Verdsett boken med livgivende visdom

«Jeg vitner for enhver som hører de profetiske ord i denne bok: Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de plager som er skrevet i denne bok; og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livsens tre.» — Åpb. 22: 18, 19.

 1. Hvilken verdi har livet, og har menneskene klart å forlenge livet?

Hva er vel mer dyrebart for oss enn livet! Vi kunne ikke glede oss over noe hvis vi ikke hadde liv. Det største menneske som noen gang har levd her på jorden, sa: «Hva gagn vil det være for et menneske om han vinner hele verden, men forspiller sin sjel?» (Matt. 16: 26, NW) Ønsket om å leve, selvoppholdelsesdriften, er en av de viktigste krefter som driver menneskene. Helt fra gammel tid av har ufullkomne mennesker i en døende tilstand forsøkt å løse livets gåte for å unnslippe døden. Men hverken oldtidens vise menn eller vår tids leger og vitenskapsmenn med all sin tekniske innsikt har klart å løse denne gåten. Trass i all den visdom menneskene er i besittelse av, fortsetter de å dø, og fullkomment liv ser ut til å være uoppnåelig.

 2. Hva er en som virkelig er vis og forstandig, klar over hva livet angår, og hva er derfor nødvendig?

² En som virkelig er vis og forstandig, er imidlertid klar over at livet er en gave fra den store Skaper av alle ting, både levende og livløse. Den bok som kalles Bibelen, identifiserer Skaperen som Jehova, «Gud, han som gjorde verden og alt som i den er . . . han som jo selv gir alle liv og ånde og alle ting. For i [ved, NW] ham er det vi lever og rører oss og er til.» (Ap. gj. 17: 24, 25, 28; 1 Mos. 2: 4, 7) Ettersom den sanne Gud er Skaperen, er han den eneste som kan gi noen evig liv, og han har også lovt å gi evig liv som en gave til dem som tilber ham trofast. (Rom. 6: 23) Hvis du bekjenner deg til kristendommen, er du uten tvil enig i det. Men tenk et øyeblikk over hva det betyr. Det betyr at hver og en av oss er fullstendig avhengig av Skaperen for å vinne liv. Han gir oss livet, ikke på våre betingelser, men på den betingelse han selv stiller, nemlig på betingelse av at vi handler i samsvar med hans vilje. Hvis vi ønsker å leve, er det derfor like nødvendig for oss å tilegne oss nøyaktig kunnskap om Guds vilje som å ta til oss bokstavelig mat og drikke, ja, det er faktisk enda mer nødvendig.

 3. Hvordan ble det på en ettertrykkelig måte gjort klart for israelittene at menneskene er avhengig av å ta til seg åndelig føde fra Guds ord?

³ Et helt folk ble en gang gjort ettertrykkelig oppmerksom på dette prinsippet, og det av livets Opphavsmann. Moses sa følgende til dette folket, Israel, som var altfor bekymret for hvordan det skulle skaffe seg den maten det trengte i ørkenen: «Og han [Jehova] ydmyket deg og lot deg hungre, og han ga deg manna å ete, . . . ’fordi han ville la deg vite at mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hvert ord som går ut av [Jehovas] munn.» Den første som fikk liv av Skaperen, var «begynnelsen til det Gud skapte», og han ble Kristus Jesus. Da han ble fristet av Djevelen i ørkenen, siterte han disse ordene som Moses hadde uttalt, og han bekreftet derved at dette var en historisk begivenhet, og understreket dessuten det viktige prinsipp: Menneskene må ta til seg åndelig føde fra Guds ord for å kunne leve. — 5 Mos. 8: 3; Åpb. 3: 14, NW; Matt. 4: 4.

 4. Hva ville Gud følgelig gjøre tilgjengelig for menneskene?

⁴ Ettersom Gud hadde gjort det til en livsnødvendighet for menneskene å ta til seg åndelig føde fra hans ord, ville han naturligvis gjøre ’de ord som går ut av hans munn’ tilgjengelige for dem opp gjennom tidene. Det har han gjort ved å sørge for at disse ordene er blitt skrevet ned og bevart i det som vi nå kaller Bibelen. Denne boken kan derfor med rette også kalles Guds Ord. — Se til sammenligning Markus 7: 13.

 5. a) Hvorfor er nøyaktig kunnskap ut fra Bibelen av stor betydning for ens tilbedelse? b) Hva ba Paulus om i denne forbindelse?

⁵ Det er i Bibelen Jehova Gud åpenbarer seg selv og sine hensikter for menneskene. For at en skal kunne tilbe Gud, må en derfor vite nøyaktig hva Bibelen sier om ham. Det er i Bibelen menneskene kan lære om Jehovas storhet, slik at ’generasjon etter generasjon kan lovprise hans gjerninger’. Den åpenbarer ’Guds store godhet’ og viser at «[Jehova] er nådig og barmhjertig, langmodig og stor i miskunnhet». Det er bare ved å være klar over at Gud har disse egenskapene, og at han legger dem for dagen overfor menneskene, at en kan bli tilskyndet til å tilbe Jehova og således leve på en måte som behager ham. Apostelen Paulus var klar over nødvendigheten av å ha kunnskap om disse tingene, og han skrev: «Derfor holder vi . . . ikke opp med å gjøre bønn for eder og be at I må fylles med kunnskap om hans vilje i all åndelig visdom og forstand, at I kan vandre verdig for Herren til velbehag i alt, så I bærer frukt og vokser i all god gjerning ved kunnskapen om Gud, så I styrkes med all styrke etter hans herlighets kraft til all tålmodighet og langmodighet.» — Sl. 145: 4, 7, 8, vers 4 fra NW; Kol. 1: 9—11.

 6. Hva var det som formet Jesu sinnsinnstilling, og hvordan kan vi bli lik ham i denne henseende?

⁶ Ja, vi må bli godt kjent med Bibelen, «rettferdighetens ord», hvis vi ønsker å bli regnet med blant Guds sanne tilbedere. Jesus Kristus var godt kjent med sin himmelske far og med de ord som kom fra ham. Denne personlige, inngående kunnskap om Gud formet hele hans sinnsinnstilling. Den fikk ham til å vise sin verdsettelse ved å tjene som den fremste tilbeder av Skaperen, og hans eneste ønske var å herliggjøre sin far. (Joh. 17: 1) Hvis vi har et oppriktig ønske om å etterfølge Jesus ved å utøve sann tilbedelse, vil vi, etter hvert som vi leser i Bibelen, som inneholder ting «som ble skrevet før . . . til vår belæring», i likhet med Jesus få stor kunnskap og verdsettelse, og på denne måten kan Jehova i sin store godhet gi oss det privilegium ’å ha den samme sinnsinnstilling som Kristus Jesus hadde, slik at vi i samstemmighet med én munn kan herliggjøre vår Herre Jesu Kristi Gud og Far’. — Rom. 15: 4—6, NW.

 7. Hvordan hjelper Jehova oss til å oppøve våre oppfatningsevner til å skille mellom rett og galt?

⁷ Jesus hadde nøyaktig kjennskap til Jehovas syn på tingene. Han visste hva Jehova mente var rett, og hva han mente var galt. Han var aldri i tvil om hvilken handlemåte han skulle følge for å behage sin himmelske Far. Til gagn for oss har Jehova Gud i sitt Ord, Bibelen, bevart sine ord om hva som er godt for menneskene, og hva som ikke er godt for dem. Han har sørget for at menneskers og nasjoners historie som har tilknytning til hans hensikter, er blitt nedskrevet, og han benytter disse mennesker og nasjoner som eksempler for å lære oss hva slags handlemåte han har behag i, og hva slags handlemåte han ikke har behag i, og hva hver enkelt handlemåte vil føre til. Han lærer oss således å skille tydelig mellom rett og galt. Paulus ga uttrykk for dette da han under inspirasjon sa: «Enhver som tar til seg melk, er ukjent med rettferdighetens ord, for han er et spebarn. Men fast føde er for modne mennesker, for dem som ved bruken har sine oppfatningsevner oppøvd til å skille mellom rett og galt.» — Heb. 5: 13, 14, NW.

 8. Hva må en derfor framelske, og hvilket råd vil en oppriktig person av hele sitt hjerte ønske å følge?

⁸ Hvis du vil bli regnet med blant dem som tilber Gud «i ånd og sannhet», vil du framelske et ønske om å ta til deg den åndelige føde som finnes i hans skrevne Ord, og du vil være ivrig etter å tilegne deg den livgivende visdom som denne boken inneholder. Du vil av hele ditt hjerte følge det inspirerte råd: «Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg, så du vender ditt øre til visdommen og bøyer ditt hjerte til klokskapen, ja, dersom du roper etter innsikten og løfter din røst for å kalle på forstanden, dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå [Jehovas] frykt og finne kunnskap om Gud.» — Ordspr. 2: 1—5.

 9. Hvilke spørsmål angående Bibelen vil noen kanskje stille?

⁹ Men, spør du kanskje, når vi åpner Bibelen og leser i den, kan vi da være sikker på at vi leser i en bok som virkelig er inspirert av Gud? Finnes det noen fornuftige grunner for å tro at Bibelen, slik vi har den, virkelig er en åpenbaring Gud har gitt menneskene om seg selv og sine hensikter? Kan det ikke være slik at Bibelen ikke er noe annet enn en samling skrifter som simpelthen er av menneskelig opprinnelse, og som i tidens løp er blitt godkjent som en bok av guddommelig opprinnelse, uten at det virkelig finnes noen beviser for at den er det?

10. a) Hva måtte vi vente å finne hvis Bibelen bare var av menneskelig opprinnelse? b) Hva vitner imidlertid Bibelens innhold om?

¹⁰ Det er sant at Bibelen er en samling av forskjellige dokumenter som er blitt skrevet og samlet i løpet av en periode på om lag 1600 år. Hvis disse dokumentene, som ble skrevet av minst 39 menn fra så å si alle samfunnslag, bare var av menneskelig opprinnelse, ville de uten tvil være uten sammenheng og fulle av selvmotsigelser og feil på grunn av menneskenes ufullkommenhet. Her kommer vi allerede inn på et av de mest bemerkelsesverdige trekk ved Bibelen. Trass i at den ble skrevet i løpet av et så langt tidsrom, og trass i at så mange skribenter var med på nedskrivningen av den, er den preget av en slik indre harmoni både når det gjelder hendelser og læresetninger, som en bare kan vente å finne i en bok som har utelukkende én forfatter. Og det er nettopp det Bibelen hevder at den har. Selv om forskjellige menn ble brukt til å foreta nedskrivningen av den, har den bare én forfatter, Jehova Gud, hvis usynlige kraft eller ånd virket på dem som skrev. Det er derfor skrevet: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til opplæring, til refselse, til å bringe orden i tingene, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» — 2 Tim. 3: 16, 17, NW.

Bibelens kanon fastsettes

11. Hvorfor kan ordet kanon med rette brukes om Bibelen?

¹¹ Denne samling av inspirerte skrifter blir noen ganger kalt Bibelens kanon. Ordet kanon betydde opprinnelig et rør som ble brukt som målestokk. De inspirerte skrifters bøker utgjør således en målestokk eller norm som viser hva som er den rette tro og lære og den handlemåte som Gud godkjenner. Bibelens indre harmoni har dessuten tjent som en målestokk som er blitt brukt for å avgjøre hvorvidt hver og en av de 66 bøkene virkelig hører hjemme i den samlingen som utgjør det guddommelige bibliotek.

12. Hvordan fikk Bibelens kanon sin begynnelse» og hva er det som viser at de første skriftene er sanne og pålitelige?

¹² Men hvordan fikk denne samlingen sin begynnelse? Hva var det som i årenes løp avgjorde hva som skulle tas med i de hellige skrifters stadig voksende kanon? Bibelens kanon begynte, logisk nok, med de skrifter som fortalte om menneskeslektens opprinnelse og om hvordan Skaperen til å begynne med handlet med den menneskelige familie. De første skrifter som ble gjort til en del av Bibelens kanon, inneholder en logisk og forståelig redegjørelse for hvordan jorden og menneskene ble skapt, i motsetning til de beretninger av menneskelig opprinnelse som finnes i hedensk mytologi, og som er preget av overtro og mangel på logikk. Bibelens redegjørelse for den rekkefølge som de levende ting ble skapt i, er fullstendig i harmoni med det som er blitt fastslått av den vitenskap som kalles paleontologi, og som er basert på studium av geologiske perioder og fossiler. Disse skriftene forteller også på en enkel og likefram måte hvordan de første mennesker falt i synd og mistet sin fullkommenhet, og de gjør det således mulig for oss å forstå grunnen til at synd, ufullkommenhet og død har gått i arv til menneskene. Den største lærer som noensinne har levd på jorden, henviste til denne beretningen som noe som var sant og pålitelig, og han og hans etterfølgere baserte sin lære på den. — Matt. 19: 4, 5; 23: 35; 24: 37—39; Rom. 5: 12—14; 1 Kor. 15: 45; med flere.

13. a) Hva er Pentatevken? b) Hvordan ble den betraktet av Israels nasjon?

¹³ Bibelens første skrifter ble kalt Pentatevken (som er et gresk ord som betyr «fem ruller») og ble nedskrevet av én skribent, Moses. Pentatevken var opprinnelig ett bind, men ble senere inndelt i fem ruller for at den skulle bli lettere å håndtere, og disse er blitt kalt de fem Mosebøker. Disse skriftene ble helt fra begynnelsen av godtatt av Israels nasjon som en kanon eller regel for hva som var rett oppførsel og tilbedelse. Moses’ etterfølger, Josva, sa: «Vær nå faste i å holde og gjøre alt det som er skrevet i Mose lovbok, så I ikke viker derfra hverken til høyre eller til venstre. Ta eder da nøye i vare, så sant I har eders liv kjært, og elsk [Jehova] eders Gud!» (Jos. 23: 6, 11) De ble også godtatt av jødene som inspirerte og fullstendig pålitelige dokumenter. I de 54 første versene av Salme 78 nevner således salmisten mange av de hendelser som er omtalt i Pentatevken, som ubestridelige historiske kjensgjerninger.

14, 15. Hvilke beviser har vi for at Pentatevken er autentisk?

¹⁴ Det er tydelig at «Mose lovbok», som Josva kalte Pentatevken, er inspirert. Det er ikke bare det som er nevnt i avsnitt 12, som beviser at den er inspirert, men det kan også framlegges mange andre beviser for det. Skribenten Moses hevder at han skrev på Guds befaling, og at det han skrev, kom fra Jehova. Det at boken er inspirert, ble derfor ikke først hevdet av tradisjonen, men det var noe som ble hevdet helt fra begynnelsen av. (2 Mos. 17: 14; 24: 4) Når det har vært mulig å prøve Moses’ skrifter med hensyn til riktigheten av de historiske og geografiske opplysninger de gir, har det vist seg at de består de mest inngående prøver. Beretningen i 1 Mosebok sier for eksempel at Sinear-sletten (som nå er en del av vår tids Irak) var det sted hvor den menneskelige familie bosatte seg etter vannflommen» og hvor menneskenes tungemål ble forvirret etter at de hadde gjort et mislykket forsøk på å bygge Babels tårn. Angående dette sa arkeologen Sir Henry Rawlinson: «Hvis vi utelukkende lot oss lede av de språklige stiers skjæringspunkt og ikke tok i betraktning noe av det som står i Bibelens beretning, ville vi likevel komme til at Sinears sletter var det senter hvorfra de forskjellige linjene hadde utgått.»a

¹⁵ Geologiske undersøkelser i moderne tid har likeledes på en overbevisende måte støttet Bibelens beretning om ødeleggelsen av byene Sodoma og Gomorra, hvis eksistens lenge var blitt dratt i tvil av bibelkritikere. (Se boken «All Scripture Is Inspired of God and Beneficial», sidene 331, 332.) Det kan derfor sies følgende både om Pentatevken og om resten av de inspirerte skrifter: «I alle de tilfelle det finnes tilstrekkelig dokumentert sammenligningsmateriale til å foreta en granskning, har beretningene i Bibelens opprinnelige tekst bestått prøven. . . . Den kronologiske og den geografiske framstilling er mer nøyaktig og pålitelig enn den som finnes i noe annet dokument fra fortiden; og de biografiske og historiske beretninger stemmer forbausende godt overens med de opplysninger som finnes i ikke-bibelske dokumenter.» Dette skrev professor R. D. Wilson i sin bok A Scientific Investigation of the Old Testament, side 213.

16. a) Hvilke ytterligere beviser har vi for at Pentatevken er noe mer enn en nøyaktig historisk beretning? b) Hvilken bok er det derfor tydelig at disse skriftene tilhører, og hvem bekreftet det?

¹⁶ Pentatevken er imidlertid mer enn en nøyaktig historisk beretning om hendelser fra fortiden. Selv om dens nøyaktighet hva historiske, geografiske og geologiske opplysninger angår, er et kraftig bevis for at Moses skrev under guddommelig inspirasjon, trengs det flere beviser for å fjerne all tvil, og det finnes tallrike beviser. Mennesker kunne for eksempel ikke ha uttenkt de vise og rettferdige lover som ble nedskrevet av Moses. De forordninger som finnes i 3 Mosebok angående kosthold, sykdommer, behandling av lik, karantene og så videre, var av meget stor praktisk verdi og kom vår tids legevitenskap mange tusen år i forkjøpet. Pentatevkens bøker blir vanligvis ikke regnet for å være profetiske, men de inneholder ikke desto mindre profetier som har fått en meget nøyaktig oppfyllelse» noe som den skrevne historie har vist.b Men den største autoritet som bekrefter at Moses’ skrifter er autentiske, er Bibelen selv. Det er innlysende at disse skriftene tilhører den boken hvis eneste forfatter er Jehova, for de er fullstendig i overensstemmelse med den. Jesus var tydeligvis klar over dette da han var her på jorden, for det er skrevet om ham: «Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.» (Luk. 24: 27) Jesus og de inspirerte kristne bibelskribentene siterte gang på gang fra Mosesʼ skrifter som noe som var inspirert.c

17. a) Hva la Pentatevken grunnlaget for? b) Hvilke beviser inneholder hver eneste bok til støtte for at den er kanonisk?

¹⁷ I og med at Moses’ skrifter var blitt skrevet under inspirasjon, var det blitt lagt et solid grunnlag for de inspirerte skriftene som fulgte etter dem. Disse måtte bygge videre på de første skriftene, både når det gjaldt historiske opplysninger og læresetninger, og de måtte være i harmoni med de grunnleggende prinsipper for sann tilbedelse som var blitt fastslått i Pentatevken. En grundig undersøkelse av Bibelens bøker viser at de er det. Foruten at hver bok (i likhet med Pentatevken) inneholder beviser for at den er inspirert, inneholder den også beviser for at den er et produkt av den samme guddommelige forfatter, for det at den er i harmoni med de foregående bøker, viser at den hører med i den samling av skrifter som er inspirert av Gud.

18. Hva ledet Jehova Gud ved sin ånd foruten selve nedskrivningen av bøkene, slik at Bibelens kanon ble frambrakt?

¹⁸ Det var også andre skrifter som ble nedskrevet på samme tid som de skriftene som ble tatt med i Bibelens kanon, men de inneholdt ingen beviser for at de var inspirert, og de fleste av dem gjorde heller ikke krav på å være det, selv om de inneholdt beretninger som var historisk korrekte. Ved sin ånd ledet uten tvil Jehova Gud dem som samlet de inspirerte skrifter. Akkurat som hver enkelt bok måtte inneholde beviser for at den var inspirert og følgelig også forfattet av ham, måtte hele samlingen av bøker inneholde beviser for at bøkene var samlet under hans ånds ledelse. Og det gjør de. Ikke noen av bøkene måtte bryte samlingens indre harmoni. Som en samling av bøker som er blitt nedskrevet av forskjellige skribenter, er Bibelen i denne henseende enestående i sitt slag. Ingen annen bok kan med hell forsvare en påstand om at den er den gradvise åpenbaring av Guds vilje og hensikter og en beretning om hvordan han har handlet med menneskene.

19. a) Hva hadde Esras og medlemmene av den store synagoge i tankene da de fastsatte de hebraiske skrifters kanon? b) Når ble denne kanon sannsynligvis fastsatt, og hvilke bøker besto den av?

¹⁹ Det var uten tvil med dette i tankene og under ledelse av Guds usynlige kraft at den skriftlærde Esras og senere medlemmene av den store synagoge utarbeidet en fortegnelse over de hebraiske skrifters kanoniske bøker. De hebraiske skrifters kanon ble sannsynligvis fastsatt ved slutten av det femte århundre før Kristus, slik den jødiske tradisjon hevder. Denne kanon innbefattet ikke de apokryfiske skrifter som er tatt med i noen utgaver av Bibelen» men inneholdt utelukkende de 39 bøker som vanligvis blir godtatt og tatt med i moderne bibeloversettelser. Denne kanon var den som ble godtatt av Jesus og den første kristne menighet, og som Jesus og hans disipler siterte fra som autoritet, som Guds Ord.d — Joh. 17: 17.

20. På hvilke måter var de forskjellige skriftene som etter hvert ble tatt med i Bibelens kanon, i overensstemmelse med hverandre og et vitnesbyrd om at de hadde en felles forfatter?

²⁰ Det som sto i de skrifter som ble føyd til 1 Mosebok, var ikke i strid med de åpenbaringer om Gud og hans hensikter med menneskene som var nedskrevet i denne boken. Etter hvert som Bibelens kanon vokste, ble tvert imot disse åpenbaringene bekreftet, klargjort og utdypet. Som med én røst vitner alle skriftene om at det finnes bare én Gud, Skaperen, hvis navn er Jehova. Han er den Gud som ikke kan lyve, og hans normer for rettferdighet, som første gang kom til uttrykk da dommen over Adam og Eva ble uttalt, står fast. De gradvise åpenbaringer viser imidlertid også at han er en Gud som legger ufortjent godhet for dagen overfor mennesker som uforskyldt er blitt født av ufullkomne foreldre. De profetiske uttalelser i Bibelens første bok viser seg dessuten å være grunnsteiner som nyere åpenbaringer av Guds vilje er bygd på. Løftet om Ætten i 1 Mosebok 3: 15 innleder således en storslagen serie av profetiske åpenbaringer som følger etter hverandre gjennom hele Bibelen som perler på en snor. Temaet om Ætten og andre fengslende bibelske temaer knytter Bibelens forskjellige bøker sammen og utgjør et vitnesbyrd om at de har en felles forfatter.

21. a) Hva kan Bibelen sammenlignes med? b) Hva hjelper den menneskene til?

²¹ Etter hvert som nye bøker ble skrevet, ble Guds vidunderlige hensikt gradvis åpenbart. Bibelen åpenbarer imidlertid ikke Guds hensikt ved hjelp av en serie av usammenhengende episoder eller profetiske bilder som ikke har noen forbindelse med hverandre, men gir oss et fullstendig bilde av den som kan sammenlignes med et vakkert billedteppe som er sammensatt av flere deler, for dens historiske beretninger, profetier og opplysninger har alle tilknytning til hverandre og spiller en viss rolle for forståelsen av det hele. Alle tanker, læresetninger, hendelser, åpenbaringer og profetier passer inn i bildet på sitt rette sted og er aldri i strid med hverandre, men bidrar til at vi bedre kan forstå Jehova Guds storslagne hensikt. Og denne vidunderlige boken, Bibelen, hjelper oss framfor alt til å lære Gud å kjenne, og kunnskapen om ham betyr liv for oss. — Joh. 17: 3, NW.

[Fotnoter]

[Kart på side 347]

(Se den trykte publikasjonen)

Sinear-sletten, hvor menneskenes språk ble forvirret

Eufrat

Babel

Sinear-sletten

Tigris

(Den persiske bukt)