Hva kan gjøres med vold i hjemmet?

HVEM vil benekte at vold i hjemmet er et alvorlig problem som fortjener øyeblikkelig oppmerksomhet? Hva kan gjøres rent praktisk når noen i en familie tyr til vold?

Hvilken følelsesmessig tilstand er det du først og fremst forbinder med vold i hjemmet? Er det ikke sinne? Det forekommer forholdsvis sjelden vold i ekteskapet fordi den ene ektefellen liker å være grusom og volde smerte. I de fleste tilfellene forholder det seg heller slik at vold kommer av ukontrollert sinne, et slikt sinne som oppstår når en blir frustrert, sjalu, ensom eller usikker.

Vi har tidligere lært at vi alle har arvet synd og ufullkommenhet. (Rom. 5: 12) Det at vi ikke har full kontroll over våre følelser, er én av de sørgelige følgene av dette. Hvem av oss er det vel som kan si at han ikke er blitt så sint at han har sagt eller gjort noe som han senere har angret på? Bibelen inneholder flere beretninger om tjenere for Jehova Gud som har lagt denne svakheten for dagen. — 1. Mos. 34: 1—31; 49: 5—7; Jona 4: 1, 9.

Bør vi i betraktning av dette regne med at sinne aldri vil vise seg når mennesker lever i et så nært forhold til hverandre som de gjør i en familie? Nei. Selv om det bare dreier seg om at et annet ufullkomment medlem av familien unnlater å handle rett, omtenksomt eller kjærlig, vil det noen ganger føre til at en blir sint. (Jevnfør 1. Samuel 20: 34; Job 32: 3.) Bibelen er realistisk og gir de kristne dette rådet: «Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede.» — Ef. 4: 26.

Når du blir sint, bør du da gi sinnet avløp i det som omtales som «aggresjonsutløsning»? Det kan godt være du har lest eller hørt at dette bare er sunt. Psykologen George Bach skrev for eksempel:

«En muntlig konflikt mellom mann og kone er . . . høyst ønskverdig. Ektepar som kjemper sammen, fortsetter å holde sammen — forutsatt at de vet hvordan de skal kjempe.» — The Intimate Enemy.

Men når du tenker over det du selv har erfart, er det virkelig tilrådelig å gi avløp for sinne ved å bruke sterke ord? Ifølge en undersøkelse som ble foretatt av dr. Murray A. Straus, som er professor i familiesosiologi, er det ikke det. Han fant ut:

«Aggresjonsutløsninger mellom ektefeller er ikke bare til liten nytte når det gjelder å løse familiekonflikter, men de kan også være ’en farlig overforenkling som kan påføre millioner av mennesker lidelser’. . . . Både hustruer og ektemenn reagerte nesten alltid på harde og uvennlige ord med å svare med samme mynt.»

Det er som en ukontrollert kjernefysisk kjedereaksjon som ender i en eksplosjon. Dr. Straus konkluderte:

«Ektefeller som gjør bruk av mye verbal vold, vil høyst sannsynlig også til slutt benytte seg av fysisk vold. . . . Det blir også stadig lettere, sier han, å gå fra det å skade en ektefelle med verbale midler til å skade ham eller henne fysisk sett.» — McCall’s, oktober 1975.

Uansett hvilken teori som er på mote innen psykologien, viser menneskers erfaring i det virkelige liv hvilken visdom det ligger i Guds råd om å beherske sitt sinne: «En bråsint mann volder strid og trette, den som er hissig, gjør mye ondt.» «Lik en ødelagt by med nedrevet mur er en mann som ikke kan styre sitt sinn.» «Oppgi vreden, la harmen fare! Bli ikke opprørt i ditt sinn.» (Ordsp. 29: 22; 25: 28; Sal. 37: 8) Alle som har brukt (eller har vært på nippet til å bruke) vold i hjemmet, kan ha gagn av å studere og gjøre seg oppriktige anstrengelser for å anvende Guds veiledning angående sinne og selvkontroll. Resten av familien kan også dra nytte av dette.a

«Ja, men,» vil mange si, «hva gjør du egentlig når du blir sint på din kone (eller mann)?» Her er én mulighet: Hva med å vente et minutt — ja, å telle langsomt til 60 (eller mer)? Hvis du kan klare å holde sinnet tilbake en stund, vil det være mindre sannsynlig at du eksploderer eller utløser en eksplosjon. Tenk også over dette guddommelige rådet: «Å yppe strid er som å åpne for vann. Stans før tretten bryter løs [dra bort før tretten blir voldsom, NW].» Nei, det betyr ikke at du skal forlate din ektefelle. Men når du har vært irritert eller sint, har du da forsøkt å be om unnskyldning og trekke deg tilbake en stund ved å gå inn i et annet rom eller gå en liten spasertur for å hisse deg ned? Dette er et spesielt godt råd for en ektemann, for det at hans kone synes å være urimelig eller sær eller ikke har full kontroll over seg selv, behøver ikke å være overlagt. Det er kanskje bare et tegn på midlertidige forandringer i hormonproduksjonen, slik at hun har problemer med å kontrollere sine følelser. — Ordsp. 17: 14; 19: 11.

Hvis det på den annen side er din ektefelle som er den som lar sin irritasjon eller sitt sinne få fritt løp, hva kan du da gjøre? Her er et vist råd: «Milde svar demper sinne.» (Ordsp. 15: 1) Kunne ikke dette ha vært til hjelp for den gutten som fortalte om sitt tilfelle på side 6? Riktignok er det ikke lett å følge dette rådet. Men hvor mye bedre og mer praktisk er det ikke å gi et mildt svar enn å svare forarget på en måte som kan føre til, og som kanskje allerede har ført til, vold i familien! Den artikkelen vi siterte tidligere, nevnte at dr. Straus har kommet til at når ektefeller svarte hverandre i en skarp tone, førte det til mer av samme slag. Det er interessant å legge merke til at den deretter la til: «Bare de som sa ting som vitnet om at de var milde, omtenksomme og kjærlige, fikk forsonende svar.»

Det virker!

De ovennevnte bibelske forslagene er ikke bare teorier om hvordan en kan løse problemet med vold i hjemmet. De har gjort sin virkning i utallige tilfelle. Ett eksempel er Tom, som hadde et voldsomt temperament. Han forteller:

«Jeg hadde slått knyttneven gjennom veggen i sinne så mange ganger at jeg til slutt merket av hvor spikerslagene i veggen var, slik at jeg ikke skulle skade hånden min igjen.» I helgene drakk han seg ofte full. En gang, etter at han og hans kone hadde sloss spesielt hardt i påvirket tilstand, bestemte han seg for å se om det ville hjelpe å vende seg til Gud. En stund gikk han regelmessig i metodistkirken. Og så, en dag etter at han hadde bedt oppriktig, kom to av Jehovas vitner på besøk mens han arbeidet utenfor huset. I en tid studerte han Bibelen sammen med dem og forsøkte å anvende det han lærte. Hans kone spottet ham noen ganger og rev til og med den bibelske litteraturen hans i stykker. Men han reagerte ikke i sinne og ved å bruke vold. Han forklarer: «Sannheten forandret meg svært mye. Jeg ville ALDRI ha fortsatt å være så rolig og vennlig overfor min kone, hadde det ikke vært for sannheten.»

Andre skritt

Når en anvender Guds veiledning om sinne, tar en et positivt skritt for å overvinne problemet med vold i hjemmet. Men en kan også ta andre skritt.

I Toms tilfelle og i andre tilfelle har vi lagt merke til at alkohol ofte er inne i bildet. Selv om det at en drikker, ikke får en til å bli voldsom, legger det forholdene til rette for det. Det kan, for å si det slik, varme opp veden, slik at den første gnisten tenner raseriets ild.

Hvis det har forekommet vold i ditt hjem, tenk da over om alkohol noen ganger har vært inne i bildet. Bibelen fordømmer ikke et moderat bruk av alkohol. Men den advarer: «Vinen er en spotter, og den sterke drikk en bråkmaker, ingen som raver av drikk, er vis.» (Ordsp. 20: 1; Sal. 104: 15; Ef. 5: 18) Hvis det å drikke har ført til at noen i familien er blitt voldsom, da både kan og bør det gjøres noe med det. Interessen for å holde familien sammen og for å unngå at noen skader hverandre fysisk eller tar livet av en annen, kan få familien til å gjøre en avtale om når og hvor mye en kan drikke. Og hvis det i framtiden viser seg at grensen ikke er snever nok, sørg da for å justere den. I visse tilfelle kan det til og med være nødvendig at familiemedlemmene fullstendig avholder seg fra alkohol. Men er ikke det bedre enn å la problemet med vold i hjemmet få utvikle seg?

Ikke krangel, men kommunikasjon

Som tidligere nevnt er det ofte frustrasjon, sjalusi og usikkerhet som ligger til grunn for vold i hjemmet. Hva kan gjøres med dette? Noe av det beste en kan gjøre, er å bedre kommunikasjonen. «De fleste ektefeller,» sa en som beskjeftiger seg med samfunnsvitenskap, «lytter ikke til hverandre, og mange begynner å krangle som følge av dette.»

Vi blir alle frustrert eller skuffet av og til. Tenk over følgende: En mann drømte om å bli sjømann og se verden, men han giftet seg og har dessuten eldre foreldre som trenger hans hjelp. Derfor arbeider han på en skolissefabrikk, lenket til ett og samme sted, plaget av støy og sjikanert av en stolt formann. Tror du at han aldri er frustrert når han kommer hjem? Hans kone hadde drømt om å oppdra tre kjekke barn på en fredelig plett ute på landet. Nå er situasjonen den at hun ikke har kunnet få noen barn, og dessuten må hun bo i en by for å være i nærheten av de eldre slektningene. Er det rimelig å tro at hun aldri vil være frustrert eller skuffet? — 1. Mos. 30: 1; 1. Sam. 1: 4—11.

Men hvis mann og kone gjør det til en vane å snakke om sine forskjellige gjøremål og følelser, er det usannsynlig at frustrasjoner, som er en så vanlig del av livet i denne ufullkomne ordning, vil bygge seg opp til det punkt at de forårsaker en voldsom eksplosjon. Når ektefellene for eksempel på en rolig måte har drøftet hvordan hans arbeid hjelper dem til å gjøre Guds vilje, nemlig å forsørge familien, vil dette gjøre ham mindre frustrert. (1. Tim. 5: 8) De kan finne trøst i at de har hverandre, og i å vite at de gjør godt mot sine aldrende foreldre. Kanskje vil de også planlegge å feriere ved sjøen, dra på fisketur sammen eller forsøke å finne en annen jobb. Like viktig er det at mannen forsikrer sin kone at han elsker henne, og at han setter pris på hennes medfølelse og det hun ofrer. Det vil bidra til at hennes frustrasjon forsvinner. Det vil gjøre enda større virkning hvis han holder rundt henne når han sier det.

Når det er stor fare for at en krangel kan oppstå, vil det også være verdifullt å snakke sammen. Her er et eksempel: Så snart mannen kommer hjem, merker hans kone at han er gretten eller unormalt anspent. Fordi hun på grunn av tidligere samtaler vet hvilke forhold han har å stri med, vil hun kanskje kunne snakke med ham på en medfølende og rolig måte. I stedet for å få ham til å eksplodere, virker hun beroligende og befriende på ham. Hun kan spørre i en vennlig tone: ’Var formannen urimelig i dag?’ eller: ’Var det mye trafikk i dag?’ På den annen side kan de fleste ektemenn gjøre mye for å bli mer fintmerkende overfor sin kones humør og følelser, slik at de vil kunne si og gjøre det som rett, til rett tid. — Jevnfør Ordspråkene 25: 11.

Noe som bidrar til å skape vold i hjemmet, er tendensen til å være opptatt av ens egne følelser. (Fil. 2: 4) En kvinne venter at hennes mann skal legge merke til og komme med en bemerkning om den nye frisyren hun har anlagt, uten at hun nevner noe om den. Men når han kommer hjem, tror han nærmest at hun på en mirakuløs måte har hørt om trafikkorken. Nå ligger forholdene godt til rette for en familiekrangel som kan føre til bruk av vold. Men hvis de er mer åpne i øyeblikket, vil det hjelpe dem. Han kan si: ’Det er befriende å komme hjem etter en sånn dag som dette.’ Eller hun kan si: ’Jeg har klipt håret og tatt permanent i dag.’ I stedet for at du venter på at din ektefelle skal bringe på bane hvordan du føler det, er det du selv som gjør det. Slike innledende bemerkninger, som forteller noe, kan føre til at dere begynner å snakke sammen. Dette vil igjen hindre at det blir gjort bruk av vold.

Familiens økonomi må også drøftes. Sett av tid til å gjøre dette i stedet for å la det oppstå ergrelse og en spent situasjon. En forsker fant ut at «28 prosent av tilfellene av konemishandling, hadde tilknytning til økonomiske problemer». Mange voldsomme tretter oppstår når en kone gang på gang antyder overfor mannen sin at han ikke klarer å opprettholde den samme økonomiske standard som naboene, eller ikke setter henne i stand til å kjøpe det hun har lyst på. Dette får mannen til å føle seg underlegen, til å føle at han ikke strekker til som forsørger. Et godt grunnlag en familie kan benytte når den skal drøfte sin inntekt og økonomiske planer, er den inspirerte veiledningen som finnes i 1. Timoteus 6: 6—10, 17—19 og Matteus 6: 24—34. Etter at ektefellene har lest disse versene høyt sammen, kan de behandle i detalj spørsmål som angår kjøp av nye møbler, klær eller andre ting.

Den tid en snakker rolig sammen, er også vanligvis den beste tiden å drøfte en slik følelse som sjalusi, enten en er sjalu på en annen mann eller kvinne, på en slektning eller kanskje til og med på ektefellens arbeid. Ifølge den undersøkelsen vi nevnte tidligere, var «35 prosent [av tilfellene av konemishandling] knyttet til sjalusi». Ordspråkene 6: 34 og den sammenhengen dette verset står i, viser at når det finnes et reelt grunnlag for å nære skinnsyke eller sjalusi, er det vanlig at den som er forurettet, blir rasende og får et ønske om å ta hevn. Men de samme slags følelser med tilhørende voldsbruk i familien kan komme av sjalusi som har et svært spinkelt grunnlag eller ikke noe grunnlag i det hele tatt. I stedet for å la sjalusien bygge seg opp i likhet med trykket i en dampkjele som til slutt eksploderer, er det bedre å nevne rolig (ikke anklagende) hvordan en føler det, mens en snakker med sin ektefelle i en avslappet atmosfære. Det kan kreve store anstrengelser å sørge for at drøftelsen er rolig, men hvis den kan hjelpe ektefellene til å forstå hverandres følelser bedre, vil den være et kjempemessig skritt i retning av å unngå vold. — Ordsp. 14: 30; 27: 4.

Hvis du har hatt vanskeligheter med å snakke med din mann eller kone om familiespørsmål og dine egne følelser og bruk av vold har forekommet, da bør du overveie å be om hjelp fra en moden, likevektig person som kan være til stede som en nøytral, men interessert part. Sosiologen John E. O’Brien, som ledet en undersøkelse om vold i familien, sier:

«Det er best å ta opp disse følelsene til drøftelse så snart de oppstår. Hvis ektefellene ikke klarer å gjøre dette selv, må de finne en mellommann.»

Tilsynsmenn blant Jehovas vitner har ofte hjulpet slike som studerer Bibelen, og medlemmer av menigheten som har hatt problemer i ekteskapet. De har gjort dette når de er blitt bedt om å hjelpe. Når en mann og hans kone ber om det, kan en kristen tilsynsmann hjelpe ektefellene til å drøfte sine følelser eller problemer på en rolig måte og til å vurdere dem i lys av Bibelen, som er nyttig til å «hjelpe på rett vei». — 2. Tim. 3: 16, 17.

Hvorfor Bibelen?

Du har sannsynligvis lagt merke til at mye av den beste og mest praktiske veiledning for hvordan en kan løse problemet med vold i hjemmet eller hindre at det oppstår, har kommet fra Guds Ord. Det er ikke annet enn en kan vente, for Bibelens Forfatter er familielivets Opphavsmann. Han har vært vitne til både voldspregede og fredelige hjem opp gjennom menneskehetens historie. Han har latt nedtegne i Bibelen veiledning som på beste måte kan løse problemet med vold i hjemmet, et problem som blir stadig mer utbredt.

Bibelen understreker for eksempel gjentatte ganger at mann og kone skal se på seg selv som «ett». (1. Mos. 2: 24; Mark. 10: 8; Ef. 5: 31) Hvis ektefellene får tak i den virkelige ånden bak det Gud der sier, er det usannsynlig at vold vil forekomme i deres hjem. Efeserne 5: 28, 29 utdyper dette ved å si: «Den som elsker sin hustru, elsker seg selv. Ingen har noen gang hatet sin egen kropp, tvert imot gir en den næring og pleier den.» Er du ikke enig i at det er slik? Har du noen gang vært så rasende på hånden din at du har slått løs på den med en kjele eller en hammer? Eller har du vært så sint på halsen din at du har tatt strupetak på deg selv?

Er det ikke dessuten slik at vi tilpasser oss kroppens forskjellige svakheter eller særegenheter, for eksempel dårlig hørsel? Også i ekteskapet må vi tilpasse oss. Men den tanke som ligger til grunn for mange familiefeider, er: ’Hvorfor er du ikke mer lik meg? Hvorfor ser du ikke tingene på min måte, eller hvorfor følger du ikke min framgangsmåte?’ Tanken behøver naturligvis ikke bli uttrykt med nøyaktig de samme ordene. Kanskje sies det slik: ’Hvorfor tørket du ikke av bordet før du satte deg for å se på TV?’ Eller: ’Hvorfor lot du de skitne sokkene ligge i skoene dine i stedet for å legge dem i skittentøykurven?’ Tanken er den samme. Men en mann eller en kone som har Guds syn på det at han eller hun er ett med sin ektefelle, har lettere for å godta at den annen part er et selvstendig individ med sine egne eiendommeligheter eller svakheter som på en kjærlig måte må tas hensyn til mens ektefellen bestreber seg på å gjøre framskritt. Bibelen inneholder følgende vise uttalelse: «Klokskap gjør mennesket langmodig, å bære over med urett er en pryd for mannen.» — Ordsp. 19: 11.

Et ektepar som godtar og følger Bibelen, vil også be sammen regelmessig. (1. Pet. 4: 7) Tenk på hvor styrkende det er for mann og kone å være nær hverandre fysisk og følelsesmessig sett mens de ber til Gud om å få hjelp og bli vist barmhjertighet. Det er interessant å legge merke til hva psykologen S. Didato fra New York skrev om vold i hjemmet:

«Jeg oppfordrer ofte par til å be på bryllupsnatten. Jeg tror at hvis de kommer inn i denne vanen, er det mye vanskeligere for dem å bruke vold.»

Det å be og det å anvende Bibelens prinsipper ble en del av livet for Zoila og David. Zoila, som er en innfødt fra Peru, forteller:

«Vårt ekteskap var fullstendig mislykket. David gikk ut alene hver kveld og brukte alle pengene. Det hendte ofte at han ikke lot meg få det nødvendige til livets opphold. Han slo meg rett som det var, slik at jeg fikk blå merker i ansiktet og brakk en finger, selv da jeg var gravid. Jeg måtte beskytte magen fordi jeg var redd for at han ville komme til å skade vårt ufødte barn.» Med tiden besøkte Davids tante, som er et av Jehovas vitner, dem og startet et bibelstudium. David begynte å forstå hvor galt han hadde handlet tidligere. Han gråt til og med på grunn av det og innså at hvis han ikke forandret seg, kunne han ikke vente å bli vist Jehovas gunst når han fjerner de onde fra jorden. Ved å følge Bibelen forandret de sin personlighet. Nå forekommer det ikke lenger vold i deres hjem.

Selv om nyhetsmeldingene fortsetter å fortelle om hvor utbredt vold i hjemmet er, om ektefeller som slår hverandre og om barnemishandling, er dette ikke nødvendigvis et uløselig eller uunngåelig problem. Hvis du har vært et offer for slik vold eller til og med har brukt vold selv, kan du gjøre noe for å anvende Guds fullkomne veiledning, slik at vold i hjemmet også for deg kan være noe som hører fortiden til.

[Fotnote]

[Ramme på side 15]

«Når du som en voksen er uenig med noen, må du lære deg å beherske dine følelser og å benytte et språk som passer seg for voksne. Hvis du tyr til fysisk vold og slår andre, hvis du skriker og kaster ting, . . . oppfører du deg som et barn. Du slår om deg på en blind, ufornuftig måte på grunn av noe som gjør deg rasende. Du må ikke gjøre dette. Til syvende og sist vil en slik oppførsel bare ødelegge deg.» — «Først Aid for the Happy Marriage», av dr. Rebecca Liswood.

[Uthevet tekst på side 18]

«Bekymring gjør mannen tung om hjertet, men gode ord gjør ham glad.» — Ordsp. 12: 25.

[Uthevet tekst på side 18]

«Bråsint mann volder strid og trette, den langmodige får striden til å stilne.» — Ordsp. 15: 18.