Den årvåkne «tro og kloke slave»

«Hvem er så den tro og kloke slave som hans herre har utnevnt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Lykkelig er denne slave hvis hans herre finner at han gjør det når han kommer. Sannelig sier jeg dere, han skal sette han over alt det han eier.» — Matt. 24: 45—47, NW.

 1, 2. a) Hvordan blir året 1914 betraktet 1) av en verdslig historiker? 2) av dem som studerer Bibelen? b) Hvorfor er vi interessert i spørsmålet om hvorvidt det fantes noen våkne vektere hva året 1914 angår?

SKARPSINDIGE iakttagere av verdensforholdene innrømmer nå åpent at 1914 avmerker et stort vendepunkt hva forholdene på jorden angår. Arnold J. Toynbee, som er professor i verdenshistorie i London, skriver: «I nesten 250 år før den første verdenskrig brøt ut i 1914, hadde Vesten en ubestridelig maktstilling i verden. Etter 1914 har imidlertid situasjonen blitt en annen. I de siste 42 årene har Vesten mistet sin tidligere maktstilling i verden, og samtidig har den mistet den selvtillit den tidligere hadde.» (Bladet Collier’s for 30. mars 1956, sidene 76, 78) Selv om denne korrekte uttalelse ikke faller sammen med Bibelens framstilling av betydningen av året 1914, nemlig at det avmerker den fastsatte ende på «hedningenes tid», så er det likevel enighet om at dette årstallet viste seg å innvarsle truende farer, ikke bare for de vestlige land i kristenheten, men også, som vi nå vet, for hele menneskeheten.

² Man kan spørre: Var det noen våkne vektere i verden forut for 1914 som kunne kunngjøre advarselen om den tiden som skulle komme med vanskeligheter over hele verden? Hvis det fantes noen på den tiden, da må slike våkne vektere nå vite mer om den tiden som er gått etter 1914, enn noen andre på jorden. Man hør oppsøke slike vektere for å få råd og veiledning i denne tiden som stadig blir mer farefull. De kan vise dem som søker veiledning, hvilken handlemåte de må følge for å oppnå sikkerhet

 3. Hvor ble det ikke funnet noen våkne vektere, og hvorfor ikke?

³ Ville man ha funnet slike våkne vektere blant det katolske presteskap? Det er ikke noe som tyder på det. Historien viser at de både før og etter 1914 var for travelt opptatt med sine kirkeritualer og med å ta del i verdenspolitikken til å kunne ha vært våkne for tidens tegn. Men kanskje de mange protestantiske samfunn var blitt advart og holdt seg våkne? Nei! Deres prester var forut for 1914 altfor opptatt med sin bibelkritikk og med det de kaller modernisme. Men hva med de jødiske vismenn og rabbinere? De var heller ikke våkne. Før 1914 var de helt oppslukt av materialismen og av å forkynne sionismen i den hensikt å virkeliggjøre drømmen om å gjenopprette en stat i Palestina Hva med de framsynte politikerne og finansmennene i verden? Kanskje de visste hva som ville komme? Nei, på ingen måte. De hadde det travelt med å gjøre forberedelser til krig og til å sope inn profitten av den. De viste seg alle å være søvnige «vektere» som bare var kristne i navnet. Esaias beskriver dem på en treffende måte: «Israels vektere er blinde alle sammen, de vet intet. Alle sammen er de stumme hunder, som ikke kan gjø; de ligger og drømmer og holder av å sove.» — Es. 56: 10.

 4. Hvem var våkne vektere, og i hvilken profeti blir de omtalt?

⁴ Fantes det da ikke noen våkne vektere som kunne advare verden? Jo, det gjorde det! Det er ennå en gruppe man må undersøke, nemlig Selskapet Vakttårnet, Jehovas vitner. På spørsmålet om hvorvidt de var våkne, svarer historien med et rungende «Ja». I samsvar med sitt navn var de over hele verden vektere som sto på sitt symbolske «vakttårn» og kunngjorde advarselen for menneskene i kristenheten. Men de fleste mennesker i kristenheten tok lite hensyn til advarselen. Jeremias forutsa nettopp dette med følgende ord som han hadde fått fra Gud: «Jeg satte vektere over eder og sa: Gi akt på basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke gi akt.» — Jer. 6: 17.

 5—7. a) Hvilken beretning finnes det om Jehovas vitners årvåkenhet? b) Hvilket bevis forsyner en av New Yorks ledende, aviser oss med?

⁵ Ja, så langt tilbake som i året 1877, to år før deres blad med det betegnende navnet Watch Tower (Vakttårnet) ble utgitt, forkynte disse vitner for Jehova i nyere tid den sannhet at hedningenes tid ville ende i 1914. I løpet av de 37 årene som fulgte, gikk disse vitnene i en verdensomfattende kampanje energisk inn for å gjøre nasjonene kjent med at den fristen de hadde til å herske uten guddommelig inngripen, ville utløpe i året 1914 e. Kr. — Se «The Climactic Approach to 1914» i Jehovah’s Witnesses in the Divine Purpose, sidene 47 til 58.

⁶ The World, en av New Yorks ledende aviser, hadde i en førstesideartikkel i sin søndagsutgave for 30. august 1914 et ytterligere bidrag til det omfattende bevismateriale som er tilgjengelig i forbindelse med den dokumentariske beretning om disse bibeltro vitner for Jehova. På den tiden var de også kjent under sin britiske korporasjons navn, International Bible Students Association (den internasjonale bibelstudieforening). Artikkelen sier blant annet:

⁷ «En merkelig profeti er blitt oppfylt i og med det redselsfulle krigsutbrudd i Europa. I et kvart århundre har nå ’internasjonale bibelstudenter’, best kjent som ’millennistene’, forkynt for verden at den vredens dag som er forutsagt i Bibelen, skulle begynne i 1914. Ropet ’Se opp for 1914’ har lydt fra de mange hundre reisende evangelister som har gjennomtrålet landet som representanter for denne merkelige tro, og forkynt at ’Guds rike er nær’.» — Ibidem, side 54.

Bibelens vitnesbyrd

 8, 9. Hvilke spørsmål oppstår nå, og ved hvilken anledning besvarte en profet delvis disse spørsmålene?

⁸ Har den kjensgjerning at Jehovas vitner var den eneste kristne gruppen som viste seg å være våken med hensyn til 1914 og «de siste dager» som fulgte etter, noen sammenheng med Bibelens profetier? Har disse vitnene noen bibelske beviser for sin identitet og myndighet å vise de millioner som sitter i denne verdens mørke, og som søker guddommelig ledelse? Tenk over det følgende, og du vil få svar på spørsmålet.

⁹ Den største profet som har vært på jorden, Jesus Kristus, forutsa at det skulle være en gruppe årvåkne kristne mennesker i verden forut for og i løpet av «endens tid». Da Jesus en gang satt på Oljeberget kort tid før han ble pelfestet, gikk fire av hans disipler, nemlig Peter, Jakob, Johannes og Andreas, til ham i enrom og spurte ham etter tydelige tegn på de siste dager, da han skulle komme usynlig igjen for å lede sine tjeneres anliggender på jorden. Jesu bemerkelsesverdig detaljerte svar er bevart for oss i de beretningene i Bibelen som er skrevet av Matteus, Markus og Lukas i henholdsvis kapitel 24, 13 og 21. — Mark. 13: 3.

10. Hvordan skal vi forstå Jesu ord i Matteus 24: 42—44?

¹⁰ Som svar på deres spørsmål sa Jesus: «Våk derfor! for I [flertall og følgelig kollektivt] vet ikke hva dag eders [flertall] Herre kommer [Jesu annet nærvær]. Men det skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken nattevakt tyven kom, da ville han våke, og ikke la noen bryte inn i sitt hus. Derfor vær også I [flertall, kollektivt] rede! for Menneskesønnen kommer i den time I [flertall] ikke tenker.» (Matt. 24: 42—44) Legg merke til at Jesus her oppmuntrer sin gruppe av disipler til å være rede som en årvåken ’husbond’. Det er ikke uvanlig at Jesus beskriver den virksomhet hans disippelgruppe utfører kollektivt, i en lignelse hvor han omtaler dem som en enkeltperson. De blir således omtalt kollektivt som en «brud», et «hus» og et «tempel». — Joh. 3: 29; Heb. 3: 6; 2 Kor. 6: 16.

11, 12. a) Hvem var det som ble funnet våkne i tiden for Jesu annet nærvær? b) Var det merkelig at Jesus interesserte seg for sine framtidige disiplers virksomhet?

¹¹ Antyder Jesus her at noen av denne gruppen som han omtaler som en årvåken ’husbond’, og som var sammen med ham på Oljeberget, skulle fortsette å leve til tiden for hans annet nærvær ved utløpet av «hedningenes tid» i 1914? Ettersom ingen av de fire disiplene levde lenger enn til året 100, kunne han tydeligvis ikke ha ment det. Jesus hadde forutviten om at disse fire disiplene og åtte andre skulle bli sekundære grunnvoller i en organisert disippelgruppe som etter pinsedagen i året 33 skulle bli kjent som den kristne menighet som Jesus selv skulle være hovedhjørnestenen i. (Ef. 2: 20; Matt. 16: 18) Det var derfor den årvåkne menighet, ikke de fire enkeltpersonene, som Jesus mente skulle bestå opp gjennom århundrene, selv om linjen av disipler fra et historisk synspunkt fra tid til annen ikke ville være synlig.

¹² Jesus hadde også i tankene dem som i framtiden, etter apostlenes dager, skulle bli salvede disipler, og han kom med forskjellige uttalelser om dem. I sin siste bønn, som er nedtegnet i Johannes 17: 1—26, ba for eksempel Jesus til Jehova på følgende måte: «Jeg ber ikke for disse alene [apostlene som var til stede sammen med ham], men også for dem som ved deres ord kommer til å tro på meg.» (Vers 20) Det er derfor rimelig å trekke den slutning at Jesu lignelser og uttalelser også kan anvendes på dem som i framtiden skulle bli medlemmer av menigheten.

13, 14. a) Hvem var den «tro og kloke slave» i det første århundre? b) Hvordan har menigheten gitt ’tjenestefolkene’ føde? c) Hva menes med uttrykket «gi dem deres mat i rette tid»?

¹³ La oss tenke over hva Jesus videre sa til sine fire disipler da han satt sammen med dem på Oljeberget. «Hvem er så den tro og kloke slave som hans herre har utnevnt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid?» (Matt. 24: 45, NW) Legg merke til at Jesus nå omtaler gruppen kollektivt som en ’tro og klok slave’, og det er ganske betegnende at det symbolske uttrykket «slave» står i entall. Han sier at ’slaven’ må gi hans «tjenestefolk» mat, og det siste uttrykket er et flertallsord. Hvordan er dette blitt gjort? Før Jesus steg opp til himmelen, understreket han tre ganger overfor Peter betydningen av å utføre en tjeneste som består i å fø fårene: «Fø mine lam! . . . Vokt mine får! . . . Fø mine får!» (Joh. 21: 15—17) På Peters tid tilhørte fårene den «lille hjord» av salvede kristne som til slutt skulle utgjøre et antall på 144 000. (Luk. 12: 32) Her har vi altså ’tjenestefolkene’ eller enkeltpersonene som menigheten eller den slave-lignende organisasjon på en trofast måte gir føde gjennom sine tilsynsmenn. Mange år senere minnet Peter tilsynsmennene om at de måtte «[vokte] den Guds hjord». — 1 Pet. 5: 2.

¹⁴ Opp gjennom årene har den slave-lignende menighet på en trofast og klok måte gitt sine sanne medlemmer føde. Fra pinsedagen i året 33 og fram til denne dag er dette blitt utført på en kjærlig og omsorgsfull måte. Ja, disse ’tjenestefolkene’ har fått åndelig føde i form av fremadskridende sannheter som hjelper dem til å holde tritt med det «strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag». (Ordspr. 4: 18) Alt dette har vist seg å være «mat i rette tid», som Jesus uttrykte det.

15, 16. Hva viser Bibelen at ’tjenestefolkene’ ville komme til å erfare under sin Herres fravær i nesten 1900 år?

¹⁵ Jesus sådde i likhet med en såmann i rikelig mål ’tjenestefolkene’ som hvete under en hyrdeorganisasjon, menigheten, men beretningen viser også lenger ute at Satan som en oppfyllelse av Jesu profeti skulle så klinte i akeren i et forsøk på å kvele den stadig tynnere linje av sanne disipler som sammenlignes med hvete. (Matt. 13: 25, 37, 38) Skulle det lykkes for Satan å få utryddet all «hveten» etter at Herren hadde vært fraværende i nesten 1900 år? Jesus reiste selv dette spørsmålet ved å si: «Når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?» — Luk. 18: 8.

¹⁶ I den ovennevnte lignelse om såmannen besvarer Jesus tillitsfullt dette spørsmålet ved å si: «Liksom da ugresset sankes og brennes opp med ild, således skal det gå til ved verdens ende [avslutningen på tingenes ordning, NW]: Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike.» (Matt. 13: 40, 43) Det blir således vist at det fram til og i løpet av «endens tid» skulle finnes mange av de rettferdige, av de salvede som utgjør «hvete»-klassen, her på jorden. Av den grunn fortsatte Jesus med å si, i Matteus 24: 46 (NW): «Lykkelig er denne slave hvis hans herre finner at han gjør det når han kommer.» Hvordan viser kjensgjerningene at Jesu sikre forventning er blitt innfridd?

17, 18. a) Når og hvordan begynte de sanne kristne å komme fram i lyset igjen? b) Hvordan viste de seg å være våkne, og hvorfor kom det en periode med prøver for dem?

¹⁷ Fra 1870-årene av og framover begynte den tynne rekken av sanne kristne å komme fram i lyset igjen liksom i det første århundre. Mange av «hvete»-gruppen tok det skrittet å gå ut av de mange klinte-lignende sekter i kristenheten. Denne gruppen av kristne som var samlet inn fra mange deler av jorden, dannet et nytt samfunn som senere ble kjent som Jehovas vitner. Fra 1879 brukte denne gruppen bladet Watch Tower (Vakttårnet) til regelmessig å utdele åndelig føde til de salvede av den «lille hjord». Ja, den kollektive «slave»-gruppen gjenopplivet åndelig sett ’husfolkene’ eller de enkelte salvede med økt lys i form av gjenopprettede bibelske sannheter. I 1884 dannet denne «slave»-gruppen et lovformelig redskap, en korporasjon, som ble kalt Zion’s Watch Tower Tract Society, og som nå er kjent som Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania.

¹⁸ Den forannevnte verdensomfattende kampanjen med å kunngjøre at «hedningenes tid» ville utløpe i 1914, ble utført av vitnene for Jehova under ledelse av denne religiøse korporasjonen. Disse vitnene viste seg å være våkne åndelige vektere. Men Bibelen sier at de hadde skitne klær på grunn av at de i så lang tid hadde befunnet seg i den frafalne kristenheten. (Sak. 3: 3, 4) De hadde mange av de samme skikker og trossetninger som kristenhetens klinte-lignende sekter. Tiden fra 1914 til 1918 ble derfor en periode med harde prøver for dem, en periode som ikke var ulik den tiden jødene var i fangenskap i Babylon fra 607 til 537 f. Kr.

19. Forklar hvordan Matteus 24: 7, 9 ble oppfylt.

¹⁹ I den samme profetien i Matteus (24: 7, 9) sier Jesus: «For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike [noe som fant sted i 1914], . . . Da skal de overgi eder [flertall, kollektivt] til trengsel og slå eder i hjel [noen av dere, ikke alle], og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.» Alt dette fant sted i forbindelse med en overtredelse som de begikk ved at de hadde menneskefrykt, ved at de ikke fulgte en strengt nøytral handlemåte i løpet av krigsårene og ved at de var besmittet av mange urene religiøse skikker. Jehova og Jesus Kristus tillot at disse vitnene ble spottet og forfulgt, at deres virksomhet ble forbudt, og at deres ledere ble fengslet av denne gamle verdens nasjoner. Sommeren 1918 var den kraftige røst som hadde lydt fra vitnene under ledelse av Selskapet Vakttårnet, blitt brakt til taushet; de var kollektivt sett blitt drept, som forutsagt i Åpenbaringen 11: 7, 8. Legg imidlertid merke til at denne vekterens røst ikke hadde stilnet før de hadde fullført sitt enestående arbeid med å advare nasjonene forut for 1914. Se kapitlene «Let Go into Captivity» og «Release from Babylonish Captivity» i boken Jehovah’s Witnesses in the Divine Purpose, sidene 74 til 90, som gir alle fakta vedrørende dette.

20, 21. a) Beskriv den ildprøven som ’tjenestefolkene’ ble utsatt for. b) Hva ble resultatet?

²⁰ Som vi nå vet, ble denne vekter-klassen, «den tro og kloke slave», renset slik at den kunne utføre en enda større vektertjeneste i de stormfulle årene som fulgte etter deres gjenopplivelse i 1919. Før de ble gjenopplivet våren 1918, kom Jehova til sitt tempel av kristne tjenere på jorden for å inspisere og rense det. (Mal. 3: 1—3) De mange onde ble utstøtt av ham og sendt bort. En trofast levning fikk lov til å gå gjennom den ildprøven som besto i at Jehova og hans sendebud, Kristus Jesus, prøvde dem 1) med arrangementer i forbindelse med organisasjonen for å se om de heller ville være lojale overfor Jehovas organisasjon enn overfor menneskelige ledere, 2) med tjenesteinstrukser og andre foranstaltninger for å måle deres nidkjærhet og hengivenhet for tilbedelsen av Jehova og vitnearbeidet for ham og 3) med åpenbarte sannheter for å prøve deres kjærlighet til sannheten. For en ildprøve dette var! — Se Du kan få overleve Harmageddon og komme inn i Guds nye verden, sidene 302 til 304.

²¹ En trofast levning på noen tusen av de ’tjenestefolk’ som den «tro og kloke slave» var utnevnt over, holdt stand i denne tiden med prøver. Fra våren 1919 av begynte de å reise seg opp fra sin uvirksomme tilstand og tok fatt på sin nye opphøyde tjeneste som vektere for verden. (Dan. 12: 2; Åpb. 11: 11, 12) Bibelen sier også at de er kledd med nye klær, noe som identifiserer dem og viser at de er rene og kan ta hånd om Jehovas interesser på jorden. — Sak. 3: 4, 5; se boken Krigsforberedelser, sidene 53 til 56.

22, 23. Skulle Jehova handle med en nydannet gruppe? Hvis ikke, hvem oppfyller da Matteus 24: 14?

²² Nå da det lenge ventede Riket var blitt en virkelighet i og med at det var blitt opprettet i himmelen, kunne naturligvis ikke dets voksende interesser på jorden etter 1919 overgis til en nydannet organisasjon av åndelige spebarn. Det ble de heller ikke. Det var den 1900 år gamle «tro og kloke slave», den gamle kristne menighet, som ble betrodd den dyrebare tjeneste for Riket. «Den tro og kloke slave», som hadde vært rik på trofasthet og ulastelighet, som i lang tid tålmodig hadde lidd forfølgelse og hatt en sterk tro på Jehovas dyrebare løfter, som hadde tillit til sin usynlige Herres, Jesu Kristi ledelse, som hadde vært lydig mot det århundregamle oppdrag å være vitner på jorden, og som var blitt endelig renset ved en ildprøve i 1918, var nå en moden «slave» representert ved en levning som var rede til å påta seg nye tjenesteoppdrag.

²³ Av alle de såkalte kristne grupper var det bare de årvåkne vitner for Jehova som i tiden etter den første verdenskrig var forberedt til å påta seg den store oppgaven å avlegge et endelig, verdensomfattende vitnesbyrd. Jesus sa treffende: «Den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst. Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» — Matt. 24: 13, 14.

24. Hva betyr Matteus 24: 27?

²⁴ Det er derfor på sin plass at Jesus deretter sier til denne 1900 år gamle «tro og kloke slave» og de tusener av «tjenestefolk» som er blitt renset: «Sannelig sier jeg dere [flertall, kollektivt], han skal sette ham over alt det han eier.» (Matt. 24: 47, NW) Det han eier, er Kristi rikes interesser på jorden. Jesus legger praktisk visdom for dagen ved å betro disse Rikets interesser til sin erfarne, prøvde «slave»-klasse. Fra 1919 av har derfor denne «slave»-klassen, som benytter seg av Selskapet Vakttårnet, innehatt en enestående stilling som har medført ansvar og lederskap i forbindelse med dette riket som den tidligere, i over 30 år forut for 1914, hadde forkynt skulle komme.

En overveldende mengde identitetsbeviser

25. a) I hvilken utstrekning har «slave»-klassen beviser for sin identitet og myndighet? b) Nevn flere av disse identitetsbevisene.

²⁵ Har den «tro og kloke slave»-klasse flere beviser for sin identitet og myndighet? Ja, den har en mengde slike beviser! En delvis liste viser at den kristne levning i tiden etter 1919 er omtalt eller beskrevet i over 80 bibelske og profetiske forbilder.a Ved hjelp av over 80 profetiske forbilder i Bibelen har himmelens Gud malt et livaktig og nøyaktig bilde av sin utnevnte slave-klasse på jorden. Den virkelighet som dette bildet og alle dets guddommelig forutbestemte detaljer representerer, trer nå fram på verdens skueplass og kan ses av alle. Bevisene for dens identitet og bemyndigelse er fastslått uten noen mulighet for tvil. De identitetsbevisene som utpeker den som den årvåkne «tro og kloke slave»-klasse, er i virkeligheten så tallrike at det er umulig for den store bedrager, Satan, å frambringe en falsk organisasjon som kunne svare til alle disse 80 bibelske beskrivelsene.

26. Hva viser Bibelen med hensyn til hvordan noen ville gi akt på disse identitetsbevisene? Hva viser kjensgjerningene i vår tid?

²⁶ I samsvar med disse tydelige kjensgjerninger viser Bibelen at rettferdselskende mennesker over hele jorden ville anerkjenne denne organisasjonen som har alle disse identitetsbevisene, og med glede la seg lede av den. «Så sier [Jehova], hærskarenes Gud: I de dager skal det skje at ti menn [mennesker av god vilje over hele jorden] av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i en jødisk manns [entall, den ’tro og kloke slaves] kappefall og si: Vi vil gå med eder [flertall]; for vi har hørt at Gud er med eder [flertall].» (Sak. 8: 23) Fram til nå, året 1960, har over 850 000 Ordets tjenere sluttet seg til «slave»-klassen i forkynnelsesarbeidet og underordnet seg dens ledelse.b

27. Hvilken ledelse kan sanne tilbedere få i vår tid?

²⁷ Denne store skaren får regelmessig og gradvis sin åndelige føde gjennom «slave»-klassens 81 år gamle redskap, Vakttårnet, som har større opplag enn noe annet religiøst blad i verden. Jehova og Jesus Kristus har ikke i hast måttet innføre en ordning for ledelse av den store skare av sanne tilbedere. Nei, den gamle, men årvåkne «tro og kloke slave» står i dag som en vekter, et under, for folkene. Akkurat som deres Mester Jesus Kristus ble til oppreisning og fall for mange i Israel i det første århundre av den kristne tidsalder, står nå de salvede vitner overfor hele verden som en veileder som hjelper en minoritet av menneskene til å vinne livet, og viser seg å være en årsak til anstøt for resten av menneskene, noe som fører til at disse går til grunne i Harmageddon. — Luk. 2: 34.

[Fotnoter]

1) Noahs hustru, 1 Mos. 7: 7; 2) englene som ble sendt til Lot, 1 Mos. 19: 15; 3) Rebekka, 1 Mos. 24: 64; 4) Josef og Benjamin, 1 Mos. 45: 14; 5) de aks som ble liggende etter innhøstningen, 3 Mos. 19: 9; 6) de to speiderne som kom til Rahab, Jos. 2: 4; 7) Barak, Dom. 4: 14; 8) Jefta, Dom. 11: 34; 9) No’omi og Rut, Rut 2: 2; 10) Davids israelittiske krigere, 2 Sam. 18: 1; 11) Jehu, 2 Kong. 10: 11, 15; 12) Mordekai og Ester, Ester 4: 13; 13) Job, Job 42: 10, 13; 14) kongedatteren, Sl. 45: 14; 15) mennesker som kjennetegnes av kjærlig godhet, Sl. 50: 5, NW; 16) de helliges forsamling, Sl. 89: 6; 17) Sjear Jasjub, Es. 7: 3; 18) folkeslagenes lys, Es. 60: 3; 19) rettferdighetens terebinter, Es. 61: 3; 20) Guds tjenere, Es. 61: 6; 21) druen som er bevart, Es. 65: 8; 22) tjenere kalt med et annet navn, Es. 65: 15; 23) mennesker som er forferdet over Guds Ord, Es. 66: 5; 24) det nye folk som ble født, Es. 66: 8; 25) Jeremias, Jer. 1: 10; 26) Jehovas folk i den nye pakt, Jer. 31: 33; 27) mannen som var kledd i linklær, Esek. 9: 2; 28) de som bor på jordens navle, Esek. 38: 12; 29) trær på bekkens bredd, Esek. 47: 7; 30) fiskere, Esek. 47: 10; 31) himmelens hær, Dan. 8: 10; 32) helligdommen som er kommet til sin rett igjen (renset), Dan. 8: 14; 33) de forstandige, Dan. 11: 33; 34) de mange som sover i jordens muld, og som våkner opp til evig liv, Dan. 12: 2; 35) alt kjød som ånden blir utgytt over, Joel 3: 1; 36) Jonas, Jon. 3: 1—3; 37) Jehovas øyesten, Sak. 2: 12; 38) ypperstepresten Josva, Sak. 3: 3, 4; 39) en jøde, Sak. 8: 23; 40) Levis barn, Mal. 3: 3; 41) hvete, Matt. 13: 25; 42) rikets barn, Matt. 13: 38; 43) arbeidere i vingården, Matt. 20: 1; 44) de som innbys til bryllupsfesten, Matt. 22: 3—14; 45) de utvalgte, Matt. 24: 22; 46) ørnene, Matt. 24: 28; 47) den tro og kloke slave, Matt. 24: 45, NW; 48) kloke jomfruer, Matt. 25: 2; 49) kongens brødre, Matt. 25: 40; 50) den lille hjord, Luk. 12: 32; 51) den fortapte sønns eldste bror, Luk. 15: 25; 52) den fattige Lasarus, Luk. 16: 20; 53) vintreets grener, Joh. 15: 4; 54) Davids falne hytte, Ap. gj. 15: 16; 55) Kristi medarvinger, Rom. 8: 17; 56) levningen, Rom. 11: 5; 57) grenene på oljetreet, Rom. 11: 24; 58) de hellige, 1 Kor. 6: 2; Åpb. 16: 6; 59) et tempel, 1 Kor. 6: 19; 60) en ny skapning, 2 Kor. 5: 17; 61) sendebud i Kristi sted, 2 Kor. 5: 20; 62) Guds menighet, Gal. 1: 13; 63) en del av Abrahams ætt, Gal. 3: 29; 64) Guds Israel, Gal. 6: 16; 65) Kristi legeme, Ef. 1: 22, 23; 66) Jesu Kristi stridsmenn, 2 Tim. 2: 3; 67) et hus som er bygd av Kristus, Heb. 3: 6; 68) et hellig presteskap, 1 Pet. 2: 5; 69) et hellig folk, 1 Pet. 2: 9; 70) samfunnet av brødre, 1 Pet. 2: 17, NW; 71) sju menigheter, Åpb. 1: 20; 72) de 24 eldste, Åpb. 4: 4; 73) det åndelige Israel, Åpb. 7: 4; 74) gresshopper, Åpb. 9: 3; 75) de to vitner, Åpb. 11: 3; 76) de to oljetrær, Åpb. 11: 4; 77) kvinnens ætt, Åpb. 12: 17; 78) livsens tre, Åpb. 22: 2; 79) Kristi brud, Åpb. 22: 17, 19: 7; 80) Jehovas vitner, Es. 43: 10, NW.