En reise til det gamle Korint
«EN MEGET kjent by og en nytelsessyk by hvor Østens og Vestens laster møtes.» Dette ble sagt om det gamle Korint. Byens rikdom var også «så omtalt at den var legendarisk».
Hva slags by var egentlig dette? Kunne noen ha noe gagn av å foreta en reise til et slikt sted? La oss se.
Korint blir en blomstrende by
Det gamle Korint lå på den smale landtangen Isthmos, som forbinder Peleponnes med det greske fastland. I øst lå Saronbukten og Egeerhavet og i vest Korintbukten og Det joniske hav. Byen lå strategisk til rett nord for Akrokorint, et bratt, klippefylt fjell som reiser seg 566 meter over havet.
Opprinnelig var Korint bare en liten by, men i det sjuende århundre før vår tidsregning var den blitt en blomstrende by. Blant de første som hadde bosatt seg der, var fønikerne, som en mener innførte veving, farging og andre håndverk. Deretter kom folket fra Attika, så dorerne og til slutt makedonerne. Romerne befridde byen i 196 f. Kr. Som en uavhengig bystat sluttet Korint seg til Det akaiiske forbund og ble innblandet i motstanden mot Roma, med den følge at byen ble stukket i brann av den romerske konsul L. Mummius i 146 f. Kr. Byen lå nærmest øde til den ble grunnlagt som en romersk koloni av Julius Cæsar i 44 f. Kr. I det første århundre av vår tidsregning var den hovedstad i den romerske provinsen Akaia og ble styrt av en prokonsul.
På høyden av sin makt hadde Korint cirka 200 000 frie innbyggere og kanskje dobbelt så mange slaver, og den var virkelig en travel by. Blant dens innbyggere var grekere, noen italienere og en god del jøder. Gatene var dessuten fulle av utenlandske kjøpmenn og reisende som besøkte byen for å gjøre forretninger eller bare for sin fornøyelses skyld.
«Havets bro»
Mange handelsruter over land gikk gjennom Korint. Skip kom også med varer til byens havnebyer, Kenkreæ, som lå 13,6 kilometer mot øst, ved Saronbukten, og Lekaion, som lå 2,4 kilometer mot vest, ved Korintbukten. Noen skib la til ved Skoinos, en liten havneby i øst.
Hvis alle varene om bord i et skib skulle lenger øst eller lenger vest, var spørsmålet: Hvordan skulle en få dem tvers over landtangen? Noen tenkte på å bygge en kanal. Den romerske keiser Nero begynte faktisk på et slikt prosjekt omkring år 66 eller 67 e. Kr., men oppga det så til fordel for viktigere saker andre steder. Det gikk mange hundre år før en slik vannvei ble fullført, noe som først skjedde i 1893. Den 6,4 kilometer lange kanalen som forbinder Korintbukten med Saronbukten, er fortsatt i bruk.
Men det fantes ikke noen kanal på landtangen i Korints velmaktsdager. Store skib ble losset i én havn, og så ble varene transportert over land til den andre havnen. Der ble de lastet på et annet skib og sendt videre til sitt bestemmelsessted. Mindre båter ble imidlertid dratt tvers over landtangen med varene om bord. Båtene ble dratt på skinner av tre. Grekerne kalte denne ruten diʹol·kos, som betyr «det å dra tvers over». Landtangen ved Korint ble følgelig med god grunn kalt «havets bro». De fleste sjøfarere foretrakk de problemer det kunne by på å dra lasten tvers over landtangen, framfor den 322 kilometer lange sjøreisen rundt halvøyas stormfylte kyst.
«Hele Hellas’ øye»
Korint var også et lærdomssete. Den romerske taleren, forfatteren og statsmannen Cicero (106—43 f. Kr.) kalte byen totius Græciæ lumen, det vil si, «hele Hellas’ øye».
Ja, en rekke av Korints innbyggere var velutdannede mennesker. Ikke desto mindre var det mange av dem som hadde en moralsk fordervelig oppførsel. Uttrykket «å leve på korintisk vis» sto for ’å praktisere utukt’, og en «korintisk pike» var betegnelsen på en skjøge. Lurer du på hva grunnen kunne være til at det var slik løsaktighet i denne byen, som ble kalt «hele Hellas’ øye»?
Falsk religion var en viktig faktor. Tenk for eksempel på tilbedelsen av gudinnen Afrodite (romernes Venus). Hennes praktfulle helligdom sto på toppen av Akrokorint og tårnet 457 meter over byen. Bibelkommentatoren Adam Clarke skrev: «Venus’ tempel var ikke bare svært praktfullt, men også svært rikt og hadde, ifølge Strabon, ikke mindre enn 1000 kurtisaner, som bidro til at mange fremmede strømmet til stedet.»
Men hvordan kunne en som besøkte Korint, ignorere det imponerende Apollontemplet? Og tenk på de helligdommene som var bygd til ære for Jupiter, Hera og Asklepios, legekunstens gud? Statuer av helter og guder sto dessuten på rekke og rad i gatene og på torgene! Adam Clarke sa videre: «Den offentlige prostitusjon spilte en viktig rolle i deres religion; i sine offentlige bønner pleide de å be gudene om å gi dem flere prostituerte!»
Kristendommen gjør seg gjeldende
Hit kom den kristne apostelen Paulus omkring år 50 e. Kr. Han sydde telt sammen med jøden Akvilas og hans hustru, Priskilla. Disse tre samarbeidet uten tvil også om å bygge opp den nye, kristne menigheten i byen. Paulus holdt «samtaler i synagogen, og han overbeviste jøder og grekere». Disse grekerne hadde tydeligvis antatt den jødiske tro. Da Paulus ble motarbeidet og spottet av jødene, vendte han seg til mennesker av folkeslagene og tok inn i et hus like ved synagogen som tilhørte en mann ved navn Justus. Hans forkynnelse bar frukt, for Krispus, synagogeforstanderen, hans hus og mange andre kom til troen. — Ap. gj. 18: 1—8.
Om natten viste Herren seg for Paulus i et syn og sa: «Frykt ikke, men tal, og ti ikke! Jeg er med deg, og ingen skal røre deg for å gjøre deg ondt; for jeg har meget folk i denne by.» Apostelen ble derfor værende i Korint i halvannet år og «lærte Guds ord iblant dem». Han «plantet» således «sæd» i det korintiske åkerland. En tid etter at Paulus, Akvilas og Priskilla hadde reist fra Korint, kom Apollos og «vannet» denne «sæden» ved å undervise folket videre. Det var naturligvis Gud som ga vekst ved hjelp av sin virksomme kraft, den hellige ånd. — Ap. gj. 18: 9—11, 18—28; 19: 1; 1 Kor. 3: 5—9.
Sannsynligvis i 55—56 e. Kr. tilbrakte Paulus tre måneder i Hellas og besøkte Korint. Derfra skrev han til de kristne i Roma. (Ap. gj. 20: 2, 3; Rom. 16: 1, 23; 1 Kor. 1: 14) At apostelen hadde inderlig kjærlighet til sine medtroende i Korint, framgår tydelig av de inspirerte brevene han skrev til menigheten der. I sitt annet brev til korintierne viste han at hans hjerte hadde «utvidet seg» i sin hengivenhet for de kristne i denne berømte byen. (1 Kor. 1: 1, 2; 2 Kor. 1: 1; 6: 11) Mye av det som sto i disse brevene, hadde dessuten en spesiell betydning for korintierne.
Det krydde for eksempel av horkarler, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere, homoseksuelle, tyver, havesyke, drankere, baktalere og røvere i Korint. Paulus sa rett ut at slike mennesker ikke ville arve Guds rike. Noen av de kristne i Korint hadde tilhørt én eller flere av disse kategoriene. Men hvor takknemlige var de ikke for at de, som Paulus sa, ’hadde latt seg avtvette og var blitt helliget og rettferdiggjort i Jesu navn og i Guds ånd’! (1 Kor. 6: 9—11) Apostelen rådet dem videre til å være «barn i ondskap». Det betydde tydeligvis at de ikke skulle søke kunnskap om fordervelige, umoralske ting, men fortsette å være like uskyldige som små barn med hensyn til ondskap. — 1 Kor. 14: 20.
En spasertur gjennom Korint
Det gamle Korint var bygd på to terrasser, den ene 30 meter over den andre. Midt i byen lå agora, torget, som var omkranset av monumenter og søyleganger. Her lå forretningene på rekke og rad. På trinnet opp til gatedøren utenfor én forretning sto innskriften: «Lucius, slakteren.» I en annen innskrift kunne en finne det latinske ordet macellum. Paulus brukte en form av det tilsvarende greske ordet maʹkel·lon da han sa: «Alt det som selges i slakterboden [på kjøttorget, NW], kan I ete.» (1 Kor. 10: 25) Når de kristne i Korint hørte disse ordene, tenkte de sannsynligvis på et macellum eller kjøtt-torg der i byen.
Mange av forretningene på torget hadde forsyninger av friskt vann. Det kom fra en naturlig kilde gjennom en underjordisk kanal og inn i brønner i hver enkelt forretning. De som eide forretningene, kunne senke lett bedervelige matvarer ned i vannet og holde dem avkjølt.
Torget var inndelt i to plan, og butikkene lå langs den linjen som skilte den øverste delen fra den nederste. Midt inne blant disse forretningene var talertribunen, bema eller rostra, en opphøyd plattform av hvit og blå marmor, overdådig utsmykket med dekorative utskjæringer. Nedenfor, på det laveste planet, var det to venteværelser med marmorbenker og mosaikkgulv. Her kunne folk sitte mens de ventet på tur til å tre fram for en av byens embetsmenn. Det hendte ofte at store menneskemengder samlet seg foran denne tribunen. Dette var følgelig et utmerket sted for en som ønsket å tale offentlig.
Ved en anledning reiste jødene i Korint seg mot apostelen Paulus og førte ham for «domstolen» (gresk: bema), som en mener lå på den opphøyde plattformen som vi nettopp har beskrevet. Der trådte Paulus fram for landshøvdingen Gallio, men denne romerske herskeren avviste jødene, for han ville ikke bli innblandet i deres stridigheter. Jødene tok da fatt på Sostenes, synagogeforstanderen, og slo ham midt foran domstolen. Det var muligens denne opplevelsen som førte til at Sostenes antok den kristne tro. I innledningen til sitt første inspirerte brev til menigheten i Korint nevner i hvert fall Paulus «broderen Sostenes». — Ap. gj. 18: 12—17; 1 Kor. 1: 1, 2.
Det må ha gjort stort inntrykk på de kristne i Korint da Paulus skrev til dem: «Vi skal alle åpenbares for Kristi domstol [en form av det greske ordet bema].» (2 Kor. 5: 10) De kunne gå omkring på torget og se bema eller domstolen, hvor menn satt og dømte. Hvor mye mer betydde det ikke å bli dømt av den herliggjorte Jesus Kristus!
Underholdning og idrett
En av de ting folk i det gamle Korint forlystet seg med, var teaterstykker. Byen hadde to teatre, og det ene var så stort at det hadde sitteplass til 18 000. De kristne i Korint forsto derfor godt hva Paulus mente da han sa at apostlene var «et skuespill . . . for verden, både for engler og for mennesker». — 1 Kor. 4: 9.
Like ved det største teatret, nordvest for agora, ligger en åpen plass som er belagt med kalksteinsblokker. Én av disse er utstyrt med følgende innskrift på latin: «Erastus, prokurator og edil, la dette veidekket på egen bekostning.» En mener at denne Erastus var den samme som «Erastus, byens regnskapsfører», som Paulus omtalte da han skrev til de kristne i Roma fra Korint. — Rom. 16: 23.
Korint tiltrakk seg også en mengde sportsentusiaster. Annethvert år ble de isthmiske leker holdt like ved byen. Disse lekene ble antagelig opprinnelig holdt til ære for Poseidon (Neptun), for det lå et tempel for denne falske guden i den sørlige delen av landtangen (Isthmos). Det ble blant annet holdt konkurranser i musikk og poesi. Men det var også konkurranser i kappkjøring, løp, hopp, pilkasting, boksing og bryting. En idrettsmann som ønsket å vinne, måtte virkelig gjøre seg store anstrengelser! Og hva ville han oppnå? Bifallsytringer fra mennesker og kanskje en forgjengelig krans.
Et løp for livet!
I sitt første kanoniske brev til de kristne i Korint brukte apostelen Paulus disse gamle lekene som en illustrasjon, en illustrasjon som folk der i området lett kunne forstå. «Vet I ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare én får prisen?» spurte Paulus og fortsatte: «Løp da således, for at I kan vinne den! Hver som er med i veddekamp, er avholdende [utviser selvkontroll, NW] i alt, hine for å få en forgjengelig krans [i de isthmiske leker kunne det være en krans av slike forgjengelige ting som eføy, selleriblad eller persille], men vi en uforgjengelig [udødelig liv i himmelen].» For å oppmuntre dem brukte så Paulus seg selv som et eksempel og sa: «Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været; men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.» — 1 Kor. 9: 24—27.
I likhet med mange andre av fortidens byer ligger det gamle Korint i ruiner i dag. Det moderne Korint ligger 4,8 kilometer nordøst for den gamle byen. Denne ’berømte og vellystige by, hvor Østens og Vestens laster møttes’, eksisterer altså ikke lenger. Men de som ønsker å fullføre det kristne løp for å vinne evig liv, vil finne at apostelen Paulus’ veiledning i 1 og 2 Korintierne er oppmuntrende og åndelig oppbyggende og like aktuell i dag som den gang. Hvorfor ikke finne fram bibelen din og lese disse inspirerte brevene og på den måten avslutte din reise til det gamle Korint?
[Kart på side 17]
(Se den trykte publikasjonen)
HELLAS
ATHEN
KORINT
PELOPONNES
Egeerhavet
Saronbukten
Middelhavet
Korintbukten