Kristus pelfestet, «Guds visdom»

Hvor er en vismann, hvor er en skriftlærd, hvor er en gransker [debattanten, NW] i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?» — 1 Kor. 1: 20.

 1. a) Hvilken religiøs tilstand blant jødene brakte Jesus forstyrrelse i? b) Hvilke forandringer resulterte hans etterfølgeres forkynnelse i?

DET jødiske folk hadde vært underlagt Moseloven i over 1500 år. De skriftlærde hadde utformet en mengde muntlige tradisjoner, som fortolket denne loven og forklarte hvordan den skulle anvendes i det daglige liv. En av tankene bak dette var å holde jødene atskilt fra hedningene og derved bevare deres religion usmittet av hedenske læresetninger. Men nå hadde denne mannen Jesus kommet og hevdet at han var Messias; han hadde fordømt vismennenes og de skriftlærdes muntlige tradisjoner, hadde sagt at han skulle oppheve Moseloven ved å oppfylle den, og var til slutt blitt pelfestet som en gudsbespotter. Deretter hadde hans etterfølgere, som ble kalt kristne, forkynt om hans oppstandelse og spredt hans lære over hele Palestina og i den romerske verden. Ikke bare jøder, men også hedninger sluttet seg til dem i tusentall, og overalt ble det opprettet kristne menigheter. Lovpakten var brakt til opphør. Den hadde tjent sin hensikt som en tuktemester som ledet mennesker til Kristus, og var blitt naglet til Kristi torturpel. Nå var Jehovas tilbedere under en ny pakt. Loven var ikke lenger skrevet på steintavler, men på menneskehjerter. — Gal. 3: 10—25; Heb. 10: 15—18.

 2. Hva var vanskelig for de jøder som ble kristne, og hvilke argumenter benyttet Paulus for å imøtegå dem?

² Disse betydningsfulle begivenhetene rystet jorden i religiøs henseende. For noen av fariseerne og andre jøder som ble kristne, var det vanskelig å godta det faktum at Jesus hadde oppfylt Moseloven og derved gjort det unødvendig å følge den. De forsøkte å bringe noe av det den krevde, inn i de kristne menigheter. (Ap. gj. 15: 1—19) Paulus, hedningenes apostel, argumenterte sterkt imot disse bestrebelsene. Han sa: «Til frihet har Kristus frigjort oss; stå derfor fast, og la eder ikke atter legge under trelldoms åk! Se, jeg, Paulus, sier eder at dersom I lar eder omskjære, så vil Kristus intet gagne eder. Atter vitner jeg for hvert menneske som lar seg omskjære, at han er skyldig å holde hele loven. I er skilt fra Kristus, I som vil rettferdiggjøres ved loven; I er falt ut av nåden.» (Gal. 5: 1—4; 3: 10—14) Uomvendte jøder ’gjorde Kristi torturpel unyttig’ ved å sette sin lit til lovgjerninger i stedet for å forstå nødvendigheten av «Kristus pelfestet» som et gjenløsningsoffer. Noen av de jøder som var blitt omvendt, holdt fast ved deler av Moseloven, slik at de derved ble underlagt hele loven og på den måten ’gjorde Kristi pelfestelse unyttig’. — 1 Kor. 1: 17, NW.

PAULUS OG DE GRESKE FILOSOFENE

 3. a) Hvordan reagerte Paulus overfor de greske filosofene? b) Hvordan reagerte disse filosofene overfor Paulus i Athen?

³ Paulus advarte også mot å gjøre forsøk på å etterligne de greske filosofene. Roma hadde avløst Hellas som verdensmakt, men det var gresk kultur og gresk filosofi som preget denne sivilisasjonen. Både jødene og grekerne i den tingenes ordning hadde sine vismenn, sine skriftlærde og sine debattanter. Paulus spurte: «Hvor er en vismann, hvor er en skriftlærd, hvor er en gransker [debattanten, NW] i denne verden? har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?» De greske filosofene så vel som de jødiske rabbinerne var kjent for å være debattanter, og Paulus satte begge grupper i samme bås og sa: «Både jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus korsfestet [pelfestet, NW], for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap.» (1 Kor. 1: 20, 22, 23) Etter det Paulus hadde opplevd i Athen, hadde han førstehånds kjennskap til de greske filosofene og deres forkjærlighet for å debattere. Apostlenes gjerninger 17: 16—21 viser dette:

«Mens nå Paulus ventet på dem i Athen, harmedes hans ånd i ham, da han så at byen var full av avgudsbilder. Han holdt da samtaler i synagogen med jødene og dem som dyrket Gud, og på torget hver dag med dem han traff på. Noen av de epikureiske og stoiske visdomslærere innlot seg også i ordskifte med ham, og noen sa: Hva mener vel denne ordgyter? Andre igjen sa: Han synes å være en som forkynner utenlandske guddommer — det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og oppstandelsen. Så tok de ham ved hånden og førte ham opp på Areopagos, og sa: Kan vi få vite hva dette er for en ny lære som du forkynner? for underlige ting fører du fram for våre ører; vi ønsker derfor å få vite hva dette skal bety. Men alle athenere og de fremmede som oppholdt seg der, ga seg ikke stunder til annet enn å fortelle eller høre nytt.»

 4. Hvordan betraktet noen av filosofene Paulus, og hva forkynte Paulus for dem?

⁴ Filosofene omtalte nedsettende Paulus som en ordgyter. Det greske ordet som er gjengitt med ordgyter, er spermologos, som betyr «frøplukker». Det ble brukt om en kråke eller en annen fugl som snappet opp korn eller frø, og ble også brukt om en mann som gikk omkring i gatene og på torgene og plukket opp forskjellig skrot som hadde falt av lassene; han var således en slags snylter. I billedlig betydning ble uttrykket også brukt i athensk slang om en mann som snappet opp forskjellige opplysninger her og der og brukte dem for å gjøre inntrykk på andre, men som i virkeligheten ikke hadde ordentlig greie på noe; en pratmaker. Paulus var imidlertid ikke noen pratmaker. Han forkynte for dem om «Gud, han som gjorde verden og alt som i den er», han som «gir alle liv og ånde», han som «gjorde av ett menneske alle folkeslag». Paulus sa om Jesus at Gud hadde ’oppreist ham fra de døde’. Dette fikk noen til å spotte, men andre trodde og sluttet seg til Paulus. — Ap. gj. 17: 24—26, 31—34, vers 26 fra NW.

FILOSOFENE LÆRTE OM SJELENS UDØDELIGHET

 5. a) Hvilken filosofisk lære var det som fikk filosofene til å betrakte oppstandelsen som dårskap? b) Hvilken orfisk lære var forløper for læresetningene om helvete og avlat?

⁵ Hvorfor spottet noen da de hørte om oppstandelsen? Var læren om oppstandelsen i strid med deres filosofiske visdom, slik at det fikk dem til å betrakte den som dårskap? Bibelsk sett er den fornuftig. Hvis en person dør og går til grunne på samme måte som et dyr, slik Bibelen sier, og er uten bevissthet og vender tilbake til støvet og således er en død sjel, da er oppstandelsen hans eneste håp om å få liv igjen. (Sl. 146: 4; Pred. 3: 18—20; 9: 5, 10; Esek. 18: 4, eldre norsk overs.) Men for de greske filosofene var læren om oppstandelsen ikke fornuftig. Den var dårskap for dem. Mange av de greske filosofene lærte at mennesket hadde en udødelig sjel og derfor ikke trengte en oppstandelse. Stoikerne i den forsamlingen Paulus talte til, trodde at sjelen levde videre etter at kroppen var død. Lenge før dette lærte den greske filosofen Thales, som levde i det sjuende århundre før Kristus, at metaller, planter, dyr og mennesker hadde en udødelig sjel. Han sa at livskraften forandrer form, men dør aldri.a I det sjette århundre før Kristus sa den kjente matematikeren Pythagoras at sjelen kom til hades etter døden for å bli renset, og så vendte tilbake og tok bolig i et nytt legeme. Denne sjelevandringen fortsatte inntil den kulminerte i et fullkomment dydig liv.b Platon siterer Sokrates, som levde i det femte århundre før Kristus, og sier: «Det er tydelig at sjelen er udødelig.»c Orfeus, som dannet en mystiskreligiøs sekt i det sjuende århundre før Kristus, ble opphavsmannen til orfismen, som lærte at sjelen kom til hades etter døden for å bli dømt. Will Durant sier om dette i del II i The Story of Civilization, sidene 190, 191:

«Hvis dommen var ugunstig, ville straffen bli streng. Én form av læren oppfattet denne straffen som evig og overførte forestillingen om et helvete til senere teologi. En annen form tok opp tanken om sjelevandring: sjelen ble gjenfødt om og om igjen til en tilværelse som enten var lykkeligere eller bitrere enn tidligere, alt etter dens tidligere tilværelses renhet eller urenhet, og dette kretsløpet med gjenfødelser fortsatte inntil sjelen hadde oppnådd fullstendig renhet og fikk adgang til de saliges øy. En annen variant framsatte håpet om at straffen i hades kunne bli brakt til opphør ved at den enkelte ba bønner på forhånd, eller ved at hans venner gjorde det når han var død. På denne måten oppsto læren om skjærsilden og avlat.»

DE GRESKE FILOSOFENE LÆRTE OM EN UTVIKLING

 6. Hvorfor betraktet filosofene Paulus’ tale som dårskap da han forkynte at Jehova Gud er Skaperen av alt liv?

⁶ Da Paulus talte til filosofene i Athen, sa han at Jehova Gud hadde skapt verden og alt det som er i den, planter, dyr og mennesker innbefattet. Da han gjorde det, sa han igjen noe som var i strid med det de greske filosofer framholdt. De epikureiske filosofene blant hans tilhørere trodde at livet oppsto gjennom uravl og utviklet seg tilfeldig gjennom naturlig utvalg og ved at de sterkeste overlever. (The Story of Civilization av Will Durant, del II, side 647) Stoikerne trodde ikke på en personlig skaper. Tanken om at en Skaper skulle ha frambrakt alle levende skapninger på jorden, var dårskap for dem. I mange hundre år hadde greske filosofer lært at livet oppsto ved uravl, og at det deretter helt tilfeldig i løpet av et lengre tidsrom forandret seg og utviklet seg gjennom naturlig utvalg og ved at de sterkeste overlever. The Encyclopedia Americana, bind 10, side 606 sier:

«Grekerne framholdt stort sett mer eller mindre primitivt tanken om at organismene hadde utviklet seg gradvis, tanken om at feil ble utelukket under frambringelsen og derfor tanken om at de sterkeste overlever, tanken om tilpasningen av visse deler eller om at visse strukturer var best skikket for bestemte formål, tanken om en skapende intelligens som stadig virket i naturen, og også tanken om at naturen blir behersket av naturlige årsaker som fra først av skyldtes tilfeldighetens lover.»

 7. a) Hvordan framgår det av Anaximandros’ lære at evolusjonsteorien ikke er en ny lære? b) Hvordan framgår det av Anaxagoras’ lære? c) Hvordan framgår det av Empedokles’ lære? d) Hvordan framgår det av Aristoteles’ lære?

⁷ Den greske filosofen Anaximandros, som levde i det sjette århundre før Kristus, var mer spesifikk i sine uttalelser og lærte følgende:

«De levende organismer oppsto gjennom suksessive stadier helt fra den opprinnelige fuktigheten. Landdyrene var til å begynne med fisker, og først da jorden tørket, fikk de sin nåværende form. Mennesket var også en gang en fisk; det kunne ikke da det først framsto, ha blitt født som nå, for det ville da ha vært for hjelpeløst til å kunne skaffe seg føde og ville ha blitt utryddet.»d

Om Anaxagoras’ lære (det femte århundre før Kristus) leser vi:

«Alle organismene ble opprinnelig frambrakt av jord, fuktighet og varme og deretter av hverandre. Menneskene har utviklet seg lenger enn dyrene på grunn av sin oppreiste stilling og frigjorde hendene sine, slik at de kunne gripe fatt i ting.»e

Om Empedokles leser vi:

«Empedokles (fra 493 til 435 f. Kr.), som er blitt kalt ’evolusjonstankens far’, trodde for eksempel at uravl var forklaringen på livets opprinnelse, og han mente at de forskjellige livsformer ikke ble frambrakt samtidig. Plantelivet kom først, og dyrelivet kom ikke før det hadde funnet sted en lang rekke forsøk, men opprinnelsen til organismene var en meget gradvis prosess. [Så følger en bemerkning om alle de vanskapninger som ble frambrakt.] Men de naturlige frambringelsene døde snart ut fordi de ikke var i stand til å formere seg. Etter at disse uhyrene var utdødd, oppsto det andre former som var i stand til å ernære seg selv og forplante seg. Hvis en er interessert, kan en således i Empedokles’ tanker se spiren til teorien om at de sterkeste overlever, eller teorien om naturlig utvalg.»f

Den kjente filosofen Aristoteles (fra 384 til 322 f. Kr.) skrev:

«Naturen skrider gradvis framover fra livløse ting til dyreliv på en slik måte at det er umulig å fastsette den nøyaktige skillelinje. . . . Etter de livløse tingene kommer således i oppadgående linje planteslekten . . . I plantene er det en sammenhengende linje som stiger oppover mot dyrene. . . . Og gjennom hele dyrelinjen er det en gradvis differensiering. . . . En negl svarer til en fugleklo, en hånd svarer til en krabbeklo og en fjær svarer til et fiskeskjell.»g

FORBLINDET AV SIN EGEN VISDOM

 8. Hvilken visdom blant jødene og grekerne gjorde dem blinde for Guds visdom?

⁸ Både de jødiske skriftlærdes og de greske filosofenes visdom gjorde dem blind for Guds visdom, Kristus pelfestet. Paulus skrev: «Ettersom verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, var det Guds vilje ved forkynnelsens dårskap å frelse dem som tror.» Denne forkynnelsen var dårskap for jødene. Ifølge deres visdom ville de bli frelst ved lovgjerninger, ved å gi almisser og ved sine forfedres, særlig Abrahams, fortjeneste. De ønsket dessuten ingen svak Messias, som hadde latt seg nagle til en pel. Forkynnelsen var også dårskap for grekerne. De hadde ikke behov for at en jøde døde som en foraktet forbryter for å frelse dem — de hadde en udødelig sjel, en sjel som aldri skulle dø. — 1 Kor. 1: 21.

 9. a) Hva ville Paulus ikke gjøre for at hans forkynnelse skulle bli mer antagelig? b) Hva forutså både Paulus og Peter, og hva gjorde de med dette?

⁹ Paulus skrev derfor sin advarsel til den kristne menighet i Korint. Kristi torturpel ville bli gjort unyttig for dem hvis de lot seg besnære av menneskelig visdom, enten den skrev seg fra de jødiske skriftlærdes lover og muntlige tradisjoner eller fra de greske filosofenes velformede disputter og sofisterier. Paulus ville ikke forfalske Guds ord for å gjøre det mer tiltalende for de jøder eller de grekere som var blitt kristne, og som ønsket å innføre sine tidligere oppfatninger. Han ville ikke utvanne Guds ord med slike urenheter for å gjøre det mer antagelig for en verden hvis visdom var dårskap for Gud. (2 Kor. 2: 17; 4: 2; 11: 13) Både apostelen Paulus og apostelen Peter forutsa at det ville komme en tid da falske læresetninger fra både jøder og hedninger ville besmitte sannheten om Kristus pelfestet, og de kom derfor med følgende advarsler:

Ap. gj. 20: 29, 30: «Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant eder, som ikke skåner hjorden; ja, blant eder selv skal det framstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene etter seg.»

2 Tim. 4: 3, 4: «Det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster ta seg selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr.»

2 Pet. 2: 1: «Men det oppsto også falske profeter blant folket, liksom det òg blant eder skal komme falske lærere, som skal lure inn vrange lærdommer som leder til fortapelse, idet de endog nekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse.»

10. Hva er det som viser at deres advarsler ikke var falsk alarm?

¹⁰ Historien bekrefter at apostlenes advarsler var vel begrunnet. The Encyclopædia Britannica (1976-utgaven) sier: «Fra midten av det annet århundre etter Kristus begynte de kristne som hadde en viss kjennskap til gresk filosofi, å mene at det var nødvendig å gi uttrykk for sin tro i denne filosofiens vendinger, både for å tilfredsstille seg selv intellektuelt og for å kunne omvende velutdannede hedninger.» Et annet oppslagsverk sier: «Mange av de første kristne ble interessert i bestemte trekk ved Platons læresetninger og brukte dem som våpen for å forsvare kristendommen og utbre den, eller de kastet kristendommens sannheter i platonismens støpeform.» — The New Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Knowledge.

11. Hvilke kjensgjerninger viser at flertallet av kristenhetens kirkesamfunn i dag har ignorert Paulus’ og Peters advarsler?

¹¹ Lite har forandret seg siden da og inntil vår tid. Flertallet av kristenhetens kirkesamfunn holder fortsatt fast ved slike læresetninger som sjelens udødelighet, treenighetslæren og andre, som begynte å sive inn i den frafalne kristendom i det annet århundre etter Kristus fra gresk filosofi. Grekerne hadde på sin side hentet disse læresetningene fra eldre kulturer, for de kan alle føres helt tilbake til egyptiske og babyloniske religioner. Mange religionssamfunn i dag lærer også at skapelsen foregikk ved hjelp av en utvikling. De har gjort dette for å modernisere sine læresetninger, men i virkeligheten har de derved godtatt den greske filosofis villfarelser. De ser bort fra den bibelske sannhet at Jehova Gud skapte livet på jorden, at alle livsformer formerer seg «etter sitt slag», at Jehova har vært til fra evighet og er allmektig, og at Kristus Jesus er hans Sønn, som har en begynnelse og er underlagt ham. Og i likhet med jødene i det første århundre er det noen som ikke lenger betrakter Jesus som en løsepenge som lydige mennesker kan oppnå evig liv gjennom.

12. Hvordan reagerer millioner av trofaste kristne i dag på Paulus’ budskap til menigheten i Korint?

¹² For millioner av mennesker på jorden i dag er denne religiøse og filosofiske visdom, som betrakter Kristus pelfestet som dårskap og svakhet, heldigvis i seg selv en dårskap. De reagerer positivt på det Paulus sa til den kristne menighet i Korint: «Kristus, Guds kraft og Guds visdom. For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.» Over hele jorden lar de denne kunngjøringen lyde for alle som søker den visdom som fører til liv: ’KRISTUS PELFESTET, GUDS KRAFT! KRISTUS PELFESTET, GUDS VISDOM!’ — 1 Kor. 1: 24, 25.

[Fotnoter]

[Bilde på side 13]

Da Paulus talte til de athenske filosofene om oppstandelsen, var det noen som spottet, men andre trodde ham