Hvilket syn bør en kristen ha på dans?
I DE siste årene har det oppstått mange nye danser som følge av den moderne popmusikk. De fleste holder seg en kort tid og blir så erstattet med nye. Noen mennesker liker livlige danser, mens andre foretrekker den mer langsomme form for dans, hvor mannen og kvinnen holder rundt hverandre mens de danser. Blant de unge i noen land er danser hvor partnerne ikke berører hverandre, men bare gjør rytmiske bevegelser, blitt svært populære. I betraktning av alle de forskjellige former for dans som finnes i dag, vil en kristen kanskje undres på hva som er det bibelske syn på dans.
I det gamle Israel ble det hovedsakelig danset gruppedans, særlig av kvinner. Når menn deltok i dansen, danset de tydeligvis i grupper for seg selv. Det sies ikke noe direkte om at begge kjønn danset sammen.
Guds Ord fordømmer ikke dans i seg selv. Når dansere vakte Guds mishag, slik tilfellet var da israelittene danset rundt gullkalven, var det den avgudsdyrkelsen som var knyttet til dansen, som var urett, selv om selve dansen også kan ha vært tøylesløs. Både avgudsdyrkelsen og dansen førte vanære over Jehova. — 2 Mos. 32: 1—35.
Blant de gamle hedenske folkeslag var fruktbarhetsdanser vanlige. Hensikten med disse dansene var å stimulere både deltagernes og tilskuernes lidenskapelige følelser. Kana’anittene danset i en ring rundt sine avgudsbilder og hellige støtter til ære for fruktbarhetsgudene. Ba’als-dyrkelsen var også forbundet med ville, tøylesløse danser.
I de kristne greske skrifter finner vi ingen ugunstig omtale av dans. Jesus Kristus fortalte en lignelse hvor han nevner at det ble danset i forbindelse med en glederik begivenhet. Da den fortapte sønn vendte hjem, gledet hans far seg og ville feire begivenheten. Under denne festen ble det danset. (Luk. 15: 25) Det er tydelig at Guds Sønn ikke fordømte dans i seg selv. Hvis han hadde gjort det, ville han ikke ha nevnt dans ved denne anledningen.
Men hvordan bør en kristen betrakte moderne dans, som det finnes så mange slag av? I sitt skrevne Ord har Gud fastsatt prinsipper som bør veilede de kristne på alle deres veier. Det er viktig å ta disse prinsippene i betraktning og tenke over hensikten med selve dansen, deltagernes motiv og bevegelser og de tanker slike bevegelser overbringer dem selv og dem som ser på dansen.
Dans uten at partnerne berører hverandre
I nesten alle de former for rock ’n’ rolldanser som ungdommen danser, berører ikke partnerne hverandre. Mange mener at «twist» var begynnelsen til denne form for dans. For en tid siden skrev en intervjuer i bladet Look:
«De karakteristiske dansene i vår nye, løsslopne tid er alle varianter av twist. . . . De som danser, berører ikke hverandre, og de snakker ikke sammen. . . . Alle gjør de bevegelser som navnet på dansen tilsier. . . . Det ser ut som om kroppene deres skriker.
«’Det er et slags fruktbarhetsritual som blir utført i den hensikt å bekjempe det moderne livs sterilitet,’ sier en ung medisinsk student som ble bedt om å uttale seg angående sin generasjons måte å danse på. Men dette er fruktbarhetsmagi uten kroppslig berøring. . . . En sykepleierelev . . . sier: ’Det er på en måte sexy . . . alle disse kroppene som vrikker og vrir på seg, men aldri berører hverandre’.»
Disse former for dans er nokså forskjellige, men bevegelsene i noen av dem ligner fruktbarhetsdansenes bevegelser, og virkningen kan være den samme. Ettersom Guds Ord advarer mot «skamløs ferd», vil det ifølge Bibelens prinsipper være utelukket at en kristen kan ta del i en moderne dans som i sine bevegelser etterligner de erotiske bevegelser som forekommer i visse hedenske danser. (Ef. 5: 4) Guds Ord formaner kristne kvinner til å kle seg på en sømmelig måte og til å ha en ren oppførsel, en veiledning som i prinsippet også gjelder menn. (1 Pet. 3: 1, 2; Tit. 2: 4, 5; 1 Tim. 2: 9) Mange av de moderne dansene kan imidlertid neppe sies å være sømmelige eller ærbare.
Det er viktig å huske på at det ikke er nødvendig med noen fysisk kontakt mellom to personer for at deres seksuelle følelser skal bli vakt. Bare det å se deltagernes bevegelser kan være nok til å vekke seksuelle følelser. Særlig en mann blir lett erotisk opphisset ved det han ser. Dette er grunnen til at nesten alle pornografiske bilder blir solgt til menn. En ung pike er kanskje ikke klar over at det å danse uten å berøre sin partner i høy grad kan virke erotisk opphissende på en ung mann, men det kan det.
En ung pike tror kanskje at det er helt harmløst å danse en rytmisk dans hvor oppmerksomheten blir rettet mot den del av kroppen hvor forplantningsorganene er. Ikke desto mindre kan det bringe henne i vanskeligheter. Hun tror kanskje at det ikke skjer noe, men den unge mannens lidenskapelige følelser kan ha blitt vakt, og det kan hende at han ønsker å ha kjønnslig omgang med henne.
En ung pike bør derfor tenke over hva slags tiltrekning hun øver på en ung mann. Føler han seg tiltrukket av henne bare på grunn av de seksuelle følelser hun vekker hos ham? Den følelsen kan han imidlertid også få ved å se på andre kvinner som kler seg i trangtsittende klær, vrikker med hoftene og gjør forskjellige erotiske bevegelser. En ung pike bør derfor spørre seg selv: Ønsker jeg å virke tiltrekkende på en mann utelukkende på grunnlag av dette? Eller ønsker jeg en mann som liker meg på grunn av hvordan jeg er, på grunn av det jeg snakker om, og de ting jeg mener er viktigst i livet? Er jeg interessert i en mann som finner glede i å gjøre noe for meg, eller er jeg interessert i en som liker meg bare på grunn av det han kan oppnå hos meg?
Noen kristne liker kanskje å danse, men det vil være forstandig av dem å unngå dans som innebærer uanstendig oppførsel, eller som henleder tankene på det seksuelle (som hovedsakelig består av erotiske bevegelser av bryster og hofter), i stedet for å føle at de må følge mengden. (Rom. 12: 2) Noen vil kanskje le av dem fordi de ikke gjør som alle andre, men det viktigste er at de har en god samvittighet overfor Gud. — 1 Pet. 4: 3, 4.
Musikkens virkning
Noe annet en også bør ta i betraktning, er den virkning visse former for popmusikk har. Angående denne form for musikk sa bladet High Fidelity:
«Det er ikke så merkelig at foreldre reagerer mot popmusikk, for sex er en grunnstein i popmusikkens gåtefulle tiltrekningskraft, . . . ’La oss tilbringe natten sammen,’ lyder det fra Rolling Stones, og deres manager sier kynisk: ’Popmusikken handler om sex, og en er nødt til å slå dem i ansiktet med den.’ Dette reiser det foruroligende spørsmål: Hvor mye av alt dette er et bevisst forsøk på å vekke de unges kjødelige lyster?»
De som danser til slik musikk, sier kanskje at de ikke lytter til ordene i sangen; ’de bare danser’. Men hvis ordene er usømmelige eller umoralske eller på grensen til det, gjør de likevel inntrykk på et ungt sinn. De unge kan i virkeligheten ofte gjenta linjer av den teksten de sier de ikke lytter til. Men det er ikke bare teksten til slike popmelodier som undertiden overskrider grensen for det sømmelige; det gjør også den virkning musikken har.
Et medlem av en kommisjon som er nedsatt av De forente staters president for å granske pornografien, undersøkte nylig hva det er som vekker en ung pikes seksuelle følelser. I sin undersøkelse fant denne autoriteten, Patricia Schiller, ut at unge piker ofte blir seksuelt opphisset av pop- og rock ’n’ roll-musikk, særlig når de er sammen med gutter. Hun sa: «Musikken har ofte en kjærlighetsframkallende virkning. Den spiller på unge pikers trang til å vekke kjærlighet og hengivenhet og har derfor en seksuelt stimulerende virkning på dem. . . . Musikken bringer denne følelsen opp til overflaten.» — Denver-bladet Post for 23. juli 1971.
Unge kristne bør derfor passe på hva slags musikk de danser til. Ettersom kvinner i høyere grad enn menn blir påvirket av det de hører, er det særlig viktig for dem å gi akt på dette. Popmusikk som vekker lidenskapelige følelser, eller som tilskynder til løssloppenhet, er noe en gjør vel i å unngå hvis en ønsker å oppnå Guds godkjennelse.
Andre former for dans
Hvordan forholder det seg så med de mer konvensjonelle, langsomme former for dans, hvor partnerne holder rundt hverandre? I slike former for dans blir det ofte lagt større vekt på grasiøse bevegelser. Gifte mennesker liker ofte denne form for dans. Et ektepar som tar del i selskapsdans sammen, kan etter hvert som de får øvelse, finne både glede og avkobling i denne form for dans.
Men ettersom også ugifte mennesker tar del i selskapsdans hvor partnerne danser tett inntil hverandre, kan en spørre i hvilken grad de bør utvise forsiktighet. Dr. Fritz Wittels viser i sin bok Sex Habits of American Women hvorfor selskapsdans kan utgjøre en fare i moralsk henseende:
«Tanken med selskapsdans . . . er å gi to mennesker av motsatt kjønn anledning til for en stund å være mer nær hverandre enn våre selskapelige omgangsformer ellers tillater. . . . Dansemusikk har ikke vært gunstig for en langvarig bevarelse av jomfrueligheten.»
’Men er ikke dette en litt ytterliggående oppfatning?’ vil noen kanskje si. I denne forbindelse er det interessant å merke seg det som sto i New York-bladet Times Magazine for 18. juni 1972 angående vanlig selskapsdans som blir danset på skoleball, nemlig at guttene betraktet denne form for dans som «en lovlig unnskyldning for å legge armen rundt en pike og holde henne tett inntil seg». Består gleden ved dansen i å foreta grasiøse dansetrinn og gjøre andre artistiske bevegelser? Artikkelen fortsetter: «Langsom dans er fem minutter med omfavnelse, kjærtegn på ryggen og klapp på baken.»
At mange former for dans ofte gir deltagerne en sanselig nytelse, framgår av den kjensgjerning at en ung mann kan være svært så ivrig etter å danse før han gifter seg, mens han ikke lenger er så interessert i å danse etter at han er blitt gift. Hans hustru, som kanskje finner stor glede i å danse, må nå bruke all sin overtalelsesevne for å få ham ut på dansegulvet.
Det kan være at en ung mann liker å danse, men han forstår kanskje ikke hvorfor. Grunnen til dette er at naturlige krefter i hans kropp har begynt å gjøre seg gjeldende, og han har erfart at det gir ham en behagelig følelse. Men ettersom han ikke er gift, har han aldri opplevd høydepunktet av denne følelsen. En ung mann danser kanskje derfor uten egentlig å ha noe dårlig motiv. Men hvis han virkelig forstår disse tingene og forsøker å leve i samsvar med guddommelige prinsipper, vil han gjøre som Bibelen sier: «Død da eders jordiske lemmer: utukt, urenhet, brynde [seksuelt begjær, NW].» — Kol. 3: 5.
Hvis du tar del i selskapsdans, bør du derfor være klar over muligheten av at det på en urett måte kan virke seksuelt opphissende på din partner, og ta hensyn til det, selv om du mener at dere ikke danser så tett sammen at det vekker slike følelser hos deg. For å unngå slike ting har noen ektefeller bestemt seg for bare å danse med hverandre.
Alle bør således granske sitt eget motiv for å danse. Noen liker å danse for selve dansens skyld og har ikke noe urett motiv. Ikke all selskapsdans medfører at partnerne må danse så tett inntil hverandre at kroppene deres berører hverandre. Mange danser kan danses både på en sømmelig og på en usømmelig måte; det avhenger av dem som danser.
Unngå å være til anstøt
Selv om en kristen føler at han kan danse med god samvittighet overfor Gud fordi han ikke har et urett motiv, er det noe mer han må ta i betraktning. Han bør ta i betraktning hvilken virkning det har på dem som ser på dansen. Er det sannsynlig at tilskuerne mener at den kristne oppfører seg usømmelig? Tilskuerne vet hva de selv tenker når de ser en erotisk dans, og de trekker den slutning at de som danser, tenker det samme. Det er ikke nok å si: ’Jeg har en ren samvittighet og et rent sinn,’ for Bibelen legger stor vekt på betydningen av ikke å være «til anstøt for noen» — 1 Kor. 10: 32, LB.
Ingen kristen ønsker ved sin handlemåte å være årsak til at folk vender seg bort fra Guds sannhet, selv om denne handlemåte ikke i seg selv er gal. Omstendighetene kan imidlertid gjøre at den blir det. Det som kan være antagelig på ett sted, kan vekke anstøt på et annet sted. Hvis folk betrakter en bestemt dans som løssloppen, mener de også at de som tar del i den, er løsslopne. Alle kristne gjør derfor vel i å gi akt på apostelen Paulus’ formaning: «vi gir ikke på noen måte grunn til anstøt, for at det ikke skal finnes feil ved vår tjeneste.» — 2 Kor. 6: 3, NW.
En moden kristen vil også bedømme enhver ny dans som oppstår, i lys av Bibelen. Han vil spørre seg selv om den nye dansen bidrar til en ’hellig ferd’. Guds Ord sier: «Vær . . . også I hellige i all eders ferd!» Bibelen advarer mot å ha «trang til sanselig nytelse». Den oppfordrer de kristne til å være moderate og til å gi akt på og praktisere det som er ’ærbart’. — 1 Pet. 1: 15; Jak. 4: 1, NW; Ef. 5: 4; Fil. 4: 8; 1 Tim. 2: 9, LB.
Når unge mennesker eller eldre kristne skal finne ut hvilket syn de bør ha på dans, kan de derfor spørre seg selv: ’Holder den dans jeg har i tankene, mål med disse bibelske krav?’ I betraktning av at moralnormene i denne onde tingenes ordning stadig synker, er det ikke overraskende å finne at det er mange av vår tids danser som det ikke sømmer seg for Guds hellige folk å ta del i. Alle kristne, uansett hvilken alder de er i, bør derfor huske apostelen Paulus’ formaning: «Enten I altså eter eller drikker, eller hva I gjør, så gjør alt til Guds ære!» — 1 Kor. 10: 31.