Hvordan man kan finne den sannhet som frigjør menneskene
1. Hva har Gud gitt menneskene for å frigjøre dem, og hva betyr dette for alle slags mennesker?
MENN og kvinner som elsker det som er rett, liker ikke å være slaver under egoistiske og onde mennesker. De ønsker å ha frihet til å gjøre alt det gode de kan. Menneskenes Skaper ønsket i sin rettferdighet at menneskene skulle fortsette å ha frihet til å gjøre godt og til å herliggjøre sin Skaper. I tusenvis av år etterat menneskene kom på jorden, er uvitenhet og religiøse løgner blitt benyttet som et middel til å gjøre folk til slaver under griske og tyranniske mennesker og organisasjoner. Den tid er nå inne da Skaperen vil frigjøre menneskene. Han sender ut sin sannhet for å heve menneskene opp fra uvitenheten og befri dem fra de løgner som holder dem i trelldom. Hans sannhet er nå i ferd med å frigjøre alle rettferdselskende mennesker. Ingen makt på jorden kan hindre den i å seire. Den frigjørende sannhet er universell. Liksom beviste, vitenskapelige kjensgjerninger er også sannheten for hele menneskeheten. Sannheten er ikke forbeholdt amerikanerne, russerne eller noen annen folkegruppe. Sannheten er fremadskridende, den er opplysende, og den fører til velsignelse for alle. Sannheten samler og forener dem som elsker den. De som skjuler sannheten eller nekter å lære den å kjenne, hindrer på den annen side sann framgang. Dette fører til misforståelser og til kriger. Alle mennesker som lever på jorden, har moralsk rett til å få høre sannheten. Følgende løfte er gitt til sannhetssøkere: «I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.» — Joh. 8: 32.
2. Hva er Guds vilje angående menneskene, og hva har skjedd med sannheten?
2 Det er jordens Skapers vilje at jorden og dens mangfoldige goder skal bli jordboernes gledebringende arv. Jordboerne skal leve fredelig sammen i et verdenssamfunn der alle er hjelpsomme mot hverandre. Menneskene lengter etter å få nyte fruktene av sine gjerninger. En velstand så stor at ingen kan drømme om det, er i vente. Jordens innbyggere skal ikke mer hjemsøkes og utarmes av kriger, sykdom og død. Heller ikke skal de domineres og utnyttes av noen såkalt overlegen rasegruppe eller blokk av nasjoner. Det skal ikke lenger være slik at noen få kan skaffe seg monopol på vitenskapelige og åndelige sannheter til fortred for de mange. Derfor er sannhetens sluser nå blitt åpnet, og den strømmer ut til alle jordens hjørner. Mennesker overalt kan derfor spørre: Hvor kan man få denne universelle sannhet? Er den forståelig? Er dens kilder pålitelige? Hva vil det føre til for meg og min familie om vi får denne sannhet? Vil menneskene ifølge denne sannhet få en lykkelig framtid her på jorden eller skal det foregå en folkevandring fra jorden og til andre steder i verdensrommet? For å få svar på disse spørsmål må vi alle gi akt på visse tydelige og uimotsigelige kjensgjerninger.
3, 4. Nevn en av de store kilder til universell sannhet, og fortell hva dens åpenbaringer viser.
3 Sannheten er i overensstemmelse med kjensgjerningene. Sannheten er i harmoni med tingenes faktiske tilstand. Menneskene har i dag adgang til to store kilder til universell sannhet, og de er begge i harmoni med hverandre. Den første kilden er det man kaller naturen. Den inneholder et veldig forråd av kjensgjerninger. Mange sannheter som kan læres av naturen, har vært kjent av menneskene i lange tider. Men i de siste 50 årene er flere av naturens hemmeligheter blitt avdekket enn i hele menneskenes historie tidligere. Disse oppdagelser kalles sann vitenskap. Denne sannferdige kunnskap tilhører hele menneskeheten og skal gjøres tilgjengelig for alle. Vår klode jorden og den skatt som dens natur er, gir selv undervisning i sannhet. Jordens naboer i himmelrommet har også mange kjensgjerninger, mange sannheter, å lære menneskene. Alle naturens sannhetsåpenbaringer er konsekvente. De viser at det eksisterer orden og harmoni.
4 Overalt på jorden lærer naturen oss de samme sannheter. Alt er bundet sammen til et fullstendig hele. Alt som finnes på jorden, beveger seg sammen med hele planeten der den roterer om sin akse og gjør en fullstendig omdreining hver eneste dag. Av denne grunn har vi en periode med dagslys og livlig virksomhet, og en periode med natt til å hvile og samle krefter i. Sollyset, som i seg selv ikke er levende, tilfører jorden en stadig og mektig strøm av varme og energi. Jordens overflate består av land og vann, som også i seg selv er livløse. Den hånd som har gjort alle disse storslagne, livløse ting, må i sannhet være stor. Akkurat som en mann som lager en stol eller et bord, er større enn det møbel han lager, så lærer naturen oss den sannhet at han som har skapt jorden og alle dens materielle bestanddeler, må være større enn det han har skapt.
5. Hva lærer naturen oss om den levende materie og dens Skaper?
5 Naturen lærer oss videre at det av jordens livløse støv er blitt dannet levende materie i form av vegetasjon. Levende planter i mange forskjellige former finnes overalt på jordens overflate. Etter et ensartet system blir det sådd frø, jordbunnen blir vannet, og sollyset får plantene til å spire og vokse og modnes. Jordlandskapet er blitt fylt med grønne vekster og med fargerike blomster til fryd for menneskenes øyne. Hvert slag eller hver familie av blomster, planter og trær har sin levetid, frambringer frø til neste livsomgang og visner så bort og dør etter å ha bidratt sitt til jordens rikdommer. Ved vekstlivets tilblivelse er jorden faktisk blitt som en veldig fabrikk som trofast produserer en mangfoldighet av alt som trengs til mat, hus og klær. Av vår erfaring som mennesker vet vi at menneskelagde fabrikker som framstiller maskiner, ikke blir til ved ren tilfeldighet. Nei, slike fabrikker blir bygd som et resultat av en god del menneskelig kløkt. Bak en slik fabrikk må det stå en mesterlig hjerne som har planlagt alle arbeidsoperasjonene. Naturen lærer oss en tilsvarende sannhet. Bare en mesterlig intelligens har kunnet tenke ut og sette i verk jordens kontinuerlige produksjon av levende vekster. Denne ordning har ikke oppstått ved noen tilfeldighet. En Skaper må stå bak den.
6. Hvilken illustrasjon hjelper oss til å forstå den guddommelige intelligens som står bak skaperverket?
6 La oss nå et øyeblikk tenke på dyreskapningene som omgir oss. Naturen lærer oss at de også er laget av de grunnstoffer som finnes i jordens støv. La oss igjen benytte en illustrasjon fra vårt erfaringsområde. Et ur som blir benyttet til å holde regning med tiden, er laget av livløst metall, men vi finner aldri ved tilfeldighetens spill noen slik tidsmåler i fullt ferdig stand i jorden. Nei, en urmaker må lage delene av mineraler som blir hentet fram fra jorden. Et menneske, urmakeren, må deretter sette delene sammen i overensstemmelse med bestemte regler for å få de mange tannhjulene til å samvirke slik at viserne beveger seg og viser tiden. Når andre bruker uret, kan de ikke se urmakeren, men de kan se hans verk. Slik er det også med frambringelsen av de forunderlige skapninger i havet, i luften og på landjorden, de dyrene som deler plassen på jorden med menneskene. De utgjør et synlig bevis for at det eksisterer en Skaper som vi ikke kan se. De er alle skapt til å tjene et bestemt formål, og de bidrar alle sitt til å øke jordens rikdommer. Alle levende skapninger er utstyrt med instinkt og et visst mål av fornuft. De virker alle etter bestemte lover som er nedlagt i dem.
7. Hvilken ordning traff den store Lovgiver for at disse skapninger skulle fortsette å bestå slik han hadde skapt dem?
7 Etter som ingen lov kan lage seg selv, må det stå en intelligent lovgiver bak enhver lov. Det må derfor være en lovgiver av langt større format enn en menneskelig urmaker som har frambrakt denne mangfoldighet av forskjellige slags levende skapninger av jordens støv, og som har satt dem til å leve i samsvar med naturens storslagne lover. Denne usynlige Lovgiver har innrettet det slik at hver og en av dem etter andre lover igjen frambringer avkom i sitt eget bilde. Ingen familier kan krysses med hverandre slik at det oppstår en ny familie, et nytt «slag», men det finnes mange varieteter innen den enkelte familie. Det er tydelig at ikke ett av de slag som er skapt, er blitt til ved noen tilfeldighet. En usynlig Lovgiver, en mektig Skaper, står bak det hele.
8. a) Hvilke fire grunnleggende egenskaper har menneskene uansett hvor de bor? b) Hva lærer vi av disse grunnleggende egenskaper?
8 Den menneskelige natur er i grunntrekkene den samme enten et menneske lever i Asia, Afrika, Europa eller Amerika. Menneskenes overlegenhet over dyrene gir seg overalt til kjenne i forbindelse med menneskenes grunnleggende egenskaper. Av naturen er menneskene slik at de viser kjærlighet ikke bare til seg selv, men også til sin ektefelle og sine barn. Av denne grunn drar de omsorg for å brødfø og beskytte og undervise sin familie. Av naturen har menneskene en sterk sans for rettferdighet, for hva som er rett, og hva som er galt. Av naturen har menneskene makt, ikke bare legemlige krefter, men også slike sinnets og fornuftens krefter at de kan tilegne seg kunnskap. Av naturen er menneskene slik innrettet at de prøver å bruke den kunnskap de har ervervet seg, på en praktisk måte i den hensikt å fremme sine interesser. Dette er et utslag av visdom. Hva viser så disse grunnleggende kjensgjerninger? De viser tydelig at menneskenes natur vitner om at menneskene er utstyrt med de samme egenskaper som bor i menneskenes Skaper. I tillegg til at naturen lærer oss at det finnes en mektig Skaper, en mesterlig intelligens og en usynlig Lovgiver, viser altså menneskenes natur at denne Skaper er en personlighet som særpreges av kjærlighet, rettferdighet, makt og visdom. En slik førsteårsak til himlene og jorden og alle dens rikdommer, må i sannhet være selve Skaperen. Forstandige mennesker kaller denne skaper for den sanne Gud. «For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger.» (Rom. 1: 20) Denne bemerkning skriver seg fra en lovkyndig mann i det første århundre etter vår tidsregning.
9. Hva tenkte Einstein om naturens vitnesbyrd angående en usynlig, intelligent Skaper?
9 Den verdensberømte vitenskapsmann Einstein, hvis relativitetsteori spilte en stor rolle i forbindelse med oppfinnelsen av atombomben, hadde følgende å si om naturens vitnesbyrd angående en usynlig, intelligent Skaper: «Det er nok for meg å studere mysteriet med det bevisste liv som forplanter seg i all evighet, å tenke på universets vidunderlige struktur, som vi bare kan få et svakt begrep om, og i ydmykhet prøve å forstå bare en uendelig liten del av den intelligens som åpenbarer seg i naturen.» — Hva har religionen gjort for menneskeheten?, s. 24.
10. Hvilke livsviktige spørsmål har naturen ikke noe svar på, og hvor kan vi få disse spørsmålene besvart?
10 Naturen gir oss overveldende vitnesbyrd om at det eksisterer en slik intelligent Skaper, og den har lært oss meget på det materielle område, men den er likevel taus når det gjelder mange livsviktige spørsmål. Hvor kommer vi fra? Hvorfor er vi her? Hvor kommer vi hen senere? Hvori består livets hemmelighet, hvordan ble det satt i gang, og hva er det som holder det i gang? Hvordan er hele den forunderlige naturlige verden med all dens mangfoldighet på jorden, i havet og i himmelrommet blitt til? Hvor er dette vi kaller «synd» og dermed ufullkommenhet og urette handlinger kommet fra? Hva kommer det av at den menneskelige organisme dør til tross for at den etter alt å dømme har alle muligheter for å kunne holdes i live i all evighet? Hvorfor er det så mye forvirring og strid i verden? Hvordan skal det gå med jorden? Disse spørsmålene kan ikke naturen svare på. Menneskene kan heller ikke svare på dem ut ifra sin erfaring som mennesker. Hvordan kan de da få sanne svar på disse viktige spørsmål? Det kan de bare få fra en pålitelig kilde som er høyere enn de selv.
11. Hvordan har den sanne Gud sørget for menneskene liksom en jordisk far sørger for sine barn?
11 Er det ikke fornuftig å gå ut fra at universets suverene intelligens selv vil meddele sine forstandsbegavede skapninger veiledning i disse spørsmål? Jo! Har ikke en jordisk far så stor interesse for sitt avkom at han tar seg tid til å gi sitt barn alle de nødvendige opplysninger som barn i sin umodenhet ikke kan skaffe seg ved egne erfaringer? Selvfølgelig! Den forbløffende sannhet er at universets sanne Gud i sin kjærlighet og visdom har nedlatt seg til å skaffe til veie en veldig sannhetens kilde som gir menneskene overmenneskelig veiledning.
Sannhetens kilde
12. Hvilke forskjellige navn er blitt brukt om sannhetens kilde?
12 Hvor finner vi denne sannhetens kilde? Denne skrevne kilde blir omtalt på mange måter, som frihetens bok, sannhetens bok, det guddommelige bibliotek, livets bok, den hellige skrift eller, på grunn av dens suverene stilling, bare som Boken. Etter som den er en samling på 66 inspirerte bøker, ga grekerne den navnet Biblia, som betyr «små bøker», og derav kommer den vanlige betegnelsen, Bibelen.
13. Er Bibelen av ny dato? Hvor stor utbredelse har den sammenlignet med andre såkalte hellige bøker?
13 Hvilke kjensgjerninger kan fortelles om denne bok? Bibelen er langt eldre enn noen annen bok på jorden. Den er også den mest universelle bok. Hvordan det? Jo, den er blitt spredt i hundrevis av millioner av eksemplarer overalt på jorden. Av de 2796 språk som tales på jorden, er Bibelen eller deler av den blitt oversatt til de 1125 mest utbredte, levende språk. Dette vil si at Bibelen i dag er å få på språk som forståes av 95,6 prosent av jordens innbyggere. (Sammenlign The World Almanac, 1958, sidene 265 og 727, med The Book of a Thousand Tongues, 1938, av Det amerikanske bibelselskap, sidene 23 til 35.) Bibelen er ikke blitt glemt igjen og holdt skjult på døde språk fra henfarne tider i likhet med andre såkalte hellige bøker, som bare har fått en begrenset utbredelse. Til og med muhammedanernes hellige bok, Koranen, som er blitt oversatt til noen få språk, anbefaler Bibelen. Den sier nemlig at Koranen «bekrefter det som ble åpenbart før den, for [Gud] hadde tidligere sendt ned loven og evangeliet [Bibelen] . . . Gud skal lære [dem] skriften, og visdom, og loven, og evangeliet». (Koranen, etter en engelsk oversettelse av G. Sale, sidene 86, 89) Ingen annen bok kan tilnærmelsesvis måle seg med Bibelen i storhet, for den har et aktuelt budskap til mennesker på alle alderstrinn og i alle tider. Den er i sannhet en bok som alltid er levende, og dette er mulig fordi den inneholder en mangfoldighet av profetier som blir oppfylt gradvis fram til vår tid.
14. a) Hvorfor bør ingen tenke at Bibelen er årsaken til de onder og det hykleri som finnes i kristenheten? b) Hvorfor bør ingen forkaste Bibelens lære på grunn av de forbrytelser som blir begått av religiøse hyklere som sier at de tror på den og følger den?
14 Det er ikke uten kamp Bibelen har fått fortsette å leve. Dens fiender som har søkt å ødelegge den og prøvd å hindre dens utbredelse, har vært nettopp de menn i kristenheten som utgir seg for å lære andre om den. Ingen bør la seg forlede til å tenke at Bibelen er årsaken til de onder og det hykleri som finnes i kristenheten i dag. Bibelens tale er for utvetydig og sannferdig til at kristenhetens ledere vil undervise i den, enn si følge den. Dens kompromissløse stilling for sannhet og rettferdighet avslører disse falske lærere. Folk i den såkalte hedenske verden bør ikke forkaste Bibelen på grunn av de forbrytelser som blir begått av de religiøse hyklere som bare tjener den hellige skrift med leppene. Ville noen finne på å laste utgiverne av en ordbok eller en avis for en forbrytelse som ble begått av en mann som var i besittelse av et eksemplar av vedkommende ordbok eller avis på det tidspunkt da han begikk forbrytelsen? Selvfølgelig ikke. Hvorfor skulle man da laste Bibelens Gud eller Bibelen selv for kristenhetens urette og forbryterske handlinger? Bibelen er i virkeligheten Guds gave til mennesker over hele jorden, en gave som gir frihet. Den bør leses og granskes uten fordommer. Den kunnskap den inneholder, betyr liv. Den fører til frihet. Den gir sikker underretning om hvordan det skal gå med denne forvirringens verden. Den alene bringer håp om lykke og en framtid med velstand.
15. Hvilke gamle beretninger er innlemmet i Bibelen?
15 Vet du at du kan høre din forfader Adam, det første menneske, tale til deg på ditt eget språk? Du vil kanskje si at dette er en umulighet. Nei, det er ikke det. Da vår første mor, Eva, ble skapt og ført fram for ham, rørte det ham med så stor fryd at han kom med følgende poetiske uttalelse: «Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.» (1 Mos. 2: 23) Hvilken annen bok kan ta oss med tilbake til denne tidlige begynnelse og gi oss slike enkle beretninger fra et øyenvitne? Ingen. Men hvordan har vi kunnet få kjennskap til disse Adams ord? På denne måten: Bibelen er faktisk så gammel at den inneholder tre dokumenter som ble skrevet før vannflommen på Noahs tid for fire tusen år siden. Det første dokumentet inneholder de opplysninger Gud ga Adam angående de grunnleggende kjensgjerninger om jordens skapelse. Det andre dokumentet, som kalles «boken med Adams historie» (1 Mos. 5: 1, NW), ble skrevet av Adam selv og oppbevart i arken under vannflommen av den trofaste Noah, og det ble til slutt overlevert til Moses, som innlemmet det i 1 Mosebok i Bibelen. Det tredje dokumentet ble skrevet av vår felles forfader Noah, som overlevde vannflommen. Noahs tre sønner skrev det fjerde dokumentet, den bemerkelsesverdige «loggbok» eller beretning om arkens ferd i løpet av det måneår og de ti dager den globale oversvømmelsen varte. (1 Mos. 10: 1) Alt dette er utrolig, vil du kanskje si. Slik kan du tenke fordi du aldri har gransket Bibelen som den enestående samling av pålitelige dokumenter den er. Ikke desto mindre gjemmer Bibelen på dyrebare opplysninger som det står til deg å undersøke.
16. a) Hvordan vet vi at Bibelens beretninger har nådd fram til oss nøyaktig slik de ble skrevet? b) Hvilken genial framstillingsmåte vitner om dens Forfatters storhet?
16 Det neste du vil spørre om, er sannsynligvis dette: Hvordan vet vi at disse gamle beretninger i Bibelen har nådd fram til oss noenlunde nøyaktig i sin opprinnelige form? Mange har kanskje den feilaktige oppfatning at beretningene er blitt grovt forvrengt i århundrenes løp. Det forunderlige er at Bibelens tekst er blitt forkvaklet forholdsvis lite trass i de ufullkomne avskriverne. Den måten Bibelen er skrevet på — dens klare språkføring, illustrasjonene fra det daglige liv og de profetiske symboler som også er hentet fra det jevne liv — har gjort det mulig å oversette den til mange språk uten at de opprinnelige budskapers dynamiske kraft er blitt forvrengt. Dette kunne ikke skje med noen annen bok, hverken av filosofisk eller religiøs karakter, for slike bøker taper en stor del av sin opprinnelige kraft i de første oversettelser. Denne Bibelens egenskap som gjør at den i så høy grad kan bevare sine opprinnelige budskapers kraft, er et ytterligere vitnesbyrd om den lysende intelligens som bor i den mesterlige hjerne som står bak den, i dens forfatter, den sanne Gud. Legg merke til hvilken konklusjon den fremragende bibelforsker Sir Frederic Kenyon kommer fram til når det gjelder bibeltekstens korrekthet: «Intervallet mellom den tid da de opprinnelige skrifter ble til, og den tid da de eldste kjente avskrifter ble til, er derfor så lite at man faktisk kan se bort fra det, og det siste grunnlag for noen som helst tvil om at Skriften er blitt ført fram til oss praktisk talt slik den ble skrevet, er nå fjernet. Både dens pålitelighet og tekstens renhet i sin alminnelighet . . . kan betraktes som endelig fastslått.» — The Bible and Archaeology, 1940, av F. Kenyon, sidene 288, 289.
17. Fortell hvordan Bibelen er historisk og vitenskapelig korrekt.
17 Foruten at Bibelen inneholder den eneste sanne religions lære og er en profetisk bok, utmerker den seg også som en bok med guddommelige lover og rettferdige prinsipper. Dertil er den også den mest pålitelige gamle historiebok på jorden. Arkeologien bekrefter mange av dens juridiske og historiske beretninger. Bibelen er for eksempel det skrift som først beretter om det mislykte foretagende det var å bygge Babels tårn i Mesopotamia. Arkeologene har funnet noe som kan være ruinene etter dette tårnet. Geologien, som er et vitenskapelig studium av jorden og livet på den, bekrefter likeledes den skapelsesrekkefølge Bibelen oppgir og dens beretning om vannflommen på Noahs tid. Det er ikke blitt påvist noen unøyaktighet i Bibelens opplysninger på det historiske eller vitenskapelige område. For eksempel nevnte Bibelen for over tre tusen år siden at jorden svever i rommet. Hør bare hva den har å si om dette: «Han [Gud] breder Norden ut over det øde rom, han henger jorden på intet.» (Job 26: 7) Og over to tusen år før Columbus seilte fra Spania til Amerika for å bevise at jorden er rund, hadde Bibelen allerede sagt at den er rund. Denne gamle frihetens bok sier: «Han er jo den som troner over den vide jord [over jordens sirkel, NW], og de som bor på den, er som gresshopper.» (Es. 40: 22) Det kjemiske produktet glass blir omtalt som noe menneskene brukte for over tre tusen fem hundre år siden, for Bibelen sa på Jobs tid: «Gull og glass kommer ikke opp imot den [visdommen].» (Job 28: 17) Rett kjennskap til kjemi hadde man også på Salomos tid for tre tusen år siden. Sannhetens bok sier: «Den som tar av et klesplagg på en kald dag, er som eddik på alkali.» (Ordspr. 25: 20, NW) La oss derfor uten fordommer gi Bibelen en sjanse til å tale til oss om mange flere spørsmål av grunnleggende betydning i forbindelse med sannhet og frihet. La oss holde vårt sinn åpent for sannhetens skatter.
Sannhetens bok stilles på prøve
18, 19. Hvilken prøve er det på sin plass å stille denne store bok på i betraktning av verdensforholdene?
18 Det blir stadig tydeligere at menneskene overalt på jorden lever i en tid da de må høste følgene av sine gjerninger. Alle bestående nasjoners historie er en historie om forbrytelser, kriger, hykleri og urett religion. Det eksisterer ikke en rettferdig kjødelig nasjon på jorden. Selv om mange enkeltmennesker i oppriktighet har prøvd å gjøre godt og det også er blitt gjort mye godt, overgås likevel det gode av alt det onde og den tiltagende lovløshet. Kjensgjerningene viser at hele menneskeheten har kommet inn i en tid med verdensomfattende dom, og at en blodskyld som har hopet seg opp i generasjoner, hviler over hele samfunnet. Dette er derfor en tid da vi bør gjøre oss kjent med de første hendelser og med den pålitelige historie angående de forløpne generasjoner, så vi kan forstå hvorfor ondskapen er blitt så stor i dag. Bibelen er den eneste tilgjengelige beretning som kan gi oss en slik forståelse av den fjerne fortid. Denne hellige skrift kunngjør ikke bare hvorfor det råder så stor ondskap, men også hvordan mindretallet, de oppriktig innstilte mennesker, kan unnfly på en lovformelig måte.
19 La oss nå stille denne gamle frihetens bok på prøve. La oss se om den kan sidestilles med naturen som den andre store kilden til sannhet og fakta. La oss stille Bibelen de spørsmål naturen ikke kan svare på, og se om vi får en høyere veiledning i sannheten.
20, 21. Hvem har skapt himlene? Hva er hans uforlignelige navn, og hvilken bibelsk støtte har vi for dette?
20 Hvem har skapt himmelen og jorden? Allerede åpningsordene i Bibelen besvarer dette spørsmålet tydelig: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» — 1 Mos. 1: 1.
21 Hvem er denne skapende Gud? Har han et personlig navn som han utmerker seg ved? Avslutningsordene i det aller første dokument i Bibelen åpenbarer hans navn og knytter det sammen med hans skapervirksomhet. De lyder slik: «Dette er himmelens og jordens historie på den tid da de ble skapt, på den dag da Jehova Gud gjorde jord og himmel.» (1 Mos. 2: 4, NW) Lenger ute i Bibelen taler profeten Moses til Gud. Han sier: «’Sett at jeg nå kommer til Israels sønner og jeg sier til dem: «Deres forfedres Gud har sendt meg til dere,» og de sier til meg: «Hva er hans navn?» Hva skal jeg si til dem?’ Da sa Gud enda en gang til Moses: ’Dette er hva du skal si til Israels sønner: «Jehova, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere.» Dette er mitt navn til evig tid.’» (2 Mos. 3: 13, 15, NW) JEHOVA er altså det uforlignelige navn hvorved han skiller seg ut som den sanne Gud fra alle andre såkalte guder som er nevnt i Bibelen.
22. Hvorfor skapte Jehova jorden?
22 Hvilket formål hadde Jehova Gud med å skape jorden? Som svar på dette hører vi hvilket vitnesbyrd den levende Gud selv har å gi oss gjennom Bibelen: «Så sier [Jehova], Israels Hellige, han som skapte det: Spør meg om de kommende ting! La meg dra omsorg for mine barn og for mine henders verk! Jeg har gjort jorden, og menneskene på den har jeg skapt; mine hender er det som har utspent himmelen, og all dens hær har jeg latt framstå. For så sier [Jehova], som skapte himmelen, han som er Gud, han som dannet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den, han som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk: Jeg er [Jehova], og det er ingen annen. Ikke i lønndom har jeg talt.» (Es. 45: 11, 12, 18, 19) Dermed er spørsmålet besvart. Gud dannet denne jord til å være bebodd i all tid, uansett om menneskene i dag gjør svake forsøk på å ødelegge den med sine atombomber og andre kjernefysiske innretninger.
23. Hva er mennesket ifølge Bibelen, og samstemmer vitenskapen i dette?
23 Hvordan ble mennesket dannet av Gud, Skaperen? Bibelen sier tydelig: «Og Gud [Jehova] dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket ble til en levende sjel.» (1 Mos. 2: 7) Og på et annet sted står det: «Det første menneske, Adam, ble til en levende sjel. . . . Det første menneske var av jorden, jordisk.» (1 Kor. 15: 45, 47) Det er altså klart at mennesket er en sjel. Det har ingen separat sjel som er udødelig og kan leve atskilt fra legemet, slik de religiøse ledere falskelig påstår. Vitenskapsmenn har bekreftet Bibelens beretning ved å påvise at over 90 av jordens grunnstoffer finnes i det menneskelige legeme av kjød. Mennesket er derfor i sannhet av støv. Da Gud dømte den ulydige Adam til døden, passet det derfor godt at han sa til ham: «I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» — 1 Mos. 3: 19.
24. Hvordan tilkjennega Jehova sin hensikt med å skape mannen og kvinnen, og hvorfor var det mulig for ham å meddele seg til det første menneskepar?
24 Hva sa Gud til mannen og kvinnen om sin hensikt med å skape dem? Bibelen svarer: «Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører seg på jorden!» (1 Mos. 1: 28) Fordi menneskene var blitt skapt i Guds bilde og lignelse, kunne Gud fortelle mannen og kvinnen nøyaktig hva hans hensikt med dem gikk ut på. Det var ikke mulig å gi noen slik meddelelse om hensikter og arbeidsoppgaver til dyrene med deres begrensede forstand. Det var altså Guds vilje å befolke hele jordens 510 100 779 kvadratkilometer med fullkomne mennesker som alle stammet fra det første menneskepar, og når det var gjort, ville det ikke lenger være noe behov for videre forplantning.
25, 26. a) Hvordan skulle menneskene ’underlegge seg jorden’, og viser Bibelen at de også skulle underlegge seg andre planeter? b) Ble mennesket skapt til å bo i himmelen?
25 Hva mente Gud da han bød Adam og Eva å ’legge jorden under seg’? Bibelen gir et klart svar på dette Spørsmålet: «Gud [Jehova] plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet. Og Gud [Jehova] tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.» (1 Mos. 2: 8, 15) Etter hvert som den menneskelige familie som skulle utgå fra Adam og Eva, ble større og større, måtte det begrensede Edens paradis utvides inntil det strakte seg over hele jorden, og derved ville de få lagt den under seg som et sted med paradisiske forhold og paradisisk skjønnhet. La oss samtidig nevne at Gud ikke har sagt noe om at det er hans hensikt at menneskene skal «underlegge seg» månen eller noe annet i verdensrommet. Menneskene er jordiske, de er skapt til å leve på jorden i sorgfrihet og trygghet. Det var ikke meningen at menneskene skulle leve på en kunstig måte i romdrakter for å erobre og befolke andre planeter.
26 Var det Guds vilje at menneskene ved døden skulle bli overført til en himmel eller en hinsides verden, slik at den paradisiske jord ville bli avfolket? \Bibelen besvarer dette spørsmålet for oss i følgende ord til hans utvalgte folk: «[Jehova] la eder vokse i tall, eder og eders barn! Velsignet være I av [Jehova], himmelens og jordens skaper! Himmelen er [Jehovas] himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn.» (Sl. 115: 14—16) Det er derfor ikke tvil om at himmelen er for Gud og englene, mens jorden er det sted Skaperen har anvist menneskeheten. Vitnesbyrdene viser avgjort at menneskene ikke har fått noen oppgave som gjør at de må flytte over til andre planeter i framtiden.
Hva skyldes døden?
27, 28. Hvorfor døde Adam? Hvorfor dør alle mennesker fremdeles?
27 Hva framgår av Bibelens biografi over Adam? Hvorfor døde han? Den hellige skrift viser tydelig at Gud i sin visdom ved lov satte en grense for menneskenes frihet i Eden. Denne lovmessige begrensning skulle være en påminnelse for Adam om at han som en Guds sønn var en avhengig skapning som skulle oppfylle en hensikt, som skulle gjøre Guds vilje, sin himmelske Fars vilje. Det ville føre til det største mål av lykke for menneskene å bli ledet i sitt liv på denne måten. Gud sa til sin sønn Adam: «Du må fritt ete av alle trær i haven; men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.» (1 Mos. 2: 16, 17) Eva og Adam gjorde i trass opprør mot himmelens suverene Makt og var ulydige og syndet, slik at de gjorde seg fortjent til denne dødsstraff som de var blitt advart mot. Bibelen sier videre: «Så viste Gud [Jehova] ham ut av Edens have og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av. Og han drev mennesket ut. . . . Og Adam holdt seg til sin hustru Eva, og hun ble fruktsommelig og fødte Kain; da sa hun: Jeg har fått en mann ved [Jehova]. Siden fødte hun Abel, hans bror. . . . Da Adam var hundre og tretti år gammel, fikk han en sønn i sin lignelse, etter sitt bilde; og han kalte ham Set. Og etterat Adam hadde fått Set, levde han ennå åtte hundre år og fikk sønner og døtre. Og alle Adams levedager ble ni hundre og tretti år; så døde han.» — 1 Mos. 3: 23, 24; 4: 1, 2; 5: 3—5.
28 I vår tid lever få mennesker til de blir over ett hundre år gamle. Hvorfor dør menneskene fremdeles? I samsvar med den guddommelige lov om naturlig arv har denne Adams synd og dens fordømmelse gått videre til alle hans etterkommere ned gjennom slektene. Bibelen sier: «Derfor, liksom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden således trengte igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle.» — Rom. 5: 12.
29. Finnes det noe håp om evig liv i framtiden, og hvordan omtaler Jehovas ord dette i forbindelse med Abraham?
29 Ut ifra Bibelen er det nå lett å forstå hvorfor mennesker av alle folkeslag befinner seg i en ugunstig stilling på grunn av syndens og dødens fordømmelse. Men gir Gud dem noe håp om et framtidig liv? Ja, i sannhet. Det er grunnen til at mange mennesker også kaller Bibelen for livets bok. Bibelen er det eneste dokument som opplyser hvilke betingelser Gud setter for å gi evig liv til mennesker av alle folkeslag, både jøder og ikke-jøder. Omkring tre hundre år etter vannflommen på Noahs tid var det en mann som hadde en sterk tro på Bibelens sanne religion, og han het Abraham. Jehova Gud ga ham et edfestet løfte om at det skulle komme et rettferdig himmelsk rike som Gud skulle bygge. Det blir billedlig beskrevet som en praktfull stad hvor det råder lykke og renhet. Under dette stad-lignende rike skulle Abraham og hans etterkommere og rettferdige mennesker av alle nasjonaliteter leve i all evighet her på jorden. Les Bibelens egen kortfattede beretning om dette: «Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han dro ut [fra den kaldeiske byen Ur] til det sted han skulle få til arv, og han dro ut uten å vite hvorhen han skulle komme. For han ventet på den stad som har de faste grunnvoller, og som Gud er byggmester og skaper til. I tro døde alle disse [Abraham, Isak og Jakob] uten at de hadde oppnådd det som var lovt; men de så det langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede . . . Men nå trakter de etter et bedre sted, det vil si et som hører himmelen til. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, over å bli påkalt som deres Gud, for han har gjort en by ferdig til dem.» — Heb. 11: 8, 10, 13, 16. Vers 16 fra NW.
Løftet om velsignelse av alle folkeslag
30. Hvilke tre viktige punkter kan vi legge merke til i Jehovas edfestede løfte om å velsigne alle folkeslag ved Abraham?
30 Nøyaktig hva gikk Guds løfte til Abraham ut på, og skulle det bare gjelde jødene i fortiden? Dette er et viktig spørsmål. Abraham var i virkeligheten ikke bare stamfar til jødefolket, Israels folk, men også til mange hedenske folkeslag, blant andre ismaelittene og midianittene. Ja, den dag i dag blir Abraham anerkjent som far til mange av de arabiske folkeslag i Midt-Østen. I Bibelen finner vi nøyaktig hvilke ord Jehova uttalte i forbindelse med sitt edfestede løfte om en framtidig velsignelse av mennesker av alle folkeslag: «Ved meg selv sverger jeg, sier [Jehova]: Fordi du gjorde dette og ikke sparte sin eneste sønn, så vil jeg storlig velsigne deg og gjøre din ætt såre tallrik, som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd, og din ætt skal ta sine fienders porter i eie; og i din ætt skal alle jordens folk velsignes [velsigne seg, NW], fordi du lød mitt ord.» (1 Mos. 22: 16—18) Legg merke til de tre viktige punkter i dette løfte. For det første skulle en ætt som det ikke ble oppgitt noe fast tall på, utgå fra Abraham. For det annet skulle denne ætt, denne gruppe mennesker, under sin leder tilintetgjøre Guds og menneskenes store fiender. Og for det tredje skulle mennesker av alle folkeslag velsigne seg ved hjelp av denne utvalgte ætt, slik at hele menneskeheten, mennesker av alle nasjonaliteter, kan ha håp om liv her på jorden.
31. a) Hvem er den ætt og hersker som ifølge dette løftet skulle stamme fra Abraham? b) Hvordan omtalte Jehovas engel oppfyllelsen av 1 Mosebok 49: 10 i sine ord til Jesu jordiske mor?
31 Åpenbarer Bibelen hvem som i første rekke utgjør denne ætt og hersker som stammer fra Abraham? Ja, det er sikkert! Like før Abrahams sønnesønn Jakob døde, uttalte han under inspirasjon av Gud følgende profeti om sin sønn Juda: «Ikke skal kongespir vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer, og folkene blir ham lydige.» (1 Mos. 49: 10) Sytten hundre år senere begynte denne profetien og tre hundre andre profetier å bli oppfylt på fredsfyrsten, det vil si Jesus Kristus, og hans virksomhet i Palestina. En Jehova Guds engel som forutsa hans fødsel, som skulle finne sted i Betlehem i Judea, sa til henne som skulle bli hans mor: «Du skal kalle ham Jesus. Han skal være stor og kalles den Høyestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone [David var av Juda stamme], og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» (Luk. 1: 31—33) Etterat han var født i Betlehem, fikk noen hyrder høre englene synge: «Ære i det høye der oppe til Gud, og på jorden fred blant mennesker av god vilje.» (Luk. 2: 14, NW) Etterat Jesu Kristi begivenhetsrike tjeneste på jorden var forbi og han hadde forkynt om sitt framtidige rike, og etter hans død og oppstandelse og tilbakevending til himmelen, ble dette skrevet om ham i Bibelen: «Se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret.» (Åpb. 5: 5) Jesus Kristus kom altså til jorden forat han skulle kunne bli den hersker som skal føre ikke bare de troende jøder, men også rettferdige mennesker av alle andre folkeslag, fram til liv her på jorden under det rikes eller den stads herredømme som Abraham fikk løfte om i harmoni med den sanne religion. Det gjenstår ennå for ham å fullføre sine seire ved å gjøre det av med menneskenes store fiende døden og likeledes Satan Djevelen.
32. Hvem og hvor mange blir ført sammen med Jesus som en del av ætten?
32 Hvem foruten Jesus Kristus utgjør denne ætt eller den gruppe mennesker som ble omtalt for Abraham, og hvor mange er de? Det var Guds velbehagelige vilje at fredsfyrsten, kongen og herskeren Jesus Kristus skulle ha andre med seg i den oppgave å opprette den stad eller det rike Abraham knyttet sitt håp til. Mens Jesus tjente på jorden for nitten hundre år siden, begynte han å innby sine innvigde disipler til å slutte seg til ham i himlenes rike. Han omtalte dem som en «liten hjord». Han sa til dem: «Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket.» (Luk. 12: 32) Senere sier Bibelen til disiplene i denne lille hjord: «Men hører I Kristus til, da er I jo Abrahams ætt, arvinger etter løfte.» (Gal. 3: 29) Dette bekrefter den kjensgjerning at den lille hjord som den sekundære del skal utgjøre den fullstendige «Abrahams ætt» sammen med Kristus Jesus, «Guds lam». Men hvor mange består denne lille hjord av? Dette ble holdt skjult i hundrevis av år fra Abrahams tid av og inntil Bibelens siste bok ble skrevet. Der blir det til slutt åpenbart hvor mange som skal være med Jesus i det himmelske Sion. Han som skrev denne siste boken, sier: «Og jeg så, og se, Lammet [Jesus Kristus] sto på Sions berg, og med det hundre og fire og førti tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner. . . . Disse er de som følger Lammet hvor det går. Disse er kjøpt fra menneskene til en første grøde for Gud og Lammet.» — Åpb. 14: 1, 4.
33, 34. a) Hvilket skriftsted viser at fler enn 144 000 skal få gagn av Kristi løsepenge? b) Hvor mange fler skal få livets velsignelse? Hvor? Og hvor mange folkeslag gjelder denne velsignelsen for?
33 Hvis bare 144 000 innvigde og døpte kristne blir kjøpt fra menneskene for å komme til himmelen og være med Kristus, hvilket håp er det da for andre? Som vi har lagt merke til, handler det skriftstedet vi nettopp har sitert, om en førstegrøde fra menneskene som skal til himmelen. Bibelen viser imidlertid også at det skal sankes en ettergrøde blant menneskene, og at denne skal få evig liv på jorden. Jesus omtalte denne ettergrøden som «andre får». Han sa: «Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti [den lille hjord]; også dem skal jeg føre fram, og de skal høre min røst, og det skal bli en hjord, en hyrde.» (Joh. 10: 16) I egenskap av konge og hersker må derfor Jesus Kristus samle disse andre får i et hjord-lignende samfunn, ikke i himmelen, men på jorden.
Velsignelser som venter Rikets jordiske undersåtter
34 Er det bestemt hvor mange det skal være av disse andre får, og hvor kommer de fra? Bibelen svarer gjennom apostelen Johannes’ profetiske syn: «Deretter så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, som sto for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender; og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet! . . . Disse som er kledd i de lange hvite kjortler, hvem er de, og hvor er de kommet fra? . . . Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets, blod.» (Åpb. 7: 9, 10, 13, 14) Her ser vi at tallet på denne gruppe mennesker som skal få overleve trengselen, er stort og ubestemt, og at de må iføre seg klær som viser at de forsvarer den sanne Gud Jehova og at de anerkjenner Lammet Jesu Kristi lederstilling. For øvrig tar denne talløse skare troende oppstilling på Guds side under den store trengsel i Satans gamle verdens siste dager. Og legg merke til at de kommer fra alle jordens land. Vi ser altså at Bibelens eneste og sanne religion faktisk er den eneste universelle religion på jorden.
35. Hva er «Lammets blod», og hvem bestemmer hvilke betingelser livet skal tilbys på?
35 Hva er dette «Lammets blod» som er nevnt? Jehova Gud dro omsorg for at hans Sønn fra himmelen ble menneskenes gjenløser og ga sitt menneskelige livsblod for å løfte de mange som ville tro på det sonoffer han brakte for nitten hundre år siden, ut av synden og døden. Døperen Johannes, en profet, introduserte dengang Jesus med disse ord: «Se der gudslammet som borttar verdens synd.» (Joh. 1: 29, LB) Bibelen sier videre: «For så har Gud elsket verden [menneskeheten] at han ga sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh. 3: 16) Vi ser altså at de som sammen med sin familie ønsker å bli skikket til å høre med til denne store skare jordiske overlevende, må studere Guds bok Bibelen, frihetens bok. De må bli kjent med den hele og fulle sannhet om den lovmessige ordning Gud har truffet til deres beskyttelse, og som er knyttet til troen på Jesu Kristi utgytte blod. Slik er de betingelser Gud stiller før han lar menneskene leve. Vi døende og falne mennesker kan ikke fastsette betingelsene. Vi får valget mellom å akseptere eller forkaste denne kjærlige og rimelige ordning. Vi ønsker å vise at vi setter pris på den ved å akseptere den, slik at vi kan få leve evig i lykke.
36, 37. Finnes det noe håp for de døde? Når vil dette håp bli virkeliggjort?
36 Men hvordan forholder det seg med dem av våre kjære som er døde? Finnes det noe håp om at de kan få leve på jorden blant de «andre får» under Jesu Kristi styre? Ja, oppstandelsen fra de døde er det storslagne håp som gjelder for de døde som ikke er uforbederlige, men som er i Guds minne, og dette er også muliggjort ved Jesus Kristus. Bibelens utsagn om dette er tydelige: «Nå er Kristus oppstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede. For etter som døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes oppstandelse kommet ved et menneske; for liksom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.» (1 Kor. 15: 20—22) «Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene [minnegravstedene, NW], skal høre hans røst, og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets oppstandelse, de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse.» — Joh. 5: 28, 29.
37 Når kan vi vente at oppstandelsen vil finne sted for deres vedkommende som skal leve på jorden? Apostelen Johannes sier følgende i forbindelse med sitt syn av den nye verden: «Og jeg så en stor hvit trone, og ham som satt på den; og for hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for dem. Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud.» (Åpb. 20: 11, 12) Der har vi svaret. Først når den gamle himmel og den gamle jords systemer har ’veket bort’ eller er blitt ødelagt blant de fiender herskeren Kristus Jesus har beseiret, først da vil de jordiske døde komme fram igjen i en oppstandelse.
«Nye himler og en ny jord»
38. Hvilke himler og hvilken jord skal bli ødelagt, og er denne ødeleggelsen nær forestående?
38 Hvilke himler og hvilken jord er det som skal ødelegges? Apostelen Peter forklarer at det er de symbolske himler og den symbolske jord. De symbolske himler består av Satans usynlige organisasjon av demoner, og den symbolske jord er hans jordiske, synlige ordning av mennesker og menneskelige herskere som holder menneskeheten nede i mørke og i en forvirret tilstand. Med henblikk på vantro spottere i vår tid sier Peter: «De som påstår dette, er blinde for at det fra gammel tid var himler og en jord som var blitt til ut av vann og gjennom vann ved Guds ord, og derved gikk den verden som da var, under i vannflommen. Men de himler som nå er, og jorden er ved det samme ord spart til ilden, idet de oppholdes inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt.» (2 Pet. 3: 5—7) I våre dager viser oppfyllelsen av andre bibelske profetier at vi nå lever like før den tid da de gamle himler og den gamle jord skal tilintetgjøres i Guds store krig, Harmageddon-krigen. — Åpb. 16: 14, 16.
39. Hva skal komme i stedet for de gamle himler og den gamle jord ifølge profeten Esaias og apostelen Peter?
39 Når de gamle himler og de gamle jordiske systemer skal forgå i den universelle Harmageddon-krigen, hva skal da komme i stedet? Også dette svarer Peter på i Bibelen: «Men vi venter etter hans [Guds] løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» (2 Pet. 3: 13) Profeten Esaias beretter om Jehovas høytidelige forsikring om at han skal skape de nye himler og en ny jord. Esaias sier: «Derfor sier Herren, [Jehova], så: . . . For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og de første ting skal ikke minnes og ikke mer rinne noen i hu. Men gled og fryd eder til evig tid over det jeg skaper!» (Es. 65: 13, 17, 18) Dette gir alle folk grunn til å fryde seg storlig. Universets Gud garanterer at denne nye verden skal vare evig.
40. Hvem skal være den nye jords borgere, og hvordan vet vi dette?
40 Hvem kommer til å utgjøre den nye jord som skal bestå i all evighet? Det kommer alle mennesker av god vilje til å gjøre, alle ydmyke og lærvillige av alle folkeslag, som nå lærer sannheten å kjenne og tar standpunkt for den hellige frihet. Alle ydmyke bør nå søke fred med den store og upartiske Gud som lar veien til frelse stå åpen for mennesker av alle nasjonaliteter. Hør hva Bibelen sier om denne frihetens tid og om mulighetene til å få leve evig på jorden og overleve det stormfulle Harmageddon som ligger like foran oss: «Søk [Jehova], alle I saktmodige i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på [Jehovas] vredes dag.» (Sef. 2: 3) Videre forsikrer Bibelen: «Om en liten stund, så er den ugudelige ikke mer, og akter du på hans sted, så er han borte. Men de saktmodige skal arve landet [jorden, NW] og glede seg ved megen fred. De rettferdige skal arve landet [jorden, NW] og bo i det evindelig.» (Sl. 37: 10, 11, 29) Da kommer løslatelsens og frihetens store jubelår og fører med seg at jorden blir badet i fred til evig tid. Bibelen sier følgende om dette «jubelår» som det for så lenge siden ble gitt et forbilde på: «I skal . . . utrope frihet i landet for alle dem som bor der.» — 3 Mos. 25: 10.
41. Hvem utgjør de nye himler? Hvorfor blir denne nye stad kalt for det nye Jerusalem, og hva skal Gud benytte denne stad til?
41 Men ennå gjenstår det å drøfte de nye himler. Hvori består de? De består i den nye himmelske herskergruppe på 144 000 sammen med Kongen Kristus Jesus som har sittet på tronen i himmelen siden 1914 ifølge mange profetier og håndgripelige kjensgjerninger i vår tid som oppfyller profetiene. De utgjør den stad, det himmelske rike, som fortidens Abraham så fram til. I Bibelen blir denne nye stad kalt for det nye Jerusalem. Dette navnet har den etter det gamle Jerusalem som i fordums tid tjente som hovedstad for kong David, som var et forbilde på den større David, kongen Kristus Jesus. I et profetisk syn beskriver Bibelen det nye Jerusalems herredømme over jorden og viser hvordan denne stad skal gjenopprette paradiset på jorden og føre med seg skjønnhet og sunnhet. Apostelen Johannes sier: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort . . . Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Og jeg hørte en høy røst fra tronen si: Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort. Og han som satt på tronen, sa: Se, jeg gjør alle ting nye.» — Åpb. 21: 1—5.
42, 43. Hva bør alle som elsker livet, gjøre nå, og hvilke gode resultater vil dette føre til nå og i framtiden?
42 For et storslagent syn av det gjenopprettede paradis! Dette syn er med på å danne avslutningen i frihetens bok, Bibelen. Det er den fullstendige oppfyllelse av den opphøyde bønn Jesus lærte oss å be: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 10) Her har vi imidlertid bare fått et aldri så lite gløtt inni det omfattende sannhetsforråd Bibelen inneholder, og hvor strålende det er! Alle disse opplysninger er det umulig å få fra naturen. Tiden er nå inne til at alle som elsker livet og friheten, bør skaffe seg et eksemplar av Bibelen og begynne å studere dens livgivende budskap. Bibelen sier tydelig og klart: «Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» — Joh. 17: 3, NW.
43 Har du allerede en bibel? Leser du den regelmessig? Hvis ikke, bør du ta den ned fra den hyllen du har forvist den til. Tørk støvet av den. Begynn å bruke den hver dag som en ledetråd i ditt liv. Den vil hjelpe deg og din familie til å leve for den nye verden nå. Se hvilken lykke og enhet som nå råder innen den nye verdens samfunn, blant Jehovas vitner, overalt på jorden. Også du kan få delaktighet i den samme glede, tilfredsstillelse og åndelige sunnhet. Ingen annen bok eller skatt du eier, vil kunne skape en slik varig glede i ditt hjerte eller gi deg en slik frihet. Hvorfor skulle du vel nekte deg den hjelp og nytte du kan ha av den? Ta standpunkt for Bibelens sanne religion. Få tak i sannheten. Følg den, og bli frigjort. Sikre deg en lykkelig framtid, evig liv på den skjønne paradisiske jord under Guds rike.