Hvordan en kan bruke sine verdier på en gudfryktig måte
«ÆR Jehova med dine verdier,» sier Jehovas inspirerte Ord, Bibelen. Disse verdier blir omtalt i en sang som blir sunget av Jehovas kristne vitner. Denne sangen står i heftet «Sanger til Jehovas pris» og heter. «Innvielse», og det sies blant annet i den: «Bruk min tid, la meg hver stund prise deg med hjerte, munn. Bruk mitt gull og alt jeg har, intet for meg selv jeg tar.» — Ordspr. 3: 9, NW.
Disse ordene gir tydelig uttrykk for det syn en kristen bør ha på sine verdier, fra den tid da han innvier seg til Jehova Gud. Ja, fra da av krever Jehova at han skal bruke sine verdier på en gudfryktig måte.
Å bruke tiden på en gudfryktig måte
En av de verdier Gud holder en kristen ansvarlig for, er hans tid. Hans tid, ja, hans liv, tilhører Jehova Gud, for det blir sagt til de kristne: «I er dyrt kjøpt. Ær da Gud i eders legeme!» Ettersom de kristne er kjøpt med Jesu Kristi dyrebare blod, har de ikke frihet til å bruke tiden på en ugudelig måte. En av Jesu Kristi apostler skrev: «Det er nok at I i den framfarne livstid har gjort hedningenes vilje.» — 1 Kor. 6: 20; 1 Pet. 4: 3.
Tidligere brukte kanskje de kristne tiden til å nyte selviske gleder, men nå bruker de den med glede til å ære Gud, spesielt ved å hjelpe andre til å lære om Guds rike og hvordan det skal gjøre slutt på denne onde tingenes ordning. «Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så I kjøper den beleilige tid,» sier de inspirerte skrifter, «for dagene er onde.» (Ef. 5: 15, 16) En innvigd kristen «kjøper» tid ved å benytte seg av alle sine kristne privilegier — ved å studere Guds Ord privat, overvære møtene i den kristne menighet, forkynne det gode budskap for andre og så videre — på bekostning av å gjøre ting som er av mindre betydning. Han bruker sin tid på en gudfryktig måte.
Hvordan en bør bruke sine krefter
En annen verdifull ting som innvigde kristne har, er deres krefter. Det er nok så at noen kristne er gamle og har begrensede krefter, men de bruker de krefter de har, til Guds ære. Når vi bruker våre krefter i Guds tjeneste og blir trette, føler vi oss ikke skuffet, men vi blir virkelig tilfredse, for «I vet at eders arbeid ikke er unyttig i Herren». (1 Kor. 15: 58) Vi ønsker å etterligne Guds Sønn, Jesus Kristus, som brukte sine krefter så nidkjært i Guds tjeneste. En gang kom Jesus til den samaritanske byen Sykar, og den bibelske beretning sier: «Jesus, som var trett av reisen, satt nå der ved brønnen.» Han var trett etter å ha reist i Guds tjeneste, og derfor hvilte han der. Hans disipler var blitt sendt i forveien for å kjøpe mat. Selv om Jesus var sliten, benyttet han likevel anledningen til å ære Gud med sine mentale og fysiske verdier ved å forkynne for den samaritansk e kvinnen som kom til Jakobs brønn. Som følge av at Jesus brukte sine krefter til å ære Gud og gjøre hans vilje til tross for at han var trett, ble mange mennesker troende. — Joh. 4: 6—42.
En annen gang sovnet Jesus om dagen fordi han hadde brukt sine krefter så helhjertet på en gudfryktig måte. Jesus og hans disipler hadde gått om bord i en båt for å seile over til den andre siden av sjøen. «Men mens de seilte, sovnet han.» Jesus trengte å fornye sine krefter etter at han hadde arbeidet så iherdig i Guds tjeneste, og derfor sovnet han, og han sov så tungt at hans disipler måtte vekke ham da en storm brøt løs, for han våknet ikke av den sterke vinden og de store bølgene. — Luk. 8: 22—24; Matt. 8: 24, 25.
For et godt eksempel de kristne har i Jesus Kristus, «troens opphavsmann og fullender»! Vi bør se nøye på ham for å etterligne ham ved å bruke våre krefter på en forstandig måte og aldri sløse dem bort på unyttige ting. Vi bør ikke øde våre krefter på vaner som er skadelige for helsen, drive altfor meget med hobbyer og sport, være oppe til sent på natt eller overdrive når det gjelder selskapelighet, for vi bør være klar over at vi må stå til regnskap for Gud for hvordan vi bruker våre krefter, og vi bør derfor bruke dem på en gudfryktig måte. — Heb. 12: 2.
Hvordan vi bør bruke våre pengemidler
De rike ville ha en fordel framfor andre hvis de kunne berike Gud med sine pengemidler. Men som David sa i en bønn: «Deg, [Jehova], tilhører storheten og makten og æren og herligheten og majesteten, ja alt i himmelen og på jorden.» (1 Krøn. 29: 11) Ettersom alt tilhører Jehova, kan vi ikke berike ham, men vi kan bruke våre pengemidler til å ære og herliggjøre ham. Dette betyr ikke at en må bruke alle sine penger i forkynnelsen av Guds rike eller legge hver øre en har, på bidragsbøssen i Rikets sal. Nei, noe av sine penger må en bruke til å dekke sine egne og sin families behov. Ved å gjøre det bruker en sine penger på en gudfryktig måte, for «dersom noen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen». — 1 Tim. 5: 8.
Det å bruke sine pengemidler på en gudfryktig måte betyr heller ikke at en må leve i trange kår. Det kreves ikke av en kristen at han skal forsake alt som han kan klare seg uten. Hvis han har råd til det, kan en ikke si at han sløser med pengene når han kjøper et godt teppe eller et bilde til å henge på veggen. Det er nok så at en kunne klare seg uten disse tingene, men i de fleste tilfelle ville det ikke være å misbruke sine penger. Hva er det som avgjør om en sløser med pengene eller ikke? Jo, det er omstendighetene, for eksempel slike ting som ens inntekt, ens behov og hva tingene blir brukt til. Men hvis en kristen bruker penger til ting som han aldri kommer til å bruke, og som ikke gjør hans liv rikere, bruker han ikke sine penger på en gudfryktig måte. Ettersom omstendighetene kan variere i de forskjellige tilfelle, kan et menneske gjøre rett bruk av sine penger ved å kjøpe en bestemt ting, mens en annen, som kjøper den samme tingen, sløser med sine penger.
Noen måter å bruke pengene på vil imidlertid være urette i alle tilfelle. En kunne for eksempel tenke som så: ’Jeg har mer penger enn jeg trenger, og jeg har derfor råd til å spille om penger.’ Men det å spille om penger er galt i seg selv. En kristen vil derfor aldri bruke sine penger på en slik måte. Han er ansvarlig overfor Jehova for hvordan han bruker alle sine verdier, ikke bare en del av dem. Det er aldri riktig å sløse med sine verdier.
Enten en kristen har lite eller meget, har han naturligvis det privilegium å kunne bruke noe av sine penger til å fremme forkynnelsen av Guds rike, som blir utført under ledelse av Selskapet Vakttårnet. Han gjør dette på forskjellige måter. Han dekker for eksempel de utgifter han har i forbindelse med å bringe budskapet ut til folk i sitt eget distrikt. Dette kan innbefatte det å skaffe seg utstyr som han kan arbeide med, reisepenger og så videre. Han har dessuten det privilegium å kunne hjelpe til med å dekke utgiftene i forbindelse med Rikets sal, hvor menigheten holder sine møter, for disse utgiftene blir dekket av den lokale menighet.
De som har anledning til det, kan også sende bidrag direkte til Vakttårnets Bibel og Traktatselskap. Hvordan vil så disse pengene bli brukt? Jo, de vil bli brukt på en gudfryktig måte. Selskapet bruker for eksempel penger til å drive trykkerier i Canada, Storbritannia, Frankrike, Danmark, Vest-Tyskland, Hellas, India, Japan, Filippinene, Australia, Sør-Afrika, De forente stater og andre land for å trykke bibler og bibelske hjelpemidler. De som arbeider på hovedkontoret og avdelingskontorene, og som alle er forkynnere, får en godtgjørelse på bare om lag 100 kroner i måneden. Alle medlemmer av Betel-familien, fra Selskapets president og direktører til det nyeste medlem av familien, får den samme godtgjørelse. De har vigd sitt liv til å fremme Guds rikes interesser, og den godtgjørelse de får, hjelper dem til å skaffe seg de nødvendige personlige ting og til å dekke utgifter de har i forbindelse med sitt forkynnelsesarbeid i sitt distrikt.
Selskapet driver også Vakttårnets bibelskole Gilead i Brooklyn i New York. Elever fra alle deler av verden får gratis reise til skolen, og de får gratis kost og losji, en månedlig godtgjørelse og gratis undervisning i ti måneder. Deretter blir de sendt ut til fremmede land over hele jorden for å arbeide sammen med sine medkristne i forkynnelsen av det livsviktige budskapet om Riket.
Det finnes også forkynnere av Guds rike som kalles misjonærer og spesialpionerer, og som får økonomisk hjelp av Selskapet, slik at de kan bruke all sin tid i forkynnelsesarbeidet. I fjor brukte Selskapet et beløp som tilsvarer 20 077 200 kroner for å hjelpe dem til å forkynne det gode budskap på hele den bebodde jord. Selskapet brukte dessuten 3 539 250 kroner til å hjelpe 1983 område- og seksjonstjenere til å utføre sin heltidstjeneste og besøke de forskjellige menigheter og styrke dem åndelig sett og arrangere kristne stevner. Disse heltidsforkynnere av Riket og andre heltidsarbeidere, for eksempel alminnelige pionerer og feriepionerer, får den litteraturen de leverer, til et beløp som er mindre enn det som skal til for å dekke trykkeomkostningene, slik at de lettere kan klare å dekke sine utgifter. Selskapet bruker således de pengene det får, på en slik måte at Jehovas kristne vitner kan utføre det presserende forkynnelsesarbeidet som er forutsagt i Matteus 24: 14. Selskapet bruker derfor alle sine verdier på en gudfryktig måte.
For å hjelpe Selskapet til å lede og utvide forkynnelsen av Riket sender menigheter av Jehovas vitner over hele verden i den utstrekning de har anledning til det, bidrag direkte til Selskapet Vakttårnet for å støtte det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet. Jehovas vitner og andre mennesker som ønsker å hjelpe til med å fremme dette arbeidet med å undervise folk ut fra Guds Ord, har det samme privilegium. Disse bidragene kan her i landet sendes til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, Inkognitogaten 28 B, Oslo 2.
Selskapet setter pris på at de som vil sende inn bidrag, skriver til avdelingskontoret på denne tiden av året og meddeler at de i løpet av det kommende år håper å kunne gi et visst beløp direkte til Selskapet for å fremme forkynnelsen av det gode budskap. Selskapet betrakter ikke dette som forpliktende, men bare som et overslag over hva hver enkelt vil kunne gi av sine penger hvis Jehova gjør det mulig for ham. Det vil være til stor hjelp for Selskapet når det planlegger sitt arbeid.
Uansett hvilke forhold en innvigd kristen lever under, ærer han Jehova med sine verdier. Vi har alle et visst mål av tid, krefter og penger som vi kan bruke til å ære Gud med. Når Jehovas vitner synger sin sang «Innvielse» i sine Rikets saler, mener de således det de synger. De bruker alle sine verdier på en gudfryktig måte.