt verdslige arbeid? De som har tatt opp Guds tjeneste, blir ofte utsatt for press. De blir boykottet i sin forretningsvirksomhet, særlig på slike steder som i Quebec, der den falske religionen sitter med makten. I andre tilfelle er det kanskje bare trusler om økonomiske tap. Vi vet at hvis det finnes noen egoisme eller stolthet i oss, så vil vår motstander benytte seg av det for å få oss til å slappe av i vårt arbeid. Dette er en annen stor prøve på den kristnes tro. Herren har lovt å gi sine tjenere alt hva de trenger. (Matt. 6: 33) Vil deres tro være sterk nok? Vil de ta Herren på ordet? Apostelen Paulus uttalte seg om det fornuftige standpunkt en kristen burde ta, og det var grunnet på hans kunnskap og tro: «Når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye; men de som vil bli rike, faller i fristelse og snare og mange dårlige og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. For pengekjærhet er en rot til alt ondt; av lyst dertil har somme fart vill fra troen og har gjennomstunget seg selv med mange piner.» — 1 Tim. 6: 8—10.
2. Hvilken rolle spiller våre lyster og det verden byr på?
2 Satan prøver å få det som er i denne verden, til å ta seg fristende ut for dem som er opptatt med Guds arbeid. Det finnes mange kjødets lyster som strider mot det som er åndelig. (1 Kor. 10: 6—11; Jakob 1: 14, 15; 1 Peter 2: 11) I dette liv finnes det fornøyelser som kan komme til å legge beslag på all vår innvigde tid. Hvis vi har rikelig med denne verdens gods, kan vi bli redd for å tape den behagelige levemåten på grunn av arbeidet. Det den gamle verden byr på, kan bli en grunn til at man ser seg tilbake. Det hendte i de første kristnes dager, og det hender også i dag. Apostelen Paulus bevitnet dette da han skrev (2 Tim. 4: 9, 10): «Gjør deg umak for å komme snart til meg! For Demas forlot meg, fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden, og dro til Tessalonika.» Demas hadde en stor anledning til å tjene Gud sammen med apostelen Paulus, men han kom til kort, fordi han ikke holdt fast på sitt arbeid. Ved å ta den kurs i livet som han valgte, kunne han bare miste sine sjanser til å vinne evig liv, og det er tydelig at han gjorde det.
3. Hvordan virker splid og ondskapsfull tale?
3 Vår listige fiende bruker også andre metoder for å få Guds tjenere til å bli trege. Han sår splid mellom brødrene. Verden taler ofte ondt om oss, men når slikt noe kommer fra dem som vi er knyttet til i arbeidet, er det ikke lett å bære. Det sårer dypt. Hvis vi ikke har en sterk tro, kan vi ta anstøt og isolere oss fra de andre kristne. Dette er galt, for det kan få oss til å holde opp med å arbeide. Det er derfor vi ikke må la uenighet få snike seg inn blant oss. Vi må hurtig skvære opp eventuelle vanskeligheter som reiser seg, og fortsette å gå på i arbeidet. — Ordsp. 6: 14, 16, 19; Ef. 4: 3, 12, 13, 31, 32; Kol. 3: 12, 13.
4. Hvorfor må vi være våkne og ha et positivt syn på vårt arbeid?
4 Fordi den onde angriper oss fra så mange kanter, må vi holde oss våkne og kjempe hardt for å kunne gå framover. Vi har ikke råd til å sette livet på spill, og derfor må vi alltid ha et positivt syn på tingene. Det er farlig å være ubesluttsom og stoppe opp på vegen til livet. Vi er kloke hvis vi forstår at når vi engang har innvigd oss til å tjene Gud, er det ikke lenger tvil om hvordan vi skal avgjøre forskjellige spørsmål. Og det er tryggest for oss om vi alltid lar våre avgjørelser bli truffet til fordel for Herrens arbeid og i harmoni med hans ord. Jesus ga oss et godt eksempel på hvordan vi skal gå fram, da Djevelen fristet ham i ørkenen. Jesus visste hva skriftene sa, og derfor brukte han dem til å svare med. Djevelen kunne ikke få ham til å forandre sin positive innstilling. (Matt. 4: 1—11) Vi må likeledes passe på at ikke våre kjødelige ønsker eller andre skapninger får påvirke oss i en ufornuftig retning, så vi blir holdt borte fra vår teokratiske virksomhet. Det er nødvendig å holde seg nær til Herren og hans organisasjon for å være trygg.
5. Hvorfor må sinnet vårt bli opplært? Ved å dra nytte av hva?
5 Skal vi kunne holde fast på vårt arbeid, må sinnet vårt bli lært opp gjennom studium av Skriften. Det er godt for deg å tenke på Gud og hans hensikter og tale om dette. Ta dine begrensninger i betraktning. Du har en begrenset tid til rådighet når det gjelder opplæringen av sinnet ditt. Hvis du lar all denne tiden gå med til verdslig lesning, til å høre på radio, se på fjernsyn og lignende, da sløser du bort tid som kan brukes til å bygge opp en beskyttende mur mot fiendens piler. Du kan la sinnet ditt bli fylt med betydningsfulle tanker. Hver dag har du et skriftsted som du bør tenke på, og som du finner bak i Vakttårnet under rubrikken «Dagstekster med kommentarer». Det passer godt å snakke om det som hører Teokratiet til når du er sammen med andre i det offentlige vitnearbeidet, når du reiser sammen med venner eller når du er hjemme. En kristen som er klok, avser regelmessig en bestemt tid til oppbyggelsen av sitt sinn, og samler derved kraft til det arbeid som må gjøres. — Fil. 4: 8, 9.
6. Hvordan kan vi hjelpe brødrene til å få tro og gode vaner?
6 Denne handlemåten vil bli til hjelp for andre også. Du har den forrett å bygge andre opp i troen. Ofte vil du treffe på en som ikke går fram på en positiv måte, en som er slapp i sin måte å arbeide på. Du kan direkte hjelpe en som er tvilende og usikker på denne måten, om du oppmuntrer ham til å bli med på bibelstudiemøter sammen med andre som har den samme dyrebare tro, og om du foreslår for ham at han skal ta del i Guds tjeneste. Han er kanskje ikke klar over den fare han utsetter seg for ved at han kommer med små unnskyldninger for ikke å gjøre det Gud forlanger av sine innvigde tjenere. Som en kristen har du den forrett å kunne hjelpe andre til å få de gode vaner du selv har lagt deg til, og til å bekjempe de dårlige vaner som leder bakover. Gjør det til en vane å komme regelmessig sammen med Herrens folk. Praktiser dette til stadighet.
7. Hvordan vil den rette verdsettelse av arbeidet hjelpe oss å holde fast på det?
7 Det blir lettere for deg å holde fast på ditt arbeid hvis du har den rette verdsettelse av det uvanlige arbeid som er en kristens lodd. I denne forgjengelige verden finnes det ikke noen ting som er av større verdi. Det er ikke simpelt eller ordinært. En som er stolt, kan føle seg for betydelig eller for flink til å gå fra hus til hus i Guds tjeneste. Men Jesus og hans disipler følte det ikke slik. De valgte ikke å tjene Gud fordi de ikke greidde å finne noe annet å gjøre eller fordi de ikke var skikket til noe annet arbeid. I Guds tjeneste så de den høyeste ære som kunne bli en skapning her på jorden til del. I dag er det mange blant Jehovas vitner som, etter verdens måte å se det på, har usedvanlige evner eller stor begavelse. Det kan være at deres intelligens ligger godt over gjennomsnittet. De kan være skarpe og dyktige. Hvis de gikk inn for å få høye stillinger i denne verden, kunne de nok greie å få det, sammen med rikdom og alt det andre verden jager etter. Men velger de dette forgjengelige, på bekostning av Guds dyrebare arbeid og velsignelser? Nei, det gjør de ikke. I stedet bruker de alle sine evner til å fremme Herrens arbeid. Vi bør betrakte våre evner som gaver fra Jehova og utvikle dem i hans tjeneste. (1 Kor. 12: 31; 13: 8; 14: 1, 39; Ef. 4: 7—13) De evner vi har, enten de nå er store eller små, bør følgelig bli anvendt i Guds arbeid, så de hjelper oss til å holde fast på det.
8, 9. Hvor godt arbeid skal vi gjøre i denne tjenesten? Hvorfor?
8 Det er ikke nok at vi tar del i Guds arbeid. Nei, vi må gjøre vårt aller beste hvis vi skal behage ham. Vi bør la arbeidets kvalitet ligge på et så høyt nivå som mulig. Som Paulus uttrykte det: «Etter den Guds nåde som er meg gitt, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre; men enhver se til hvorledes han bygger videre! For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostelige stener, tre, høy, strå, da skal enhvers verk bli åpenbart; for dagen skal vise det, for den åpenbares med ild, og hvordan enhvers verk er, det skal ilden prøve. Om det verk som en har bygd, står seg, da skal han få lønn.» — 1 Kor. 3: 10—14.
9 Det er galt å undervurdere Guds vidunderlige tjeneste. Denne tjenesten er en skatt som ikke kan vurderes høyt nok. «Men vi har denne skatt i lerkar [våre kjødelige legemer], forat den rike’ kraft skal være av Gud og ikke av oss.» (2 Kor. 4: 7) Våre evner i arbeidet får vi fra Gud, og vi bør bruke .dem til skapende arbeid, samvittighetsfullt og flittig. Vi kommer til å glede oss over å utføre Guds arbeid hvis vi gjør det riktig, hvis vi gjør vårt beste. Da kommer det til å bli gjort et godt bygningsarbeid; vårt arbeid vil bære frukter. Det er på grunnlag av kvaliteten i vårt arbeid Gud lønner oss. Jehova gir oss en god lønn for vår tjeneste i rettferdighet; han gir oss evig liv. «Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer.» — Ordsp. 11: 18.
10. Hvilken lønn får vi nå for dette arbeidet?
10 Allerede nå får vi lønn. Vi har den tilfredshet og sinnsro som bare Herrens velsignelse kan gi. Vi har Herrens glede, og hjerter som er fylt med håp og forventning. Alt dette får vi som et bolverk mot Djevelens motstand. Vi ser at vi nå har den forrett å utvikle oss gjennom alle de opplevelser og prøver vi blir utsatt for. Det er som om vi finpusser arbeidet vårt, som om vi sliper vekk manglene. Når vi ser at arbeidet vårt blir bedre, gir det oss stor glede. Vi fryder oss over å gjøre Herrens vilje, som det er skrevet: «Dere må finne den største glede i å bli utsatt for forskjellige prøver, mine brødre, for dere vet at prøvelsen av deres tro fører til standhaftighet, og standhaftigheten må komme til full anvendelse, så dere kan bli helt og fullkomment utviklet uten noen mangler.» — Jakob 1: 2—4, En am. overs.
EN GOD SAMVITTIGHETS FRIHET
11. Hvilken frihet gir en god samvittighet oss?
11 Med denne forbedringen og finpussingen av vår tjeneste kommer bevisstheten om at vi gjør det som er rett. På den måten lønner Herren oss med den frihet som bare kommer når en har en god samvittighet. Som kristne har vi innvigd oss til å tjene vår Fader, og han hjelper oss til å holde fast på vår ustraffelighet. Ved å gå rettferdighetens veg får vi mange velsignelser, og ved vår gode ferd får vi vise at det er de som laster oss, som blir til skamme. «Og hvem er det som kan gjøre eder ondt såfremt I legger vinn på det gode? Men om I enn skulle lide for rettferdighets skyld, er I salige. Men frykt ikke for dem og forferdes ikke; men hellige Kristus som Herre i eders hjerter, og vær alltid rede til å forsvare eder for enhver som krever eder til regnskap for det håp som bor i eder, dog med saktmodighet og frykt, idet I har en god samvittighet, forat de som laster eders gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det som de baktaler eder for som ugjerningsmenn.» For en vidunderlig følelse det er å være fri fra frykt, å være tilfreds, å stole på at en er trygg under den Høyestes skjermende hånd! En har en egen glede når en lider fordi en gjør godt i Guds arbeid; men tenk på den annen side på den store åndelige pine de er i, de som gjør ondt! «For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt.» — 1 Peter 3: 13—17.
12. Hvilken sørgelig situasjon kan man komme opp i ved å unnlate å holde fast på arbeidet?
12 Når vi holder fast på arbeidet med å tjene Gud og holder oss nær til hans organisasjon, kan vi komme til å lide forfølgelse, men Gud gir oss styrke og evne til å bære den. Det er når vi i likegyldighet faller tilbake til den gamle verdens vaner og blir fanget i en eller annen av Satans mange fallgruver eller feller, det er da vi lider under den ubeskrivelige elendighet som vi fører over oss selv. Selskapet Vakttårnet blir ofte gjort oppmerksom på slike forhold, fordi mennesker søker hjelp når de er kommet i vanskeligheter. I følgende brev leser vi om et meget ulykkelig tilfelle av ganske ny dato:
Kjære brødre!
Jeg skriver for å få deres råd angående separasjon og skilsmisse. Min mann og jeg er vitner for Jehova, men i de siste to årene har vi slappet av i vår nidkjærhet for tjenesten. Jeg innser den feilen vi har gjort, og har prøvd å få min mann til å begynne i tjenesten igjen. Fra begynnelsen av dette året har jeg ikke greidd å få ham til å komme på møtene. Han tror at han har mistet sin rett til Rikets velsignelser fordi han tidligere var kretstjener og så slappet av i tjenesten. Jeg tror naturligvis at Djevelen har bedratt ham, og at han nå prøver å rettferdiggjøre sine handlinger.
Han har begynt å være sammen med en annen kvinne, og ønsker skilsmisse, så han kan gifte seg med henne. Jeg sa til ham at han helt sikkert ville miste alt håp hvis han gjør det. Vi har to barn, og enhver som kjenner til Guds lover, skulle jo skjønne at de må holde seg borte fra slike fristelser, selv om vi ikke kan komme overens, noe jeg tror vi kunne hvis han bare ville gi avkall på denne andre kvinnen. Vær så snill og skriv til oss om vår stilling så snart råd er. Jeg er klar over at vi har mistet store velsignelser på grunn av vår unnfallenhet, men er alt håp ute? Jeg vet at han elsker Herren og Herrens folk. Men jeg er i villrede om hva jeg skal gjøre.
Deres søster for Teokratiet,
En så sørgelig situasjon er enkelte kommet opp i fordi de har unnlatt å holde fast på sitt arbeid og å holde seg til Herrens organisasjon. Det er dette Satan vil føre over dem som lar ham komme til ved at de gjør et opphold for å søke omgang med den gamle verden igjen: sinnslidelser, elendighet og sorg.
13. Hvordan kan vi få hjelp til å holde fast på det ved å dra nytte av Guds barmhjertighet?
13 Det er en trøst for oss å vite at vår Gud i himmelen er barmhjertig, og at han alltid er en kilde til hjelp og trøst. Når motstanderens stadige angrep får oss til å snuble, og vi gir etter, lider vi ubeskrivelig på grunn av dette. Men hvis vi virkelig elsker Gud, vil vi vende oss til ham og be ham om hjelp, liksom et barn går til sin far. Ved hans godhet kan vi få denne hjelpen uforskyldt hvis vi viser en ærlig vilje til å gå på den rette vegen fra da av. Vi vet at vi ikke kan fortsette å gjenta våre synder med vilje og så for hver gang komme og be om tilgivelse, slik noen i moderne religiøse kretser har for skikk. Bibelen gir ikke adgang til det. (Hebr. 10: 26—30) Men når vi i oppriktighet angrer og prøver å gå på den rette vegen ved at vi kommer tilbake til Herrens arbeid og bestemmer oss til å holde fast på det, da hjelper Herren oss til å komme på fote igjen. I alle fall vil den perioden vi har lidelse, være en ytterst vanskelig tid — det er mange som aldri kommer ut av den — og en forstandig Jehovas tjener vil derfor alltid ha stridsspørsmålet klart for seg og holde fast på sitt arbeid, så han ikke setter livet på spill.
14. Hvilken handlemåte kan føre til at vi mister all vår lønn for vårt tidligere arbeid?
14 Til syvende og sist blir det våre gjerninger vår Fader vil se på, og da vil det bli avgjort om vi skal få evig liv eller ikke. Hvorfor skulle vi være så tåpelige å risikere denne enestående lønn som Jehova gir, ved å gå tilbake og jage etter denne døende gamle verdens skuffende og bedragerske lønn? Det er bedre å legge merke til apostelen Peters ord og handle etter dem: «Og hvis dere påkaller som Fader ham som dømmer alle upartisk etter det de har gjort, så må dere leve i ærefrykt hele den tiden dere er her, for dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull at dere ble gjenløst fra det innholdsløse liv dere var oppdratt i, men med dyrebart blod.» (1 Peter 1: 17—19, En am. overs.) Forat de kristne skal få den endelige godkjennelse av den himmelske livgiver, blir det forlangt av dem at de skal leve i ærefrykt hele den tiden de er i denne gamle verden ved at de omhyggelig følger Guds ord. Kristi Jesu gjenløsning må ikke betraktes som noe alminnelig. Den er en dyrebar skatt som er meget mer verdifull enn sølv og gull. Vi kan gå glipp av alle Herrens velsignelser hvis vi vender tilbake til det innholdsløse liv vi ble oppdratt i før vi lærte sannheten å kjenne og innvigde oss.
15, 16. Hvor får vi styrke til vårt arbeid og hvordan?
15 Den lønn vi nå får fra Jehova, innbefatter også guddommelig beskyttelse. Vi lever i en ond verden som prøver å ødelegge alt som ærer Jehovas navn. Hadde det ikke vært for den uovertrufne beskyttende tjeneste ovenfra, ville våre sjanser for å leve videre i denne gamle verden vært lik null. Vi får all tenkelig hjelp også. Herren har gitt sin ånd i overflod til sine tjenere, og med denne ånd har det fulgt et slikt forråd av åndelig mat og kunnskap om hans hensikter at vi ikke kan ta til oss alt sammen. Det er rikelig med mat. Når vi arbeider hardt, bruker vi mer mat, og vi setter større pris på den. Det gir oss ny styrke til å holde fast på vårt arbeid.
16 Den styrke Gud gir oss så vi kan holde ut i denne verden, er noe som går over denne verdens forstand. Verden ser at Jehovas vitner som organisasjon betraktet holder fast på sitt arbeid under alle mulige forhold, til tross for voldsom forfølgelse og krig. De tiltak som blir truffet for å stoppe arbeidet, ville under vanlige forhold gjøre ende på enhver gruppes virksomhet. Vi vet at det bare er Jehovas hjelp som setter oss i stand til å holde ut, og derfor roser vi oss ikke av oss selv. «Vi roser oss i håpet om Guds herlighet. Og ikke bare det, men ’vi triumferer også i trengsler, for vi vet at trengselen fører til utholdenhet; og utholdenheten til godkjennelse; og godkjennelsen til håp; og dette håp blir ikke gjort til skamme, for Guds kjærlighet er utgytt i våre hjerter gjennom den hellige ånd som er oss gitt.» — Rom. 5: 1—5, Diag.
17. Hva er det eneste forstandige vi kan gjøre nå, hva vårt arbeid angår? Hvordan?
17 Når vi blir hjulpet av Guds ånd og dette vidunderlige håp, kan vi holde ut, da finner vi at vi greier å holde på, vi kan fortsette, vi kan holde fast på vårt arbeid. Det er det eneste forstandige vi kan gjøre nå. Vi har utsikter til å få liv, og tiden er så nær. Paulus sa: «Dere må ikke tape motet, for det vil bli rikelig belønnet, men dere har behov for utholdenhet hvis dere skal greie å utføre Guds vilje og motta den velsignelse han har lovt.» — Hebr. 10: 35, 36, En am. overs.
EN FORSTANDIG BRUK AV KREFTENE
18. Hva bør vi ikke bruke alle våre krefter til? Hvorfor ikke?
18 Vi må anbringe det vi har, i slike ting som skal vare ved. Dette er bare de ting som hører Teokratiet til, Guds arbeid. Vi blir rådet til ikke å gi all vår kraft til verdslige foretak, for slike ting er dømt til ødeleggelse i det nære Harmageddon-slaget. Hvis vi gir all vår tid til slikt noe, vil den være bortkastet, for alt dette er dømt til ødeleggelse i Harmageddon-slaget, som nå er så nær. Hvis vi gir all vår tid til slikt noe, vil det være tapt tid, for alt dette skal gå tapt. Og verre enda, vi kan komme til å bli smadret sammen med dem i Harmageddon, fordi vi ikke har holdt fast på Guds arbeid og latt det komme først i livet vårt. «Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl.» (Joh. 6: 27) Det bør huskes at man må arbeide for å vinne frelse, og at man må holde fast på arbeidet gjennom tykt og tynt. «Derfor, mine elskede, liksom I alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nå meget mer i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven.» — Fil. 2: 12.
19. På hvilke nyttige måter kan vi utføre vårt personlige arbeid?
19 Alt det arbeid vi gjør er nyttig. Noen få ord talt i rette tid vil hjelpe mange til å forstå mer av Guds hensikter og sette større pris på hans store barmhjertighet. Vi har anledning til å snakke med andre i telefonen. Vi kan skrive brev om evangeliet. Gjennom posten kan vi sende litteratur om Riket til venner og velvillige mennesker. Når noen kommer på besøk til oss i våre hjem, kan vi tale med dem om Jehova Gud. Alt dette er en del av det gode arbeid, ofte et tillegg til det betydningsfulle arbeid å besøke menneskene i deres hjem og på deres arbeidsplasser. Enten vi nå gjør meget i arbeidet eller vi gjør lite på grunn av begrensede krefter eller muligheter, så er det godt å holde fast på arbeidet. Det betyr frelse, og arbeidet ditt er derfor ikke bortkastet eller unyttig. «Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeid ikke er unyttig i Herren!» — 1 Kor. 15: 58.
20. Hvorfor gjelder sitatet fra 1 Timoteus 4: 16 med enda større kraft nå ?
20 Det har alltid vært slik at de kristne måtte arbeide, for dette kravet er i samsvar med den høyeste Guds prinsipper. Paulus’ råd som er nedskrevet i 1 Timoteus 4: 16, var fullt av mening for de innvigde i den første kristentiden. Men i dag er tiden enda mer farefull, dagene enda mer onde. Tiden for avgjørelsen av det store stridsspørsmål om det universelle herredømme er kommet, og de ondes raseri er på kokepunktet. Dette innebærer at angrepene på dem som går inn for å gjøre Guds arbeid, er hissigere og voldsommere enn noen gang før i historien. Ansikt til ansikt med alt dette må vi selv holde fast på vår ustraffelighet, og ikke engang gi Djevelen den minste åpning, så han kan få inn et hogg som sårer oss og gjør oss udyktige for den kristne tjenesten. Vi må aldri la oss ta til fange av hans styrker og la oss føre tilbake til denne verdens mørke og dens fortapelse.
21. Hvordan er vårt arbeid nå en velsignelse som fører til at vi vinner frelse?
21 Det arbeid vi har fått, er en stor velsignelse. Det holder oss borte fra denne verdens farer, og virker derved som en beskyttelse. Det arbeid vi nå må gjøre, består i å undervise og forkynne. All den tid og styrke vi er i stand til å oppby, bør gå til arbeidet. Vi har begynt i dette arbeidet bestemt på å være med i det helt til det er ferdig. Det gjelder Jehovas navn, og også vår evige frelse. Vi ønsker å vinne, og ved å gjøre gode gjerninger kan vi vinne. Ja, vi må sannelig holde fast på vårt arbeid, og trofast se framover mot den tiden da Herrens uttalelse i Åpenbaringen 22: 12 blir oppfylt: «Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, til å gi enhver igjen etter som hans gjerning er.» Nå er tiden der. Det store stridsspørsmål skal bli endelig avgjort i vår generasjons dager, og derfor er vår frelse meget nærmere enn da de kristne først begynte å tjene Gud. Den er til og med meget nærmere enn da vi selv begynte i Guds arbeid. Vi må ikke ta noen risiko ved å se tilbake til den gamle verden etter noe. Vi kan ikke engang risikere å slappe av det minste nå. Dette er grunnen til at formaningen i 1 Timoteus 4: 16 (Moff.) betyr så meget for oss i de siste dager: «Gi akt på deg selv og gi akt på din lære; hold fast på ditt arbeid.»