«Din første kjærlighet»
«Dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. Tenk på hvor du stod før du falt. Vend om!» — ÅPENBARINGEN 2: 4, 5.
1, 2. a) Hvilke ord rettet Jesus til menigheten i Efesos? b) Hva kan disse ordene ha forårsaket?
ER DU et av Jehovas vitner som har tjent trofast i mange år? Hvis det er tilfellet, hvordan ville du da føle det hvis en du hadde stor respekt for, sa det som er sitert ovenfor, til deg? Ville du ta det ille opp? Eller ville du tro at han gjorde seg skyldig i en misforståelse og snakket til feil person?
2 For nesten 1900 år siden ble disse ordene rettet til menigheten i Efesos i Lilleasia, og det var ingen annen enn den oppstandne Jesus Kristus som gjorde det. Hans budskap må ha vært et sjokk for dem som tilhørte denne menigheten. De kristne i Efesos hadde holdt ut i Jesu navn og motstått de frafalnes innflytelse i over 40 år. (Apostlenes gjerninger 18: 18, 19; Efeserne 1: 1, 2) Jesus sa: «Jeg vet om dine gjerninger; du har arbeidet, og du har holdt ut. Jeg vet også at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvd dem som kaller seg apostler, men ikke er det, og du har funnet at de er løgnere.» (Åpenbaringen 2: 2) De var fortsatt «i sannheten», som vi sier. Hva var det som var problemet?
3. Hva var det som var de kristne efesernes problem?
3 De hadde mistet sin «første kjærlighet». De tjente ikke lenger med den samme inderlige, kristne kjærlighet til Jehova som de hadde til å begynne med. Som følge av dette hadde de satt ned tempoet. Jesus advarte dem derfor med ordene: «Tenk på hvor du stod før du falt. Vend om og gjør igjen dine første gjerninger!» — Åpenbaringen 2: 5.
4. Hva kan vi lære av det som skjedde med efeserne?
4 Dette er også en advarsel til Jehovas tjenere i dag. Det er åpenbart mulig selv for dem som har lang erfaring som aktive kristne, å kjølne. I det ytre virker de kanskje fortsatt sterke, men innerst inne har de mistet den dype kjærlighet de en gang hadde til Jehova. I et brev til korinterne kommer Paulus med denne advarselen: «Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller!» (1. Korinter 10: 12) Vi skal derfor nå se litt nærmere på hvordan efeserne fikk sin kjærlighet, og hvordan de ble hjulpet til å bevare den.
Kristendommen i Efesos
5, 6. Når og hvordan ble det gode budskap først forkynt i Efesos?
5 I det første århundre av vår tidsregning var Efesos en velstående, travel storby og senter for dyrkelsen av den hedenske gudinnen Artemis eller Diana. Læren om Jesus som Jehovas Messias ble først forkynt der senest i år 52, da Paulus kom fra Korint sammen med ekteparet Akvilas og Priskilla. Paulus kunne ikke selv bli i Efesos, men Akvilas og Priskilla ble værende der. Da en dyktig taler, Apollos, begynte å lære det som var «rett og riktig» om Jesus, tok dette kristne ekteparet seg av ham og hjalp ham til også å få den rette forståelse av dåpen. Apollos utviklet seg til å bli en nidkjær arbeider i menigheten i det første århundre. — Apostlenes gjerninger 18: 24—28.
6 Noen måneder senere kom Paulus tilbake til Efesos og fant en gruppe på omkring 12 disipler som var blitt døpt med Johannes’ dåp. De reagerte positivt på Paulus’ ord og ble døpt på ny. Deretter forkynte han i tre måneder i synagogen. Men da de fleste av jødene stilte seg avvisende til Paulus’ forkynnelse, flyttet han og de nye disiplene til Tyrannus-skolen, hvor han hver dag holdt samtaler. — Apostlenes gjerninger 19: 8—10.
7, 8. Hvilke bemerkelsesverdige begivenheter inntraff til å begynne med da menigheten i Efesos ble opprettet?
7 Nå begynte en oppmuntrende tid i Efesos. Jehova gjorde kraftige helbredelsesgjerninger gjennom Paulus. Folk som bare berørte klærne hans, ble helbredet, og hans forkynnelse ble kjent i hele området. (Apostlenes gjerninger 19: 11—17) I et brev Paulus skrev på den tiden til menigheten i Korint, som lå på den andre siden av Egeerhavet, sa han: «I Efesos blir jeg til pinse. Her har det åpnet seg en stor dør for en rik virksomhet, og det er mange motstandere.» — 1. Korinter 16: 8, 9.
8 Paulus ble i Efesos i over to år. Mange fikk høre om den store kjærlighet Jehova hadde vist da han sendte sin enbårne Sønn, slik at de som viser tro på ham, kan oppnå evig liv. De godtok sannheten og gav uttrykk for en sterk kjærlighet til Jehova og hans Sønn. De som tidligere hadde utøvd magi, «kom med bøkene sine og brente dem mens alle så på. Man regnet ut verdien av dem og kom til 50 000 sølvpenger. På denne måten hadde Herrens ord veldig fremgang og fikk stor makt». (Apostlenes gjerninger 19: 19, 20) Tenk på hvilket mektig vitnesbyrd dette var!
9. Hvordan ble den nye menighetens kjærlighet satt på prøve?
9 Det varte ikke lenge før efeserne ble satt på prøve og måtte vise hvor sterk deres kjærlighet var. I Efesos var det mange sølvsmeder som skaffet seg gode inntekter ved å lage Artemis-templer i sølv. En av dem, Demetrius, betraktet den nye, kristne menigheten som en trusel mot sitt levebrød. Han kalte sammen de andre sølvsmedene og fikk i stand opptøyer. De kristnes liv var i fare inntil byskriveren klarte å berolige folkemassene. (Apostlenes gjerninger 19: 23—41) Det kan ha vært flere lignende prøvelser, ettersom Paulus sier at han «kjempet mot ville dyr i Efesos», men Bibelen forteller ikke noe om disse. (1. Korinter 15: 32) Den sterke kjærlighet efeserne hadde til Jehova, hjalp dem ikke desto mindre til å holde ut.
10. Hvordan forsøkte Paulus å oppmuntre de eldste i Efesos?
10 Paulus forlot til slutt Efesos. Men i år 56, mens han var på vei til Jerusalem, kom han til Milet, som lå bare 48 kilometer derfra. Han sendte derfor bud etter de eldste i Efesos og formante dem til å følge hans eksempel og vokte Guds hjord som var i deres varetekt. Han advarte dem spesielt mot de «glupske ulver» som ville oppstå blant dem og villede disiplene. Han sa også til dem at han sannsynligvis aldri ville få se dem igjen. Da «brast alle i gråt og falt Paulus om halsen og kysset ham». — Apostlenes gjerninger 20: 17—38.
11. Hva hørte Paulus om efeserne da han var i Roma?
11 Da Paulus kom til Jerusalem, ble han arrestert og sendt som fange til Roma. Der gikk tankene hans igjen til brødrene i Efesos, og han skrev det brevet som i Bibelen heter Paulus’ brev til efeserne. De kristne i Efesos hadde på dette tidspunkt fortsatt sterk kjærlighet til Jehova og hans Sønn, for Paulus sa til dem: «Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg nevner dere i mine bønner. For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige.» — Efeserne 1: 15—17.
12. Hva skrev Paulus fra Roma til efeserne for å hjelpe dem til å bevare sin «første kjærlighet»?
12 I sitt brev gav Paulus dem fin veiledning med tanke på å hjelpe dem til å holde sin kjærlighet levende. Han minnet dem om at dagene var onde, og at de derfor skulle ’kjøpe den rette tid’ og ikke la andre ting hindre dem i å gjøre Guds vilje. (Efeserne 5: 15—17) Paulus minnet også efeserne om at deres virkelige fiender ikke var de mennesker som forsøkte å motstå dem. Han sa: «Vi har . . . en kamp . . . mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» Han oppfordret dem derfor sterkt til å ta på den åndelige rustning og holde seg nær til Gud gjennom bønn. — Efeserne 6: 11—18.
13. Hvordan hjalp Timoteus efeserne?
13 Paulus skrev sitt brev til efeserne omkring år 60 eller 61. (Efeserne 1: 1) En tid senere besøkte Timoteus Efesos, og mens han var der, fikk han et brev fra Paulus, det brevet som vi kaller 1. Timoteus. I dette brevet oppfordrer Paulus den unge mannen til å bli i Efesos. Der skulle han ’forby visse folk å fare med annen lære og si til dem at de ikke måtte gi seg av med myter og endeløse ættetavler’. (1. Timoteus 1: 3, 4) Det at Timoteus var i byen, hjalp uten tvil de fleste kristne efeserne til å bevare sin inderlige kjærlighet til Jehova til tross for den dårlige innflytelse de var utsatt for fra sine omgivelser.
14. a) Hvordan hadde Jehova styrket efeserne? b) Hva skjedde likevel med dem til tross for dette?
14 Omkring år 65 skrev Paulus sitt annet brev til Timoteus. I dette brevet nevner han at han har sendt en annen misjonær, Tykikus, til Efesos. (2. Timoteus 4: 12) Dette er det siste vi leser om Efesos før Jesus sender det budskapet som er gjengitt i Åpenbaringsboken. De kristne i Efesos var en frukt av apostelen Paulus’ forkynnelse. De hadde senere høstet gagn av de besøk de hadde hatt av en slik fremtredende kristen som Timoteus. De hadde fått veiledning i et brev som var blitt inspirert ved hjelp av den hellige ånd, og de tilhørte det ’ene legeme’. (Efeserne 4: 4) Likevel hadde de mistet sin «første kjærlighet».
Nødvendig med bestemt veiledning
15, 16. a) Hvorfor vil noen kanskje mene at det bare var å vente at efeserne ville miste noe av sin første kjærlighet? b) Hadde Jesus den samme oppfatningen?
15 Noen vil kanskje synes at det er forståelig at efesernes kjærlighet til en viss grad kjølnet. Da Jesus sendte sitt budskap gjennom Johannes, hadde det, når alt kom til alt, vært en menighet i Efesos i over 40 år. Det var uten tvil mange der som ikke husket Akvilas og Priskilla og det gode eksempel de hadde vært, eller Apollos’ begeistrede forkynnelse. Apostelen Paulus hadde vært død i 30 år. Jerusalem var blitt ødelagt 25 år tidligere. En kunne kanskje derfor vente at de kristne efeserne ville begynne å ta det med ro, at de ville være tilbøyelige til å miste sin nidkjærhet og sin forståelse av at budskapet var presserende.
16 Jesus unnskyldte imidlertid ikke en slik tilbøyelighet. Andre som hadde vært kristne like lenge som efeserne eller enda lenger, hadde ikke mistet sin «første kjærlighet». Apostelen Johannes, som skrev ned Jesu budskap til efeserne, hadde allerede vært en etterfølger av Kristus i over 20 år da Paulus forkynte det gode budskap i Efesos. De som tilhørte menigheten i Filadelfia, hadde dessuten tydelig vist at de ikke hadde mistet sin «første kjærlighet». — Åpenbaringen 3: 7—11.
17. Hvilken formaning gav Jesus de kristne efeserne?
17 Jesus var derfor ikke urimelig da han bestemt sa til efeserne at de ville miste livet hvis de ikke angret og fant tilbake til sin første kjærlighet. Han sa: «Jeg [kommer] over deg og tar lysestaken din bort — hvis du ikke vender om.» (Åpenbaringen 2: 5) Dette var mer en kjærlig advarsel til disse kristne enn det var en trusel, og hensikten var å oppfordre dem til å handle forstandig, slik at de ikke mistet sine privilegier.
Hvorfor noen mister sin «første kjærlighet»
18, 19. a) Hvilken innstilling hadde israelittene da de ble utfridd av Egypt? b) Hvorfor mistet de denne innstillingen?
18 Hvorfor mister noen sin første kjærlighet til Jehova og sin nidkjærhet med hensyn til å gjøre hans vilje? Bibelen sier ikke noe om hva det var som skjedde med efeserne. Men det finnes andre eksempler i Bibelen på lignende hendelser. Tenk på israelittene som Moses førte ut av Egypt! Guds utfridde folk var full av begeistring etter at de hadde vært vitne til Jehovas mektige gjerninger, som nådde sitt høydepunkt da Farao og hans hær ble utslettet i Rødehavet. «Hvem er som du blant gudene, [Jehova]?» sang de opprømt. (2. Mosebok 15: 11; Salme 136: 1, 15) Da Jehova senere opprettet en pakt med dem, erklærte de samstemmig: «Vi vil være lydige og gjøre alt det [Jehova] har sagt.» — 2. Mosebok 24: 7.
19 Men israelittenes sinnsstemning forandret seg hurtig. En midlertidig mangel på vann, mangel på variasjon i kosten, frykt for kanaaneerne og andre problemer fikk dem til å glemme Jehovas mektige gjerninger og den pakten han hadde opprettet med dem. I trygg avstand fra Egypt begynte til og med dette landet, hvor de hadde vært i trelldom, å virke tillokkende. De glemte egypternes grusomheter og tenkte bare på ’fisken, agurkene, melonene, purren, rødløken og hvitløken’ som de en gang hadde spist der. — 4. Mosebok 11: 5.
20, 21. a) Hvilken oppmuntrende kunngjøring fikk jødene på Kyros’ tid høre, og hvilken virkning hadde den? b) Hva var det som la en demper på deres begeistring?
20 Tenk også på de jødene som vendte tilbake fra fangenskapet i Babylon i 537 f.Kr.! Hvor begeistret var de ikke da de hørte Kyros’ kunngjøring: «[Jehova] har pålagt meg å bygge et tempel for ham i Jerusalem i Judea. Gud være med alle dere som tilhører hans folk! Dere kan dra opp til Jerusalem i Judea og bygge templet for [Jehova], Israels Gud.» (Esra 1: 2, 3) Titusener fulgte oppfordringen, og det var stor jubel og glede da grunnvollen til det nye templet var blitt lagt. — Esra 2: 64; 3: 10—13.
21 Begeistringen forsvant imidlertid snart. Fiender i nabolaget kom med innvendinger og fikk ordnet det slik at det ble utstedt en offisiell ordre om at arbeidet med byggingen av templet skulle stanses. (Esra, kapittel 4) Jødene begynte å bygge fine hus til seg selv. (Haggai 1: 4) De betraktet naturligvis fortsatt seg selv som dem som utøvde den jødiske religion. De hadde ikke forlatt sin tro. Men de hadde mistet den inderlige kjærlighet de tidligere hadde hatt til Jehova og til den sanne tilbedelse og dens interesser. De mente uten tvil selv at de var likevektige og rimelige med hensyn til det de gjorde. Men Jehova var ikke enig i dette. Han sendte profetene Haggai og Sakarja for å vekke deres nidkjærhet og oppmuntre dem til å fullføre byggingen av hans hus. — Esra 5: 1, 2.
22, 23. a) Hva kan forårsake at de kristne i dag mister sin første kjærlighet? b) Hvilke spørsmål vil bli drøftet i den neste artikkelen?
22 Noe lignende kan skje med de kristne i vår tid. De daglige problemer det medfører å leve i en ikke-kristen verden, kan legge en demper på deres glede. Etter hvert som tiden går, kan det hende at sannheten ikke lenger er så forfriskende og oppmuntrende. Det kan til og med skje at en kristen med tiden glemmer hvordan det var å være i verden, og begynner å lengte etter den såkalte frihet, den mangel på ansvar, som verdslige mennesker har. (Efeserne 2: 11, 12) Eller det kan hende at de kristne går trett på grunn av den holdning folk omkring dem inntar. De får kanskje den tanken at det er mer fornuftig å ta det litt med ro i tjenesten for Gud, og setter derfor ned tempoet. — Jeremia 17: 9.
23 Det må ha vært noe slikt som skjedde med de kristne efeserne, men det er tydelig at Jesus mente at de kunne komme over det. Gjennom apostelen Paulus hadde de i virkeligheten allerede fått mye god veiledning som ville hjelpe dem til å gjenoppvekke sin «første kjærlighet», bare de anvendte denne veiledningen. Hva gikk denne verdifulle veiledningen ut på? Og vil den hjelpe oss til å bevare vår «første kjærlighet» i dag? Dette skal vi drøfte i den neste artikkelen.
Husker du
◻ hvilket problem som eksisterte i menigheten i Efesos
◻ hvilken hjelp Jehova hadde gitt denne menigheten?
◻ hvorfor israelittene mistet sin nidkjærhet på Moses’ tid?
◻ hva som fikk israelittene på Esras tid til å miste sin begeistring?
◻ hva som kan føre til at vi mister vår «første kjærlighet»?
[Bilde på side 13]
Kanskje det var av materialistiske grunner at medlemmer av menigheten i Efesos forlot sin første kjærlighet
[Bilde på side 16]
Haggai spurte jødene: «Er det tid for dere til å bo i bordkledde hus så lenge templet ligger i grus?»