La deg lede av Guds ånd

«La oss . . . vandre i Ånden!» — Gal. 5: 25.

 1. Hvilken innstilling blir i vår tid stadig mer utbredt, men hvorfor har ikke alle mennesker denne innstilling?

VI ER i vår tid omgitt av menneskenes nyeste oppfinnelser. Nasjonene har nådd langt med hensyn til å gjennomføre sine planer. Den nasjonalistiske ånd som preger verden, får menneskene til å tro at vitenskapsmennene og ingeniørene i deres land er de fremste og de dyktigste som finnes. Det er menneskene som får æren for alle de ting som blir oppfunnet. Ja, menneskene finner det stadig vanskeligere å tro på at Gud virkelig utførte de mange mirakler og ærefryktinngytende gjerninger som Bibelen omtaler. Denne innstilling kan påvirke menneskene i en slik grad at de kommer til å ligne de mennesker som blir beskrevet i 2 Peter 3: 3, 4: «Idet I først og fremst vet dette at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster og sier: Hvor er løftet om hans gjenkomst? for fra den tid fedrene sov inn, vedblir jo alle ting som de var fra skapningens begynnelse.» Det er imidlertid ikke alle som har en slik innstilling. Noen mennesker erkjenner åpent at Gud er den kraft som står bak Bibelen, at Bibelen er Guds Ord. I 1 Korintierne 2: 12, 13 kan vi lese om dem: «Vi har ikke fått verdens ånd, vi har fått den Ånd som er av Gud, for at vi skal kjenne det som er gitt oss av Gud, det som vi også taler om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Ånden lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord.» Hvis du tar for deg noen av de beretninger i Bibelen som enkelte spotter, men som andre tror på, vil du kunne forvisse deg om hvordan du stiller deg til dette spørsmålet.

 2, 3. a) Hvordan kan du undersøke hvordan du stiller deg til dette spørsmålet? b) Hvordan ser du på den veiledning Paulus gir, på Åpenbaringen og på det at Moses vokste i åndelig henseende og ble en moden mann?

² Hvis du hadde vært til stede ved det møtet for de kristne i Efesos i 60—61 e. Kr. da en kristen ved navn Tykikus kom og leverte et brev fra apostelen Paulus og det ble lest opp for menigheten, ville du da ha betraktet det som sto i dette brevet, som noen råd fra en gammel mann i Roma, eller ville du ha sett på det som noe som kom fra Gud og var blitt overbrakt ved hjelp av hans ånd? Hvis Åpenbaringen var blitt lest opp for deg omkring år 96 e. Kr., ville du da ha sagt at det du hørte, var drømmer som en ensom mann som levde i landflyktighet på en øy, hadde hatt, eller ville du ha erkjent at det var «Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham» (Åpb. 1: 1), og som ble gjort kjent ved Guds ånd, det middel Gud benyttet for å bringe dette budskapet til jorden?

³ Da Jehova Gud tok ut Moses til å føre israelittene ut av trelldommen i Egypt for at de skulle utøve den sanne tilbedelse, sa Moses: «Hvem er jeg, at jeg skulle gå til Farao, og at jeg skulle føre Israels barn ut av Egypt?» (2 Mos. 3: 11) Og han fortsatte: «Hør meg, [Jehova]! Jeg har aldri vært noen ordets mann, hverken før, eller siden du begynte å tale til din tjener; jeg er tung i mæle og tung i tale.» (2 Mos. 4: 10) Den bibelske beretning viser at Moses trådte fram for Farao flere ganger, og at han da og ved andre anledninger, når han henvendte seg til store menneskemengder, talte med overbevisning og kraft. (Se 2 Mosebok 7: 10—10: 29; 5 Mosebok 32: 1—33: 29.) Hvis du hadde levd på den tiden, ville du da ha ment at dette bare skyldtes at Moses i løpet av sin 40 år lange meget aktive tjeneste etter hvert ble mer moden, eller ville du ha sett det slik at det var Guds ånd som virket på ham og gjorde ham til en moden mann som kunne utføre Guds vilje?

 4. Hvorfor trekker du den slutning at Jeremias var drevet av Guds ånd?

⁴ Tenk deg at du sto ved Jeremias’ side i 647 f. Kr. da Jehova befalte ham å profetere for Juda, og hørte Jeremias si: «Akk, Herre, [Jehova]! Se, jeg forstår ikke å tale; for jeg er ung.» (Jer. 1: 6) Tenk deg så at du fulgte denne mannen i over 40 år da han fryktløst forkynte og skrev ned Jehovas domsbudskap til folket. Ville du ha blitt forundret og sagt at det var en bemerkelsesverdig mann som gjorde dette, eller ville du ha gitt Jehovas ånd æren for det, slik som Jeremias selv gjorde: «Så sier [Jehova]: Den vise rose seg ikke av sin visdom, og den sterke rose seg ikke av sin styrke, den rike rose seg ikke av sin rikdom! Men den som vil rose seg, han rose seg av at han er forstandig og kjenner meg, at jeg er [Jehova], som gjør miskunnhet, rett og rettferdighet på jorden; for i det har jeg velbehag, sier [Jehova]»? (Jer. 9: 23, 24) Tenk over dette. Jeremias var sønn av presten Hilkias i Anatot. Hvis ikke Jehova direkte hadde grepet inn, ville Jeremias sannsynligvis ha fortsatt bare å være prest, og vi ville ikke ha fått vite mer om ham enn vi har fått vite om tusenvis av andre prester på den tiden. Allerede før Jeremias ble født, bestemte imidlertid Jehova at Jeremias skulle være profet. Det var således ved Jehovas ånd at han ble en fryktløs profet, historiker og bibelskribent.

 5. Hvilke forskjellige forklaringer er blitt gitt på de miraklene som fant sted på pinsedagen, men hva er den rette forklaringen?

⁵ Hvis du hadde vært på det viktige møtet som ble holdt i Jerusalem på pinsedagen, den 6. sivan, i år 33 e. Kr., ville du ha hørt en lyd som av et framfarende veldig vær og sett tunger liksom av ild sette seg på dem som var til stede. De som var forsamlet, begynte å «tale om Guds store gjerninger» på forskjellige språk. Ville du ha trodd at de hadde studert det språket de snakket? Ville du ha trodd at de var drukne, slik som noen mente? (Ap. gj. 2: 11, 13) Eller ville du ha forstått at det måtte forholde seg slik som Apostlenes gjerninger 2: 4 sier: «[De ble] alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger»? Er du enig med Peter, som talte ved denne anledning? En av de første ting han nevnte, var: «Disse er ikke drukne, således som I mener; . . . men dette er det som er sagt ved profeten Joel: Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord, og eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer; ja, endog over mine treller og over mine trellkvinner vil jeg i hine dager utgyte av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.» — Ap. gj. 2: 15—18.

 6. Hvilken forbindelse har Guds ånd med 13 andre hendelser eller ting som blir omtalt i Bibelen?

⁶ Undersøk bare noe av alt det andre som er omtalt i Bibelen, og som viser hvilke resultater Jehova Guds ånd kan bringe: 1) Skapelsen — 1 Mosebok 1: 2; Salme 104: 30; 2) Jesu fødsel — Matteus 1: 18; 3) Jesu oppstandelse — Romerne 8: 11; 4) Jesu mirakler — Matteus 12: 28; Apostlenes gjerninger 10: 38; 5) Jesu dåp — Matteus 3: 16; 6) ånden virker på de kristne, og dette er noe nye forkynnere som skal bli døpt, må erkjenne — Matteus 28: 19; 7) sørget for at Kornelius fikk hjelp — Apostlenes gjerninger 10: 1—48; 8) sto bak byggingen av templet på Salomos tid — 1 Krønikebok 28: 11, 12; 9) sørget for at israelittene fikk føde — Nehemias 9: 20, 21; 10) bevirket at Faraos og Nebukadnesars drømmer ble tydet — 1 Mosebok 41: 25, 38, 39; Daniel 4: 18; 11) frambrakte Bibelen — 2 Peter 1: 20, 21; 2 Timoteus 3: 16; 12) utnevner tilsynsmenn i den kristne menighet — Apostlenes gjerninger 20: 28; 13) sørger for at budskapet om Guds rike blir forkynt verden over nå i de siste dager — Åpenbaringen 1: 1; 14: 6; Matteus 24: 14.

Det sted hvor en kan finne beskyttelse og tilbe Gud på rette måte

 7. Hvilken handlemåte bør de følge som er klar over at det var Gud som utførte disse miraklene i fortiden, og hvem er et godt eksempel hva dette angår?

⁷ Det sted hvor det er best å være, er uten tvil der hvor Jehova Guds ånd virker og frambringer resultater som er til pris for Gud. Det betyr at vi må søke etter de mennesker som i vår tid i ydmykhet lar seg lede av Guds ånd. De skulle legge Guds ånd for dagen. De skulle være lik Josef, Daniel og Kristus Jesus; de skulle gi Gud æren som den som gjennomfører sine hensikter. Det er i denne forbindelse interessant å legge merke til den innstilling Jesus Kristus la for dagen da de 70 disiplene som han hadde sendt ut for å forkynne, vendte tilbake og fortalte om de resultater de hadde oppnådd i sitt arbeid. Lukas forteller: «I den samme stund frydet han seg i den Hellige Ånd og sa: Jeg priser deg, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige og åpenbart det for de umyndige; ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for deg.» (Luk. 10: 21) Slike ydmyke mennesker vil ikke hårdnakket motstå ånden og derved avskjære seg fra den livsoppholdende åndelige føde, men de vil være ivrige etter å fjerne alt som kan hindre at Guds ånd fritt virker på deres liv. Der hvor Guds ånd har en slik innflytelse, vil en med letthet kunne finne åndens ni frukter, som blir regnet opp i Galaterne 5: 22, 23 (NW): «Åndens frukt derimot er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll. Mot slike er det ingen lov.»

 8, 9. Vis hvordan åndens frukt kommer til uttrykk blant en gruppe kristne.

⁸ Kan du forestille deg en gruppe mennesker i våre dager, i disse «vanskelige tider», som legger slike egenskaper for dagen? (2 Tim. 3: 1) Stopp opp et øyeblikk og tenk over disse ni egenskaper og hvordan de skulle komme til uttrykk i Guds folks menighet. Ordet «kjærlighet» får en straks til å tenke på det Jesus sa: «Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu. Dette er det største og første bud. Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din neste som deg selv.» (Matt. 22: 37—39) Det å følge dette budet ville hjelpe menneskene til å unngå å følge en slik egenkjærlig og selvopptatt kurs som den som blir beskrevet i 2 Timoteus 3: 1—5.

⁹ Glede er den dype tilfredshet som følger med tjenesten for Jehova, enten en blir forfulgt, har sorger og vanskeligheter i familien eller andre bekymringer eller en ikke har noen spesielle vanskeligheter, den egenskap som gjør at en er lykkelig hvis en til alle tider bevarer sin trofasthet overfor Gud. En annen av åndens frukter er fred. En som er fredelig, krangler og tretter ikke om bagateller. Han begraver, for å si det slik, familietretter og nabostrider, og han graver dem ikke fram igjen. Det at det er en fredelig atmosfære på menighetens møter, er av stor betydning for de kristnes åndelige vekst og har mye å si for nye som kommer til menigheten. Ettersom alle er ufullkomne og derfor feiler, er det imidlertid nødvendig å legge langmodighet for dagen, en egenskap som får hver enkelt til å bære over med de andres svakheter. En som er langmodig, blir ikke lett opphisset hvis noen på grunn av umodenhet skulle komme med en eller annen forhastet bemerkning. Vennlighet er mildhet og omtenksomhet i praksis. Denne egenskapen kan komme til uttrykk ved at en på en eller annen måte hjelper en som er i en vanskelig situasjon, eller kommer med noen oppmuntrende og trøstende ord til en som en er klar over ikke har det så lett. Å legge vennlighet for dagen betyr ikke å avholde seg fra å gi råd eller veiledning når det er på sin plass, av frykt for å såre en annens følelser. Når den maten som blir satt fram for oss, når opp til vår standard hva renslighet og næringsverdi angår, sier vi at den er god. På lignende måte er Ordets tjenere som er rene i Guds øyne, gode; de er oppbyggende å være sammen med. Tro er et resultat av et nøyaktig studium av Guds Ord som har ført til at mange spørsmål med hensyn til Guds vilje er blitt oppklart. Alle de beviser for Guds Ords pålitelighet som Guds tjenere på den måten har fått, har ført til at de har fått en fast overbevisning, et sikkert grunnlag for sin tro, noe som tydelig viser seg i deres handlinger. Mildhet er en egenskap som kjennetegner en avbalansert Guds tjener; han har et likevektig syn på tingene og går derfor ikke til noen ytterligheter, hverken i den ene eller den andre retning. For å kunne fortsette å frambringe åndens frukter må en kristen utvise selvkontroll; han må holde sine fysiske og mentale krefter i tømme og på den måten unngå umoral, som gjør et menneske uskikket til å være en tjener for Gud.

10. Hvorfor må de kristnes liv være preget av disse fruktene, og hva bør du derfor kunne vente av Guds tjenere?

¹⁰ De kristne skal imidlertid ikke bare frambringe disse fruktene på menighetens møter. Hele deres liv må være preget av dem. Apostelen Paulus gjør dette klart i det samme kapitlet, kapittel 5, vers 25: «Dersom vi lever i Ånden, da la oss og vandre i Ånden!» Denne ånd vil bevirke at de som lar seg lede av den hver dag, vil legge lydighet for dagen. Du vil derfor finne at Guds folk oppfører seg på samme måte i sine hjem som på sine møtesteder, og at de legger åndens frukter for dagen overfor sine hustruer og ektemenn og sine søstre og brødre, akkurat som de gjør overfor sine medkristne på møtene.

Oppbyggende møter

11. Hvorfor er Jehovas folks møter annerledes?

¹¹ Dette er grunnen til at Jehovas vitners møter er så oppbyggende, og at Jehovas vitner er så glad for å kunne komme sammen på disse møtene. Det er tydelig at Guds ånd er til stede der. Atmosfæren er preget av travel virksomhet, men det er Jehova Gud som får æren for det som blir utrettet. Dette er ikke bare noe vi sier. Spør andre. Undersøk de beretninger som er blitt skrevet om oss. Vi skal her bare trekke fram ett eksempel, en artikkel som sto i New York Times om et av våre stevner, og som ble tatt med i et tillegg til U. S. Congressional Record for 1958 (referater fra forhandlingene i USA’s kongress), side A6907. Det sies der blant annet: «Vitnene byens beste gjester — de 180 000 deltagerne ved verdenssammenkomsten blir rosende omtalt for sin høflighet, stillferdighet og gode orden.» Blant Jehovas vitner blir hovedvekten lagt på den åndelige føde og på det å gå framover mot modenhet, ikke på utsmykning og gamle kirkebygninger. Deres enkle møtesteder reflekterer den varme som kjennetegner en familie hvis medlemmer er sterkt knyttet til hverandre, og du føler at du er velkommen igjen.

12. Vis hvorfor disse møtene er oppbyggende, og forklar hvilken forbindelse dette har med Guds ånd.

¹² En annen grunn til at Jehovas vitners møter er så oppbyggende, er at den hjertetilstand som disse menneskene har, gjør at du kan slappe av. Husk Paulus’ ord: «I de siste dager skal det komme vanskelige tider.» (2 Tim. 3: 1) Det skal styrke til for alltid å kunne holde stand mot og være på vakt overfor mennesker som vi er sammen med på arbeidsplassen eller på skolen, mennesker som praktiserer kjødets gjerninger, som blir beskrevet i Galaterne 5: 19—24: «Utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier, misunnelse, mord, drikk, svir og annet slikt; . . . de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike.» Salme 14: 1 viser hvordan slike mennesker tenker: «Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke noen [Jehova]. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt.» De mennesker som kommer sammen på Jehovas vitners møter, er imidlertid annerledes. De tenker ikke slik. Det har funnet sted en forandring med dem. Annen Korintierne 3: 3 vil hjelpe deg til å forstå hva det er som har funnet sted: «I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men på hjertets kjødtavler.» På deres møter kan du derfor slappe av i en fredelig atmosfære som ikke er spent eller preget av kappestrid. Bare dette kan i sannhet være styrkende. Ordspråkene 14: 30 sier: «Et saktmodig [rolig, NW] hjerte er legemets liv.» Det er grunnen til at en, selv om en føler seg sliten etter dagens arbeid, vil føle seg styrket både fysisk og mentalt etter å ha vært til stede på ukens bibelstudium eller teokratiske tjenesteskole. Moses fulgte en riktig handlemåte: «Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles Faraos datters sønn, idet han heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.» (Heb. 11: 24, 25) Når en går hjem fra et slikt møte, føler en det på samme måte som israelittene som tok imot innbydelsen til å komme til innvielsesfesten i forbindelse med det tempel som Salomo bygde. Beretningen sier at etter åtte dager «lot [Salomo] folket fare hjem igjen, glade og vel til mote over det gode [Jehova] hadde gjort mot David og Salomo og mot sitt folk Israel». — 2 Krøn. 7: 10.

13, 14. Hvordan kan et menneske forandre sin personlighet? Hva viser kjensgjerningene?

¹³ Det er bare ved Jehovas ånds hjelp at et menneske kan forandre sin personlighet. Menneskelagde organisasjoner og mektige regjeringer forsøker å holde ondskapen i tømme, men som U.S. News and World Report for 13. mai 1955 sa i sin lederartikkel: «Toleranse og uselviskhet kan i likhet med moralsk vandel og gavmildhet ikke med hell gjennomtvinges ved lover.» (Vakttårnet for 1957, side 281) Den som ønsker å forandre sin personlighet, må slutte med å gjøre kjødets gjerninger og begynne å frambringe åndens frukter. Paulus skriver om dette i Efeserne 4: 22—24 (NW): «Dere bør legge vekk den gamle personlighet, som svarer til deres tidligere ferd, . . . og bør ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet.» Legg merke til de forandringer som deretter blir beskrevet, i versene 25 til 32. Den som har løyet, begynner å tale sannhet. Den som har stjålet, tar seg et arbeid, slik at han kan ha noe å gi til den som trenger det. Den som har vært hissig og skreket og spottet, legger godhet og vennlighet for dagen. Nedbrytende, råtten tale blir erstattet med oppbyggende, rene ord. Ekteskapsbrudd, utukt, drukkenskap og alle andre slags utskeielser viker plassen for den oppførsel som Guds ånd frambringer.

¹⁴ Det er slike mennesker som kommer sammen på Jehovas vitners menighetsmøter for å kunne fortsette å gå framover mot modenhet. Det er en glede å være sammen med ett menneske som på den måten har forandret sin personlighet. Hvor meget mer gledebringende vil det så ikke være å komme sammen med en hel gruppe slike mennesker! Det å være regelmessig til stede på deres møter er en velsignelse som du ikke bør gå glipp av. Paulus omtaler de store fordeler dette fører med seg, i 2 Korintierne 13: 11: «For øvrig, brødre, gled eder, bli fullkomne, la eder formane, ha ett sinn, hold fred med hverandre, så skal kjærlighetens og fredens Gud være med eder.»

Å vandre i ånden

15. Hva er grunnen til at noen slutter å vandre i ånden, og hva vil en slik handlemåte føre til?

¹⁵ Det er imidlertid også en annen ting vi bør tenke over i denne forbindelse. Etter å ha omtalt kjødets gjerninger og, som en kontrast til disse, åndens frukt kommer Paulus i Galaterne 5: 25 med følgende inntrengende oppfordring: «Dersom vi lever i Ånden, da la oss og vandre [fortsette å vandre, NW] i Ånden!» En kan komme dithen at en ikke lar ånden virke på seg; en kan bryte Guds lov og etter hvert bli kald overfor Gud. (Matt. 24: 12) Ja, en kan lett slutte å tjene Gud. En bør derfor hvor en enn er, og hva en enn gjør, «vandre i Ånden». Når noen slutter å tjene Gud, skyldes ikke det at Gud har forandret seg, eller at han har stilt krav som de ikke hadde gjort regning med. Nei, Gud har åpenbart sin vilje; han har gjort den kjent i Bibelen, som er den samme nå som da den under hans ånds ledelse ble skrevet. Et menneske holder heller ikke plutselig og med fullt overlegg opp med å tjene Gud. Det er en gradvis prosess som begynner med at en slutter å ta til seg åndelig føde, og akkurat som det at en person slutter å ta til seg materiell føde, ikke fører til at han plutselig faller død om, men til at kreftene sakte, men sikkert forsvinner, så fører mangel på åndelig føde til at en blir åndelig underernært, og til at mot og overbevisning etter hvert viker plassen for frykt og tvil. Begeistringen blir borte. En som tidligere har vært en energisk og handlekraftig tjener for Gud, blir sløv og uvirksom. Litt etter litt slutter han å frambringe åndens frukt. Det er ikke noe å undre seg over at en som er blitt så svak, igjen begynner å gjøre kjødets gjerninger. — 2 Pet. 2: 20.

16. Hva vil det at vi vandrer i ånden, føre til, og hva vil vi på den måten unngå?

¹⁶ Guds Ord gir oss derfor det råd at vi alltid, enten vi arbeider eller kobler av, skal «vandre i Ånden». La Guds ånd få virke på deg, og du vil gå framover mot modenhet. Tillat ikke Satans innflytelse å være en hindring for deg. De mennesker som er underlagt det større Babylons kontroll, har en ånd som viser at de ønsker å komme seg fram i denne tingenes ordning. Det de setter høyt, ja, foran alt annet, er sin egen person og sine egne personlige interesser. Les det som står i 2 Timoteus 3: 1—5, og legg merke til hvor mange av de ting som gjør at det er «vanskelige tider», som har sitt utspring i selviskhet. Legg også merke til at de som forårsaker disse tilstander, er religiøse mennesker, mennesker som hevder å tjene Gud, som «har gudfryktighets skinn».

17. Når vi skal treffe avgjørelser i det daglige liv, hvilke ting bør vi da ta i betraktning, og hvilken handlemåte bør vi ikke følge?

¹⁷ Guds ånd frambringer helt andre frukter. Ja, i Titus 1: 7 (NW), hvor de krav som stilles til menighetens tilsynsmann, blir nevnt, sies det at han ikke må være «egenrådig». I 2 Peter 2: 10 (NW) blir det på den annen side vist hvilken innstilling de som ikke er under Guds ånds innflytelse, har. Det sies der: «[De] som fortsetter å gå etter kjød med ønske om å besudle det, og som ser ned på herredømme. Frekke og egenrådige som de er, skjelver de ikke for de herlige, men taler spottende.» For at det skal kunne bli et likevektig forhold mellom våre daglige gjøremål og tilbedelsen av Jehova, bør vi ta følgende ting i betraktning: 1) Ting som vi må gjøre, for eksempel sørge for å dekke vår families materielle behov. (1 Tim. 5: 8) 2) Ting som vi trenger å gjøre, for eksempel innrette oss slik at vi i større utstrekning kan tjene Jehova. (Ef. 5: 16; Kol. 4: 5) 3) Ting som vi skulle like å gjøre, for eksempel reise til forskjellige steder på jorden eller stadig tilfredsstille vår trang til underholdning og atspredelser. (2 Tim. 3: 4) Hvis vi lar våre personlige interesser komme foran tilbedelsen av Jehova, vandrer vi ikke i ånden og kommer ikke under dens innflytelse.

18. Virker Guds ånd på alle slags mennesker, og hvilken betydning har dette for ditt liv?

¹⁸ Se til at du vandrer der hvor det er trygt å vandre, og ikke bringer ditt liv i fare ved å være sammen med mennesker som ikke er under Guds ånds innflytelse. Det som står i 1 Korintierne 15: 33, har aldri vist seg å være galt: «Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.» Guds ånd virker ikke på de mennesker som blir omtalt som dårlig omgang. Dårlig omgang fører til umoral, illegitime barn, ukloke ekteskap, narkotikamisbruk og sorger og bekymringer for fedre og mødre. (1 Kor. 7: 39; 1 Pet. 3: 17; 1 Kor. 6: 9, 10) Hvor vil det være trygt for deg å søke atspredelse? Ikke sammen med dem som ikke er under Guds ånds innflytelse, og «derfor undrer de seg når I ikke renner med dem ut i den samme strøm av ryggesløshet, og spotter eder». (1 Pet. 4: 4) Å søke atspredelse sammen med mennesker som lar seg lede av Guds ånd og derfor ikke følger en slik kurs, kan imidlertid være oppbyggende. En behøver ikke etterpå å angre at en har vært sammen med slike mennesker.

19. Hvordan kan enkeltpersoner og familier legge Guds ånd for dagen?

¹⁹ Da Jesus holdt sin bergpreken, viste han hvor stor betydning Riket har, og uttalte de ordene som står i Matteus 6: 33: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» Det betyr at vi må treffe avgjørelser. Hva vil vi gjøre? Vil vi være egenrådige, eller vil vi la oss lede av ånden? Dette kan for eksempel komme til uttrykk ved vårt valg av ektefelle. Vil det vise seg at vi er kortsynte og påvirket av dårlig omgang, eller lytter vi til Guds Ords advarsel? Den lyder: «Dra ikke i fremmed åk med vantro!» (2 Kor. 6: 14) Det kan være at vi søker et arbeid. Vil vi da sette det på førsteplassen og la privilegier i forbindelse med tjenesten for Gud komme i annen rekke, slik som enkelte gjør? (Jak. 4: 13—17) Hvis vi har barn, lærer vi da dem med forventning å se fram til en karriere i denne tingenes ordning, som snart skal gå til grunne, eller lærer vi dem å bli ivrige etter å få større privilegier i den teokratiske organisasjon, som er i stadig vekst og har Jehovas beskyttelse? (Ordspr. 22: 6; 1 Sam. 1: 28; 2: 26) Hvis de enkelte familiemedlemmer lar Guds bud komme på førsteplassen i sitt liv, vil det bli tydelig at hele familien lar seg lede av Guds ånd. Akkurat som det er oppbyggende og styrkende å komme på menighetens møter, er det også oppbyggende og styrkende å være sammen med en slik familie. «Ær [Jehova] med gaver av ditt gods og med førstegrøden av all din avling!» — Ordspr. 3: 9.

20. Kan ufullkomne mennesker ved sin handlemåte vise andre hvilke velsignelser det å la seg lede av ånden bringer?

²⁰ Hvis vi finner noe som er verdifullt for oss, noe som er så fint at det nesten ikke kan beskrives, vil vi da ikke ønske å fortelle andre om det? Det som sannsynligvis vil gjøre størst inntrykk på andre, er imidlertid ikke det vi forteller, men den handlemåte vi følger. Lar du deg lede av Guds ånd? Dette er et meget viktig spørsmål. Følger du en handlemåte som viser at du frambringer åndens frukt? Har du forandret din personlighet slik at andre, som gir akt på din handlemåte, forstår at du må ha funnet noe virkelig verdifullt? Hva vitner din handlemåte om? Guds ånd kan utrette store ting, og hvis du lar deg lede av den, vil andre kunne legge merke til den virkning den har på deg. Tenk også over en annen ting. Åpenbaringen 7: 9, 10 viser at «en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, . . . sto for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegreiner i sine hender; og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!» Kan du se deg selv blant denne store skare mennesker som står i et rett forhold til Gud? De velsignelser denne skaren får del i, vil uten tvil få deg til å følge en meget nidkjær handlemåte, slik at du kan være et godt eksempel for andre.

21. Hvilken illustrasjon kaster lys over dette spørsmålet, og hvilken handlemåte bør vi følge?

²¹ La oss illustrere dette ved å tenke på en bonde og hans åker. Bonden pløyer, harver og steller med jorden for at grobunnen skal bli god. Deretter sår han hveten. Sår han hvete fordi han ikke kan finne på noe annet å så, eller fordi han tilfeldigvis har litt hvete liggende? Selvfølgelig ikke. Han har en bestemt hensikt med det han gjør. Noe av den skal han bruke i sin egen husholdning, en del av den skal han spare og ha til såkorn et annet år, og resten skal han selge, slik at han kan kjøpe andre ting som han trenger. Han vil få mye igjen for den hveten som er blitt sådd, hvis den vokser og gir den avkastning han venter. Men hvis kornet blir tynt og spinkelt og høsten ser ut til å bli liten og dårlig, blir ikke bonden glad. Det kan være at han ikke engang bryr seg om å høste det, fordi det ikke lønner seg. Jehova Gud har i likhet med en bonde gjort store forberedelser; han har sendt ut jorddyrkere, såmenn og høstarbeidere. Hvordan bør vi så handle? Ordspråkene 12: 11 sier: «Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager etter tomme ting, er uten forstand.» La oss vokse og bære frukt. Ja, la oss ta til oss av sannhetens vann og la Jehovas ånd få virke på oss, slik at vi kan bære rikelig med frukt, hundre fold, til Jehovas ære og pris!