La oss «vokse i den nøyaktige kunnskap om Gud»

 1, 2. a) Hva forutsa Paulus skulle finne sted i «de siste dager» hva det å lære angår, og hva var grunnen til dette? b) Hva er også avgjørende for hvorvidt vi skal kunne vokse i nøyaktig kunnskap?

DA APOSTELEN Paulus skrev om «de siste dager», da det skulle bli «kritiske tider med store vanskeligheter», nevnte han noen som «alltid lærer og likevel aldri kan komme til en nøyaktig kunnskap om sannheten». For dem er det sannelig forgjeves å ta til seg kunnskap, for den er ikke til virkelig gagn for dem. Det er grunnen til at den samme apostelen i sitt brev til kolossenserne ba om at hans kristne brødre måtte fortsette «å bære frukt i all god gjerning og vokse i den nøyaktige kunnskap om Gud». — 2 Tim. 3: 1, 7; Kol. 1: 10, NW.

² Hva kommer det av at noen «alltid lærer og likevel aldri kan komme til en nøyaktig kunnskap om sannheten»? Den sammenheng som disse ordene står i, viser at mennesker som ikke virkelig elsker Gud, og som ikke setter ham på førsteplassen i sitt liv, aldri kan komme til en nøyaktig kunnskap om sannheten. Som følge av at de lever et liv i synd og lar seg lede av urette ønsker, kan de ikke få Guds ånd, som er absolutt nødvendig for at de skal kunne få en slik forståelse. (1 Kor. 2: 10—14) Det er imidlertid også slik at den måten vi tar til oss kunnskap på, er avgjørende for hvor stor kunnskap og forståelse vi får.

 3. Hvordan kan vi avgjøre hvorvidt vår kunnskap er nøyaktig, og hvilket eksempel belyser dette?

³ La oss ta et eksempel. En mann har kanskje tenkt å bygge seg et hus. Han samler alle de materialene han trenger, anbringer dem på tomten og stabler oppå hverandre mursteiner, sementsekker, dør- og vinduskarmer, taksteiner og så videre. Men hvis han ikke begynner å sette materialene sammen etter en bestemt plan eller tegning, kommer det hele til å bli en haug med gjenstander som ikke står i et rett forhold til hverandre, og som ikke tjener noen hensikt. Det er på denne måten noen mennesker tilegner seg kunnskap eller opplysninger, for eksempel opplysninger angående religiøse eller bibelske spørsmål. De fyller sitt sinn med en samling idéer som ikke har noen forbindelse med hverandre. Det er først når en begynner å bygge huset, at en kan se at materialene oppfyller de nødvendige krav og passer inn i sin plass i byggverket. Slik er det også når en skal bygge opp nøyaktig kunnskap i sinnet. Det er først når vi setter det vi vet, sammen etter et bestemt mønster, at vi kan avgjøre om vår kunnskap er nøyaktig, eller om den består av unøyaktige, motstridende og kanskje også usanne opplysninger. Det kan godt være at vi har riktige opplysninger, men hvis vi ikke ser dem i deres rette forhold til hverandre, kan vi likevel ha en feilaktig forståelse som får oss til å treffe uheldige avgjørelser eller trekke gale slutninger.

Kunnskapen må bygges opp etter det rette mønster

 4. Hvordan kan vi forvisse oss om at vi bygger opp vår kunnskap etter det rette mønster?

⁴ For at vi skal kunne vokse i «den nøyaktige kunnskap om Gud», må vi bygge opp vår kunnskap etter det rette mønster. Vi må forstå tingene og se dem i sitt rette forhold til hverandre og i overensstemmelse med sannhetens prinsipper, som er blitt fastsatt av Bibelens forfatter, Jehova. Etter hvert som vi studerer Bibelen, må vi sørge for å danne et mønster av sannheten i vårt sinn. Alt det som Jehova Gud har åpenbart gjennom sitt Ord, er en del av hans storslagne hensikt. Hver ny ting som vi lærer, må derfor ses i det rette lys, i det rette forhold til andre ting i Guds Ord. Det er bare ved å sammenligne hver hendelse, hver tanke, hver profeti og hvert påbud med Guds hensikt som et hele at vi kan få en fullstendig forståelse av tingene. Ja, etter hvert som vi vokser i forståelsen av Guds Ord og hensikter som et hele, får vi en mer nøyaktig kunnskap om de forskjellige uttalelser eller tanker i Bibelen.

 5. Ut fra hvilket synspunkt må vi forsøke å se tingene for å få en nøyaktig forståelse?

⁵ Når vi betrakter materielle ting med det bokstavelige øye, ser vi at de har dimensjoner — høyde, dybde, lengde og bredde. Hver eneste gjenstand på skueplassen foran oss står i et bestemt forhold til skueplassen som et hele. Det sted som vi betrakter en gjenstand fra, er også av betydning for hvordan den ser ut i våre øyne. For en mann som står på bakken, er et jernbanetog som kjører forbi noen meter borte, et svært og imponerende teknisk vidunder. Hvis en imidlertid betrakter det samme toget fra et fly høyt oppe i luften, ser det ut som en liten leke. Fra flyet ser en mer av landskapet, og da ser en bedre toget i forhold til andre ting. Slik er det også når vi ønsker å få en korrekt forståelse av Bibelens lære. Vi må ikke se tingene utelukkende ut fra menneskers synspunkt, slik at vi betrakter dem med det ufullkomne, mangelfulle og begrensede syn som verdslig filosofi og visdom gir. Nei, vi må, så langt det er mulig for oss, forsøke å se tingene slik Jehova ser dem, fra hans opphøyde og fullkomne synspunkt, og således se dem nøyaktig slik de virkelig er. På denne måten kan vi «være i stand til å fatte med alle de hellige hva bredde og lengde og dybde og høyde der er» når det gjelder åndelige ting, og således «fylles til all Guds fylde». — Ef. 3: 18, 19.

 6. Hvilke faktorer vil hjelpe oss til å vokse i nøyaktig kunnskap?

⁶ Når du studerer deler av Bibelen, bør du blant annet ha følgende faktorer i tankene, faktorer som vil hjelpe deg til å vokse i nøyaktig kunnskap og skjelne tingenes åndelige «dimensjoner». Ta i betraktning 1) hvilken tilknytning én av Bibelens læresetninger har til de andre læresetningene i Bibelen, 2) den sammenheng de spesielle skriftstedene som blir behandlet, står i, og hvordan den kaster lys over dem, 3) under hvilke omstendigheter skriftstedene opprinnelig ble nedskrevet, 4) hvilken tid de omtalte hendelser fant sted på, og 5) hvordan stoffet passer inn i det større bilde av Guds hensikt og kaster lys over Bibelens grunnleggende temaer.

 7. Hva kan det føre til at vi unnlater å se en læresetning i lys av andre læresetninger? Nevn et eksempel.

⁷ Hvis en unnlater å se en læresetning i lys av andre læresetninger, fører det til at en blir forvirret og godtar noe som er feil, uten å være klar over at det er det. En slik forvirring finner vi i kristenheten. Mange religiøse mennesker er for eksempel klar over at Bibelen lærer at «den lønn som synden gir, er døden», at Jesus døde og «ga seg selv til en løsepenge for alle», og at de døde skal få en «oppstandelse». (Rom. 6: 23; 1 Tim. 2: 6; 1 Kor. 15: 42) Men likevel hevder de at de tror på sjelens udødelighet. Læren om menneskesjelens udødelighet er ikke bare i strid med det Bibelen lærer om menneskesjelen, nemlig at mennesket er en sjel, at sjelen dør, og at de døde ikke vet noen ting (1 Mos. 2: 7; Esek. 18: 4, eldre norsk overs.; Pred. 9: 5—10), men den er også direkte i strid med de bibelske læresetninger som er nevnt ovenfor. Hvis sjelen var udødelig og døden bare var en dør til et annet liv, ville ikke døden være noen straff for synd. Og hva ville da være hensikten med Jesu død? Hva skulle han gjenløse menneskene fra om det ikke var fra synd og død? Hvis menneskene hadde en udødelig sjel og livet ikke opphørte ved døden, ville vi ikke ha bruk for Jesu offer, ville vi vel? Og hvilket behov ville det være for en oppstandelse hvis det ikke fantes noen døde som kunne oppstå?

 8. Hva vil vi gjøre når vi har nøyaktig kunnskap om Bibelens lære?

⁸ Bibelens lære om dette emnet er imidlertid logisk og i overensstemmelse med andre bibelske læresetninger. Det første menneske, Adam, ble skapt som en levende sjel. Han syndet og ble dømt til døden, til å miste sitt liv på jorden, det eneste livet han hadde. Han var nå ikke i stand til å overføre fullkomment liv til sine etterkommere, men bare synd og død, og uten Jesu gjenløsningsoffer ville vi derfor ikke ha hatt noe annet i vente enn døden. På grunnlag av Jesu offerdød kan Gud nå med rette befri menneskene fra døden og gi dem evig liv, og for de dødes vedkommende kan dette utelukkende skje ved hjelp av en oppstandelse. Hvor enkelt og logisk er ikke dette! Når vi har nøyaktig kunnskap om Bibelens lære, vil vi forkaste slike falske læresetninger som læren om sjelens udødelighet.

Ta sammenhengen i betraktning

 9. a) Hva er nødvendig for å få den fulle forståelse av en bibelsk uttalelse? b) Hvordan viser det seg å være tilfelle når det gjelder 1 Korintierne 3: 17?

⁹ For å få den fulle forståelse av en bibelsk uttalelse er det nødvendig å ta i betraktning den sammenheng den står i, og de omstendigheter den ble nedskrevet under. Tenk for eksempel over det som står i 1 Korintierne 3: 17: «Om noen ødelegger Guds tempel, ham skal Gud ødelegge; for Guds tempel er hellig, og det er I.» Ved første øyekast vil en kanskje trekke den slutning at han her sikter til mennesker i denne onde verden som forsøker å ødelegge den kristne menighet og stanse dens virksomhet ved å forfølge den. Det er sant at dette ville være et angrep på Guds tempellignende ordning, på menigheten, og at Gud ville avsi en dom om ødeleggelse over mennesker med slike onde hensikter. Men sammenhengen viser at Paulus talte om mennesker innenfor menigheten som skapte splid og utgjorde en trusel mot menighetens enhet ved å følge mennesker og danne partier. (1 Kor. 3: 3, 4) Det var dessuten ikke en tilfeldighet at Paulus skrev om kristen enhet. Når vi tar sammenhengen i betraktning og har klart for oss hvilke omstendigheter som lå til grunn for at brevet ble skrevet, forstår vi fullt ut hvorfor Paulus argumenterte slik han gjorde, og at han var bekymret og følte seg sterkt tilskyndet til å skrive.

10. Hvordan kan de omstendigheter som lå til grunn for at Paulus skrev dette brevet til korintierne, hjelpe oss til å forstå dette skriftstedet?

¹⁰ Paulus ble brukt som et redskap til å opprette den kristne menighet i Korint da han besøkte byen omkring år 50 og oppholdt seg der i om lag et og et halvt år. (Ap. gj. 18: 1—11) Han følte seg meget nær knyttet til brødrene der. (1 Kor. 4: 14, 15) Nå, om lag fem år etter at han første gang dro til Korint, fikk han høre de nedslående nyheter at det var uoverensstemmelser blant brødrene. I siste del av brevet (fra kapittel 7 og utover) viser Paulus at han hadde tenkt å skrive om andre ting, men det var nyhetene om disse uoverensstemmelsene som fikk ham til å skrive mens han var i Efesos. Han var naturligvis foruroliget. Han elsket disse brødrene som han hadde vært den første til å forkynne det gode budskap for. Han måtte gjøre noe for at det arbeid han hadde utført, ikke skulle være forgjeves, og forhindre at mange av hans elskede brødre ble såret og kanskje snublet og tok anstøt. Etter en kort, men likevel hjertelig hilsen og noen rosende ord, kom han derfor straks til saken: «Det er . . . blitt meg fortalt om eder, mine brødre, at det er tretter iblant eder.» (1 Kor. 1: 11) De fulgte mennesker, ikke Kristus. De så det hele ut fra et menneskelig synspunkt og resonnerte ikke i samsvar med Guds prinsipper. Dette ville ikke bare vise seg å være gagnløst, men det ville faktisk motarbeide menighetens interesser. De som tok ledelsen i dette, handlet på en måte som kunne føre til ødeleggelse for Guds tempel, som menigheten utgjorde.

11. Hva hjalp Paulus brødrene i Korint til å gjøre?

¹¹ I sitt brev resonnerte Paulus derfor med dem og hjalp dem til å se tingene i det rette perspektiv og i det rette forhold til hverandre. «Hva er da Apollos? eller hva er Paulus? Tjenere ved hvem I kom til troen, og det etter som Herren ga enhver. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst; derfor er hverken den noe som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst. Derfor rose ingen seg av mennesker!» (1 Kor. 3: 5—7, 21) Det er derfor tydelig at hvis vi ikke vokser i den nøyaktige kunnskap om Gud og bevarer vår skjelneevne, kan vi komme til å få et urett syn på tingene, noe som kan få katastrofale følger for oss.

Hvordan begivenheter kan tidfestes

12. Hvorfor kan det at vi har klart for oss når visse begivenheter fant sted, bidra til å øke vår forståelse?

¹² Noe som også vil hjelpe oss til å forstå Guds Ord, er å ha klart for oss når de forskjellige bibelske hendelser fant sted, spesielt i forhold til andre hendelser som er omtalt i Bibelen. Én hendelse kan ofte forklare årsaken til at en annen har funnet sted, og tilstander som gjør seg gjeldende en viss tid, skyldes, i det minste delvis, hendelser som tidligere har funnet sted.

13, 14. a) Hvordan kan vi tidfeste Esekias regjeringstid? b) Hvordan kan dette hjelpe oss til å finne ut når andre bibelske personer levde?

¹³ Når vi skal tidfeste en spesiell hendelse, er det en fordel å forsøke å sette den i forbindelse med en kjent hendelse som det er lett å tidfeste. Vi leser kanskje om Esekias, en av Judas konger. Noen har kanskje straks klart for seg når han levde, men for andre kan det være vanskelig å huske. La oss derfor se om vi ikke kan sette ham i forbindelse med noen kjente hendelser som vi lett kan tidfeste. Ettersom han var konge i Jerusalem, må han ha hersket en eller annen gang før 607 f. Kr., da det uavhengige Juda rike ble omstyrtet av babylonierne under ledelse av Nebukadnesar. En hendelse i Esekias’ regjeringstid som vi straks husker, er assyrernes angrep på Juda under ledelse av Sankerib, en hendelse som er beskrevet i 2 Kongebok, kapittel 18. Det var under dette angrepet at den kjente hendelsen fant sted da Jehovas engel slo i hjel 185 000 assyriske soldater i løpet av en natt. Hvordan gikk det til at assyrerne invaderte Juda og truet med å innta Jerusalem? Det foregående kapittel i 2 Kongebok, kapittel 17, forteller om hvordan Israels rike i nord falt, og vi vet at det var en hendelse som fant sted i 740 f. Kr. Esekias må derfor ha hersket en tid etter denne hendelsen. Esekias’ regjeringstid strakte seg i virkeligheten fra 745 til 716 f. Kr., men selv om vi kanskje ikke husker disse årstallene, vil vi likevel kunne huske omtrent når han levde, hvis vi setter ham i forbindelse med de ovennevnte hendelser. Hvis vi vil ha de nøyaktige årstallene, kan vi alltid slå opp i en pålitelig oppslagsbok, for eksempel i «All Scripture Is Inspired of God and Beneficial». — Se sidene 292—296 i den boken.

¹⁴ Hvis vi husker at Esaias var den profet som ble brukt av Jehova til å svare på assyrernes hån og spott, vil vi straks ha klart for oss hvilken tid han levde på. (2 Kong. 19: 20—34) Ja, dette var tydeligvis like ved slutten på hans lange liv som profet. Når vi har dette klart for oss, vil vi lett kunne tidfeste Mikas virksomhet når vi leser de innledende ord i Mikas bok: «Dette er [Jehovas] ord som kom til Mika fra Moreset i de dager da Jotam, Akas og Esekias var konger i Juda.» Det er derfor tydelig at Mika levde på samme tid som Esaias og Esekias, og at han således levde da Israels rike ble omstyrtet i 740 f. Kr.

15. Hva fører det til at en studerer Bibelen på denne måten?

¹⁵ Det er ved å lese Bibelen på denne måten, det vil si ved å sette tanker og hendelser i forbindelse med hverandre, at en kan vokse i nøyaktig kunnskap. Det blir mer og mer interessant fordi en forstår det en leser. Ja, det blir en spennende opplevelse å sette sammen de forskjellige opplysningene i samsvar med sannhetens mønster, og en får stadig større forståelse og verdsettelse av den vidunderlige og omfattende åpenbaring av Guds storslagne hensikt. Det er utelukkende ved å meditere og resonnere på denne måten at en kan bli klar over hvilken harmoni som preger Guds inspirerte Ord.

Rikets Ætt — et bibelsk tema

16. a) Hva vil også hjelpe oss til å vokse i nøyaktig kunnskap? b) Gi en kortfattet redegjørelse for hvordan det bibelske tema angående Rikets Ætt gradvis blir utdypet i Bibelen.

¹⁶ Noe som særlig vil hjelpe oss til å forstå at Bibelen er fullstendig harmonisk, er å bringe på det rene hvilke temaer det er som knytter Bibelen sammen, og forstå dem. Det viktigste av disse temaer er det tema som dreier seg om hvordan Jehovas navn skal bli opphøyd og herliggjort ved hjelp av Rikets Ætt. Det er så mange ting i Bibelen som direkte eller indirekte er knyttet til dette tema, at hvis vi ikke forstår det, kan vi heller ikke forstå betydningen av mange av de profetier og hendelser som er nedskrevet i Bibelen. Temaet om Rikets Ætt ble holdt fram meget tidlig i den guddommelige beretning i et dunkelt språk. (1 Mos. 3: 15) Gud åpenbarte senere for Abraham at Ætten skulle bli født som menneske på jorden som en etterkommer av ham, og til David ble det sagt at det var fra hans etterkommere den person skulle komme hvis kongedømme skulle grunnfestes til evig tid. Det er mange profetier i de hebraiske skrifter angående denne «menneskesønn», som i egenskap av han «hvem retten tilhører», skulle få Riket. (1 Mos. 22: 15—18; 2 Sam. 7: 12, 13; Dan. 7: 13, 14; Esek. 21: 25—27) De kristne greske skrifter identifiserer Kristus Jesus som Abrahams Ætt og viser at noen mennesker skulle bli regnet som medlemmer av Ætten sammen med Kristus og som en oppfyllelse av 1 Mosebok 3: 15 få del i den endelige seier over «den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan». — Gal. 3: 16, 29; Åpb. 12: 7—12; Rom. 16: 20.

17. Hvilken betydning har dette tema for vår forståelse av mange av de hendelser som er omtalt i Bibelen?

¹⁷ Når vi har dette viktige tema i tankene, får vi større forståelse av mange hendelser som er omtalt i Bibelen. Beretningen om vannflommen vil vi da ikke bare betrakte som en beretning om hvordan en ond sivilisasjon ble ødelagt, men også som en profetisk advarsel om hvordan den lovte Ætt, han som kalles «Menneskesønnen», vil gå til handling overfor de onde ved den fullstendige avslutning på den nåværende tingenes ordning. Assyrernes angrep på Juda land, som vi har behandlet tidligere, var virkelig et angrep på Davids hus i et forsøk på å forhindre at Guds løfte til ham angående Rikets Ætts komme skulle bli oppfylt, og utfallet viser igjen hva som skal komme over dem som i vår tid er motstandere av Guds rike. — Matt. 24: 37—39; 2 Kong. 19: 34—37.

18. Hva skrev Paulus angående temaet om Ætten i sitt brev til efeserne?

¹⁸ Paulus forsto at dette tema gradvis ble åpenbart, og han kunne derfor skrive om «den innsikt jeg har i den hellige hemmelighet om Kristus. I andre generasjoner ble ikke denne hemmelighet gjort kjent for menneskenes sønner slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved ånd, nemlig at mennesker fra folkeslagene skulle være medarvinger og høre med i legemet og sammen med oss ha del i løftet i forening med Kristus Jesus gjennom det gode budskap.» Han talte så videre om at Gud hjelper menneskene til å forstå «hvordan den hellige hemmelighet blir forvaltet som fra den ubestemte fortid av [helt fra den første profeti om Ætten ble uttalt i 1 Mosebok 3: 15] har vært skjult i Gud . . . for at Guds visdom i all sin mangfoldighet nå kunne bli gjort kjent . . . gjennom menigheten, ifølge det evige forsett som han lot ta form i forbindelse med Kristus». — Ef. 3: 4—6, 9—11, NW.

19. Hva er den harmoni som preger den gradvise åpenbaring av temaet om Ætten, et kraftig bevis for?

¹⁹ De hebraiske bibelskribenter talte om dette tema mens det ennå var en hellig hemmelighet, og selv om de ikke forsto det, var det som de skrev, fullstendig harmonisk og konsekvent. Da tiden var inne til at den kristne menighet skulle forstå denne hemmeligheten, viste det seg derfor at ingen av de mange uttalelser og profetier var i strid med hverandre. Denne harmoni som preger den gradvise åpenbaring av temaet om Ætten gjennom hele Bibelen, er et av de kraftigste beviser for at Bibelen er et produkt av utelukkende én forfatter, Jehova Gud, og at den er en bok som virkelig er inspirert av ham som har skapt alle ting.

20. a) Hva må vi ha klart for oss for å kunne få stadig større forståelse av Bibelen? b) Hvordan setter kunnskap fra Bibelen oss i stand til å tilbe og prise Gud?

²⁰ For å forstå Bibelen fullt ut må vi ha klart for oss at den framfor alt ble skrevet under inspirasjon for at vi skulle kunne lære Gud å kjenne og forstå hans vilje og hensikt, slik at vi kunne tilbe ham. Det er ved å undersøke hans Ord, Bibelen, at vi kan følge befalingen: «Spør etter [Jehova] og hans makt, søk hans åsyn all tid!» Når vi gjør det, blir vi i stand til å «[komme] i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer». Vi lærer å verdsette hans «høyhet og herlighet» og «hans navns ære», og vi kan av hele vårt hjerte følge denne formaningen: «Lov [Jehova]! For han er god, hans miskunnhet varer evinnelig. Og si: Frels oss, du vår frelses Gud, og samle oss og utfri oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise deg!» — 1 Krøn. 16: 11, 12, 27, 29, 34, 35.

21. Hvilken innstilling bør vi ha når vi studerer Bibelen?

²¹ Hvor sant er ikke det inspirerte ordspråket: «Onde mennesker skjønner ikke hva rett er, men de som søker [Jehova], skjønner alt.» (Ordspr. 28: 5) Søk derfor Jehova med et ønske om å tilbe ham i ånd og sannhet og studer Bibelen med en respektfull innstilling og med forståelse av at den inneholder de ord som går ut av Jehovas munn, og som er så nødvendige for ditt liv. Gjør det i tillit til Jehovas løfte om at det ikke vil være forgjeves at du tar til deg kunnskap fra hans Ord, men at det vil føre til at du får forståelse av sannheten og vokser «i den nøyaktige kunnskap om Gud». — Kol. 1: 10, NW.

[Ramme på side 352]

HISTORISKE BEGIVENHETER SETTES I FORBINDELSE MED HVERANDRE

f. Kr.

 740 — Riket i nord (Samaria) faller for Assyria

 732 — Assyrerne invaderer Juda under ledelse av Sankerib

 716 — Esekias’ regjeringstid ender

   —————————————————————————————————————————

 607 — Juda rike (Jerusalem) blir omstyrtet