Den mektige Leviatan
«JEG vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning,» leser vi i en gammel beskrivelse av Leviatan. «Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel. . . . Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.» — Job 40: 20—41: 25.
Hvilken skapning er det som har fryktinngytende tenner og en hud som er så solid at sverd, lanse, pil og kastespyd så godt som aldri klarte å trenge igjennom den? Det er et krypdyr, et av de største som finnes. Den ovenstående, gamle beskrivelsen av Leviatan ble nedskrevet i Midtøsten, og det var uten tvil nilkrokodillen skribenten siktet til. Denne krokodillen kan bli fire-fem meter lang.
Krokodillens styrke ligger egentlig i den trekantede snuten. For et skrekkinnjagende syn det er som møter øyet når det veldige gapet åpner seg og kanskje et fullt sett med 66 skarpe tenner kommer til syne! Når krokodillen biter tennene sammen, øver de et kolossalt trykk. F. W. Lane skriver i sin bok Nature Parade: «Under forsøk som ble foretatt i Frankrike, hadde en 54 kilos krokodille et trykk mellom kjevene på 698 kilo.» — Sidene 83, 84.
Krokodillens bygning er virkelig forunderlig solid. Naturforskeren R. L. Ditmars sier: «Huden er utvilsomt ugjennomtrengelig for kastespyd og piler.» (Reptiles of the World, 22. opplag, side 16) Selv om platene ikke er skuddsikre, får de ofte en kule til å prelle av hvis de blir truffet på skrå. (Library of Natural History, bind V, side 2381) Hvordan er egentlig krokodillens hud bygd opp?
Solide, harde skjell understøttet av beinplater dekker overdelen av ryggen og halen. Skjellene er ordnet i rekker. De fleste av dem har en «kjøl» eller rand.
Buken består av glatte, harde skjell. Vanligvis er det ingen beinplater under dem. Nærmere strupen kan det imidlertid forekomme noen små beinplater.
Langs sidene er krokodillens kropp dekket av små, knudrete skjell. På grunn av disse skjellene kan sidene strekke seg ut eller utvides — og det er av stor betydning for åndedrettet, og også for hunnen når den skal ha unger og trenger «utvidelsesmuligheter».
På grunn av det verdifulle skinnet er krokodillen blitt gjenstand for en hensynsløs nedslaktning av mennesker som er ute etter en rask fortjeneste. Bare bukskinnet brukes til skinnvarer. Hvis det finnes små beinplater i det, blir det straks mye mindre verdt på markedet.
Ideelt utrustet
Krokodillen er ideelt utrustet med tanke på sin tilværelse på landjorden og i vannet. Den ubåtformede kroppen og den kraftige halen gjør den til en hurtig svømmer. Øynene, øreåpningene og de ytre neseåpningene sitter oppe på hodet og kan følgelig være over vannet mens resten av hodet er under vann. Det er grunnen til at krokodillen både kan se og puste selv om så godt som hele kroppen er under vann.
Når hele krokodillen er under vann, blir neseborene lukket av spesielle muskler eller klaffer. Skjellaktige klaffer stenger likeledes ørene. Det gjennomsiktige, indre øyelokket (blinkhinnen) beskytter krokodillens øyeeple mot vannet og gjør det samtidig mulig for den å se til en viss grad.
De indre neseåpningene, som sitter i enden av den lange kanalen fra de ytre neseåpningene, fører ikke til ganen, men til svelget. Lurer du på hvorfor ikke det strømmer vann inn i åndedrettssystemet når krokodillen åpner munnen under vann? Et spesielt klaffesystem sørger for det. En klaff skyter fram fra ganen like foran de indre neseåpningene, og det dannes en tilsvarende fold på tungen. Når krokodillen dukker under vann, blir den underste folden presset opp mot den øverste klaffen, slik at det ikke kommer vann inn i svelget. Krokodillen kan da puste med munnen åpen under vann når neseborene er over vann.
En viktig rolle
Vitenskapelige undersøkelser av krokodillens spisevaner har brakt på det rene at krokodillene ikke er spesielt ødeleggelseslystne, selv om de er rovdyr. Voksne krokodiller er nokså dovne og bruker forholdsvis lite energi. De krever mye mindre mat enn mange kanskje tror. Én forsker, Hugh Cott, sa: «Når vi tenker på at det bare er i en del av livet at krokodillene hovedsakelig lever av fisk, og at de også lever av mye annet, kommer vi til den overraskende konklusjon at den mengde fisk en enkelt krokodille fortærer daglig, ikke kan måles med det en hvitbrystet skarv fortærer (minst ett kilo fisk pr. dag).»
Krokodillene lever ofte av rovfisker og fisker som har liten verdi for mennesker. Når krokodillene blir borte fra et område, hender det ofte at bestanden av en bestemt fiskeart tar overhånd og truer andre arters eksistens. Unge krokodiller eter store vannkalver, øyestikkere og krabber, som lever av nyutklekt fisk, og gir derved flere fisker en sjanse til å bli fullvoksne.
Undersøkelser som har vært foretatt i forbindelse med den amerikanske alligatoren, en nær slektning av krokodillen, viser at disse svære krypdyrene bidrar mye til å bevare plante- og dyrelivet.
I Everglades, en svær sumpstrekning i det sørlige Florida, holder alligatorene for eksempel bestanden av en bestemt makrellgjedde under kontroll. Hvis ikke det ble gjort, ville makrellgjeddene ete opp alle de verdifulle åborene og brasene foruten andre fisker.
Alligatoren bidrar til å bevare andre livsformer ved at den graver bassenglignende hull i områder hvor vannstanden varierer sterkt. I Everglades utgjør disse alligatorhullene de dypeste dammene. Når det er tørke, er de de siste stedene som tørker ut, og utgjør således et tilfluktssted for fisker, amfibier og krypdyr. Etter en tørkeperiode kan de dyrene som har overlevd i alligatorhullene, fortsette å formere seg. Disse hullene skaffer også mat og vann til fugler og pattedyr.
Næringsstoffer fra alligatorgjødsel og rester etter det dyrene har spist, beriker jorden og bidrar til å opprettholde en frodig vegetasjon. På breddene omkring alligatorhullene hender det at det vokser andre planter enn dem som finnes ellers i området.
Selv den måten alligatoren beveger seg på gjennom landskapet, har en gagnlig virkning. Ettersom den er et stort krypdyr, lager den kanaler gjennom beplantningen og hindrer derved de prosesser som omdanner en dam til en myr.
Ja, den mektige Leviatan er i sannhet en imponerende skapning. Dens beskyttende kledning og de kraftige kjevene er fryktinngytende. Dette krypdyret er på en enestående måte utrustet med tanke på sin tilværelse og bidrar i høy grad til å bevare likevekten i naturen. Selv om de fleste kanskje ikke synes at den mektige Leviatan er noe særlig for øyet, bør vi huske at det er uforstandig å undervurdere noen skapning. Det er særlig viktig å være klar over dette nå, da menneskene ved sin hensynsløse nedslaktning har utryddet dette krypdyret i mange områder.