Hva gir deg trygghet? . . . Ditt hjem? . . . Din bankkonto? . . . Ditt arbeid?
1. Hvilke rette ønsker som menneskene har, vil Jehova oppfylle, og hvordan vil han gjøre det?
ALLE normale mennesker ønsker å ha det trygt og godt. De ønsker økonomisk trygghet, et koselig hjem, et tilfredsstillende arbeid, frihet fra frykt og fred i sinnet. Det var Jehova Gud som nedla slike rette ønsker i mannen og kvinnen da han skapte dem. Og i Jehovas nye ordning, under hans himmelske rikes styre, vil menneskene oppnå virkelig trygghet. Salmisten sa under inspirasjon om Jehova: «Du opplater din hånd og metter alt levende med velbehag.» (Sl. 145: 16) I Guds nye ordning vil slike passende ønsker bli oppfylt i langt større utstrekning enn menneskene har kunnet tenke seg.
2. Hva vil gå tapt i den kommende ’store trengsel’?
2 Men vi er ennå ikke kommet inn i Jehovas nye ordning. Vi lever fremdeles i denne onde tingenes ordning. Og dens ende nærmer seg med raske skritt. Den vil hurtig bli ødelagt når det kommer til et sammenstøt mellom den og Gud i den forestående ’store trengsel’. (Matt. 24: 21) Før Guds nye ordning blir en virkelighet, må følgelig den gamle ordning med dens politikk, handelsvesen og religion, som er underlagt Satans styre, bli fjernet. (2 Kor. 4: 4; Åpb. 19: 11—21) Det vil da bli et kolossalt tap av menneskeliv, ettersom Jehova vil tilintetgjøre alle som nekter å gjøre hans vilje. Det vil uten tvil også innebære store materielle tap, akkurat som det var mange materielle eiendeler som gikk tapt da de onde mistet livet i vannflommen på Noahs tid, da Sodoma og Gomorra ble ødelagt, og også da Jerusalem ble lagt i ruiner i år 70 e. Kr. — Luk. 17: 26—29; 2 Krøn. 36: 19.
3. Hvilken holdning bør vi innta i betraktning av hva den nærmeste framtid vil bringe?
3 Det er derfor nå en tvingende grunn til å sørge for at vi holder vårt normale ønske om å oppnå materiell trygghet på dets rette plass. Å legge altfor stor vekt på materielle ting kan gjøre oss distrahert, slik at vi ikke har det viktigste i tankene — å gjøre Guds vilje og oppnå hans godkjennelse. Som apostelen Paulus skrev: «La òg oss, . . . avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt.» (Heb. 12: 1) Vi kan lett komme til å vise mangel på tro hvis vi blir altfor opptatt av det som menneskene i denne tingenes ordning vanligvis er opptatt av. Akkurat som en løper tar av seg unødvendige ting som vil tynge ham når han skal løpe, bør vi avlegge ting som kan virke tyngende når vi deltar i løpet for å vinne det evige liv. Paulus sammenligner også en kristen med en soldat som ikke lar sin oppmerksomhet bli delt ved å delta i andre ting. Han sier: «Lid ondt med meg som en god Kristi Jesu stridsmann! Ingen som gjør krigstjeneste, blander seg inn i livets sysler, for at han kan tekkes sin hærfører.» — 2 Tim. 2: 3, 4.
ET LIKEVEKTIG SYN
4. Krever Gud at hans folk skal forlate sitt hjem, slutte i sitt arbeid og gi fra seg sine penger?
4 Skal vi så trekke den slutning at Gud krever at de kristne skal kvitte seg med sitt hjem, slutte i sitt arbeid og gi fra seg sine penger, ettersom enden for denne tingenes ordning er så nær? Behøver de ikke lenger å tenke på sitt levebrød i en tid med store økonomiske vanskeligheter da mange mister sitt arbeid? Nei, vi bør ikke trekke en slik slutning, for Guds Ord sier også: «Dersom noen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.» (1 Tim. 5: 8) For å ’ha omsorg for sine egne’ må de som har familieforpliktelser, vanligvis arbeide for å skaffe nok penger til mat, klær og hus.
5, 6. Hvilken holdning er det viktig å innta til materielle ting i vår tid?
5 Det Bibelen understreker, er at ens levebrød ikke må være det alt dreier seg om i livet, selv om det er viktig og nødvendig å tjene til livets opphold. Hvis en person blir altfor opptatt av å dekke de daglige behov, føler han kanskje at han ikke har tid eller krefter til å søke Gud, lære hans krav å kjenne og gjøre hans vilje. Han må derfor bestemme seg for hvem som skal være hans Gud — Jehova eller materielle ting. «Ingen kan tjene to herrer,» sa Jesus. «I kan ikke tjene Gud og mammon.» (Matt. 6: 24) Den som legger altfor stor vekt på materielle ting, er også vanligvis altfor opptatt med å arbeide for å skaffe seg slike ting og ta seg av dem. Det er grunnen til at det ofte er svært vanskelig for dem som er rike, å gjøre Guds vilje. De er altfor travelt opptatt med å skaffe seg rikdommer og å ta seg av det de har skaffet seg. Jesus sa derfor: «Hvor vanskelig det vil være for de rike å komme inn i Guds rike!» — Mark. 10: 23.
6 Før eller senere vil det vise seg hva du setter størst pris på — Gud eller materielle ting. Det vil komme til uttrykk i den måten du bruker din tid på, den holdning du inntar, og den verdsettelse du legger for dagen. Det du viser størst interesse for, vil være av avgjørende betydning for din framtid, akkurat som i tilfellet med Lot og hans hustru. «Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte; for det som et menneske sår, det skal han og høste.» (Gal. 6: 7) En bonde kan ikke så ugress og håpe å høste hvete. Hvis han på den annen side sår hvete, vil han ikke høste ugress. Hvis vi nå sår ved å sette vår lit til de materielle goder denne ordning har å tilby, vil vi derfor høste skuffelse når den blir ødelagt. Men hvis vi sår ved å sette vår lit til Gud, vil vi høste den belønning han gir, både nå og i hans nye ordning.
7. Hvordan la apostelen Paulus en rett innstilling for dagen?
7 I betraktning av hvor vi befinner oss på tidens strøm, vil det nå være å legge praktisk visdom for dagen å innta den samme holdning som apostelen Paulus inntok da han sa: «Jeg akter og i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd, han for hvis skyld jeg har lidt tap på alt, og jeg akter det for skarn, for at jeg kan vinne Kristus.» Selv om det å gjøre Guds vilje ville ha betydd at Paulus hadde mistet alt, også livet, ville han ikke ha unnlatt å gjøre hans vilje. Han hadde det sikre håpet om en oppstandelse. Ja, han så i virkeligheten fram til «den tidlige oppstandelse fra de døde». Paulus var klar over at det som virkelig var av betydning i livet, ikke var hans eiendeler eller rikdommer eller den posisjon eller stilling han tidligere hadde hatt i samfunnet. Han var villig til å gi avkall på alt dette for å kunne gjøre Guds vilje og å oppnå hans gunst og velsignelse. — Fil. 3: 8, 10, 11, vers 11 fra NW.
HVOR VIKTIG ER DITT HJEM?
8, 9. Hvorfor er det uforstandig å bli altfor sterkt knyttet til hjem og eiendeler?
8 Hvor forstandig det er å innta en slik holdning, forstår vi når vi tenker på hvor bedrøvet, skuffet og ergerlige de som er altfor knyttet til materielle ting, blir når de mister dem. Du har kanskje et pent hjem i dag, men hvilken garanti har du for at du vil ha det i morgen? Du er kanskje ikke engang selv i live da. (Luk. 12: 16—21) Det er dessuten mange som har satt seg i stor gjeld for å kunne skaffe seg et pent hjem, og som allerede nå finner at de på grunn av de økonomisk sett «harde tider» vi lever i, ikke kan betale avdragene og må gå fra huset sitt.
9 Hvert år blir dessuten mange tusen hjem ødelagt av brann eller på grunn av oversvømmelser eller uvær. Det er også stadig flere som opplever at tyver bryter seg inn i hjemmet deres og stjeler. I noen tilfelle har forsikringen dekket tapet, men i mange tilfelle har den ikke gjort det. Og hva med den følelsesmessige påkjenning de som lar hele sitt liv dreie seg om materielle eiendeler, blir utsatt for? Som en husmor sa: «Det er virkelig slik at jo mer du har, desto mer har du å bekymre deg for.» I mange deler av verden har dessuten mange fått sine hjem ødelagt på grunn av kriger, opptøyer og andre voldshandlinger uten håp om å få noe igjen.
10. Hvordan høster en kristen gagn av å innta den rette holdning? (Luk. 14: 33)
10 Den som på en fornuftig måte begrenser sine behov til et minimum, og som er villig til å nøye seg med mindre materielt sett, har ikke så mye å miste. Han kan dessuten bruke mer tid og flere krefter til studium og tjeneste for sin Skaper. Han kan konsentrere seg om å bygge opp sin tillit til Jehova og hans løfter. Hans hjem kan bli ødelagt av brann, opptøyer og andre voldshandlinger, men den slags kan ikke ødelegge den virkelige trygghet som skriver seg fra Jehova. Det er derfor Jehova sier: «Den som hører på meg, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.» (Ordspr. 1: 33) En slik person kan med rette si: «I fred vil jeg både legge meg ned og sove inn; for du, [Jehova], lar meg bo for meg selv, i trygghet.» — Sl. 4: 9.
11. Hvilket materielt tap kan vi komme til å lide under den ’store trengsel’?
11 Skal vi tro at vårt hjem og våre eiendeler vil bli bevart gjennom den ’store trengsel’? Skal vi tro at våre eiendeler ikke vil bli berørt av de kaotiske forhold som da vil oppstå? (Sak. 14: 13) Under den ’store trengsel’ vil Satan og hans horder dessuten rette et angrep mot Jehovas tjenere «for å rane og røve og ta hærfang». (Esek. 38: 12) Hvor langt Jehova vil la sine fiender gå, vet vi ikke nå, men muligheten for at vi vil lide materielle tap, er til stede.
12. Hva kan vi se fram til?
12 Vi forstår derfor at det av alle disse grunner er uforstandig å bli altfor sterkt knyttet til slike ting som hjem, møbler og annet utstyr, hvor stor glede dette enn kan bringe nå. Det er ikke det at Jehova fordømmer slike ting, men han vet at det kan vise seg å være farlig å være altfor sterkt knyttet til dem, noe det som skjedde med Lots hustru, viser. (Luk. 17: 31, 32) Vi bør i stedet se hen til Guds nye ordning, da hans tjenere vil kunne bygge seg passende hjem under fullt ut trygge forhold.
KAN PENGER ELLER DITT ARBEID GI DEG TRYGGHET?
13. Hva kan sies om pengenes verdi? (Pred. 7: 12)
13 En må ha penger for å kunne leve i denne tingenes ordning og kjøpe de nødvendige ting til livets opphold. Men mange ønsker å ha en solid bankkonto, ettersom de mener at dette vil gi dem trygghet. Vår tids historie viser imidlertid at det ikke forholder seg slik. Under den store depresjonen før den annen verdenskrig ble tusenvis av banker verden over stengt, noe som innebar store tap for sparerne. Og en økonom uttalte nylig: «Situasjonen for bankene . . . har stadig forverret seg etter den annen verdenskrig.» Pengenes verdi er dessuten blitt spist opp av inflasjonen, akkurat som is smelter i solen. Pengenes historie kan med rette sammenfattes i ett ord: Usikkerhet.
14. Hvorfor er det forstandig å være fri for kjærlighet til penger? (Matt. 19: 21)
14 Selv om vi trenger penger og de kan være gode å ha nå, er det derfor uforstandig å sette sin lit til dem. For uansett hvilke tiltak myndighetene kan treffe for å lappe på vår tids økonomiske systemer, er det en kjensgjerning at de snart vil bryte fullstendig sammen, og denne gangen vil de gjøre det for godt. Den dag nærmer seg med raske skritt da følgende profeti igjen vil få sin oppfyllelse: «Sitt sølv skal de kaste på gatene, og sitt gull skal de akte for urent; deres sølv og deres gull skal ikke kunne berge dem på [Jehovas] vredes dag.» (Esek. 7: 19) I betraktning av dette gir Guds Ord følgende vise råd: «Eders ferd være uten pengekjærhet, så I nøyes med det I har.» Fordi noen har unnlatt å gi akt på denne veiledningen og i stedet fått kjærlighet til penger, har de «fart vill fra troen og har gjennomstunget seg selv med mange piner». (Heb. 13: 5; 1 Tim. 6: 10) Kjærligheten til penger avleder således ikke bare ens oppmerksomhet fra Guds rikes interesser, men den gir en også «mange piner», på grunn av alt det en må gå igjennom for å skaffe seg disse pengene og forsøke å beholde dem.
15. Er det å være rik noen fordel for dem som ønsker å oppnå evig liv? (Sl. 49: 17, 18)
15 De som er rike, ønsker at de skal «bli ved å leve evinnelig og ikke se graven», og at «deres hus skal stå til evig tid», ja, «de kaller sine jorder opp etter sine navn». (Sl. 49: 10, 12) Men det er Gud som bestemmer hvordan framtiden skal arte seg. Det er ikke penger, men Jehova som vil avgjøre hvem og hva som vil bli bevart gjennom den kommende trengselstid. Og i hans nye ordning vil jorden ikke bli delt opp i samsvar med vår tids rike og mektige menneskers luner. Jehova vil ved hjelp av sitt rike legge de økonomiske forhold slik til rette at alle som tilhører hans folk, vil få nyte godt av jordens rikdommer. (Rom. 2: 11) Hvor praktisk og livsviktig er derfor ikke Bibelens veiledning: «Samle eder skatter i himmelen, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler»! (Matt. 6: 20) Det er det å stå i et godt forhold til Gud i himmelen som er av betydning, ikke en stor konto i en eller annen bank.
UNNGÅ ENGSTELSE
16. Hvilken likevektig holdning inntar en kristen også i tider med økonomiske vanskeligheter? (Matt. 6: 34)
16 De fleste mennesker i vår tid er imidlertid ikke rike. De er mer opptatt av bare å skaffe seg nok penger til å kunne klare de nødvendige utgifter. Det er stor engstelse blant folk, for den senere tids verdensomfattende økonomiske vanskeligheter har ført til at mange har mistet sitt arbeid og sine inntekter. En Guds tjener som befinner seg i en slik situasjon, har også grunn til å være bekymret. Men han bevarer likevekten. Han husker at Guds Ord sier: «La oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.» (Heb. 10: 24, 25, NTN) En kristen som har et likevektig syn, er klar over at «mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn». (Matt. 4: 4) Selv om han samvittighetsfullt gjør hva han kan for å finne seg et arbeid, slik at han kan dekke sine behov, lar han derfor ikke dette hindre ham i å komme sammen med andre kristne for å studere Guds Ord. Han lar heller ikke dette berøre hans tjeneste til gagn for dem på stedet som ikke kjenner Jehova og hans hensikter. Han setter de viktigere ting, det som har med Gud og hans vilje å gjøre, på førsteplassen. — Fil. 1: 10.
17. Hva er det til trøst for en kristen å vite når han har økonomiske problemer? (Heb. 13: 5, 6)
17 En tjener for Gud som får problemer på grunn av økonomiske vanskeligheter, har en stor fordel framfor dem som ikke tjener Jehova. Han finner trøst i den kjensgjerning at den Gud han tjener, kjenner hans situasjon bedre enn han selv gjør, og at Gud er en kjærlig Far, som han kan sette sin lit til som en som vil hjelpe ham når han har behov for det. Vil Gud sørge for åndelig styrkende møter og gi sine tjenere anledning til å forkynne det gode budskap om den kommende, nye ordning og så unnlate å støtte dem når de setter hans interesser på førsteplassen i sitt liv? Er det dessuten ikke rimelig å tenke seg at Gud, som sier at ’den som ikke har omsorg for sine egne, er verre enn en vantro’, selv vil handle i samsvar med dette prinsippet? (1 Tim. 5: 8) «Er der vel urettferdighet hos Gud? Langt derifra!» sier apostelen Paulus. — Rom. 9: 14.
18, 19. a) Hvorfor bør vi glede oss over at enden for denne onde ordning nærmer seg, i stedet for å sørge over at vi kanskje kan komme til å lide materielle tap? b) Hvilken handlemåte bør vi derfor ønske å følge nå i endens tid?
18 Ja, Jehova skapte menneskene med et naturlig ønske om å få del i gode ting. Men nå, i denne avgjørende tiden, bør alle materielle behov holdes på den rette plass. Vi må aldri tillate dem å bli herre over oss. Når vi tenker på den ’store trengsel’, som nærmer seg med raske skritt, vil vi derfor ikke være lik Lots hustru. Vi vil ikke bli nedtrykt ved tanken på at vi kan komme til å miste våre eiendeler, for en slik negativ tenkemåte kan bringe oss ut av likevekt i den grad at vårt liv kommer i fare.
19 Vi vil i stedet glede oss over at enden for denne onde ordning nærmer seg. Vi vet at det betyr at Jehovas navn vil bli opphøyd, og at det også betyr at de som bærer dette navnet, og som bringer ære til det i det daglige liv, vil bli frelst. De som på den måten er trofaste mot Jehova, vil få komme inn i den nye ordning, hvor de vil få være med på den gledebringende oppgave å gjøre jorden til et paradis, hvor menneskene ikke lenger vil være underlagt synd og død og Satan og hans onde tingenes ordning. (1 Kor. 15: 25, 26) I betraktning av at vi har slike storslagne framtidsutsikter, bør alle som ønsker å leve, ha i tankene at de ikke skal «sette sitt håp til den uvisse rikdom, men til Gud, som gir oss rikelig alle ting å nyte, at de skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, gavmilde, godgjørende, så de legger seg opp en god grunnvoll for den kommende tid, at de kan gripe det sanne liv». — 1 Tim. 6: 17—19.