’Benytt enhver form for bønn og påkallelse’
«Mens dere med enhver form for bønn og påkallelse fortsetter å be i ånden ved alle anledninger. Og hold dere med det for øye våkne med all vedholdenhet og med påkallelse for alle de hellige.» — Ef. 6: 18, NW.
1. a) Hvordan bør vi forestille oss Jehova Gud når vi kommer til ham i bønn? b) Hvilke fire grunnleggende former for bønn finnes det?
SKAPEREN, Jehova Gud, er ikke bare en upersonlig førsteårsak, men en virkelig person med følelser. Han er i stand til å se og høre. Vi bør alltid tenke på ham på denne måten når vi vender oss til ham i bønn. Guds Ord formaner oss til å gjøre det «med enhver form for bønn og påkallelse». (Ef. 6: 18, NW) Hva innbefatter dette? Det finnes fire grunnleggende former for bønn — lovprisning, takksigelse, begjæring eller anmodning og påkallelse.
PRIS GUD I BØNN
2, 3. Hvilket opphøyd uttrykk for bønn finnes det, og hvilke grunner har vi for å rette slike bønner til Jehova Gud?
2 Lovprisning blir betegnet som det mest opphøyde uttrykk for bønn. Det er på sin plass å lovprise Skaperen på grunn av hans egenskaper og gjerninger. Som den «suverene Herre Jehova» finnes det ingen som har en slik myndighet som han. (2. Sam. 7: 28, NW) Jehova Gud er uforlignelig; han har verken begynnelse eller ende og er «konge i evighet». (1. Tim. 1: 17) Han er så herlig at intet menneske kan se ham og leve. (2. Mos. 33: 20) Den Høyeste har ikke sin like. Han er i besittelse av uendelig visdom og makt; han er fullstendig rettferdig og den personifiserte uselviske kjærlighet. (5. Mos. 32: 4; Job 37: 23; Rom. 11: 33; 1. Joh. 4: 8) Han har skapt alle ting og eier derfor hele universet. (1. Mos. 1: 1, 31; Sal. 50: 10) Hva navn og ry angår, er han uforlignelig. Bare han kan med rette si: «JEG SKAL VISE MEG Å VÆRE.» Han alene har navnet Jehova, som en mener betyr «han lar bli». (2. Mos. 3: 14; 6: 3, NW) Bare han kan med rette si: «Hvem vil dere ligne meg med og stille opp som min likemann? Hvem vil dere måle meg med som om vi var like?» «Jeg er Gud, og ingen annen; jeg er Gud, det er ingen som jeg.» — Jes. 46: 5, 9.
3 En slik uforlignelig Gud fortjener framfor alle andre vår lovprisning. Like fra 2. Mosebok 15: 11 (NW) til Åpenbaringen 19: 6 blir vi gang på gang oppfordret til å prise Jehova. Måtte vi derfor i harmoni med dette ikke bare fortsette å prise den Høyeste i våre bønner, men også i våre daglige samtaler henlede oppmerksomheten på ham og ikke på oss selv. Når alt kommer til alt, har vi ikke noe som vi ikke har fått, og uten ham kan vi i virkeligheten ikke gjøre noe. — Sal. 127: 1; 1. Kor. 4: 7.
GI TAKK TIL JEHOVA
4, 5. Hva sier forskjellige bibelskribenter om det å takke Jehova, og hvilke gode grunner har vi for å gjøre det?
4 Noe som er nøye knyttet til det å lovprise Jehova, er det å takke ham. Det er bare rett av oss å gi uttrykk for vår verdsettelse av alt det Jehova har gjort, og det han gjør og vil gjøre for oss. De som skrev Salmene, ser ut til å ha vært spesielt oppmerksom på at vi bør gi uttrykk for vår takknemlighet overfor Jehova. Vi kan flere ganger lese slike uttrykk som: «De skal takke [Jehova] for hans miskunn, at han gjør under for menneskene.» (Sal. 107: 8, 15, 21, 31) Paulus formaner oss til å gjøre «påkallelse med takk». Ja, vi bør ’alltid takke Gud, Faderen, for alle ting’. — Fil. 4: 6; Ef. 5: 20.
5 Hvor mye har vi ikke å takke vår himmelske Far for hver dag! Vi skylder ham takk for alle de materielle goder som vi mottar, og som ikke bare gjør det mulig for oss å leve, men også gjør livet glederikt. (Jak. 1: 17) Verdsetter vi alle de åndelige velsignelser som Jehova Gud utøser over sine tjenere — de godene vi kan få del i som følge av Kristi offer, Guds Ord og hans ånd, den kristne menighet og den gaven som bønn er? Verdsetter vi samværet med våre medtroende, det privilegium å tjene andre og det vidunderlige håpet om Riket? Hvis vi gjør det, bør vi gi uttrykk for vår takknemlighet i våre bønner. Det er nok så at vi ikke alltid husker eller nevner alt det Gud har gjort for oss, men vi bør føle det på samme måte som salmisten, som sa: «Min sjel, lov [Jehova], glem ikke alle hans velgjerninger!» — Sal. 103: 2.
BEGJÆRINGER OVERFOR JEHOVA
6. Hvilke tre hovedområder har våre begjæringer tilknytning til, og hva sa Jesus at vi først og fremst skulle be om?
6 Det er en stor trøst å vite at vi kan tre fram for Jehova «med frimodighet» når vi framsetter våre begjæringer eller anmodninger. (Hebr. 4: 16; 1. Joh. 3: 21) Som Jesus viste i sin mønsterbønn, har våre begjæringer vanligvis tilknytning til tre hovedområder — rettferdighetens seier, våre åndelige behov og våre materielle behov. Jesus sa med rette at vi først og fremst skulle be om at Jehovas navn måtte bli helliget, at hans rike måtte komme, og at hans vilje måtte skje på jorden. Jesus sa selv i en bønn til sin Far: «Far, la ditt navn bli forherliget!» (Matt. 6: 9, 10; Joh. 12: 28) Slike anmodninger bør også innbefatte bønn om at Jehova vil velsigne det arbeid hans tjenere utfører på jorden, og at han vil opprettholde dem som blir utsatt for vanskeligheter og prøvelser for hans navns skyld. (Sal. 118: 25) Vi bør heller ikke overse Paulus’ formaning om å be for alle dem som sitter i høye stillinger, «så vi kan føre et stille og fredelig liv, som er preget av gudsfrykt og vinner respekt». — 1. Tim. 2: 2.
7, 8. Hvilke personlige ting bør vi deretter be Jehova om?
7 Våre bønner bør også gjenspeile oppriktig interesse for vår åndelige tilstand. Det innbefatter at vi ber vår himmelske Far om tilgivelse for våre synder. «Om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.» (1. Joh. 1: 8 til 2: 1) Vi bør også be om å få mer av Guds ånd og om at vi ikke må gjøre den sorg. (Luk. 11: 13; Ef. 4: 30) Når vi kommer opp i vanskelige situasjoner, blir vi oppmuntret i Bibelen til å be om visdom. (Jak. 1: 5—8) Vi kan og bør også be Jehova om å velsigne vår hellige tjeneste, vår forkynnelse og vår undervisning på feltet innbefattet. Slike bønner bekrefter prinsippet om at selv om det er vi som planter og vanner, er det Gud som gir vekst, som får tingene til å lykkes. — 1. Kor. 3: 7.
8 Når vi vender oss til Gud i bønn, bør vi ikke overse eventuelle uoverensstemmelser vi måtte ha med en kristen bror, med vår ektefelle eller med et annet medlem av vår familie. I slike tilfelle har en kanskje en tendens til å unnlate å kommunisere med vedkommende — en lettvint, men uforstandig og selvisk handlemåte. Vi bør i stedet be om veiledning og styrke til å finne en løsning på problemet. Vi bør også be om hjelp til å tilgi og glemme en forurettelse, slik at vi ikke blir bitre og bærer nag. — Matt. 6: 12.
9, 10. Hvilket bibelsk grunnlag har vi for å be Jehova om materielle ting?
9 Jesus viste også at det er rett av oss å be Jehova Gud om det daglige brød, om å få dekket våre materielle behov. (Matt. 6: 11) Ja, vi kan be Jehova Gud om hva som helst vi måtte ha behov for hver dag. Dette er i samsvar med det som Jesus videre sa i sin bergpreken: «Vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.» — Matt. 6: 34.
10 Er vi blitt arbeidsledige? Da kan vi be Jehova Gud om å velsigne og lede våre anstrengelser for å finne nytt arbeid. Er vi syke? Da kan vi be om visdom og styrke til å utholde våre lidelser og behandle dem på best mulig måte. Det er en stor trøst at vi kan legge alle våre bekymringer fram for Jehova, slik vi leser: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting eders begjæringer komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse.» (Fil. 4: 6, EN) Når det gjelder alle slike ting, ber vi naturligvis under forutsetning av at det vi ber om, er etter ’Guds vilje’, akkurat som Jesus gjorde i Getsemane hage. — Matt. 26: 39; 1. Kor. 4: 19; Jak. 4: 15.
MED PÅKALLELSE
11—13. a) Hva vil det si å påkalle Jehova, og i hvilke forbindelser bør vi med rette gjøre det? b) Hvordan blir dette illustrert ved det en gutt opplevde?
11 Vi blir oppfordret til å be med «enhver form for bønn og påkallelse». (Ef. 6: 18, NW) Hvorfor blir det sagt at vi også skal be med påkallelse? Fordi påkallelse er noe mer enn bare en anmodning eller en begjæring. Det er en spesiell oppriktig og alvorlig bønn som kommer fra hjertet. Ordet påkallelse blir definert som en «ydmyk og oppriktig bønnfalling». I de kristne greske skrifter blir det greske ordet alltid brukt når det gjelder bønn til Gud. Det understreker derfor det faktum at vi i tillegg til å være utholdende i bønn også må være virkelig oppriktige. Ikke alle våre bønner er forståelig nok påkallelser. Men våre bønner bør innbefatte påkallelser. Vi leser at Jesus Kristus «med høye nødrop og tårer [frembar] påkallelser . . . og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt». (Hebr. 5: 7, NW) Når vi hører at noen av våre brødre blir utsatt for sterk forfølgelse, vil det være på sin plass at vi ikke bare ber til Jehova Gud for dem, men at vi oppriktig bønnfaller ham om å gi dem styrke til å holde ut og til å forpurre hensikten med forfølgelsen. — Jevnfør 2. Korinter 1: 8—11.
12 Når vi ber Jehova om å hjelpe oss til å undertvinge vårt legeme, kommer vi med rette fram for ham med påkallelse. (Rom. 7: 15—24; 1. Kor. 9: 27) Har vi problemer med å kontrollere våre tanker eller vårt gemytt? I tillegg til å gjøre godt igjen den skaden vi kan ha forvoldt, bør vi ydmykt påkalle Jehova Gud og be ham om hjelp. Sett at problemet har å gjøre med spising eller drikking. Da vil det også være på sin plass å påkalle Jehova for å få hjelp av ham og også gjøre bruk av den hjelp vi kan få av andre i familien og/eller av menighetens eldste.
13 Når barn får den rette opplæring, kan også de påkalle Jehova og bli hørt. En ti år gammel gutt skrev for eksempel følgende til Selskapet Vakttårnet: «Den 20. november klokken tre om ettermiddagen kom to gutter bort til meg i skolegården. Den ene av dem holdt en kniv mot halsen min og truet med å drepe meg. Jeg bad til Jehova, og akkurat da kjørte en politibil forbi, og guttene løp sin vei.»
VI MÅ HANDLE I SAMSVAR MED VÅRE BØNNER
14, 15. Hva kan sies angående det vi ber om, og våre handlinger, og hvilke bibelske eksempler illustrerer dette prinsippet?
14 Når vi ber til Jehova Gud, må vi naturligvis også være villige til å gjøre vår del. Kong David påkalte ikke bare Gud i en vanskelig tid, men traff også selv visse praktiske tiltak. (2. Sam. 15: 31 til 17: 14) Andre av Jehovas trofaste tjenere, for eksempel Jakob, gjorde det samme. (1. Mos. 32: 9—21) Ja, våre handlinger bør være i samsvar med det vi ber om.
15 Ber vi om å få det daglige brød? Da må vi også være villige til å arbeide for det, for «den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise». (Matt. 6: 11; 2. Tess. 3: 10) Ber vi om ikke å bli ledet inn i fristelse? Da må vi også unngå å bringe oss selv i farlige situasjoner. (Matt. 6: 13) Ber vi om at det må herske fred blant oss? Da må vi være fredsstiftere. (Sal. 122: 6—9; 1. Pet. 3: 11) Det betyr at vi må passe på at vi ikke støter andre unødig eller skaper unødvendige problemer for andre. Vi bør ikke være altfor nærtagende. Ber vi om at Guds gjerning må ha framgang? Da bør vi også ha «rikelig å gjøre i Herrens gjerning». (1. Kor. 15: 58, NW) Ber vi om å få visdom? Da må vi også benytte alle de midler Gud har skaffet til veie for at vi skal kunne få visdom. — Jak. 1: 5—8; Sal. 119: 105; 2. Tim. 3: 16; Hebr. 10: 23—25.
KAN VI FORBEDRE KVALITETEN AV VÅRE BØNNER?
16, 17. Hvordan kan vi forbedre kvaliteten av våre bønner?
16 Våre bønner viser hvor åndeligsinnet vi egentlig er. Kan vi forbedre kvaliteten av våre bønner? Hvordan kan vi i så tilfelle gjøre det? For det første bør vi ta våre bønner alvorlig og la det vi sier, komme fra hjertet. Ved å meditere mer over Guds godhet, ved å tenke på ham som en kjærlig Far som også står fast for det som er rett, kan vi legge mer varme og følelse i våre bønner. Vi ønsker å tale til Gud fra hjertet, i ydmykhet. Vi må derfor passe på at vi ikke har hastverk når vi ber. Det kan være andre ting vi forsømmer, men vi må aldri være forsømmelige når det gjelder bønn.
17 Vi kan også forbedre kvaliteten av våre bønner ved å anstrenge oss for ikke å bruke de samme ord og setninger om og om igjen. (Matt. 6: 7) Slike gjentagelser kan hindre at det blir lagt virkelig følelse i bønnene, og det kan få dem til å virke innholdsløse. Hvis en lærer utenat det en skal si, er det mest sannsynlig at ordene vil komme fra hodet og ikke fra hjertet. Kristne som hver dag leder familien i bønn, bør særlig passe på dette. Hvis de hver dag bruker de samme ordene, kan det føre til at tankene til dem som lytter, begynner å flakke. Hvis vi hver dag mediterer over bibelske tanker og framelsker større verdsettelse av den ufortjente godhet Jehova har vist oss, kan det hjelpe oss til å be oppriktige og meningsfylte bønner.
DIREKTE OG INDIREKTE BELØNNINGER
18. Hvorfor kan noen som ikke oppfyller de krav Gud stiller når det gjelder bønn, trekke den slutning at deres bønner er blitt besvart?
18 Bønn er en form for tilbedelse som blir utøvd verden over. Mange mennesker tror at Gud besvarer deres bønner, selv om deres anmodninger ikke oppfyller de krav Gud stiller når det gjelder bønn. Hvordan kan denne tilsynelatende motsigelsen forklares? For det første kan det ha å gjøre med sannsynlighetsloven. Det sies for eksempel at soldater i skyttergraver ber. Ettersom de fleste av dem vanligvis overlever, trekker de som gjør det, kanskje den slutning at Gud besvarte deres bønner. Eller det kan ha vært et sammentreff av omstendigheter. Det kan også ha å gjøre med det psykosomatiske prinsipp, sinnets virkning på kroppen.
19. Hvilket bevis har vi for at Jehova Gud besvarer bønnene til dem som virkelig er hans folk, og som oppfyller de krav han stiller til dem som ber?
19 De som oppfyller Guds krav til dem som ber, har ubestridelige beviser for at Jehova Gud besvarer deres bønner. De har sett at Jehova har velsignet deres forente og individuelle bestrebelser. Som et resultat er ’den minste blitt til en ætt på tusen, den ringeste til et mektig folk’. (Jes. 60: 22) Som svar på deres bønner har Jehova sørget for at ’de våpen som er blitt smidd mot dem, har mislyktes’. — Jes. 54: 17.
20. På hvilke forskjellige måter besvarer Jehova oppriktige bønner som blir rettet til ham?
20 Jehova bruker både sine himmelske og sine jordiske tjenere til å besvare oppriktige bønner som blir rettet til ham. Undertiden er det en engel som leder tingene slik at en person som søker Gud i bønn, får besøk i sitt hjem av en av Jehovas tjenere. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 10: 30—33; 17: 26, 27.) Jehova besvarer også mange bønner ved hjelp av sine jordiske redskaper. Han kan tilskynde noen blant sitt folk til å vise kjærlighet eller gjøre godt mot en som fortjener det, og som virkelig er i nød. Svaret på en persons bønn kan også komme ved at han studerer Guds Ord eller leser en publikasjon som er basert på Bibelen, eller ved noe de eldste i menigheten gjør ham oppmerksom på. Grunnen til dette er at Jehovas tjenere ofte ber om åndelig opplysning eller visdom til å takle en bestemt situasjon.
21. Hvordan kan vi indirekte ha gagn av å be?
21 Vi kan også indirekte ha gagn av å be. Det at vi på den måten letter vårt hjerte overfor Jehova, vår himmelske Far, får oss til å føle oss nærere knyttet til ham. Når vi gir uttrykk for vår verdsettelse ved å lovprise og takke ham, blir vi hjulpet til å være mer tilfreds med vår lodd i livet. Det at vi oppriktig påkaller Jehova, hjelper oss til å være ydmyke og stole på ham i stedet for på vår egen forstand og styrke. (Ordsp. 3: 5, 6; Fil. 4: 13) Når vi ber, har vi dessuten tankene rettet mot noe som er oppbyggende. (Fil. 4: 4—8) Hvis vi for eksempel har vanskelig for å falle i søvn, vil det være mye bedre å be om noe som har tilknytning til Rikets interesser og åndelige ting, enn å ligge og bekymre eller ergre seg, tenke på noe en kan ha grunn til å klage over, bygge luftkasteller eller la tankene kretse om kjødelige ting. Ja, vi bør ’kaste alle bekymringer på Jehova, for han har omsorg for oss’. Hvis vi ikke skjuler noe for vår himmelske Far, vil det hjelpe oss til å granske oss selv og bidra til at vi kommer i et nærere og mer fortrolig forhold til ham. — 1. Pet. 5: 7; 2. Kor. 13: 5.
22. Hvordan kan vi vise at vi tar våre bønner alvorlig, og hva kan vi ha tillit til?
22 Ja, det å kunne komme til Gud i bønn, deriblant det å kunne lovprise, takke og påkalle ham, er et kostelig privilegium. Vi vil høste stort gagn av å ta våre bønner alvorlig. Det at vi ber, viser at vi virkelig har tro. Vi ønsker naturligvis også å handle i harmoni med våre bønner, aldri skynde oss for å bli ferdig med dem, alltid søke å forbedre kvaliteten av dem og aldri la dem bli en rutinemessig gjentagelse av ord. Når vi gjør det, vil vi indirekte høste gagn av det, og vi kan ha tillit til at Jehova vil belønne oss ved å besvare bønner som er i harmoni med hans vilje.
[Bilde på side 23
Vi skylder Gud takk for hans Ord, for de nødvendige ting til livets opphold, for den kristne menighet, for tjenesten og for det privilegium å kunne komme til ham i bønn